Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpedagbok: Aussien Balder, førstegangseier


Steinkaster
 Share

Recommended Posts

Jeg har nylig fått meg en liten kompis, og jeg har lyst til å huske litt på hvordan denne valpetida er. Jeg tenkte jeg bare kunne lage et notat på telefonen min, men kjenner jeg meg selv rett, kommer jeg ikke til å gidde å følge opp. Så da kan jeg heller lage en tråd her, og til og med kanskje få hjelp til å løse noen av mine frustrasjoner fra andre her inne.

 

 

 

Jeg har hatt Balder i snart to uker, jeg hentet ham 28. juni. De første seks dagene gikk forholdsvis greit, han var med på hyttetur i Kragerø og fikk hilse på tre andre hunder - en Toy Puddel, en Schäfer og en Border Collie. Han kom best overens med Border Collien (kanskje ikke så rart), og det virket som om de to andre hundene synes han var veldig rar og masete. Schäferen knurra litt, men Toy Puddelen knurra og løp etter ham, samtidig, men det hjalp jo ikke - Balder er veldig tøff i trynet, kanskje litt for tøff. Han lekte masse med Border Collien under hele hytteturen, selv om han fikk seg et par lusinger, så skremte det ikke ham - han løp rett tilbake og ville leke mer. Jeg gleder meg til vi skal hilse på Border Collien Mia igjen! Det eneste som ikke gikk så greit under hytteturen var at han spiste litt dårlig. Han hatet også å være i bur, og holdt et rent ******* i nærmere tre kvarter på veien fra oppdretter til hytta.

 

Vi lå også over en natt i Porsgrunn - det gikk også veldig greit. Men han spiste dårlig. Det fortsatte i ca fem dager etter at vi kom hjem til Tønsberg der vi skal bo. Og dette er jo egentlig ikke så rart, det må være litt av en påkjenning psykisk å "bytte hjem" to, nesten tre ganger. Nå spiser han ca 150g Pro Plan til dagen, og får litt omega-3 blandet ut i halvannen spiseskje seterrømme på kvelden. Jeg bruker kokt og tørket kyllingkjøttdeig som godbit, men prøver å begrense mengdene så han ikke skal miste apetitten.

 

Vi har også vært og hilst på en Australian Cobberdog aka Labradoodle på 4mnd. Her var Balder ENDA tøffere enn han var med Border Collien. De lekesloss lenge på plenen, og selv om denne Labradoodlen var utrolig intens og leken, var ikke Balder redd. Han har skikkelig guts, og gir seg ikke, dette på godt og vondt. Mest godt.

 

Siden vi kom til Tønsberg, har det vært sinnssvake mengder med lekebiting. Dette er helt greit for meg, jeg vet det er en del av gamet, og det virker som om vennene mine som hilser på ham også skjønner at det bare er sånn det er i starten. Eksempelvis var jeg på middagsbesøk hos noen venner, og han skulle bare bite alle, hele tiden. Helt ok, men utrolig frustrerende. Jeg har blitt sint på ham flere ganger, men jeg synes selv jeg har gjort en god jobb med å ikke uttrykke sinnet. Han er heller ikke glad i bur, og han vil gjerne ut av de to kvadratmeterne (i tillegg til åpent bur) jeg har tildelt ham i stua, og gir mye motstand. Men jeg holder ut, og gir ikke etter. Han har det ikke fælt der inne, han går selv inn i området og i buret når det er åpent, det er bare det at det er låst, men han vil at det skal være åpent. Dette har vært det vanskeligste for meg, fordi jeg skjønner at det er noe han bare må lære, men det skjærer like mye i hjertet mitt hver eneste gang han bjeffer. Og han bjeffer. Og bjeffer. Og bjeffer. Og bjeffer. Men dette ga seg i går. Tidligere har jeg sagt "nei" rolig og bestemt, og fjernet ham fra det han har bitt seg fast i, til ingen nytte. Men da han sto og bjeffet i går, sa jeg helt rolig "neeei". Og han gikk og la seg i buret for å sove. Jeg synes han var veldig flink, og slapp opp grinda, så han kunne løpe fritt når han våknet. Han begynte å selvfølgelig å bite så fort han kom ut. "Neeei", så sluttet ham. Jeg ga ham mat, han spiste opp halvparten, men jeg pekte på matskåla og ba ham spise opp alt. Og han spiste opp alt. Så gikk vi ut, jeg tok med litt kylling og øvde på innkalling. Og han kom hver bidige gang. Hver gang han begynte å rote seg borti noe han ikke skulle, og jeg sa "neeei", så sluttet ham. Dette fortsatte frem til vi la oss, og jeg fikk ham for første gang til å faktisk sove på gulvet, og ikke i senga. I dag får vi sammen til 50% av hva vi fikk til i går, men det er likevel utrolig bra. Det er akkurat som om det har gått opp et lys for oss begge, som om vi først nå har begynt å forstå hverandres språk. Det er en utrolig deilig følelse!

