valp utfordringer

[Gine]

Jeg har de siste 3 årene planlagt og ventet på riktig tid til å få hund i familien. Endelig var tiden her, for ca 1 mnd siden hentet vi hjem valpen vår.

Dette var som sagt godt planlagt i forhold til tidspunkt, rase og oppdretter, jeg var også forberedt på mye jobb og lite søvn. Dotrening og natterstid går veldig fint, valpen sover også mye på dagtid. 

Men jeg var ikke forberedt på bitingen, jeg hadde sett for meg mye mere kos, men han vil ikke kose, han begynner bare å bite. Når han er våken vil han leke (bite) men det er lite kos, jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men føler valpen gir lite positivt tilbake i form av kontakt, mest biting.

Er det normalt at valper ikke koser?

Om jeg eller dattera mi går over gulvet og valpen er våken og i det "riktige" humøret kommer han løpende og biter etter oss, særlig dattera mi som er redd. Jeg er selv vokst opp med hund og ønsket meg dette for henne også, men nå blir hun hemmet av valpen, kan ikke løpe og leke fritt med lekene sine uten at valpen løper etter og tar lekene hennes. Hun har også ønsket seg hund lenge, men det ble ikke som hun så for seg.

Jeg har endt opp med å være deppa og fortvilt over hele situasjonen, er skuffet over meg selv for at jeg ikke takler situasjonen med "godt mot", er skuffet over at det ble så annerledes enn jeg hadde sett for meg, er lei meg for at det ikke er en positiv opplevelse for dattera mi og lurer på om det er vi som gjør noe for at valpen ikke trives, eller om dette er normalt for valper og om dette kommer til å gå over?!

Prøver å ikke stimulere han for mye eller for lite med tanke på om han skulle være overtrøtt eller kjede seg. Vi er endel ute og lar han lukte rundt og leker. Trener også innkalling og enkle kommandoer, har ovså gjemt godbiter som han kan lete etter. Samtidig prøver jeg å ikke gi han for mye oppmerksomhet når vi er inne, dette stopper også seg selv når det stort sett ender med at han biter og jeg forlater situasjonen.

Dette ble langt, takk til deg som orket å lese, jeg setter pris på om du har noen erfaringer eller gode råd å dele.

[Lola Pagola]

Dette høres ut som en helt normal valp!!

Ikke alle valper har tid eller lyst til å kose, rett og slett. Jeg har ikke tid til å skrive mer akkurat nå, men regner med at du får noen mer utfyllende svar etter hvert,

Men ja, dette er helt normalt, og ja, det går over! Valpetiden kan være veldig slitsom, men så blir valpen plutselig voksen.

[simira]

Helt normalt. Prøv å søke etter valpebiting eller raptus på forumet så finner du helt garantert råd fra tidligere tråder. Eller bare se gjennom trådene under valpeprat, der er det mange gode råd om ting dere kommer til å møte på, inkludert dette.

[Malamuten]

Ja, det er helt normalt og det kan vare en god stund, alt ettersom hvordan akkurat deres valp er, og tildels hvor flinke dere er til å håndtere det (men mest det første). Hvilken rase er det? Jeg vet mange sikkert er uenig med meg, men personlig så har ingen av mine hunder, så langt, hatt noen som helst negativ reaksjon på mye aktivitet, være seg voksne eller valper, ei heller hunder jeg har passet som eier mener blir lett stresset. Tvert imot egentlig. Nå sier jeg ikke at det ikke finnes de som ikke tåler det så godt, for det gjør det sikkert, men jeg tror det stort sett har mer å si hva man gjør av aktiviteter, ikke hvor mye, og også hvor flink man er til å roe ned å sette grenser inne. Regner med valpen er rundt 3 mnd om dere har hatt den ca en mnd? Da er det ihvertfall ikke noe problem å være ute å utforske en times tid(pluss noen kortere runder ellers igjennom dagen), men ta det i valpen sitt tempo.

Sånn jeg tenker, en sliten hund/valp er en enkel/behagelig hund/valp, og med sliten så mener jeg ikke at de er kjørt i kjelleren så de er utslitte liksom, men at de har fått et godt utløp for energi, for valper sin del på sine egne premisser. Ikke at jeg tror det løser alle deres utfordringer, for valper er valper(stort sett), de biter, herjer, leker, har lopper i blodet og blir overtrøtte/får raptus innimellom uansett(det er ikke det samme som at de er overstimulerte eller stresset).. Og de har de der helt forferdelig skarpe valpetennene. 

Dere må nok bare være tålmodig, senke forventningene (en stund fremover ihvertfall) og være litt "smart" mtp hund og barn. Jobbe med det som er uønsket (men husk at det er normalt og kommer til å ta litt tid før valpen skjønner hva dere vil), bruke bånd/grind eller andre ting for å skjerme barnet så hun får leke i fred og valpen må lære seg å være rolig selv om andre løper å herjer.  Det kommer seg nok. 

[tonjek]

Det er helt normalt [emoji4] Valper biter, masse.

Min valp ville ikke kose noe særlig før han ble rundt året. Nå har han derimot blitt ganske så koseklump, som gjerne ligger sammen med meg i sofaen/senga. [emoji4]

[Snøfrost]

Sier som de over, helt normalt. Jeg har hatt alt fra de som nærmest ikke beit i noe til de som hang i fingre, buksebein, hansker og hva det skulle være til de var 7-8mnd og først ble rolige individer når det foregikk en artig aktivitet etter fylte 2,5 år. At valper ikke har tid til å kose er også helt normalt. De jeg har hatt vil gjerne ha oppmerksomhet, men de freser rundt, biter og turner i sofaen. De ligger ikke stille og blir kost med. Sånt no' har de ikke helt tid til for det meste.  Som resultat er jeg mye ute med de hvor de kan løpe tulling uten at det gjør noe, og avleder bitingen med leker så blir det artig både for valpen og meg

Så blir de 6-7mnd og kos blir mer aktuelt, og når de har blitt voksne (over 2 år) er de uten unntak kjælegriser av rang.

