Gå til innhold
Hundesonen.no

Smertestillende til lengre fjellturer


Recommended Posts

Hei!

Jeg og hunden skal gå en lengre tur om et par uker. Prøvde å få tak i smertestillende til en evt. akuttsituasjon hos veterinær, men de var ikke interessert i å skrive ut noe med mindre vi kom inn til konsultasjon. Det koster 650 kr og da er det ikke engang sikkert at vi får skrevet ut medisinen. Hva gjør andre hundeeiere når de skal på lengre turer? Dropper man smertestillende? Har jeg en kjip veterinær? 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Man skriver jo ikke ut smertestillende forebyggende, kun når det er behov. Det blir jo som å skrive ut antibiotika i tilfelle hunden får et sår. Veterinæren din er ikke kjip, han gjør jobben sin.

Hvis man skal tenke sånn så kan man jo ikke gå noe sted uten en hel del reseptbelagte medisiner! Vi har vært på flere fjellturer uten å ha med smertestillende til hund eller folk, det går som regel br

Ja, men det er ganske langt hopp fra plaster å støttebandasje til reseptbelagt medisin.. 

Takk for svar. Da skjønner jeg at det ikke er vanlig. Får håpe at han ikke brekker en fot eller får et stygt kutt av noe slag. 

1 minutt siden, Perfect Image skrev:

Ja, man trener seg og hunden opp på forhånd og har ikke smertestillende med seg på tur. 

Både jeg og hunden er i god form, men akuttsituasjoner kan skje uansett hvor god form man er. Om jeg må bære han ned med en knekt fot i 4 timer, så ønsker jeg selvfølgelig at han skal ha minst mulig smerter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man skal tenke sånn så kan man jo ikke gå noe sted uten en hel del reseptbelagte medisiner! Vi har vært på flere fjellturer uten å ha med smertestillende til hund eller folk, det går som regel bra :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Har faktisk tenkt tanken selv at det hadde vært veldig kjekt å kunne hatt litt milde smertelindrende tabletter liggende i tilfelle hunden skulle få magevondt som han har fått en sjelden gang iløpet av sitt lange liv, som det ikke er stort å gjøre med annet enn nettopp ro og evt smertestillende (og for å kunne fått det må vi jo til vet. og gir det seg ikke rimelig raskt skal man selvsagt dit uansett). Men tror ikke det er noe de skriver ut uten at det er grunn for det, nei. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Yellow skrev:

Har faktisk tenkt tanken selv at det hadde vært veldig kjekt å kunne hatt litt milde smertelindrende tabletter liggende i tilfelle hunden skulle få magevondt som han har fått en sjelden gang iløpet av sitt lange liv, som det ikke er stort å gjøre med annet enn nettopp ro og evt smertestillende (og for å kunne fått det må vi jo til vet. og gir det seg ikke rimelig raskt skal man selvsagt dit uansett). Men tror ikke det er noe de skriver ut uten at det er grunn for det, nei. 

Ja, det hadde helt klart vært veldig betryggende å vite han man har et par tabletter tilgjengelig om noe skulle skje noe flere timer fra veterinær :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dersom hunden brekker et ben så hjelper det ikke med litt rimadyl eller metacam, da må det mye sterkere stoffer til, type A/B-preparater. Og de får man ihvertfall ikke uten en diagnose. 

Mitt beste tips hvis du er redd for bruddskader er å lære deg enkel spjelking og bårelaging av pinner og klær ;) Spjelking stabiliserer bruddet og er med på å smertelindre, da det er bevegelse som skaper mye av smertene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært snakk om flere dagsmarsjer unna folk og en hund på 50 kilo kunne jeg på sett og vis forstått bekymringen, men med en liten hund som i verste fall kan bæres og en svipptur til fjells der man er nede igjen samme dag synes jeg dette blir ekstrem krisemaksimering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har med smertestillende til hund på lengre turer jeg. Skjønner at jeg er unormal.. Men jeg kan være flere dagsmasjer fra noen veterinærer, og har med 1.hjelp til hund i tillegg til å ha 1.hjelp til meg selv. Jeg har til og med lært å sy hund i tilfelle krisesituasjoner langt fra folk :shocked: Gjør jo det jeg kan for å unngå sånne ulykker, men alt kan skje når man er på lange turer langt fra hjelp og dekning.. 