 

Han ligger i skrivende stund og sover i grinda si, og jeg fikk ham inn i bur tidligere i dag, uten et eneste bjeff (han piper litt, men det får han lov til), så jeg fikk støvsugd. Deilig!

IMG_0560.JPG

IMG_0611.JPG

IMG_0631.JPG

FullSizeRender.jpg

IMG_0633.JPG

IMG_0634.JPG

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Lenge siden jeg har oppdatert her nå, glemte det bort en stund! Alt går veldig, veldig bra. Nå har det virkelig begynt å bli kult å ha hund. Han er 9mnd gammel nå, og har vesentlig mer arbeidslys

Jeg blir faktisk litt stressa av å lese det du skriver her, jeg, og lurer på om det er du eller valpen som er mest stressa?  Valper biter, det slutter de med etter hvert, som regel helt uavhengig a

Jeg har nylig fått meg en liten kompis, og jeg har lyst til å huske litt på hvordan denne valpetida er. Jeg tenkte jeg bare kunne lage et notat på telefonen min, men kjenner jeg meg selv rett, kommer

Posted Images

Nå har vi fullført to av tre dager på intensivt valpekurs, og jeg synes Balder har vært kjempeflink! Han piper fælt, og er veldig nysgjerrig på de andre valpene og unghundene. På tross av mange forstyrrelser, så får vi til de fleste øvelsene. Vi er flinkest på innkalling, og han har kommet hver gang, på tross av MYE støy.

 

Men denne valpebitingen er veldig frustrerende. Jeg føler at det ødelegger så mye av kontakten. Jeg har knapt kost med ham siden jeg fikk ham, og jeg er litt bekymret for dette. Vi er mye ute i hagen og leker og lukter på ting, og slapper av i gresset når det er varmt, men jeg får vondt i sjela når jeg ser de andre eierne på valpekurs som koser med valpen sin og får kos tilbake, og jeg koser med valpen min, og han tror at jeg vil leke så han begynner å bite... Han lystrer "slipp"-kommandoen innimellom, og vi har trent mye på dette, men det lærer ham jo bare å slippe når han først har bitt seg fast. Jeg prøver å avlede ham med en biteleke, men de er visst ikke like tilfredsstillende å bite i som hender og klær og hår. Hver eneste gang jeg har ham på fanget eller i sofaen, er det som om han tar det som en invitasjon til "Åja, du vil at jeg skal bite deg overalt? Dritkult!"

 

Jeg har også prøvd å si "au!" høyt, og fjerne meg fra leken. Men da blir det til at jeg setter foten inn i lekeplassen hans (jeg har bygd en lekegrind-sak med kompostgrinder fra Biltema), blir bitt med en gang og fjerner meg med en gang, blir bitt etter 1 minutt og fjerner meg, venter med å gå inn igjen til han har sluttet å mase, og så begynner det igjen. Jeg holder seff ut om dette er "riktig metode", men jeg vet ikke om det er det, jeg tror ikke han skjønner i det hele tatt at biting ikke er kult.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig søt valp, har selv en aussie på 8 år, fantastisk rase :) Aussier er helt spesielle !

Jeg ville fortsatt med å si ''au'' høyt eller faktisk klynke som en hund, litt høyt og skarpt, og så fjernet meg fra valpen. Hver eneste gang. Biting = drittkjedelig, matmor/matfar går vekk og jeg må kjede meg. Etter noen dager eller uker vil du merke forskjell. Det kan ta tid å få de til å slutte med valpebiting, men ikke gi deg. Aussien lærer fort, men den kan også være seig og små stri, så ikke gi deg.

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Red Merle said:

Veldig søt valp, har selv en aussie på 8 år, fantastisk rase :) Aussier er helt spesielle !

Jeg ville fortsatt med å si ''au'' høyt eller faktisk klynke som en hund, litt høyt og skarpt, og så fjernet meg fra valpen. Hver eneste gang. Biting = drittkjedelig, matmor/matfar går vekk og jeg må kjede meg. Etter noen dager eller uker vil du merke forskjell. Det kan ta tid å få de til å slutte med valpebiting, men ikke gi deg. Aussien lærer fort, men den kan også være seig og små stri, så ikke gi deg.

Lykke til :)

Takk for svar! Hyggelig med andre aussieeiere som kommenterer. Hva bruker du hunden din til?

