Gå til innhold
Hundesonen.no

Smertestillende til lengre fjellturer


Recommended Posts

Hei!

Jeg og hunden skal gå en lengre tur om et par uker. Prøvde å få tak i smertestillende til en evt. akuttsituasjon hos veterinær, men de var ikke interessert i å skrive ut noe med mindre vi kom inn til konsultasjon. Det koster 650 kr og da er det ikke engang sikkert at vi får skrevet ut medisinen. Hva gjør andre hundeeiere når de skal på lengre turer? Dropper man smertestillende? Har jeg en kjip veterinær? 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Man skriver jo ikke ut smertestillende forebyggende, kun når det er behov. Det blir jo som å skrive ut antibiotika i tilfelle hunden får et sår. Veterinæren din er ikke kjip, han gjør jobben sin.

Hvis man skal tenke sånn så kan man jo ikke gå noe sted uten en hel del reseptbelagte medisiner! Vi har vært på flere fjellturer uten å ha med smertestillende til hund eller folk, det går som regel br

Ja, men det er ganske langt hopp fra plaster å støttebandasje til reseptbelagt medisin.. 

Takk for svar. Da skjønner jeg at det ikke er vanlig. Får håpe at han ikke brekker en fot eller får et stygt kutt av noe slag. 

1 minutt siden, Perfect Image skrev:

Ja, man trener seg og hunden opp på forhånd og har ikke smertestillende med seg på tur. 

Både jeg og hunden er i god form, men akuttsituasjoner kan skje uansett hvor god form man er. Om jeg må bære han ned med en knekt fot i 4 timer, så ønsker jeg selvfølgelig at han skal ha minst mulig smerter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man skal tenke sånn så kan man jo ikke gå noe sted uten en hel del reseptbelagte medisiner! Vi har vært på flere fjellturer uten å ha med smertestillende til hund eller folk, det går som regel bra :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Har faktisk tenkt tanken selv at det hadde vært veldig kjekt å kunne hatt litt milde smertelindrende tabletter liggende i tilfelle hunden skulle få magevondt som han har fått en sjelden gang iløpet av sitt lange liv, som det ikke er stort å gjøre med annet enn nettopp ro og evt smertestillende (og for å kunne fått det må vi jo til vet. og gir det seg ikke rimelig raskt skal man selvsagt dit uansett). Men tror ikke det er noe de skriver ut uten at det er grunn for det, nei. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Yellow skrev:

Har faktisk tenkt tanken selv at det hadde vært veldig kjekt å kunne hatt litt milde smertelindrende tabletter liggende i tilfelle hunden skulle få magevondt som han har fått en sjelden gang iløpet av sitt lange liv, som det ikke er stort å gjøre med annet enn nettopp ro og evt smertestillende (og for å kunne fått det må vi jo til vet. og gir det seg ikke rimelig raskt skal man selvsagt dit uansett). Men tror ikke det er noe de skriver ut uten at det er grunn for det, nei. 

Ja, det hadde helt klart vært veldig betryggende å vite han man har et par tabletter tilgjengelig om noe skulle skje noe flere timer fra veterinær :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dersom hunden brekker et ben så hjelper det ikke med litt rimadyl eller metacam, da må det mye sterkere stoffer til, type A/B-preparater. Og de får man ihvertfall ikke uten en diagnose. 

Mitt beste tips hvis du er redd for bruddskader er å lære deg enkel spjelking og bårelaging av pinner og klær ;) Spjelking stabiliserer bruddet og er med på å smertelindre, da det er bevegelse som skaper mye av smertene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært snakk om flere dagsmarsjer unna folk og en hund på 50 kilo kunne jeg på sett og vis forstått bekymringen, men med en liten hund som i verste fall kan bæres og en svipptur til fjells der man er nede igjen samme dag synes jeg dette blir ekstrem krisemaksimering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har med smertestillende til hund på lengre turer jeg. Skjønner at jeg er unormal.. Men jeg kan være flere dagsmasjer fra noen veterinærer, og har med 1.hjelp til hund i tillegg til å ha 1.hjelp til meg selv. Jeg har til og med lært å sy hund i tilfelle krisesituasjoner langt fra folk :shocked: Gjør jo det jeg kan for å unngå sånne ulykker, men alt kan skje når man er på lange turer langt fra hjelp og dekning.. 