Ts: Jeg har ekstra smertestillende liggende etter tidligere skade på hund. Om du ikke har det selv, kan det være noen andre du kjenner med hund har noe liggende. Det er nok ikke krise om du ikke har det med. Det er jo heldigvis svært sjelden det er nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Stine skrev:

Jeg har også Rimadyl liggendes på hytta + litt andre resteting. Men det er rester, jeg ringer ikke dyrlegen for å få utskrevet resepter. 

Hvilken forskjell gjør det, sånn egentlig? Argumentet for å ikke gi smertestillende ved skade var jo at veterinæren måtte se på det, at man har gammel Rimadyl liggende forandrer ikke på det.

Jeg forstår TS sitt ønske om å ha tilgang til smertestillende når/om man er et stykke unna veterinær. Ikke fordi hun må gi bikkja bare fordi det er gøy, men fordi at det er ****** kjipt å kanskje måtte bære en hund som har det vondt i 2-3-4-5 timer uten å kunne gi den noe smertelindring. Smertelindring kan være forskjellen på håndterbar hund og ikke også det, men det er kanskje en bagatell det at du ikke får båret med deg bikkja fordi den er hysterisk av smerter? Alle skjønner at hunden må få tilsyn fra veterinær, men da er det jo greit at man får med seg bikkja til veterinæren, sant? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, 2ne skrev:

Hvilken forskjell gjør det, sånn egentlig? Argumentet for å ikke gi smertestillende ved skade var jo at veterinæren måtte se på det, at man har gammel Rimadyl liggende forandrer ikke på det.

Jeg forstår TS sitt ønske om å ha tilgang til smertestillende når/om man er et stykke unna veterinær. Ikke fordi hun må gi bikkja bare fordi det er gøy, men fordi at det er ****** kjipt å kanskje måtte bære en hund som har det vondt i 2-3-4-5 timer uten å kunne gi den noe smertelindring. Smertelindring kan være forskjellen på håndterbar hund og ikke også det, men det er kanskje en bagatell det at du ikke får båret med deg bikkja fordi den er hysterisk av smerter? Alle skjønner at hunden må få tilsyn fra veterinær, men da er det jo greit at man får med seg bikkja til veterinæren, sant? 

Men en veterinær har ikke lov til å skrive ut resepter forebyggende, der ligger forskjellen. Jeg har heller ikke med meg reste rimadyl på fjelltur, den ligger hjemme/på hytta. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Stine skrev:

Men en veterinær har ikke lov til å skrive ut resepter forebyggende, der ligger forskjellen. Jeg har heller ikke med meg reste rimadyl på fjelltur, den ligger hjemme/på hytta. 

Hvorfor har du ikke levert rimadylen til apoteket da? For å forebygge smerter? 

Nei, man har med seg sånt på tur i tilfelle man får brukt for det, ikke for å forebygge at man for bruk for det. Det er en viss forskjell. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også smertestillende til hund liggende i hunde-førstehjelpskrinet på samme måte som jeg har smertestillende for mennesker i mitt eget. Tydeligvis veldig unormalt :P Men det er rester ja, har ikke fått de utskrevet til det formålet. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har rimadyl i førstehjelpssettet mitt (sammen nål, tråd, bandasje osv) som er med på lange turer utenfor allfarvei (som feks jaktturer). Det er da rester jeg har igjen, og jeg ser ikke noe problem med dette.