Jeg har veldig trua på "teorien" om at de lærer bitehemming gjennom lek med kullsøsknene, hvor kullsøsknene klynker og piper og slutter og leke når valpen biter for hardt. Derfor bør det jo funke når jeg klynker og slutter og leke med ham. "Problemet" med Balder, er at jeg har lagt merke til at han leker veldig hardt med andre hunder (og valper) - han bryr seg ikke om de er litt harde med ham, tvert imot så synes han det er gøy og blir gira av det, og han er like hard tilbake igjen. Dette gjelder også biting. Han piper aldri selv, og bryr seg heller ikke om hunden han leker med piper litt eller mye... og han gir blanke i om jeg piper og klynker og går, da fortsetter han bare leken med vannskåla, matskåla, buret eller grinda. Jeg er nesten sikker på at han hadde fortsatt og prøve å bite i gulvet hadde jeg satt ham på et rom med helt blanke overflater i stedet for i lekegrinda...

Det som derimot "funker" et fåtall av gangene han biter seg fast i buksebein eller sko, er at jeg bare fryser totalt, så gir han seg etter 5-10 sekunder, fordi det er kjedelig som du sier.

Han gir seg søren ikke, så da må jeg bare være tålmodig nok og ikke gi meg jeg heller.

Dette spørsmålet føler jeg er litt teit, men tror du det er et stort problem at jeg ikke får kost noe særlig med ham når han biter så fælt? Jeg har liten lyst til at han skal begynne å se på hendene mine kun som noe som løfter ham vekk fra lek når han biter, men jeg vet jo ikke hvordan dette påvirker ham. Vi får kun kost når vi kjører buss eller når jeg mater ham, eller en sjelden gang når han oppsøker meg for å ligge ved siden av meg i skyggen o.l.

Så; er koseproblematikken reell? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Én stk våt valp etter valpekurset i går. Han finnes ikke sliten etter disse kursene, det var totalt texas i et par timer da vi kom hjem i både forigårs og i går. Noen ganger er han så slitsom at jeg tenker "Hva i all verden er det jeg har begitt meg ut på, hvorfor gidder jeg det her?". Andre ganger når han løper ute i gresset og er lykkelig og herlig, tenker jeg "Jeg håper ikke dette bare er en lang drøm".

Han er og har mye energi, og det visste jeg om da jeg bestemte meg for aussie. Så jeg lar meg selv bli litt overtroisk, og trøster meg med registreringsnavnet hans... "Silence Will Fall". :ahappy:

FullSizeRender 2.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Steinkaster skrev:

Takk for svar! Hyggelig med andre aussieeiere som kommenterer. Hva bruker du hunden din til?

Jeg har veldig trua på "teorien" om at de lærer bitehemming gjennom lek med kullsøsknene, hvor kullsøsknene klynker og piper og slutter og leke når valpen biter for hardt. Derfor bør det jo funke når jeg klynker og slutter og leke med ham. "Problemet" med Balder, er at jeg har lagt merke til at han leker veldig hardt med andre hunder (og valper) - han bryr seg ikke om de er litt harde med ham, tvert imot så synes han det er gøy og blir gira av det, og han er like hard tilbake igjen. Dette gjelder også biting. Han piper aldri selv, og bryr seg heller ikke om hunden han leker med piper litt eller mye... og han gir blanke i om jeg piper og klynker og går, da fortsetter han bare leken med vannskåla, matskåla, buret eller grinda. Jeg er nesten sikker på at han hadde fortsatt og prøve å bite i gulvet hadde jeg satt ham på et rom med helt blanke overflater i stedet for i lekegrinda...

Det som derimot "funker" et fåtall av gangene han biter seg fast i buksebein eller sko, er at jeg bare fryser totalt, så gir han seg etter 5-10 sekunder, fordi det er kjedelig som du sier.

Han gir seg søren ikke, så da må jeg bare være tålmodig nok og ikke gi meg jeg heller.

Dette spørsmålet føler jeg er litt teit, men tror du det er et stort problem at jeg ikke får kost noe særlig med ham når han biter så fælt? Jeg har liten lyst til at han skal begynne å se på hendene mine kun som noe som løfter ham vekk fra lek når han biter, men jeg vet jo ikke hvordan dette påvirker ham. Vi får kun kost når vi kjører buss eller når jeg mater ham, eller en sjelden gang når han oppsøker meg for å ligge ved siden av meg i skyggen o.l.

Så; er koseproblematikken reell? :P

 

Jeg har en boxer og hun var en piraija som liten! Helt ekstrem med biting og som din hund anfektet ikke piping fra andre hunder eller oss henne. Hun ble bare mer vill og gal. Min veldig dårlig begrunnelse og teori er at hun koblet piping som lek/jakt/bytte og derfor ble værre, 

jeg stoppet alltid min hund i lek med andre og spesielt valper når de dempet henne og ga beskjed om at hun var for mye. For hun skjønte det ikke selv. 