Ts: Jeg har ekstra smertestillende liggende etter tidligere skade på hund. Om du ikke har det selv, kan det være noen andre du kjenner med hund har noe liggende. Det er nok ikke krise om du ikke har det med. Det er jo heldigvis svært sjelden det er nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Stine skrev:

Jeg har også Rimadyl liggendes på hytta + litt andre resteting. Men det er rester, jeg ringer ikke dyrlegen for å få utskrevet resepter. 

Hvilken forskjell gjør det, sånn egentlig? Argumentet for å ikke gi smertestillende ved skade var jo at veterinæren måtte se på det, at man har gammel Rimadyl liggende forandrer ikke på det.

Jeg forstår TS sitt ønske om å ha tilgang til smertestillende når/om man er et stykke unna veterinær. Ikke fordi hun må gi bikkja bare fordi det er gøy, men fordi at det er ****** kjipt å kanskje måtte bære en hund som har det vondt i 2-3-4-5 timer uten å kunne gi den noe smertelindring. Smertelindring kan være forskjellen på håndterbar hund og ikke også det, men det er kanskje en bagatell det at du ikke får båret med deg bikkja fordi den er hysterisk av smerter? Alle skjønner at hunden må få tilsyn fra veterinær, men da er det jo greit at man får med seg bikkja til veterinæren, sant? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, 2ne skrev:

Hvilken forskjell gjør det, sånn egentlig? Argumentet for å ikke gi smertestillende ved skade var jo at veterinæren måtte se på det, at man har gammel Rimadyl liggende forandrer ikke på det.

Jeg forstår TS sitt ønske om å ha tilgang til smertestillende når/om man er et stykke unna veterinær. Ikke fordi hun må gi bikkja bare fordi det er gøy, men fordi at det er ****** kjipt å kanskje måtte bære en hund som har det vondt i 2-3-4-5 timer uten å kunne gi den noe smertelindring. Smertelindring kan være forskjellen på håndterbar hund og ikke også det, men det er kanskje en bagatell det at du ikke får båret med deg bikkja fordi den er hysterisk av smerter? Alle skjønner at hunden må få tilsyn fra veterinær, men da er det jo greit at man får med seg bikkja til veterinæren, sant? 

Men en veterinær har ikke lov til å skrive ut resepter forebyggende, der ligger forskjellen. Jeg har heller ikke med meg reste rimadyl på fjelltur, den ligger hjemme/på hytta. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Stine skrev:

Men en veterinær har ikke lov til å skrive ut resepter forebyggende, der ligger forskjellen. Jeg har heller ikke med meg reste rimadyl på fjelltur, den ligger hjemme/på hytta. 

Hvorfor har du ikke levert rimadylen til apoteket da? For å forebygge smerter? 

Nei, man har med seg sånt på tur i tilfelle man får brukt for det, ikke for å forebygge at man for bruk for det. Det er en viss forskjell. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også smertestillende til hund liggende i hunde-førstehjelpskrinet på samme måte som jeg har smertestillende for mennesker i mitt eget. Tydeligvis veldig unormalt :P Men det er rester ja, har ikke fått de utskrevet til det formålet. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har rimadyl i førstehjelpssettet mitt (sammen nål, tråd, bandasje osv) som er med på lange turer utenfor allfarvei (som feks jaktturer). Det er da rester jeg har igjen, og jeg ser ikke noe problem med dette.

