Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det skal sykt mye til før jeg anmelder noen kjenner jeg. Og jeg henger meg på dem som anbefaler å ta en skikkelig prat med vedkommende. Men man gjør jo som man vil - som det ble nevnt over forbyr ikke lovverket å anmelde et slikt forhold. 

  • Like 1
Skrevet

Skal vanvittig mye til for meg å anmelde. Og bare fordi en snill hund kommer løs bort?! Så langt unna min virkelighet som man får det. Jeg har en stemme, så jeg kan tross alt kommunisere. 

Men jeg reagerte langt sterkere før, når jeg hadde hund som klikka ved passeringer/løse hunder, så det ligger nok litt der tenker jeg, man reagerer sterkere hvis det er en selv som har problemhunden. Jeg hadde aldri anmeldt da heller, men ble jaggu meg fly forbanna på det stakkars mennesket som fikk sin snille løse hund bort til min lille dragehund:lol: Nå som jeg har en vanvittig sosial og trivelig hannhund, så bare venter jeg til de får kontroll på hunden sin, smiler og sier "det går fint, han er så snill uansett han her", bare så de skjønner at de ikke trenger å stresse og evt jage opp en i utgangspunktet rolig situasjon. 
Faktisk senest i går kom det en løs liten chihuahua bort til oss, som naturligvis ikke hørte på eieren. Men Banzai elsker små hunder over alt annet, så han var bare superlykkelig. Og da er det jo heller ingen grunn for meg å bli sur... :P 

Hadde det vært en aggressiv hund som angrep min + eier som virka å ikke ta det alvorlig, da kan vi begynne snakke om at jeg ville vurdert å rapportere det inn. Han har forsåvidt blitt angrepet av en illsint sak, men helt uten skade. Da beholdt jeg roen og vi gikk videre straks damen fikk kontroll på dyret som sto å hyla i fjeset på Banzai, bare så ikke ungslampen fikk følelsen av at dette var noe vi trengte bry oss om :P 

Så ja, jeg er enig med samboeren din, det var litt drøyt av deg (og ja, jeg har vært der selv at jeg har brølt ting som nok har vært langt forbi både trivelig og konstruktivt). Å klikke i vinkel sørger bare for at motparten går i vranglås. Jeg ville faktisk beklaget overreageringen neste gang. Sagt til henne på en ordentlig måte at du har hunder som kaver seg opp veldig + en som er redd, så du ble sint og stressa pga det. Si at det ødelegger for deg om hunder kommer bort, og om hun kan være så snill å holde hunden i bånd. Jeg vedder ganske mye på at du da vil få positiv reaksjon fra henne:) Du ser jo eieren daglig, så det er enkelt å løpe ut for å ta en prat uten at hundene er med.

Og for å dra den helt ut da, hvis den ene rasen du har oppført stemmer, så er det tross alt bare å løfte den opp, ta den under arma og gå... :P Kanskje spesielt hvis det er den som er redd, så får du skånet den fra kjipe situasjonen. Det der tullet med å ikke løfte opp holder ikke mål i mitt hode. Er man redd trenger man trygghet og støtte, det har man ikke på bakken hvis man er 6 kg og føler seg truet! 

  • Like 3
Skrevet

Håper det er greit at jeg forstyrrer tråden litt med å stille noen spørsmål om en lignende situasjon hvor hunden ikke er så liten og grei:

Privat vei som mange går igjennom fordi den er en del av en naturlig turrunde. På en gård (gårdstun) man må igjennom, bor det en stor shiloh shepherd hann. Han har gått mye løs, og har ord på seg for å ikke være helt "god". Dvs at flere har hatt litt ubehagelige møter med han, men en gang jeg snakket med eieren var han veldig klar på at folk som gikk der måtte tåle at hunden var løs (og indirekte sa han at hundeeiere går der på egen risiko). Siste gangen jeg gikk der, åpnet døren seg i det samme som vi passerte, og hunden kom løpende ut og kastet seg over min tispe med knurring. Hun la seg på rygg og skrek, og han ga seg og løp til eieren.