Ikke var hun så mye på kosing heller, hun bare ville leke eller herje, men det forandret seg vel når hun ble litt over året. Noen er bare sånn, men kos er ikke den eneste måten å gjøre hender assosiert med noe bra. Bare det å levere måtskåla, gi godbiter, gi leker og det å leke med hendene skaper positive assosiasjoner. Derfor selv om det er litt trist for oss tobeinte som gjerne vil kose og dille så er det helt greit å ikke kose med hunden for du har mange andre alternativer for å skape noe positivt med hendene dine.

min hund er i dag en stor kosegris og flink med andre hunder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, MarieR said:

Kan det hende han er vilter etter kurs nettopp fordi han egentlig er kjempesliten, men overstimulert/overtrøtt og har dermed vansker med å roe seg? :)

Det er nok dét det dreier seg om, ja! I kveld kommer jeg til å putte han rett i buret om han ikke roer seg spontant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Steinkaster skrev:

Takk for svar! Hyggelig med andre aussieeiere som kommenterer. Hva bruker du hunden din til?

Hun er så og si pensjonert pga helsa. Men hun har konkurrert i LP, og vært innom rally, blodspor og agility tidligere. Hun har også hatt sine runder i showringen. Nå er hun som sagt pensjonist, og synes det er aller aller best å bade i sjøen eller å gå tur i skog og mark :).

Jeg tror ikke du skal bekymre deg så mye, valpebiting er normalt. Og funker det at du 'fryser til', så fortsetter du bare med det og er konsekvent :) Hvis du for hver gang du løfter han vekk, gir ham 10 godiser for noe annet du synes er mer hyggelig. F.eks han kommer frivillig til deg, han setter seg, eller han bare ser på deg uten å gjøre noe spesielt, så vil han nok ikke forbinde hendene dine med noe negativt. Av de 4 hundene jeg har hatt opp igjennom åra, så er det han siste mann (korthåret collie ) som har vært kosete fra dag en, og fremdeles er det. Jeg tror det er ganske vanlig at valper er mer herjete enn kosete, han vil nok bli mer kosen etterhvert :)

Valpen din blir nok litt overstimulert av kurs, ville bare oversett han til han selv roer seg, for så gå rolig bort til ham når han har lagt seg, klappe han og/eller gi ham en godbit og rooolig rose han med et lavt 'braaa'.  Overstimulert betyr at han er så sliten at det rabler for ham. Det er typisk for aussier at de trenger mye rotrening, miljøtrening og sosialisering de første åra for å kunne fungere optimalt i dagens samfunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Steinkaster skrev:

Det er nok dét det dreier seg om, ja! I kveld kommer jeg til å putte han rett i buret om han ikke roer seg spontant.

Eller du kan prøve å legge opp kurskvelden slik at han ikke blir så overtrøtt? :) Får han lange nok og ofte nok pauser på disse kurskveldene f.eks?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutes ago, Red Merle said:

Hun er så og si pensjonert pga helsa. Men hun har konkurrert i LP, og vært innom rally, blodspor og agility tidligere. Hun har også hatt sine runder i showringen. Nå er hun som sagt pensjonist, og synes det er aller aller best å bade i sjøen eller å gå tur i skog og mark :).

Jeg tror ikke du skal bekymre deg så mye, valpebiting er normalt. Og funker det at du 'fryser til', så fortsetter du bare med det og er konsekvent :) Hvis du for hver gang du løfter han vekk, gir ham 10 godiser for noe annet du synes er mer hyggelig. F.eks han kommer frivillig til deg, han setter seg, eller han bare ser på deg uten å gjøre noe spesielt, så vil han nok ikke forbinde hendene dine med noe negativt. Av de 4 hundene jeg har hatt opp igjennom åra, så er det han siste mann (korthåret collie ) som har vært kosete fra dag en, og fremdeles er det. Jeg tror det er ganske vanlig at valper er mer herjete enn kosete, han vil nok bli mer kosen etterhvert :)

Valpen din blir nok litt overstimulert av kurs, ville bare oversett han til han selv roer seg, for så gå rolig bort til ham når han har lagt seg, klappe han og/eller gi ham en godbit og rooolig rose han med et lavt 'braaa'.  Overstimulert betyr at han er så sliten at det rabler for ham. Det er typisk for aussier at de trenger mye rotrening, miljøtrening og sosialisering de første åra for å kunne fungere optimalt i dagens samfunn.

Dette gir mening. Deilig og betryggende å høre!

