Gå til innhold
Hundesonen.no

Foreldredyr utstilling eller ikke?


Tomine
 Share

Recommended Posts

Dere som driver med utstilling og skal velge en valp.

Velger dere foreldredyr etter om de er stilt ut eller ikke? Og etter plasseringer på utstillinger?

Hadde dere valgt foreldredyr som ikke er stilt ut eller evt. En eller to ganger stilt ut? Hvis dere driver med utstilling?

Hvordan velger dere hvem dere skal ha valper fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner såpass godt til min rase at jeg fint kan kjøpe av foreldre uten de store merittene i utstillingsringen. Det er ikke slik at en showstjerne nødvendigvis får de beste valpene. Men er det en hund jeg aldri har møtt eller kun sett et fåtall bilder + en oppdretter jeg ikke kjenner så godt så ser jeg også på utstillingsresultatene for å danne meg et bilde av hva dommerne mener om hunden. Det i segselv sier ikke så mye, men det sier noe. Spesielt dersom kritikker av hunden er langt ut og/eller at dommeren er en jeg kjenner godt til hva vektlegger hos en hund av min rase.

Til syvende og sist er en valp uansett bare en hund med potensialer. Den fineste valpen kan ende opp med å ikke være noe særlig som voksen. Selv om det er visse ting som typisk utvikler seg på en bestemt måte. Igjen er det en fordel å kjenne til linjene til hunden og hvordan slektninger har utviklet seg og ser ut. Ikke bare foreldredyrene, men også besteforeldre, oldeforeldre, søsken, halvsøsken, tanter, onkler osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke brydd meg noe særlig om utstilling de to gangene jeg kjøpte valp. Første var schäfer etter brukslinjer. De pleier ikke stilles mer enn de må for å være avlsgodkjente av schäferhundklubben. Brukslinjene gjør det generelt dårlig på utstilling. Der er hvilke bruksmeritter de har og vise til viktigere for meg. Jeg kjøper ikke brukslinjet schäfer etter umeritterte foreldredyr.

På whippeten så var vel far norsk utstillingschampion tror jeg, og mor hadde vært på etpar utstillinger og gjort det greit...mener jeg å huske. La ikke så stor vekt på det, da utstilling for meg ikke er veldig viktig, så lenge bikkja ser ut som den rasen den skal være uten å være ekstrem i noen retninger. Der var jeg mer opptatt av det mentale og å ha god kjemi med oppdretter.

Men på dette er folk forskjellige. Jeg kommer til å merittere min tispe på utstilling før hun evt. går i avl, rett og slett for å favne litt videre på markedet for å få solgt valpene. Det er flere som er mer utstillingsinteresserte enn meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg ser ikke på titler, men det er ikke leit om foreldrene har gode resultater å vise til. Jeg ser på foreldrenes helhet, kombinasjonen og dens linjer og om foreldrene er av den typen utstillingshund jeg leter etter. Samt om det er hunder som tiltaler meg personlig. Også gjelder det jo å velge den valpen i kullet som passer til meg og mitt bruk. Her er jeg prisgitt mine oppdrettere i og med at jeg har hentet valp i det de er leveringsklare, og ikke sett dem før dette grunnet avstander. Og i det siste tilfellet har jeg kjøpt en valp på fire måneder grunnet innførselsregler. Han har jeg bare sett bilder og filmer av inntil han kom hit. Nå har jeg hatt kontakt med begge mine hunders oppdrettere lenge før noen av hundene en gang var planlagt. Lenge før jeg planla å anskaffe meg valp i det hele tatt i grunn. Jeg følger mye med på hva som foregår i min rases miljø og studerer de ulike linjene. På den måten danner jeg meg et ganske klart bilde av hva jeg er ute etter. Deretter må man finne en god oppdretter av den typen hund man ønsker seg. Og da helst en oppdretter som man kan samarbeide og ha en god tone med. Det er gull verdt! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker nok heller å se på eksteriøret på aktuell valp, for det er tross alt det som er viktig. Foreldredyra kan jo være så godt premiert de bare kan på utstilling, men det sier ikke nødvendigvis noe om den eksteriøre kvaliteten på valpene. Og så er det jo som regel litt typeforskjeller så greit å velge den som er nærmest det man selv vil ha. Er man ikke så god på eksteriør selv så er nok det beste å fortelle oppdretter at man vil ha en som har et lovende eksteriør og la oppdretter plukke ut en som h*n mener passer :) (men husk at de bare kan si om en valp er lovende eller ikke, ingen vet eksakt hvordan den blir som voksen så noen garanti for å få en veldig bra hund til spesifikke formål som feks eksteriør har man sjeldent). Personlig bryr jeg meg ikke så mye om titler eller resultater på foreldredyr, enten det gjelder det ene eller det andre, så lenge jeg selv har en viss kjennskap til foreldrene og deres linjer og vet at det er hunder jeg liker og som passer meg, det er det som er viktig :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste for meg er at foreldrene og linjene er gjevnt over rasetypiske, og ikke har feil som går utover funksjon. Jeg stiller ikke veldig mye, men ønsker at hundene har kvaliteter som tilsier ihvertfall en vg på utstilling :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...