 

Men jeg forstår at ikke veterinærer kan skrive ut slikt i hytt og pine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, 2ne skrev:

Hvorfor har du ikke levert rimadylen til apoteket da? For å forebygge smerter? 

Nei, man har med seg sånt på tur i tilfelle man får brukt for det, ikke for å forebygge at man for bruk for det. Det er en viss forskjell. 

Visste ikke at man skulle levere det inn. Men Vigdis har vi fått for å gi ved behov, men der er det en grunn til det, og ikke hvisomatte ting skal skje. Dessuten hjelper vel ikke akkurat rimadyl så mye ved benbrudd og hylskrikende hund.

Skal man tenke worst case scenario så kan man jo nesten ikke gå tur, hunden kan like gjerne brekke et bein et par timers gange hjemmefra som på fjellet. Da burde man ringe legen sin og få resept på ditten og datten også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Line skrev:

Rimadyl hjelper vel ikke stort i en slik setting uansett, da den ikke gir umiddelbar virkning? 

Jeg har også rimadyl liggende, men kun brukt den etter avtale med veterinær på telefon. 

Hvis du skal gå 4-5 timer, så trenger vel ikke virkningen være "umiddelbar"? 

1 time siden, Stine skrev:

Visste ikke at man skulle levere det inn. Men Vigdis har vi fått for å gi ved behov, men der er det en grunn til det, og ikke hvisomatte ting skal skje. Dessuten hjelper vel ikke akkurat rimadyl så mye ved benbrudd og hylskrikende hund.

Skal man tenke worst case scenario så kan man jo nesten ikke gå tur, hunden kan like gjerne brekke et bein et par timers gange hjemmefra som på fjellet. Da burde man ringe legen sin og få resept på ditten og datten også.

Så litt smertelindring vil ikke hjelpe, tror du? 

Jeg antar at ingen av dere har med dere Ibux og/eller paracet til dere selv om dere drar på tur heller? For det er jo ikke noe vits i? Og om dere har, så kan dere vel ikke dra hjemmeifra da, Stine, om du hele tiden skal tenke worst case scenario? Ikke har dere med førstehjelpsskrin heller? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, 2ne skrev:

Hvis du skal gå 4-5 timer, så trenger vel ikke virkningen være "umiddelbar"? 

Så litt smertelindring vil ikke hjelpe, tror du? 

Jeg antar at ingen av dere har med dere Ibux og/eller paracet til dere selv om dere drar på tur heller? For det er jo ikke noe vits i? Og om dere har, så kan dere vel ikke dra hjemmeifra da, Stine, om du hele tiden skal tenke worst case scenario? Ikke har dere med førstehjelpsskrin heller? 

Jeg har verken med meg paracet (som om det hjelper på beinbrudd liksom) eller førstehjelpskrin på gåturer. Jeg har med kortisonpillene til Vigdis hvis det er litt varmt ute. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har gjerne med meg paracet (til meg selv) på langturer, men kan ikke tenke meg at det hjelper stort ved alvorlig ulykke. Har et helt enkelt førstehjelpsskrin med for å plastre sår og bandasjere om uhellet skulle være ute. Har heldigvis aldri måtte bruke det, men greit å ha i tilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Stine skrev:

Jeg har verken med meg paracet (som om det hjelper på beinbrudd liksom) eller førstehjelpskrin på gåturer. Jeg har med kortisonpillene til Vigdis hvis det er litt varmt ute. 

Hvorfor kortison om det er varmt ute? 

Jeg har heller ikke med meg medisiner på turer, men jeg går ikke "lengre fjellturer" heller, jeg går stort sett på steder der det ikke er langt til folk og hjelp, om jeg skulle trenge det. Jeg har dog førstehjelpsmappe til bikkjene i bilen, helt uten at jeg mener at vi burde holde oss hjemme av den grunn. Jeg fatter ikke at det blir fremstilt som idiotisk og pysete å ha med seg basic utstyr når man skal på lengre turer. Bare på sonen, liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...