9 minutes ago, MarieR said:

Eller du kan prøve å legge opp kurskvelden slik at han ikke blir så overtrøtt? :) Får han lange nok og ofte nok pauser på disse kurskveldene f.eks?

Jeg prøver å få til et 90-120 minutters søvn før vi drar med bussen, men pausene der borte må vi liksom ta når vi får de, det er ikke jeg som bestemmer når det er. Det er som regel 30-45-minuttersøkter før 10-15 minutter pause. Jeg har jo ikke bil, så da sover han som regel i fanget mitt.. Det er nok ikke optimalt, men det er sånn det er lagt opp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn ifht kos og biting, har du prøvd å holde i et tyggebein som han kan bite i istedenfor hendene dine?

Funka gull her, eneste er at han begynte å tigge på oss om å holde det, fordi det var enklere enn å prøve å holde det i ro selv med labbene. :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, JeaOlea said:

 

Jeg har en boxer og hun var en piraija som liten! Helt ekstrem med biting og som din hund anfektet ikke piping fra andre hunder eller oss henne. Hun ble bare mer vill og gal. Min veldig dårlig begrunnelse og teori er at hun koblet piping som lek/jakt/bytte og derfor ble værre, 

jeg stoppet alltid min hund i lek med andre og spesielt valper når de dempet henne og ga beskjed om at hun var for mye. For hun skjønte det ikke selv. 

Ikke var hun så mye på kosing heller, hun bare ville leke eller herje, men det forandret seg vel når hun ble litt over året. Noen er bare sånn, men kos er ikke den eneste måten å gjøre hender assosiert med noe bra. Bare det å levere måtskåla, gi godbiter, gi leker og det å leke med hendene skaper positive assosiasjoner. Derfor selv om det er litt trist for oss tobeinte som gjerne vil kose og dille så er det helt greit å ikke kose med hunden for du har mange andre alternativer for å skape noe positivt med hendene dine.

min hund er i dag en stor kosegris og flink med andre hunder

Piraya faktisk... Takk for at du skriver dette, da gidder jeg ikke å bekymre meg! 

6 hours ago, Rocket said:

Sånn ifht kos og biting, har du prøvd å holde i et tyggebein som han kan bite i istedenfor hendene dine?

Funka gull her, eneste er at han begynte å tigge på oss om å holde det, fordi det var enklere enn å prøve å holde det i ro selv med labbene. :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Har prøvd, men det er ikke interessant nok for ham. Får vel bare være tålmodig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper er babyer og de skjønner ikke sine egne begrensninger :) Jeg har alltid vært konsekvent og streng på at mine valper skal sove etter aktivitet. Dette har jeg innført fra dag en. Når de er bittesmå, har vi kanskje gått en liten lufterunde, lekt en halvtime på gulvet etc og så har jeg lagt de til å sove. De har ikke fått velge når de vil sove selv. Når vi gikk valpekurs, så gjorde vi ikke noe spesielt den dagen før kurs, så valpen skulle være mest mulig opplagt til kurset. Når vi kom hjem, var det rett for å sove. Løpe galmann raptus lar jeg de ikke få fyre seg opp til. 

Ang. biting så har det fungert fint hos oss å leke en del med leker. En ting er å tilby valpen noen annet når den biter deg, men døde leker er jo mye kjedelige enn "levende" leker. Så for å bygge opp lekenes verdi, har vi lekt drakamp og jaktlek med lekene som ligger rundt inne. Det har gjort de lekene mer interessante og skånet våre hender, bein og klær. 

Ift. kosing så er det som regel noe de ikke har tid til med mindre de er trøtte :P Min yngste har vært relativt kosete hele tiden, mens min eldste ikke ble kosete før hun var rundt halvannet år. 

Lykke til videre med skjønnasen :)

RED: I forhold til lek med andre hunder/valper, så ville jeg stoppet han når han blir for voldsomt(mye lyd, hard biting etc). Sannsynligvis blir han overstimulert og fyrer opp i stress og greier da ikke begrense seg. Det er ikke noen god erfaring verken for han eller den andre hunden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, Steinkaster skrev:

Dette gir mening. Deilig og betryggende å høre!

Jeg prøver å få til et 90-120 minutters søvn før vi drar med bussen, men pausene der borte må vi liksom ta når vi får de, det er ikke jeg som bestemmer når det er. Det er som regel 30-45-minuttersøkter før 10-15 minutter pause. Jeg har jo ikke bil, så da sover han som regel i fanget mitt.. Det er nok ikke optimalt, men det er sånn det er lagt opp.

Det var laaange økter :-) Korte økter er best og det både valper og voksne lærer mest av. Så kortere treningsøkter. Kan også være en ide å bruke tøybur på kurs som avslappingsplass, det er enkelt å ta med på buss og.

