Foreldredyr utstilling eller ikke?

[Tomine]

Dere som driver med utstilling og skal velge en valp.

Velger dere foreldredyr etter om de er stilt ut eller ikke? Og etter plasseringer på utstillinger?

Hadde dere valgt foreldredyr som ikke er stilt ut eller evt. En eller to ganger stilt ut? Hvis dere driver med utstilling?

Hvordan velger dere hvem dere skal ha valper fra?

[Snøfrost]

Jeg kjenner såpass godt til min rase at jeg fint kan kjøpe av foreldre uten de store merittene i utstillingsringen. Det er ikke slik at en showstjerne nødvendigvis får de beste valpene. Men er det en hund jeg aldri har møtt eller kun sett et fåtall bilder + en oppdretter jeg ikke kjenner så godt så ser jeg også på utstillingsresultatene for å danne meg et bilde av hva dommerne mener om hunden. Det i segselv sier ikke så mye, men det sier noe. Spesielt dersom kritikker av hunden er langt ut og/eller at dommeren er en jeg kjenner godt til hva vektlegger hos en hund av min rase.

Til syvende og sist er en valp uansett bare en hund med potensialer. Den fineste valpen kan ende opp med å ikke være noe særlig som voksen. Selv om det er visse ting som typisk utvikler seg på en bestemt måte. Igjen er det en fordel å kjenne til linjene til hunden og hvordan slektninger har utviklet seg og ser ut. Ikke bare foreldredyrene, men også besteforeldre, oldeforeldre, søsken, halvsøsken, tanter, onkler osv.

[Sprettballen]

Jeg har ikke brydd meg noe særlig om utstilling de to gangene jeg kjøpte valp. Første var schäfer etter brukslinjer. De pleier ikke stilles mer enn de må for å være avlsgodkjente av schäferhundklubben. Brukslinjene gjør det generelt dårlig på utstilling. Der er hvilke bruksmeritter de har og vise til viktigere for meg. Jeg kjøper ikke brukslinjet schäfer etter umeritterte foreldredyr.

På whippeten så var vel far norsk utstillingschampion tror jeg, og mor hadde vært på etpar utstillinger og gjort det greit...mener jeg å huske. La ikke så stor vekt på det, da utstilling for meg ikke er veldig viktig, så lenge bikkja ser ut som den rasen den skal være uten å være ekstrem i noen retninger. Der var jeg mer opptatt av det mentale og å ha god kjemi med oppdretter.

Men på dette er folk forskjellige. Jeg kommer til å merittere min tispe på utstilling før hun evt. går i avl, rett og slett for å favne litt videre på markedet for å få solgt valpene. Det er flere som er mer utstillingsinteresserte enn meg. 

[Emilie]

Nei, jeg ser ikke på titler, men det er ikke leit om foreldrene har gode resultater å vise til. Jeg ser på foreldrenes helhet, kombinasjonen og dens linjer og om foreldrene er av den typen utstillingshund jeg leter etter. Samt om det er hunder som tiltaler meg personlig. Også gjelder det jo å velge den valpen i kullet som passer til meg og mitt bruk. Her er jeg prisgitt mine oppdrettere i og med at jeg har hentet valp i det de er leveringsklare, og ikke sett dem før dette grunnet avstander. Og i det siste tilfellet har jeg kjøpt en valp på fire måneder grunnet innførselsregler. Han har jeg bare sett bilder og filmer av inntil han kom hit. Nå har jeg hatt kontakt med begge mine hunders oppdrettere lenge før noen av hundene en gang var planlagt. Lenge før jeg planla å anskaffe meg valp i det hele tatt i grunn. Jeg følger mye med på hva som foregår i min rases miljø og studerer de ulike linjene. På den måten danner jeg meg et ganske klart bilde av hva jeg er ute etter. Deretter må man finne en god oppdretter av den typen hund man ønsker seg. Og da helst en oppdretter som man kan samarbeide og ha en god tone med. Det er gull verdt! 

[Malamuten]

Jeg foretrekker nok heller å se på eksteriøret på aktuell valp, for det er tross alt det som er viktig. Foreldredyra kan jo være så godt premiert de bare kan på utstilling, men det sier ikke nødvendigvis noe om den eksteriøre kvaliteten på valpene. Og så er det jo som regel litt typeforskjeller så greit å velge den som er nærmest det man selv vil ha. Er man ikke så god på eksteriør selv så er nok det beste å fortelle oppdretter at man vil ha en som har et lovende eksteriør og la oppdretter plukke ut en som h*n mener passer  (men husk at de bare kan si om en valp er lovende eller ikke, ingen vet eksakt hvordan den blir som voksen så noen garanti for å få en veldig bra hund til spesifikke formål som feks eksteriør har man sjeldent). Personlig bryr jeg meg ikke så mye om titler eller resultater på foreldredyr, enten det gjelder det ene eller det andre, så lenge jeg selv har en viss kjennskap til foreldrene og deres linjer og vet at det er hunder jeg liker og som passer meg, det er det som er viktig  

[yurij]

Bryr meg ikke om titler men jeg syns det er greit at avkom og slektninger har konkurreret og er stilt. 

[Heidihj]

Det viktigste for meg er at foreldrene og linjene er gjevnt over rasetypiske, og ikke har feil som går utover funksjon. Jeg stiller ikke veldig mye, men ønsker at hundene har kvaliteter som tilsier ihvertfall en vg på utstilling