Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Odin har fjernet en kul. Han går rundt med lampeskjerm og fire sting på forbenet, og livet er igrunn middels kjipt (jeg er riktignok ikke helt sikker på hvem av meg og ham som har det verst...). Siden vi kom hjem har Kovu vært helt bananas. Han får ikke bortpå Odin, Odin sier tydelig fra og blir respektert på det. Så Kovu omdirigerer adferden og hopper opp på meg og gubben og jokker. Eller, prøver, han får selvfølgelig ikke lov, men det er slitsomt at han er sånn. Han har tilløp til samme adferd i løpetidsperioder, men jeg har aldri sett ham så ekstrem før, og det er garantert ikke behagelig for ham heller. Han går rundt og klaprer med tennene, sikler, og prøver å hoppe opp på oss hvis han tror det kan gå.

Er det noen som har erfaring med noe lignende, som kan si om det normalt går over av seg selv i løpet av en dag eller så, eller om det er noe vi kan gjøre for å dempe stresset?  Han skal få seg en god tur nå etterpå, trening/mental aktivisering er rimelig utfordrende når han ikke er interessert i noen belønning utover å hoppe på oss...

Skrevet

Er han ikke interissert i noen andre ting om dere tar med han ut alene heller? Ikke at jeg har direkte erfaring, men vil tro det er som mye annet stress at det vil roe seg litt når situasjonen ikke er så ny lengre, deres regler og grenser blir fordøyd og akseptert osv, så lenge dere bare fortsetter å være konsekvent. Litt trim skader sikkert ikke det heller. :) 

Skrevet
44 minutter siden, Malamuten skrev:

Er han ikke interissert i noen andre ting om dere tar med han ut alene heller? Ikke at jeg har direkte erfaring, men vil tro det er som mye annet stress at det vil roe seg litt når situasjonen ikke er så ny lengre, deres regler og grenser blir fordøyd og akseptert osv, så lenge dere bare fortsetter å være konsekvent. Litt trim skader sikkert ikke det heller. :) 

 

8 minutter siden, Krutsi skrev:

Jeg tipper han er usikker pga den andre er syk.. Det vil nok gå seg til..

Det er definitivt pga Odin, enten skaden, eller luktene fra klinikken/operasjonen.

Han var noenlunde ok på tur (alene, Odin er rekonvalesent), og han tar stort sett kommandoer så lenge vi rekker det før han hopper opp. Men han går jo rundt og peser, og tissen er ute så fort han får anledning til å hoppe opp på en av oss (vi blir stadig kjappere...). En ting er jo at det er masete, men det er ikke særlig ok for ham heller, så jeg håper virkelig ikke at det skal vare i mange dagene. Mat er heller ikke interessant, og han er allerede ganske tynn, tipper 34-35 kg nå. Prøver med Vom i morra, som han har vært av pga hundepass.

Skrevet
2 minutter siden, Krutsi skrev:

Det er nok garantert mtp Odin.. Men en del hunder blir usikker når støtten dems blir syk.. 

Ja, som sagt, jeg er ikke i tvil om hvorfor. Bare om hva jeg skal/kan gjøre med det.

Skrevet
4 minutter siden, simira skrev:

Ja, som sagt, jeg er ikke i tvil om hvorfor. Bare om hva jeg skal/kan gjøre med det.

Jeg hadde bare gjort som normalt i hverdagen og bedt han om å gå og legge seg inne.. Så vil det gå over etterhvert :) 

Skrevet

Vask Odin? Venninna mi sin hund tiltet helt pga en hadde vært med løpetisper ol. Vasket hundene og så ble det fred. Skader iallefall ikke å vaske Odin der du kan.

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Skrevet
10 timer siden, Anette skrev:

Vask Odin? Venninna mi sin hund tiltet helt pga en hadde vært med løpetisper ol. Vasket hundene og så ble det fred. Skader iallefall ikke å vaske Odin der du kan.

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Godt forslag, selv om jeg ikke vet om jeg tør å styre borti nysydd sår på benet. Men der vasket dyrlegen godt også. Jeg kan jo vaske bort blodet etter kateteret ihvertfall... Takk og lov virker Odin piggere i dag, og Kovu slapper også mer av. Mulig han (dvs begge egentlig) reagerte på restene av narkosen? Ikke godt å si...

Skrevet

Trym har vært rar de gangene jentene har vært hos dyrlegen og har vært i narkose, skal lukte de bak hele tiden og klaprer med tennene. Det går seg alltid til etter en dag eller to :)

  • Like 1
Skrevet
4 timer siden, Stine skrev:

Trym har vært rar de gangene jentene har vært hos dyrlegen og har vært i narkose, skal lukte de bak hele tiden og klaprer med tennene. Det går seg alltid til etter en dag eller to :)

Odin er jo ganske feminin, liten som han er og uten baller. ;)

Definitivt roligere i dag. Husfreden redda! (veldig deilig spesielt ettersom gubben skal ha fest her i dag, så det kommer en del folk).

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...