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 14 July 2016 at 2:54 PM, Shlush said:

Det var laaange økter :-) Korte økter er best og det både valper og voksne lærer mest av. Så kortere treningsøkter. Kan også være en ide å bruke tøybur på kurs som avslappingsplass, det er enkelt å ta med på buss og.

 

 

Jeg er helt enig, og det er sånn "hjemmeøktene" blir, men det er altså ikke jeg som legger opp øktene på kurs. Kjempeidé med tøybur, har ikke helt sett vitsen med det før du sa det! Han liker å prøvesmake på det meste. Jeg må nok finne en skuddsikker matte å ha i buret etterhvert som han vokser.

On 14 July 2016 at 11:38 AM, Sprettballen said:

Valper er babyer og de skjønner ikke sine egne begrensninger :) Jeg har alltid vært konsekvent og streng på at mine valper skal sove etter aktivitet. Dette har jeg innført fra dag en. Når de er bittesmå, har vi kanskje gått en liten lufterunde, lekt en halvtime på gulvet etc og så har jeg lagt de til å sove. De har ikke fått velge når de vil sove selv. Når vi gikk valpekurs, så gjorde vi ikke noe spesielt den dagen før kurs, så valpen skulle være mest mulig opplagt til kurset. Når vi kom hjem, var det rett for å sove. Løpe galmann raptus lar jeg de ikke få fyre seg opp til. 

Ang. biting så har det fungert fint hos oss å leke en del med leker. En ting er å tilby valpen noen annet når den biter deg, men døde leker er jo mye kjedelige enn "levende" leker. Så for å bygge opp lekenes verdi, har vi lekt drakamp og jaktlek med lekene som ligger rundt inne. Det har gjort de lekene mer interessante og skånet våre hender, bein og klær. 

Ift. kosing så er det som regel noe de ikke har tid til med mindre de er trøtte :P Min yngste har vært relativt kosete hele tiden, mens min eldste ikke ble kosete før hun var rundt halvannet år. 

Lykke til videre med skjønnasen :)

RED: I forhold til lek med andre hunder/valper, så ville jeg stoppet han når han blir for voldsomt(mye lyd, hard biting etc). Sannsynligvis blir han overstimulert og fyrer opp i stress og greier da ikke begrense seg. Det er ikke noen god erfaring verken for han eller den andre hunden. 

Jeg har prøvd dette de siste dagene, og det eneste alternativet er bur. Jeg har prøvd å ta vekk alt av leker fra området hans, men han har ganske løse til hva som er leker og ikke. Han halser i 15-20 minutter før han sovner, men han sovner til slutt. Jeg må bli flinkere på å se forskjellen på aktiv gjeterhundvalp og overtrøtt hyperaktiv valp...

I forhold til biting, har det nå begynt å gjøre ****** vondt. Han kommer gjennom hud hvis han er veldig gira. Når jeg sier "au!" høyt og stikker, virker det ikke som om han bryr seg så veldig. Men av og til slipper han taket på "au" og ser litt forfjamset ut, så det er fremskritt. Jeg har også prøvd å la ham bite på en sånn rullet oksehudcigar i stedet for meg når han søker kontakt, og bare vil være nære. Det funker svært sjeldent, kanskje 1/5 ganger biter han i oksehuden i stedet for meg. Men 1/5 ganger er mye bedre enn 0/5. Det er veldig varierende hvilken av lekene hans som er mest interessante. Jeg leste et sted at det kan være et poeng å ha forskjellige leker med forskjellige teksturer, hvor tanken er at han kan bite på tøyleken når han blir lei av gummi o.s.v., så han har veeeldig mange leker. Prøver for øyeblikket og rullere litt på de, så ikke han går lei. Men leker er nær sagt 100% uinteressante å bite i hvis han har hender tilgjengelig.

Takk for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De siste dagene har vært litt annerledes. Jeg har hatt mye besøk, og har hatt litt mindre tid til å hele tiden være ute med ham. Så han har tisset litt mer inn enn vanlig, men jeg har stort sett "sett den komme" når det har skjedd, så dette handler egentlig bare om å ta en rask avgjørelse om å ta han ut før det skjer. Å bæsje inn har han faktisk ikke gjort siden første uka jeg hadde ham her i Tønsberg. Det synes jeg er bra jobba! 2/3 ganger tisser han også på samme plass - der jeg pleier å plukke ham opp før vi går ut! Jeg teller også dette som fremskritt.

