Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydighetstrening, helt nødvendig?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Det er en sak jeg har gått rundt og tenkt på når det gjelder lydighetstrening. Og det er, for å si det rett fram: Er det egentlig helt nødvendig? Nå må jeg forte meg å forklare hva jeg mener før alle begynner å himle med øynene.

Det er altså sånn at tid er en begrenset ressurs. Mange prioriterer nok å bruke tid på lydighetstrening fordi de synes det er gøy selv, en fin måte å være sammen med hunden sin på. Andre føler kanskje at det er noe man MÅ gjøre når man har tatt på seg det ansvaret det er å ha en hund. Jeg liker ærlig talt mye bedre å gå turer eller leke med Pippin. Eller ganske enkelt være sammen med han. Pippin er med på alt som skjer i huset, og når vi drar bort er han så og si alltid med. Men han trenger da oppdragelse, ikke bare lek og kos, sier sikkert noen nå. Jeg har lest flere bøker om lydighetstrening og gått et klikkervalpekurs med Pippin, og jeg tror sikkert at oppdragelsen kommer raskere og sikkert bedre også med å jobbe målrettet. Men poenget mitt er at når Pippin er sammen minst en av oss hele dagen, så vil han veldig raskt oppdage hva slags oppførsel som gir positiv respons. Han får ikke annen negativ respons på dårlig oppførsel enn en korreks med streng stemme, positiv adferd derimot møtes med kos og godord, og kanskje en aldri så liten bit med tørket lever. Og dette oppfatter han veldig raskt! Han oppfører seg stort sett veldig bra etterhvert, han blir stimulert gjennom lek og alt som skjer i huset, han vet at han er elsket og at vi vil alt det beste for han. Han trives rett og slett, og den som trives blir snill og grei, tror jeg faktisk :blink:

Jeg synes ikke det er gøy å terpe og terpe på øvelser! Det ligger ganske enkelt mye mer for meg å ta det hele med knusende ro og masse lek og kjærlighet!

Så hva sier dere, skal jeg ta meg sammen og begynne på kapittel en i "Klikkertrening for din hund?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener ikke lydighet med noen av mine. For fire år siden sa det bare stopp. Jeg ble sååå lei, og blir nesten kvalm om noen sier "stå under marsj". Så det der holder jeg meg unna.

Men vanlig "folkeskikk" prøver jeg jo lære dem. Og vi trener jo agiliy flere ganger i uka. Så tror det skal gå bra likevel jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lydighet i konkurranseform trenger ingen hunder å kunne. Men folkeskikk og hverdagslydighet(sitt, innkalling osv) bør alle hunder kunne. Men man ser jo hva hunden har bruk for å kunne og dermed trene på det. Hvorfor i all verden skal hunden min kunne stå under marsj når vi ikke skal konkurrere i lp? Det ser jeg ikke vitsen i å lære han siden vi aldri får bruk for det, så derfor kan han heller ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv syns jeg det er kjempemoro å trene, og det syns hunden min også. Vi trener ganske så målrettet, med mål om å få lydighetschampionatet - og det er utrolig moro når treningen går så bra (dvs, treningen går nesten alltid bra, siden jeg legger opp treningen slik at hun lykkes hele tiden (så mye som jeg klarer). det er effektiv trening!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da overhodet ikke nødvendig.Så lenge pelsen er et veltilpasset individ og ikke er en plage for omgiveslene så har du kommet så langt som du trenger på lydighetsfronten.Jeg kan ikke tenke meg så veldig mange ganger i dagliglivet hvor jeg har behov for at Loke skal utføre en perfekt innsitt feks..De fleste lydighetsøvelsene er jo tross alt litt sirkusøvelser.

Ikke har jeg særlig tro på at en hund trenger lydighetstrening for ikke bli understimulert heller.Det er da bedre for hunden å få utføre søk og spor oppgaver med tanke på stress etc..:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har heller ikke trent så mye lydighet! Mest det nødvendige som sitt, kom hit osv! Og så har jeg lært Amy at når jeg sier "nok" så skal hun roe seg! Hun har vel lært seg folkesikk ved å være med meg overalt, tror faktisk det er viktigere enn terping og terping! Har kommet naturlig da! Men mitt "problem" er vel at hun er veldig glad i folk og hunder! Litt oversosial til tider! Men jeg vil heller ha henne slik, enn å ha en hund som ikke takler folk eller dyr!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner hva du mener, trening kan selvfølgelig være lek. Men da vi var på klikkertreningskurs, skulle vi gjøre det samme om og om igjen.."Prøv en gang til nå, sånn ja, nå gikk det mye bedre", sa instruktøren. Og jeg tenkte: Enn om vi istedet kunne springe bort i det skogholtet der og bale i snøen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lydighetsøvelsene som de ser ut i en konkurranse, er vel egentlig ingen nødvendighet å ha inne. Men mye av momentene er viktige, eller kjekke, å lære hunden sin.

Innkalling er en selvfølge. Men det er veldig greit å kunne avbryte en innkalling med en annen kommando. Stå eller dekk eks.

Stå/dekk/sitt på avstand er kjekt. At hunden din legger seg på kommando selv om du står 30 meter unna. Ofte enklere å avbryte annen atferd med en dekk/sitt kommando. Kan være med på å redde hundens liv.

Fremadsending med dirigering. Jo da. Veldig kjekt å ha inne på hunden i det daglige. Bruker selv høyre/venstredirigering om vi går på vei der det kan komme en bil i ny og ne, og Nirm er løs. I stede for å kalle ham inn, så styrer jeg ham ut i grøfta og ber han sitte der. Veldig kjekt å ha en kommando der han øker avstanden mellom oss også.

Apportering. Veldig kjekt å sende hunden etter en mistet hanske, eller en mistet potesokk. I tilegg så synes begge hundene mine at dette er virkelig moro, og man kan også bruke det til å få litt ekstra ut av en tur. De får jo skikkelig strekt ut da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...