Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hadde ikke gått med de jeg har nå. De er begge matvrak, og "normalisering" ift matinntak ville ikke inntruffet på et nivå der de hadde holdt seg slanke (ene som jeg overtok da hun var 3 år (og overvektig) har jeg slanket bort nesten 20 % av utgangsvekten hun hadde ved ankomst). I tillegg er der noen hunder som går over til å vokte matskåler som der ligger matrester i, noe som kan medføre både trigging/forsterking av matforsvar med dertil uheldige situasjoner.

Jeg har tidligere hatt hunder der jeg kunne la mat ligge fremme, men det er altså ikke noe man kan gjøre med absolutt alle hunder. Her som med det meste - individene er ulike.

En annen faktor for min del er at jeg trener mye lydighet og annet med hundene, så jeg må hele tiden regulere matinntaket opp mot mengden godbiter som de får i løpet av dagen. (de kan for øvrig trenes også med tørrforkuler, matvrak som de er...)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har hatt fri tilgang, og hunden spiste passe mye han (dvs han gikk fra å spise alt for litt til å spise nok), men jeg kommer ikke til å gjøre det igjen. For det første fordi jeg har flere hunder og for det andre fordi det er viktig for meg at det spiser det de får, når de får det. Fri tilgang hjemme ødelegger matlysten når de får servert mat på tur osv.

Skrevet

Har aldri kunnet frifore med tidligere hunder, da hadde de nok trilla. Stankelbeinet kunne nok hatt tørrfôr stående fremme, men hun får jo også vom og jeg ønsker å kunne styre det litt ift trening.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hadde ikke funka her. Den eldste og minste hadde spist seg tjukk og den yngste og største hadde ikke giddi og spist i det hele tatt. Nå går det jo ikke uansett fordi de får forskjellig mat da :) 

Skrevet
På Thursday, July 14, 2016 at 10:39 PM, Malamuten skrev:

Av 5 hunder så tror jeg ingen av de har kunnet ha mat stående fremme hele tiden, den første fordi hun rett og slett ikke spiste med mindre vi hadde strenge regimer på når hun ble tilbudt mat og at den ble tatt vekk med en gang om hun ikke spiste. Og alle etter det har vært matvrak av dimensjoner, spiller ingen rolle hvor full skåla er, det blir tomt lell, med en gang. Hund nr to greide jo ved flere tilfeller å komme seg ned i forsekken og ila de få min den hadde tilgang så hadde den spist flere kg mat, kunne jo gått skikkelig ille, men han slapp heldigvis unna med forferdelig vondt i magen bare, ikke noe magedreining eller noe verre.

 

Dette må da være malamuten? ?

Vi har heldigvis ALT av hundematen i boda ute. Ellers er jeg sikker på dette kunne skjedd hos oss os. Det tar max 1 minutt for han å sluke de 400 gr med mat han får om ganga.

For oss funker det fint å fore morgen å kveld og jeg må veie opp maten (da vet jeg hva han får). Pluss ifht aktiviteter er det greit å kunne kontrollere det. 

Og får å si det slik. Den dagen hunden vår ikke vil spise maten sin med en gang, så vet jeg det er noe alvorlig galt.

Edit: må også nevne at jeg tror ikke det finnes en malamute som funker på friforing?

Guest Jonna
Skrevet

Når jeg var yngre og hadde 2 stk tibetansk spaniel som omtrent ikke likte mat: ikke noe problem.

Sch, Labbisene, springer, kelpier...... nei de hadde vært så overvektige på kort tid at perioden for utprøving hadde gjort de syke. Om de ikke hadde dauet av magedreining eller forstoppelse så hadde de blitt så overvektige at det hadde vært skadelig.

Edit: unntaget hadde vel vært en sch som var anorektisk, men det var flere hunder i huset på den tiden. Som labbisen som en gang klarte få i seg 5 kg tørrför, han spiste fortsatt når vi fant han...

