Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydighetstrening, helt nødvendig?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Det er en sak jeg har gått rundt og tenkt på når det gjelder lydighetstrening. Og det er, for å si det rett fram: Er det egentlig helt nødvendig? Nå må jeg forte meg å forklare hva jeg mener før alle begynner å himle med øynene.

Det er altså sånn at tid er en begrenset ressurs. Mange prioriterer nok å bruke tid på lydighetstrening fordi de synes det er gøy selv, en fin måte å være sammen med hunden sin på. Andre føler kanskje at det er noe man MÅ gjøre når man har tatt på seg det ansvaret det er å ha en hund. Jeg liker ærlig talt mye bedre å gå turer eller leke med Pippin. Eller ganske enkelt være sammen med han. Pippin er med på alt som skjer i huset, og når vi drar bort er han så og si alltid med. Men han trenger da oppdragelse, ikke bare lek og kos, sier sikkert noen nå. Jeg har lest flere bøker om lydighetstrening og gått et klikkervalpekurs med Pippin, og jeg tror sikkert at oppdragelsen kommer raskere og sikkert bedre også med å jobbe målrettet. Men poenget mitt er at når Pippin er sammen minst en av oss hele dagen, så vil han veldig raskt oppdage hva slags oppførsel som gir positiv respons. Han får ikke annen negativ respons på dårlig oppførsel enn en korreks med streng stemme, positiv adferd derimot møtes med kos og godord, og kanskje en aldri så liten bit med tørket lever. Og dette oppfatter han veldig raskt! Han oppfører seg stort sett veldig bra etterhvert, han blir stimulert gjennom lek og alt som skjer i huset, han vet at han er elsket og at vi vil alt det beste for han. Han trives rett og slett, og den som trives blir snill og grei, tror jeg faktisk :blink:

Jeg synes ikke det er gøy å terpe og terpe på øvelser! Det ligger ganske enkelt mye mer for meg å ta det hele med knusende ro og masse lek og kjærlighet!

Så hva sier dere, skal jeg ta meg sammen og begynne på kapittel en i "Klikkertrening for din hund?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener ikke lydighet med noen av mine. For fire år siden sa det bare stopp. Jeg ble sååå lei, og blir nesten kvalm om noen sier "stå under marsj". Så det der holder jeg meg unna.

Men vanlig "folkeskikk" prøver jeg jo lære dem. Og vi trener jo agiliy flere ganger i uka. Så tror det skal gå bra likevel jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lydighet i konkurranseform trenger ingen hunder å kunne. Men folkeskikk og hverdagslydighet(sitt, innkalling osv) bør alle hunder kunne. Men man ser jo hva hunden har bruk for å kunne og dermed trene på det. Hvorfor i all verden skal hunden min kunne stå under marsj når vi ikke skal konkurrere i lp? Det ser jeg ikke vitsen i å lære han siden vi aldri får bruk for det, så derfor kan han heller ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv syns jeg det er kjempemoro å trene, og det syns hunden min også. Vi trener ganske så målrettet, med mål om å få lydighetschampionatet - og det er utrolig moro når treningen går så bra (dvs, treningen går nesten alltid bra, siden jeg legger opp treningen slik at hun lykkes hele tiden (så mye som jeg klarer). det er effektiv trening!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da overhodet ikke nødvendig.Så lenge pelsen er et veltilpasset individ og ikke er en plage for omgiveslene så har du kommet så langt som du trenger på lydighetsfronten.Jeg kan ikke tenke meg så veldig mange ganger i dagliglivet hvor jeg har behov for at Loke skal utføre en perfekt innsitt feks..De fleste lydighetsøvelsene er jo tross alt litt sirkusøvelser.

Ikke har jeg særlig tro på at en hund trenger lydighetstrening for ikke bli understimulert heller.Det er da bedre for hunden å få utføre søk og spor oppgaver med tanke på stress etc..:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har heller ikke trent så mye lydighet! Mest det nødvendige som sitt, kom hit osv! Og så har jeg lært Amy at når jeg sier "nok" så skal hun roe seg! Hun har vel lært seg folkesikk ved å være med meg overalt, tror faktisk det er viktigere enn terping og terping! Har kommet naturlig da! Men mitt "problem" er vel at hun er veldig glad i folk og hunder! Litt oversosial til tider! Men jeg vil heller ha henne slik, enn å ha en hund som ikke takler folk eller dyr!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner hva du mener, trening kan selvfølgelig være lek. Men da vi var på klikkertreningskurs, skulle vi gjøre det samme om og om igjen.."Prøv en gang til nå, sånn ja, nå gikk det mye bedre", sa instruktøren. Og jeg tenkte: Enn om vi istedet kunne springe bort i det skogholtet der og bale i snøen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lydighetsøvelsene som de ser ut i en konkurranse, er vel egentlig ingen nødvendighet å ha inne. Men mye av momentene er viktige, eller kjekke, å lære hunden sin.

Innkalling er en selvfølge. Men det er veldig greit å kunne avbryte en innkalling med en annen kommando. Stå eller dekk eks.

Stå/dekk/sitt på avstand er kjekt. At hunden din legger seg på kommando selv om du står 30 meter unna. Ofte enklere å avbryte annen atferd med en dekk/sitt kommando. Kan være med på å redde hundens liv.

Fremadsending med dirigering. Jo da. Veldig kjekt å ha inne på hunden i det daglige. Bruker selv høyre/venstredirigering om vi går på vei der det kan komme en bil i ny og ne, og Nirm er løs. I stede for å kalle ham inn, så styrer jeg ham ut i grøfta og ber han sitte der. Veldig kjekt å ha en kommando der han øker avstanden mellom oss også.

Apportering. Veldig kjekt å sende hunden etter en mistet hanske, eller en mistet potesokk. I tilegg så synes begge hundene mine at dette er virkelig moro, og man kan også bruke det til å få litt ekstra ut av en tur. De får jo skikkelig strekt ut da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...