Han er like biteglad, om ikke mer biteglad nå enn hva han har vært hittil. Det har også begynt å gjøre ****** vondt noen ganger. Han får kjeven rundt armmuskelen min og gjør et forsøk på et jafs, og han har begynt å gå etter halsen om han er gira nok når jeg løfter ham. Han har også begynt å bli ganske mye mer kontaktsøkende nå enn han har vært tidligere, det er i hvert fall min oppfatning. Kan være at jeg først nå endelig har "forstått" at når han er rolig og avslappet, og gir uttrykk for å ønske nærhet, men bare biter når jeg setter meg med ham, så er dette rett og slett fordi biting er hans måte å skape kontakt på. Og at han har gjort dette hele tiden, men jeg ikke har sett på bitingen med riktige briller. Vi har hatt noen øyeblikk hvor han oppsøker meg (for å skape kontakt gjennom å gjøre noe han liker, altså å bite, sammen med og helst noen han liker, altså meg), og han har nøyd seg med å bite på det jeg har tilbudt ham, samtidig som han får kos (jeg liker å tro at dette på sikt lærer ham at; dersom han biter på det jeg tilbyr ham, får han det beste alternativet; biting og kosing samtidig. I stedet for å bare få bite på noe alene). Tidlig en morgen det var litt overskyet, ville han opp i fanget mitt og ligge der. Vanligvis ligger han jo heller og sløver i skyggen (naturligvis). Samme kveld gjorde han det samme, og vekslet mellom å sitte i fanget mitt og ved siden av meg, uten bitelyst. Det er sånne øyeblikk vi må ta vare på, og samtidig strebe etter å legge forutsetningene til rette for at det blir fler av dem.

En ganske artig observasjon, er at hvis han sovner på gulvet, er det nesten alltid med den éne armen oppi vannskåla. Han liker liksom å holde seg der. Veldig greit når jeg har lyst til å ha ham på en bestemt plass i skyggen ute, det er bare å legge vannskåla der, så kan jeg med ganske stor sikkerhet forutse at det blir basen hans.

Vi har vært veldig flinke sammen på kurskveldene (på tross av at de er slitsomme for ham). Han er fortsatt bedre på innkalling enn flere av de eldre valpene og unghundene, og dette er også det vi øver mest på sammen. Paradoksalt nok har han blitt litt dårligere på å komme når jeg roper i hagen, men flinkere på kurs.

Jeg prøver å ha ham i bur når jeg merker tendenser til overgira overtrøtt hyperaktiv ADHD-valp. Han protesterer fortsatt veldig, men jeg føler ikke at jeg har noe alternativ. Man skulle tro dette gjorde ham redd for buret, i det minstel negativt innstilt til det, men han går ofte inn og enten slapper av helt på egenhånd. Når vi trener, kan det på selve halsingen hans høres ut som om det er rene Auschwitz der inne når jeg først har satt ham inn, men så slipper jeg ham ut når han har vært rolig lenge nok, og han springer ut og inn i buret igjen og legger seg. Han har også ligget på rommet mitt i bur de 4 siste nettene. I natt var han helt eksemplarisk. Jeg la ham inn uten en lyd. Bur på natta er liksom ikke like fælt som bur på dagen.

Han har vokst veldig både fysisk og nevralt, han springer og beveger seg mye mer bikkjete enn valpete som han gjorde da jeg hentet ham, og det begynner å synes på atferden hans og måten han beveger seg på at gjeterlysten har begynt å boble i blodet på ham. Spesielt på kvelden når han traver tilsynelatende målrettet ved siden av meg og inspiserer hagen selvsikkert og med hodet høyt. Han kommer også stort sett hver gang jeg roper på ham på kvelden. Det er akkurat som om han får litt mer "voksen" atferd etter klokken ni-ti om kvelden. Om det er fordi han har fått utløp for energien sin i løpet av dagen, eller fordi han kanskje er litt mer varsom på kvelden, aner jeg ikke.

Han spiste litt dårlig i går. Ellers har han spist det han skal pluss litt omega-3 blandet ut i seterrømme. 