Han oppnår jo det han vil, for etterhvert slutter jo folk å gå der...

Jeg gjorde ingenting (annet enn å la være å gå der), men hva ville dere gjort? 

Skrevet

Latt være å gå der,uten tvil. Hvis det ikke lar seg gjøre å gå runden uten å gå over gårdstunet, så hadde jeg funnet et annet sted å gå tur:).

  • Like 3
Guest Klematis
Skrevet

Jeg hadde i Helianthus tilfelle ringt politiet slik at de kunne ta en prat med eieren om det ikke fører frem å snakke med eier selv. Har gjort det etter å ha blitt angrepet og ikke nådd gjennom hos eier og hunden har jeg ikke sett løs etterpå. 

Skrevet
Akkurat nå, Klematis skrev:

Jeg hadde i Helianthus tilfelle ringt politiet slik at de kunne ta en prat med eieren om det ikke fører frem å snakke med eier selv. Har gjort det etter å ha blitt angrepet og ikke nådd gjennom hos eier og hunden har jeg ikke sett løs etterpå. 

På privat eiendom?

At folk skal ha kontroll på hundene sine og ansvar for at de ikke plager andre (uansett hvor snille de er) er nå en ting, men utenfor eget hus må det være greit, så lenge hunden ikke går ut av hage/gårdsplass for å aktivt oppsøke folk og dyr å plage.

  • Like 5
Skrevet
6 minutter siden, simira skrev:

På privat eiendom?

At folk skal ha kontroll på hundene sine og ansvar for at de ikke plager andre (uansett hvor snille de er) er nå en ting, men utenfor eget hus må det være greit, så lenge hunden ikke går ut av hage/gårdsplass for å aktivt oppsøke folk og dyr å plage.

Her er det snakk om en privat vei som flere enn mannen med hunden bruker, og når det er snakk om vei gjennom gårdstun så må man nødvendigvis gå på eiendommen hans (med fleres).

De hendelsene som har vært, har vært på denne veien.

Jeg vet ærlig talt ikke hvilke regler som gjelder i slike tilfeller, men velger altså å unngå å gå der fremfor å gjøre noe med saken.

Guest Klematis
Skrevet
7 minutter siden, simira skrev:

På privat eiendom?

At folk skal ha kontroll på hundene sine og ansvar for at de ikke plager andre (uansett hvor snille de er) er nå en ting, men utenfor eget hus må det være greit, så lenge hunden ikke går ut av hage/gårdsplass for å aktivt oppsøke folk og dyr å plage.

Ja hvis hunden var aggressiv. Da må eier ha hunden i bånd også på eget område. 

Skrevet
2 hours ago, Helianthus said:

Håper det er greit at jeg forstyrrer tråden litt med å stille noen spørsmål om en lignende situasjon hvor hunden ikke er så liten og grei:

Privat vei som mange går igjennom fordi den er en del av en naturlig turrunde. På en gård (gårdstun) man må igjennom, bor det en stor shiloh shepherd hann. Han har gått mye løs, og har ord på seg for å ikke være helt "god". Dvs at flere har hatt litt ubehagelige møter med han, men en gang jeg snakket med eieren var han veldig klar på at folk som gikk der måtte tåle at hunden var løs (og indirekte sa han at hundeeiere går der på egen risiko). Siste gangen jeg gikk der, åpnet døren seg i det samme som vi passerte, og hunden kom løpende ut og kastet seg over min tispe med knurring. Hun la seg på rygg og skrek, og han ga seg og løp til eieren.

Han oppnår jo det han vil, for etterhvert slutter jo folk å gå der...

Jeg gjorde ingenting (annet enn å la være å gå der), men hva ville dere gjort? 

