Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydighetstrening, helt nødvendig?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Det er en sak jeg har gått rundt og tenkt på når det gjelder lydighetstrening. Og det er, for å si det rett fram: Er det egentlig helt nødvendig? Nå må jeg forte meg å forklare hva jeg mener før alle begynner å himle med øynene.

Det er altså sånn at tid er en begrenset ressurs. Mange prioriterer nok å bruke tid på lydighetstrening fordi de synes det er gøy selv, en fin måte å være sammen med hunden sin på. Andre føler kanskje at det er noe man MÅ gjøre når man har tatt på seg det ansvaret det er å ha en hund. Jeg liker ærlig talt mye bedre å gå turer eller leke med Pippin. Eller ganske enkelt være sammen med han. Pippin er med på alt som skjer i huset, og når vi drar bort er han så og si alltid med. Men han trenger da oppdragelse, ikke bare lek og kos, sier sikkert noen nå. Jeg har lest flere bøker om lydighetstrening og gått et klikkervalpekurs med Pippin, og jeg tror sikkert at oppdragelsen kommer raskere og sikkert bedre også med å jobbe målrettet. Men poenget mitt er at når Pippin er sammen minst en av oss hele dagen, så vil han veldig raskt oppdage hva slags oppførsel som gir positiv respons. Han får ikke annen negativ respons på dårlig oppførsel enn en korreks med streng stemme, positiv adferd derimot møtes med kos og godord, og kanskje en aldri så liten bit med tørket lever. Og dette oppfatter han veldig raskt! Han oppfører seg stort sett veldig bra etterhvert, han blir stimulert gjennom lek og alt som skjer i huset, han vet at han er elsket og at vi vil alt det beste for han. Han trives rett og slett, og den som trives blir snill og grei, tror jeg faktisk :blink:

Jeg synes ikke det er gøy å terpe og terpe på øvelser! Det ligger ganske enkelt mye mer for meg å ta det hele med knusende ro og masse lek og kjærlighet!

Så hva sier dere, skal jeg ta meg sammen og begynne på kapittel en i "Klikkertrening for din hund?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener ikke lydighet med noen av mine. For fire år siden sa det bare stopp. Jeg ble sååå lei, og blir nesten kvalm om noen sier "stå under marsj". Så det der holder jeg meg unna.

Men vanlig "folkeskikk" prøver jeg jo lære dem. Og vi trener jo agiliy flere ganger i uka. Så tror det skal gå bra likevel jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lydighet i konkurranseform trenger ingen hunder å kunne. Men folkeskikk og hverdagslydighet(sitt, innkalling osv) bør alle hunder kunne. Men man ser jo hva hunden har bruk for å kunne og dermed trene på det. Hvorfor i all verden skal hunden min kunne stå under marsj når vi ikke skal konkurrere i lp? Det ser jeg ikke vitsen i å lære han siden vi aldri får bruk for det, så derfor kan han heller ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv syns jeg det er kjempemoro å trene, og det syns hunden min også. Vi trener ganske så målrettet, med mål om å få lydighetschampionatet - og det er utrolig moro når treningen går så bra (dvs, treningen går nesten alltid bra, siden jeg legger opp treningen slik at hun lykkes hele tiden (så mye som jeg klarer). det er effektiv trening!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da overhodet ikke nødvendig.Så lenge pelsen er et veltilpasset individ og ikke er en plage for omgiveslene så har du kommet så langt som du trenger på lydighetsfronten.Jeg kan ikke tenke meg så veldig mange ganger i dagliglivet hvor jeg har behov for at Loke skal utføre en perfekt innsitt feks..De fleste lydighetsøvelsene er jo tross alt litt sirkusøvelser.

Ikke har jeg særlig tro på at en hund trenger lydighetstrening for ikke bli understimulert heller.Det er da bedre for hunden å få utføre søk og spor oppgaver med tanke på stress etc..:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har heller ikke trent så mye lydighet! Mest det nødvendige som sitt, kom hit osv! Og så har jeg lært Amy at når jeg sier "nok" så skal hun roe seg! Hun har vel lært seg folkesikk ved å være med meg overalt, tror faktisk det er viktigere enn terping og terping! Har kommet naturlig da! Men mitt "problem" er vel at hun er veldig glad i folk og hunder! Litt oversosial til tider! Men jeg vil heller ha henne slik, enn å ha en hund som ikke takler folk eller dyr!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner hva du mener, trening kan selvfølgelig være lek. Men da vi var på klikkertreningskurs, skulle vi gjøre det samme om og om igjen.."Prøv en gang til nå, sånn ja, nå gikk det mye bedre", sa instruktøren. Og jeg tenkte: Enn om vi istedet kunne springe bort i det skogholtet der og bale i snøen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lydighetsøvelsene som de ser ut i en konkurranse, er vel egentlig ingen nødvendighet å ha inne. Men mye av momentene er viktige, eller kjekke, å lære hunden sin.

Innkalling er en selvfølge. Men det er veldig greit å kunne avbryte en innkalling med en annen kommando. Stå eller dekk eks.

Stå/dekk/sitt på avstand er kjekt. At hunden din legger seg på kommando selv om du står 30 meter unna. Ofte enklere å avbryte annen atferd med en dekk/sitt kommando. Kan være med på å redde hundens liv.

Fremadsending med dirigering. Jo da. Veldig kjekt å ha inne på hunden i det daglige. Bruker selv høyre/venstredirigering om vi går på vei der det kan komme en bil i ny og ne, og Nirm er løs. I stede for å kalle ham inn, så styrer jeg ham ut i grøfta og ber han sitte der. Veldig kjekt å ha en kommando der han øker avstanden mellom oss også.

Apportering. Veldig kjekt å sende hunden etter en mistet hanske, eller en mistet potesokk. I tilegg så synes begge hundene mine at dette er virkelig moro, og man kan også bruke det til å få litt ekstra ut av en tur. De får jo skikkelig strekt ut da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...