 

Men jeg forstår at ikke veterinærer kan skrive ut slikt i hytt og pine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, 2ne skrev:

Hvorfor har du ikke levert rimadylen til apoteket da? For å forebygge smerter? 

Nei, man har med seg sånt på tur i tilfelle man får brukt for det, ikke for å forebygge at man for bruk for det. Det er en viss forskjell. 

Visste ikke at man skulle levere det inn. Men Vigdis har vi fått for å gi ved behov, men der er det en grunn til det, og ikke hvisomatte ting skal skje. Dessuten hjelper vel ikke akkurat rimadyl så mye ved benbrudd og hylskrikende hund.

Skal man tenke worst case scenario så kan man jo nesten ikke gå tur, hunden kan like gjerne brekke et bein et par timers gange hjemmefra som på fjellet. Da burde man ringe legen sin og få resept på ditten og datten også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Line skrev:

Rimadyl hjelper vel ikke stort i en slik setting uansett, da den ikke gir umiddelbar virkning? 

Jeg har også rimadyl liggende, men kun brukt den etter avtale med veterinær på telefon. 

Hvis du skal gå 4-5 timer, så trenger vel ikke virkningen være "umiddelbar"? 

1 time siden, Stine skrev:

Visste ikke at man skulle levere det inn. Men Vigdis har vi fått for å gi ved behov, men der er det en grunn til det, og ikke hvisomatte ting skal skje. Dessuten hjelper vel ikke akkurat rimadyl så mye ved benbrudd og hylskrikende hund.

Skal man tenke worst case scenario så kan man jo nesten ikke gå tur, hunden kan like gjerne brekke et bein et par timers gange hjemmefra som på fjellet. Da burde man ringe legen sin og få resept på ditten og datten også.

Så litt smertelindring vil ikke hjelpe, tror du? 

Jeg antar at ingen av dere har med dere Ibux og/eller paracet til dere selv om dere drar på tur heller? For det er jo ikke noe vits i? Og om dere har, så kan dere vel ikke dra hjemmeifra da, Stine, om du hele tiden skal tenke worst case scenario? Ikke har dere med førstehjelpsskrin heller? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, 2ne skrev:

Hvis du skal gå 4-5 timer, så trenger vel ikke virkningen være "umiddelbar"? 

Så litt smertelindring vil ikke hjelpe, tror du? 

Jeg antar at ingen av dere har med dere Ibux og/eller paracet til dere selv om dere drar på tur heller? For det er jo ikke noe vits i? Og om dere har, så kan dere vel ikke dra hjemmeifra da, Stine, om du hele tiden skal tenke worst case scenario? Ikke har dere med førstehjelpsskrin heller? 

Jeg har verken med meg paracet (som om det hjelper på beinbrudd liksom) eller førstehjelpskrin på gåturer. Jeg har med kortisonpillene til Vigdis hvis det er litt varmt ute. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har gjerne med meg paracet (til meg selv) på langturer, men kan ikke tenke meg at det hjelper stort ved alvorlig ulykke. Har et helt enkelt førstehjelpsskrin med for å plastre sår og bandasjere om uhellet skulle være ute. Har heldigvis aldri måtte bruke det, men greit å ha i tilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Stine skrev:

Jeg har verken med meg paracet (som om det hjelper på beinbrudd liksom) eller førstehjelpskrin på gåturer. Jeg har med kortisonpillene til Vigdis hvis det er litt varmt ute. 

Hvorfor kortison om det er varmt ute? 

Jeg har heller ikke med meg medisiner på turer, men jeg går ikke "lengre fjellturer" heller, jeg går stort sett på steder der det ikke er langt til folk og hjelp, om jeg skulle trenge det. Jeg har dog førstehjelpsmappe til bikkjene i bilen, helt uten at jeg mener at vi burde holde oss hjemme av den grunn. Jeg fatter ikke at det blir fremstilt som idiotisk og pysete å ha med seg basic utstyr når man skal på lengre turer. Bare på sonen, liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...