Sophia Yin's løsning (video-serie). Vet ikke hvordan det fungerer om man har med egen hund:
https://www.youtube.com/watch?v=WoHl0wrmayw

https://www.youtube.com/watch?v=iaSsz_O8qQs

https://www.youtube.com/watch?v=kEmi9kGi7RQ

https://www.youtube.com/watch?v=LhaCyi85SYc

https://www.youtube.com/watch?v=GBe2-goSD9g

Skrevet

Jeg forstår godt gårdseieren jeg..Privat er etter min oppfatning, nettopp PRIVAT.. At mange overser det/ ikke respekterer det, fordi det er enkleste vei..nei, her har gårdseieren min sympati. Hadde det vært min eiendom, hadde jeg plusset på med noen aggressive gjess i tillegg..?

 

Skrevet
2 timer siden, QUEST skrev:

Jeg forstår godt gårdseieren jeg..Privat er etter min oppfatning, nettopp PRIVAT.. At mange overser det/ ikke respekterer det, fordi det er enkleste vei..nei, her har gårdseieren min sympati. Hadde det vært min eiendom, hadde jeg plusset på med noen aggressive gjess i tillegg..?

 

Hva med de som bor lengst inn i veien og har hund, skal de kjøre forbi gården til denne mannen fordi han har en hund som ikke er helt god? Eller folk som kommer på besøk til de lengst inn i veien og har med hund (eller hest)? :ahappy:

Skrevet
På 21.7.2016 at 2:31 PM, Helianthus skrev:

Håper det er greit at jeg forstyrrer tråden litt med å stille noen spørsmål om en lignende situasjon hvor hunden ikke er så liten og grei:

Privat vei som mange går igjennom fordi den er en del av en naturlig turrunde. På en gård (gårdstun) man må igjennom, bor det en stor shiloh shepherd hann. Han har gått mye løs, og har ord på seg for å ikke være helt "god". Dvs at flere har hatt litt ubehagelige møter med han, men en gang jeg snakket med eieren var han veldig klar på at folk som gikk der måtte tåle at hunden var løs (og indirekte sa han at hundeeiere går der på egen risiko). Siste gangen jeg gikk der, åpnet døren seg i det samme som vi passerte, og hunden kom løpende ut og kastet seg over min tispe med knurring. Hun la seg på rygg og skrek, og han ga seg og løp til eieren.

Han oppnår jo det han vil, for etterhvert slutter jo folk å gå der...

Jeg gjorde ingenting (annet enn å la være å gå der), men hva ville dere gjort? 

Man har vel egentlig ikke rett til å gå gjennom det gårdstunet, så ergo hadde jeg holdt meg unna.

  • Like 1
Skrevet
20 timer siden, Tuvane skrev:

Man har vel egentlig ikke rett til å gå gjennom det gårdstunet, så ergo hadde jeg holdt meg unna.

Jo, man har lov til å ferdes på vei gjennom gårdstun, ikke i hagen, men på veien har man lov. Så fremt det ikke er til stor ulempe for gårdseier.

 

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, borderen skrev:

Jo, man har lov til å ferdes på vei gjennom gårdstun, ikke i hagen, men på veien har man lov. Så fremt det ikke er til stor ulempe for gårdseier.

Nei, man har faktisk ikke det, med mindre spesielle forhold foreligger. Utgangspunktet er at ferdsel på privat vei gjennom et gårdstun, er forbudt!

Utgangspunktet må imidlertid være at allmenn ferdsel på privat vei som går gjennom gårdstun, normalt ikke er tillatt. Dette er lagt til grunn av Miljøverndepartementet i overnevnte rundskriv T-6/97: ”Selv om ferdsel til fots på privat veg må antas å være tillatt, vil slik ferdsel ikke være tillatt på private veger over tun eller gårdsplasser, eller gjennom hager eller andre liknende områder der ferdsel vil være til urimelig ulempe for privatlivets fred. Det kan likevel forekomme at veger over slik innmark vil være åpne for ferdsel på grunnlag av annet rettsgrunnlag enn friluftsloven, f. eks servitutter, lokal sedvane, eller alders tids bruk.”