Valper er litt slitsomme, som små babyer. Unghunder kan være noe hærk til tider. Men alderstrinnene har også mye artig med seg og det går jo relativt fort over. Jeg synes i alle fall selv at alle hunder jeg har har hatt, har uten unntak gitt meg langt mer glede enn frustrasjon. Selv i de litt krevende periodene av livet.

[Gine]

Så godt å lese at det er normalt, takk Ble et lite sjokk dette her, men får bite tenna sammen og holde på tanken om at det går over

Jeg har vært så opptatt av å ikke gå for langt, om vi er i skogen eller marka og han får løpe løs gir han ikke utrykk for å være sliten, han elsker det og løper rundt. Jeg har puttet han i sekken med jevne mellomrom, men kanskje jeg skal la han slite seg ut litt mer?! 

[Malamuten]

12 minutter siden, Gine skrev:

Så godt å lese at det er normalt, takk Ble et lite sjokk dette her, men får bite tenna sammen og holde på tanken om at det går over

Jeg har vært så opptatt av å ikke gå for langt, om vi er i skogen eller marka og han får løpe løs gir han ikke utrykk for å være sliten, han elsker det og løper rundt. Jeg har puttet han i sekken med jevne mellomrom, men kanskje jeg skal la han slite seg ut litt mer?! 

Valper (og barn for den del) rører seg ufattelig mye og har en enorm utholdenhet og energi, det er sånn de skal være og de trenger å få utløp for den  Så lenge du ikke pøser på med pinne/ballkasting eller ting som trigger hunden veldig så la han holde på som han vil  Du ser det garantert når det er for mye, om ikke der å da, så ser du jo an valpen resten av dagen å kan se evt  reaksjoner på at det evt ble for mye og om det skulle skje så gjør det ingen ting med en gang, da tar du bare å justerer litt ned til senere(men mest sannsynlig tåler han det helt fint uansett). Men fremover nå så tåler de jo bare mer å mer så er ikke lenge til du ikke trenger å ta mye hensyn i det hele tatt  

 

[Sissi]

Mitt lille bøllfrø  (nå 9 mnd) var også helt ekstrem,  hang i buskebein og gensere.  Ble en del hullete klær denne tiden ja!  Begge ungene mine var både gule og blå en periode etter valpetenner . Og barna i nabolaget turte ikke kose med den søte valpen, bare de så oss hørtes advarselene  seg immellom om den bitende valpen( etterfulgt av han er bare leken da..men veldig vill) . 

Ja.. det var en krevende periode, og en smule utmattende når ingen kunne å over gulvet uten og få en valp hengende fast.  Og han var heller ikke så kosete, hvem har tid til sånt?!  Men plutselig var den perioden over..  Nå tør nabobarna komme på besøk igjen og de vil gjerne hilse på.  Og ingen piraja henger fast  i beina mer. Jeg har han løs på gulvet med tantebarn på 2 og 4  år og han bare overser dem han, de er nemlig litt redd hunder.

og kosete er han også blitt 

Men fortsatt passe vill og gæren likevel,  så han må få brukt seg, og det måtte han som liten valp også, så jeg ville ikke vært redd for og slite ut valpen litt.  Her trente vi også en del  , jobbet mye med kontakt trening og mye på slipp. For det gikk mye lettere med bitingen når han forsto kommandoen slipp .

Ang datter, nå vet jeg jo ikke hvor gammel hun er,  men kanskje  vise henne noe positivt hun kan gjøre med valpen?  Som feks trene med godbit? Min datter på 8 var også veldig frustrert en periode,  men brukte mye tid og minne både henne og sønnen min på at han var bare en baby enda, han lærer om livet, og han har ingen hender og må da bruke munnen sin.. og han vet selv ikke hvor sterk han er og hvor skarpe de tennene er på huden vår, det er jo det vi skal lære dem som valper. Unger er så flinke til og godta ting , bare dem blir forklart. Og mine unger fikk beskjed om og hyle til ( lys stemme) om han beit for hardt, og gå vekk fra han... det var iallfall et språk han forstod fra valpkassa.... 

Det er kos med valp , men mest jobb  hehe... men det går over, og det blir bedre 

[Lola Pagola]

Kom over denne, og tenkte på denne tråden med en gang

 

[Katharina]

Hvis valpen biter i beina så kan kanskje barna ta på seg gummistøvler.  Hvis det trygger barna litt i denne valpebiting perioden. 

[Gine]

Puh...takk for alle beroligende svar, senker skuldrene her og prøver å nyte tia mer??

[Sprettballen]

Jeg har pleid å leke en del med valpene med leker, aldri med henda, klær etc...okei...sambo gjorde, så valpen beit han i hans buksebein og genserermer, men det var jo bare hans egen feil  Hun gjorde ikke det med meg, for jeg lekte kun med henne med leker. Det gjør lekene mer spennende og gir de forhåpentligvis større verdi for valpen. Med en gang mine valper har bitt på oss, har vi gitt de en valpeleke og lekt litt med dem med denne(dog viktig å invitere valpen til å leke med denne andre ganger enn når den biter dere, så den ikke lærer å bite dere for å få leke). Det, og at jeg har hatt en annen voksen hund i tillegg da, har gjort at mine valper ikke har vært så fæle til å bite på oss. Men klart, det hjelper nok ekstremt at jeg har hatt en voksen hund i tillegg som har lekt og underholdt valpen. Vet ikke hvordan det hadde vært om jeg kun hadde hatt valpen.