Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Søstra mi vurderer å få seg cocker spaniel. Enten vanlog engelsk eller amerikansk. 

Noen som kan utdype om det er noe vesentlige forskjeller utenom størrelse og mengde pels?

Og noen som kan skrive litt info om disse hunderasene. Litt om hvordan de er og evt hva man bør se etter hos oppdretter eller i kombinasjonene. 

Noen som har anbefalinger av oppdretter? (Send gjerne pm)

Håper dere kan skrive litt hva hun bør se etter. Vi er vokst opp med cavalier king charles spaniel. Grunnet veldig lange ventelister på de oppdretterne som faktisk kan ha ok hunder, veier nok cocker tyngre. 

Kan disse fungere å ha med seg i stall? Tenker jo igrunn det om den blir vandt med dette fra start.

Skrevet

Jeg har vært innom begge disse rasene mtp. neste hund, og sitter igjen med inntrykket av at am.cockeren er svakere i gemyttet, større risiko for f.eks. skuddredsel og slike ting. Er det noe jeg absolutt ikke vil ha er det lydsensitivitet, så den rasen slo jeg fra meg rimelig kjapt. Dogweb kunne også fortelle meg at det omtrent ikke finnes am.cockere uten øyeplager. Jeg vil også kunne stille litt ut, og pelsen på en utstillingshund av den rasen er jo helt hinsides all fornuft. Så det ble til slutt veldig mye på nei-sida i forhold til hva jeg leter etter. Det eneste som skremmer med meg (engelsk) cocker er det såkalte "cocker rage". Jeg vet ikke hvor utbredt det er, men bare tanken på å få en hund med noe sånt gjør at det nok ikke blir cocker på meg, selv om den ellers oppfyller det meste jeg ønsker meg i en hund.

Skrevet
2 timer siden, Wilhelmina skrev:

Jeg har vært innom begge disse rasene mtp. neste hund, og sitter igjen med inntrykket av at am.cockeren er svakere i gemyttet, større risiko for f.eks. skuddredsel og slike ting. Er det noe jeg absolutt ikke vil ha er det lydsensitivitet, så den rasen slo jeg fra meg rimelig kjapt. Dogweb kunne også fortelle meg at det omtrent ikke finnes am.cockere uten øyeplager. Jeg vil også kunne stille litt ut, og pelsen på en utstillingshund av den rasen er jo helt hinsides all fornuft. Så det ble til slutt veldig mye på nei-sida i forhold til hva jeg leter etter. Det eneste som skremmer med meg (engelsk) cocker er det såkalte "cocker rage". Jeg vet ikke hvor utbredt det er, men bare tanken på å få en hund med noe sånt gjør at det nok ikke blir cocker på meg, selv om den ellers oppfyller det meste jeg ønsker meg i en hund.

Kanskje du har tips til liknende hunder?  Evt om hvor en kan få fatt i ikke helt ødelagte ckcs?

Skrevet
Akkurat nå, Wildlife skrev:

Kanskje du har tips til liknende hunder?  Evt om hvor en kan få fatt i ikke helt ødelagte ckcs?

Engelsk springer har jeg forelsket meg helt i :wub: Men det blir jo et hakk opp i størrelse da. Når det gjelder cavalier er Liljeskogen en av de som virkelig tar helse på alvor, men der skal man nok få lov til å stå på venteliste en stund.

Skrevet

Glemt bort å svare jeg...

Forskjeller: sånn utenom størrelse og pels, så oppfattes amerikanerne ofte som mer sta og mindre samarbeidsvillige, og uten den typiske happy-go-lucky oppførselen til spanielen. De er lykkelige, men gjerne mindre villige til å bruke den gleden til å jobbe med deg. Mye øyesykdommer på amerikaner, tidligere så har cocker-temperament vært et problem på røde engelsk, men problemet er ihvertfall tatt tak i. 

Mtp stall, så vil nok den engelske være lettere pga pelsen. Ellers så er det mange med amerikaner som barberer ned for å kunne brukes mer :)

Obs-ting er øyesykdommer. Står mye info rundt sånne ting som er viktig på sidene til spanielklubben, ellers er det litt separasjonsangst på amerikanere. Det er mindre utbredt blant den engelske. 

Skrevet

Har ikkje særlig erfaring med am.cocker, men ser jo at den engelske har blitt veldig populær dei 2-3 siste åra, og forstår faktisk kvifor.

Lite bjeffing, lite pelsstell etter kvalpetida var over, lykkelig og lettlært hund. Googla meg GAL på rage-syndromet, men fant lite om nolevande cockere med dette. Dette var visstnok mest utbredt blant røde cockere.

Vår cocker har heller aldri vore plaga med auge/ørebetennelse - eller andre sjukdommar.

Har eit bilde fra rakettoppskytinga på nyttårsaften, der bikkja sitter og følger med på livet, tronande som ein konge på putekassen på verandaen.

Dette blei kanskje litt heftig cockerreklame, men eg syns rasen fortjener det, etter mange år i skyggen!

Det du forresten også bør vite om engelsk cocker, er at dei er nokså verbale, og snakkar litt.

Spør, om det er noko meir du lurer på! :) 

Skrevet

Så rart, det som sies her er helt motsatt av mitt inntrykk. Jeg kjenner flere cockere gjennom rallylydigheten og klubben, og det er flere amerikanske. Jeg har inntrykk av at det er mindre pelsstell og bedre gemytt og samarbeidsvilje på de amerikanske. Nå kjenner jeg riktignok ikke så mange engelske, men de jeg kjenner har utfordringer av en eller annen grad, mens amerikanerene er stort sett veldig greie. 

Skrevet

...du fikk meg til å tenke etter litt til

:hmm

Vokting har vi slitt litt med. Dette er eit såpass utbredt problem blant engelske cockere at ein kanskje bør forebygge det frå begynelsen av. Usikker på korleis dette er med am.cocker.

Skrevet

Vi hadde am cocker som familiehund. Herlig hund med herlig gemytt.

Mye jaktinstinkt da! 

Helsen derimot. Vi snakker om flere øyensykdommer. Cherry eye, grå stær, og en til som jeg ikke husker i farten. Hunden ble til slutt blind. Hun hadde også mange allergier, som førte til gjentatte ørebetennelser. Hun fikk etterhvert flere små svulster også. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...