Skrevet
9 minutter siden, Tuvane skrev:

Nei, man har faktisk ikke det, med mindre spesielle forhold foreligger. Utgangspunktet er at ferdsel på privat vei gjennom et gårdstun, er forbudt!

Utgangspunktet må imidlertid være at allmenn ferdsel på privat vei som går gjennom gårdstun, normalt ikke er tillatt. Dette er lagt til grunn av Miljøverndepartementet i overnevnte rundskriv T-6/97: ”Selv om ferdsel til fots på privat veg må antas å være tillatt, vil slik ferdsel ikke være tillatt på private veger over tun eller gårdsplasser, eller gjennom hager eller andre liknende områder der ferdsel vil være til urimelig ulempe for privatlivets fred. Det kan likevel forekomme at veger over slik innmark vil være åpne for ferdsel på grunnlag av annet rettsgrunnlag enn friluftsloven, f. eks servitutter, lokal sedvane, eller alders tids bruk.”

Jeg synes den loven er litt uklar, for i hvertfall her jeg bor så er det en rekke private veier som ender opp i utmark og hvor det er helt naturlig og vanlig å gå, også gjennom en del gårdstun. På disse ferdes folk uten problemer. Men så har vi eksempler på private veier som har blitt sperret for turgåere, til tross for at veien har blitt brukt for å komme til utmark i flere hundre år (visstnok). 

Når man bor i en landbrukskommune som den jeg bor i så er man avhengig av eiendomseieres godvilje for å komme seg noe sted i det hele tatt. Når den nevnte veien med ikke-god hund ble utelukket for min del, og resten er dyrket mark, så er de eneste turmulighetene mine (uten å ta bilen) å gå langs trafikkert vei. Jeg hadde faktisk bedre turalternativer da jeg bodde i Trondheim enn her i Sande. Men som man reder, ligger man :P

Snakk om å spore av :D

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er slett ikke alle som får katter og hunder til å gå sammen. Hva slags hunder har du, og hvor gamle er de? Vi måtte omplassere våre katter, da de og hunden aldri kom overens. Det beste er nok om de kan se hverandre, men ikke komme fysisk bort til hverandre. En kompostgrind er ikke mye til hjelp mot ivrige hunder hvis de er større enn en chihuahua.  Jeg har ikke noe erfaring med dette etter det første forsøket for 20 år siden, så jeg har dessverre ingen gode råd, utover å overhodet ikke la de være løse sammen.
    • Jeg har tatt kompostgrind på døra men hundene bare bryter den opp så det går ikke.
    • Jeg har hunder fra før av og har skaffet meg kattunger. Jeg har hatt kattungene på eget rom. Bytta tepper sånn at de skulle lukte hverandre. Latt hundene være i bånd. Dette funka bra i 2 måneder. Nå på den 3.måneden så har alt snudd. Hundene blir ville når kattungene kommer ut. De bjeffer. Jeg tør ikke å la de gå løs. De gjorde dette først og da var de rolige. Men nå hopper de og bjeffer og er mye mere på. Hva bør jeg gjøre nå? Jeg har gått gradvis frem men kattungene er redde og det er ikke greit.  Er det lurt å ta inn kattungene på ett eget rom ennå? Eller å slippe de løs sammen med løse hunder? Redd hundene blir mere ivrig når de har på bånd på. Og at forventningene da blir skyhøye hver gang de kommer ut. Hvis de var ute og løse sammen hele tiden hadde dem da synes det er mere kjedelig? Vil at de skal godta dem.  Jeg har sikkert gjort noe galt siden folk får jo hunder og katter til å gå sammen når de tar det gradvis. Det har jeg gjort også. Hva bør jeg gjøre nå?
    • Alder opp til 12 uker: Den viktigste sosialiseringsperioden, når valpene ennå ikke har utviklet noen uttalt frykt.
    • Det viktigste rådet når du skal velge mellom disse skolene, er å legge merke til hvor intensivt timeplanen er og de metodiske nyansene i oppførselskontrollen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...