Skrevet

Jeg har hatt to hunder som kanskje kunne vært friforet uten å spise seg både sjuke og feite, der var den ene hobbyanorektiker som spiste bare når han gadd sjøl (i sin verste periode var det bare hver 3.dje/4.de dag), og den andre kunne spise uhorvelig mengder med mat uten å legge på seg. Begge to fungerte bedre ved å få mat bare 1 eller 2 ganger om dagen, enn å ha tilgang til mat hele tiden. 

En av de tre jeg har nå kunne kanskje vært friforet på tørrfor, da spiser hun bare det hun trenger og ikke noe mer, men de to andre spiser mer enn de trenger, så det hadde neppe funka. Den ene av de to har alltid vært et matvrak, så ble hun satt på kortison, og etter det har hun vært helt håpløs rundt mat. 

Jeg tror dog friforing aldri kommer til å bli aktuelt for mine hunder, samme hvordan de er, jeg liker å ha kontroll både på hvor mye de spiser og når de spiser det :) 

Skrevet

Hobbyanorektikern av en collie jeg hadde, hadde fri tilgang en periode. Jeg hadde et matvrak av en cavalier samtidig som hadde spist seg ihjel ved første anledning, så maten stod høyt nok til at hun ikke kom til. Snusern spiste kronisk for lite uansett, og ville ha maten "servert". Gammel mat var ikke stas. Flokken nå er det noe matforsvar i tillegg til at jeg har tre matvrak, så det hadde funka dårlig her. Heller ikke spesielt kompatibelt med hundemat og småbarn :lol: Får holde at hun kvalitetstester kattematen innimellom :aww: 

Skrevet

Hvis Nemi har fri tilgang på mat så spiser hun ikke, men hvis hun derimot får morgen og kveld så spiser hun det. Vanskelig med kresen og småspist hund! :lol: 

Skrevet

Har ikke hatt fri tilgang til noen av de hundene jeg har hatt/har i hus nå. Forskjellige både av typer/individer og raser, men jeg ser ikke for meg at det hadde fungert. Fort matlei,  ressursforsvar og matvrak i en salig blanding. :P Av de to vi har i hus nå så har vi en som fort går ned i vekt, og en som legger fort på seg. Fórer også halvt om halvt med tørrfór og v&h, så da synes jeg det er greiest å gi frokost og kvelds. 

Skrevet
13 timer siden, Raksha skrev:

Hobbyanorektikern av en collie jeg hadde, hadde fri tilgang en periode. Jeg hadde et matvrak av en cavalier samtidig som hadde spist seg ihjel ved første anledning, så maten stod høyt nok til at hun ikke kom til. Snusern spiste kronisk for lite uansett, og ville ha maten "servert". Gammel mat var ikke stas. Flokken nå er det noe matforsvar i tillegg til at jeg har tre matvrak, så det hadde funka dårlig her. Heller ikke spesielt kompatibelt med hundemat og småbarn :lol: Får holde at hun kvalitetstester kattematen innimellom :aww: 

Nja..hadde det ikke vært mye enklere om alle spiste det samme, både hunder og barn? :P

Skrevet
12 minutter siden, QUEST skrev:

Nja..hadde det ikke vært mye enklere om alle spiste det samme, både hunder og barn? :P

Barnet har mer matforsvar enn hundene, så ser et par potensielle konflikter :lol: men veldig realt i innkjøp da :D

  • Like 2
Guest Christine
Skrevet

Jeg tror setteren kunne blitt vandt til det, men med overhengende fare for magedreining tar vi ikke sjansen på det. Han har skremt meg med magetrøbbel så mange ganger nå at jeg er blitt veldig kontrollfreak på det med fôring. Dog- når tispa hadde løpetid og han ikke ville spise hadde jeg alltid litt mat stående frem in case han fikk lyst på. Hadde jeg ikke gjort det hadde han ikke spist på to uker.. 

Terven tror jeg kunne spist seg ihjel om det sto fôr frem hele tiden :aww: 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...