Jeg bor i et stort hus hvor det også bor to andre familier, hvor den ene har veldig mye besøk, så det kommer og går folk hele dagen når vi er ute. Han har veldig lyst til å løpe etter de, spesielt og ikke overraskende den litt småredde guttungen på 4 år, og foreldrene hans har fascinerende lite respekt for at jeg ikke ønsker dét, eller at han skal få hoppe de gangene det er greit å hilse. Fordi "han er jo så liten og søt". De er fra Syria, så det er ganske heftig språkbarriere tilstede. Selv om noen av de andre eldre barna snakker engelsk, forstår de ikke. Etter at jeg uten hell har prøvd å forklare at det kanskje er søtt at hunden løper og hopper etter barn nå, men ikke er søtt når hunden veier 25kg eller mer om knappe to år og han vil gjete en annen fireåring, endte jeg opp med å vise et youtube-klipp av en aussie på IPO-trening. Så nå har vi fått et litt dårlig forhold til naboen, men sånn er livet. Det positive med at folk kommer og går hele tiden, er at det kanskje kan bidra til å dempe noe av vakten man gjerne ser hos aussier. Når folk kommer og går hele tiden, og han lærer som valp at dette er helt naturlig, så kanskje... men det får vi se på etterhvert. Det eneste han har knurret etter hittil, er meg da jeg tok på meg en svær grønn jakke med hette og han ikke skjønte at det var meg, en katt som prøvde å tvinge seg inn på eiendommen på kveldstid (forresten veldig mild knurring), og en livsfarlig blå ballong som oppførte seg truende mot meg, hvor Balder rett og slett bare måtte forsvare eieren sin...

Morsomme ting jeg har fått høre:

  • "Er det dette som er amerikansk Border Collie?"
  • "Er det en litten Border, eller??"
  • "Dalmatinerblanding det der, eller?"
  • "LITT AV EN EVENTYRBLANDING DET DER!!!"
  • "Det ekke en Husky..?"
  • "Hva slags polarhund er dette?"

Dette ler jeg selvfølgelig litt forståelsesfullt av, aussier ser jo ganske snåle ut, samtidig som han er ganske mye lysere enn det aussier vanligvis er. Selv hadde jeg nok trodd at han var en veldig rar Border Collie-valp om jeg ikke hadde visst hva aussie var for noe, og kanskje mistenkt at det var avlet inn litt rådyr når jeg hadde sett stumpen på ham.

OTdmZW9X.jpeg UHk2TG1j.jpeg

Men jeg synes ikke det var så hyggelig å bli beskyldt for dyreplageri og fortalt hvor fælt det var å kupere halen på en stakkars valp så tidlig...

IMG_0736.PNG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går var vi på valpekurs igjen, og jeg gikk unna for å løse ham av litt etter 3-5 repetisjoner. 2 minutter med snusing i gresset mellom settene gjorde det mye lettere å gjennomføre. Vi fikk for første gang prøvd rundering, og Balder var helt rå! Han løp rett ut i skogen etter meg, og fant meg 3/3 ganger, den siste gangen med et ekstra rop. Jeg var litt for ambisiøs og gjemte meg litt for godt, men det var jo mest for lek dette her. Men rundering er absolutt noe jeg skal begynne mer med, dette synes han var dritgøy!

I forhold til bitingen, har jeg kjøpt meg en vannpistol som jeg skyter ham med når det blir for ille. Da blir han lei.

Som dere ser, så hater han buret sitt. Det er virkelig helt grusomt der inne...

2016-07-19 14.09.02.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Steinkaster skrev:

I går var vi på valpekurs igjen, og jeg gikk unna for å løse ham av litt etter 3-5 repetisjoner. 2 minutter med snusing i gresset mellom settene gjorde det mye lettere å gjennomføre. Vi fikk for første gang prøvd rundering, og Balder var helt rå! Han løp rett ut i skogen etter meg, og fant meg 3/3 ganger, den siste gangen med et ekstra rop. Jeg var litt for ambisiøs og gjemte meg litt for godt, men det var jo mest for lek dette her. Men rundering er absolutt noe jeg skal begynne mer med, dette synes han var dritgøy!

Så flott! Gjør nok godt med litt pauser tenker jeg. La han få koble av litt. Hvordan var han da du kom hjem fra kurs? Fikk du lagt han til å sove med en gang, eller ble det raptus og biting? :)

1 time siden, Steinkaster skrev:

I forhold til bitingen, har jeg kjøpt meg en vannpistol som jeg skyter ham med når det blir for ille. Da blir han lei.

Jeg skjønner godt at biting kan være veldig frustrerende...men man spruter ikke vann på en valp med vannpistol for å utøve helt naturlig og normal atferd :shocked:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Sprettballen said:

T Så flott! Gjør nok godt med litt pauser tenker jeg. La han få koble av litt. Hvordan var han da du kom hjem fra kurs? Fikk du lagt han til å sove med en gang, eller ble det raptus og biting? :)

Jeg skjønner godt at biting kan være veldig frustrerende...men man spruter ikke vann på en valp med vannpistol for å utøve helt naturlig og normal atferd :shocked:

Jeg puttan i bur og hørte på piping og bjeffing i et kvarterstid før det roet seg. Deilig! Dagen i dag startet brutalt (masse biting og energi fra sekundet jeg slapp ham ut av buret), men det har vært rolig de siste timene, så nå sover han.

Er en vannstråle virkelig for mye?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...