Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Odin har fjernet en kul. Han går rundt med lampeskjerm og fire sting på forbenet, og livet er igrunn middels kjipt (jeg er riktignok ikke helt sikker på hvem av meg og ham som har det verst...). Siden vi kom hjem har Kovu vært helt bananas. Han får ikke bortpå Odin, Odin sier tydelig fra og blir respektert på det. Så Kovu omdirigerer adferden og hopper opp på meg og gubben og jokker. Eller, prøver, han får selvfølgelig ikke lov, men det er slitsomt at han er sånn. Han har tilløp til samme adferd i løpetidsperioder, men jeg har aldri sett ham så ekstrem før, og det er garantert ikke behagelig for ham heller. Han går rundt og klaprer med tennene, sikler, og prøver å hoppe opp på oss hvis han tror det kan gå.

Er det noen som har erfaring med noe lignende, som kan si om det normalt går over av seg selv i løpet av en dag eller så, eller om det er noe vi kan gjøre for å dempe stresset?  Han skal få seg en god tur nå etterpå, trening/mental aktivisering er rimelig utfordrende når han ikke er interessert i noen belønning utover å hoppe på oss...

Skrevet

Er han ikke interissert i noen andre ting om dere tar med han ut alene heller? Ikke at jeg har direkte erfaring, men vil tro det er som mye annet stress at det vil roe seg litt når situasjonen ikke er så ny lengre, deres regler og grenser blir fordøyd og akseptert osv, så lenge dere bare fortsetter å være konsekvent. Litt trim skader sikkert ikke det heller. :) 

Skrevet
44 minutter siden, Malamuten skrev:

Er han ikke interissert i noen andre ting om dere tar med han ut alene heller? Ikke at jeg har direkte erfaring, men vil tro det er som mye annet stress at det vil roe seg litt når situasjonen ikke er så ny lengre, deres regler og grenser blir fordøyd og akseptert osv, så lenge dere bare fortsetter å være konsekvent. Litt trim skader sikkert ikke det heller. :) 

 

8 minutter siden, Krutsi skrev:

Jeg tipper han er usikker pga den andre er syk.. Det vil nok gå seg til..

Det er definitivt pga Odin, enten skaden, eller luktene fra klinikken/operasjonen.

Han var noenlunde ok på tur (alene, Odin er rekonvalesent), og han tar stort sett kommandoer så lenge vi rekker det før han hopper opp. Men han går jo rundt og peser, og tissen er ute så fort han får anledning til å hoppe opp på en av oss (vi blir stadig kjappere...). En ting er jo at det er masete, men det er ikke særlig ok for ham heller, så jeg håper virkelig ikke at det skal vare i mange dagene. Mat er heller ikke interessant, og han er allerede ganske tynn, tipper 34-35 kg nå. Prøver med Vom i morra, som han har vært av pga hundepass.

Skrevet
2 minutter siden, Krutsi skrev:

Det er nok garantert mtp Odin.. Men en del hunder blir usikker når støtten dems blir syk.. 

Ja, som sagt, jeg er ikke i tvil om hvorfor. Bare om hva jeg skal/kan gjøre med det.

Skrevet
4 minutter siden, simira skrev:

Ja, som sagt, jeg er ikke i tvil om hvorfor. Bare om hva jeg skal/kan gjøre med det.

Jeg hadde bare gjort som normalt i hverdagen og bedt han om å gå og legge seg inne.. Så vil det gå over etterhvert :) 

Skrevet

Vask Odin? Venninna mi sin hund tiltet helt pga en hadde vært med løpetisper ol. Vasket hundene og så ble det fred. Skader iallefall ikke å vaske Odin der du kan.

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Skrevet
10 timer siden, Anette skrev:

Vask Odin? Venninna mi sin hund tiltet helt pga en hadde vært med løpetisper ol. Vasket hundene og så ble det fred. Skader iallefall ikke å vaske Odin der du kan.

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Godt forslag, selv om jeg ikke vet om jeg tør å styre borti nysydd sår på benet. Men der vasket dyrlegen godt også. Jeg kan jo vaske bort blodet etter kateteret ihvertfall... Takk og lov virker Odin piggere i dag, og Kovu slapper også mer av. Mulig han (dvs begge egentlig) reagerte på restene av narkosen? Ikke godt å si...

Skrevet

Trym har vært rar de gangene jentene har vært hos dyrlegen og har vært i narkose, skal lukte de bak hele tiden og klaprer med tennene. Det går seg alltid til etter en dag eller to :)

  • Like 1
Skrevet
4 timer siden, Stine skrev:

Trym har vært rar de gangene jentene har vært hos dyrlegen og har vært i narkose, skal lukte de bak hele tiden og klaprer med tennene. Det går seg alltid til etter en dag eller to :)

Odin er jo ganske feminin, liten som han er og uten baller. ;)

Definitivt roligere i dag. Husfreden redda! (veldig deilig spesielt ettersom gubben skal ha fest her i dag, så det kommer en del folk).

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...