Gå til innhold
Hundesonen.no

Smertestillende til lengre fjellturer


Recommended Posts

Hei!

Jeg og hunden skal gå en lengre tur om et par uker. Prøvde å få tak i smertestillende til en evt. akuttsituasjon hos veterinær, men de var ikke interessert i å skrive ut noe med mindre vi kom inn til konsultasjon. Det koster 650 kr og da er det ikke engang sikkert at vi får skrevet ut medisinen. Hva gjør andre hundeeiere når de skal på lengre turer? Dropper man smertestillende? Har jeg en kjip veterinær? 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Man skriver jo ikke ut smertestillende forebyggende, kun når det er behov. Det blir jo som å skrive ut antibiotika i tilfelle hunden får et sår. Veterinæren din er ikke kjip, han gjør jobben sin.

Hvis man skal tenke sånn så kan man jo ikke gå noe sted uten en hel del reseptbelagte medisiner! Vi har vært på flere fjellturer uten å ha med smertestillende til hund eller folk, det går som regel br

Ja, men det er ganske langt hopp fra plaster å støttebandasje til reseptbelagt medisin.. 

Takk for svar. Da skjønner jeg at det ikke er vanlig. Får håpe at han ikke brekker en fot eller får et stygt kutt av noe slag. 

1 minutt siden, Perfect Image skrev:

Ja, man trener seg og hunden opp på forhånd og har ikke smertestillende med seg på tur. 

Både jeg og hunden er i god form, men akuttsituasjoner kan skje uansett hvor god form man er. Om jeg må bære han ned med en knekt fot i 4 timer, så ønsker jeg selvfølgelig at han skal ha minst mulig smerter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man skal tenke sånn så kan man jo ikke gå noe sted uten en hel del reseptbelagte medisiner! Vi har vært på flere fjellturer uten å ha med smertestillende til hund eller folk, det går som regel bra :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Har faktisk tenkt tanken selv at det hadde vært veldig kjekt å kunne hatt litt milde smertelindrende tabletter liggende i tilfelle hunden skulle få magevondt som han har fått en sjelden gang iløpet av sitt lange liv, som det ikke er stort å gjøre med annet enn nettopp ro og evt smertestillende (og for å kunne fått det må vi jo til vet. og gir det seg ikke rimelig raskt skal man selvsagt dit uansett). Men tror ikke det er noe de skriver ut uten at det er grunn for det, nei. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Yellow skrev:

Har faktisk tenkt tanken selv at det hadde vært veldig kjekt å kunne hatt litt milde smertelindrende tabletter liggende i tilfelle hunden skulle få magevondt som han har fått en sjelden gang iløpet av sitt lange liv, som det ikke er stort å gjøre med annet enn nettopp ro og evt smertestillende (og for å kunne fått det må vi jo til vet. og gir det seg ikke rimelig raskt skal man selvsagt dit uansett). Men tror ikke det er noe de skriver ut uten at det er grunn for det, nei. 

Ja, det hadde helt klart vært veldig betryggende å vite han man har et par tabletter tilgjengelig om noe skulle skje noe flere timer fra veterinær :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dersom hunden brekker et ben så hjelper det ikke med litt rimadyl eller metacam, da må det mye sterkere stoffer til, type A/B-preparater. Og de får man ihvertfall ikke uten en diagnose. 

Mitt beste tips hvis du er redd for bruddskader er å lære deg enkel spjelking og bårelaging av pinner og klær ;) Spjelking stabiliserer bruddet og er med på å smertelindre, da det er bevegelse som skaper mye av smertene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært snakk om flere dagsmarsjer unna folk og en hund på 50 kilo kunne jeg på sett og vis forstått bekymringen, men med en liten hund som i verste fall kan bæres og en svipptur til fjells der man er nede igjen samme dag synes jeg dette blir ekstrem krisemaksimering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har med smertestillende til hund på lengre turer jeg. Skjønner at jeg er unormal.. Men jeg kan være flere dagsmasjer fra noen veterinærer, og har med 1.hjelp til hund i tillegg til å ha 1.hjelp til meg selv. Jeg har til og med lært å sy hund i tilfelle krisesituasjoner langt fra folk :shocked: Gjør jo det jeg kan for å unngå sånne ulykker, men alt kan skje når man er på lange turer langt fra hjelp og dekning.. 

Ts: Jeg har ekstra smertestillende liggende etter tidligere skade på hund. Om du ikke har det selv, kan det være noen andre du kjenner med hund har noe liggende. Det er nok ikke krise om du ikke har det med. Det er jo heldigvis svært sjelden det er nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Stine skrev:

Jeg har også Rimadyl liggendes på hytta + litt andre resteting. Men det er rester, jeg ringer ikke dyrlegen for å få utskrevet resepter. 

Hvilken forskjell gjør det, sånn egentlig? Argumentet for å ikke gi smertestillende ved skade var jo at veterinæren måtte se på det, at man har gammel Rimadyl liggende forandrer ikke på det.

Jeg forstår TS sitt ønske om å ha tilgang til smertestillende når/om man er et stykke unna veterinær. Ikke fordi hun må gi bikkja bare fordi det er gøy, men fordi at det er ****** kjipt å kanskje måtte bære en hund som har det vondt i 2-3-4-5 timer uten å kunne gi den noe smertelindring. Smertelindring kan være forskjellen på håndterbar hund og ikke også det, men det er kanskje en bagatell det at du ikke får båret med deg bikkja fordi den er hysterisk av smerter? Alle skjønner at hunden må få tilsyn fra veterinær, men da er det jo greit at man får med seg bikkja til veterinæren, sant? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, 2ne skrev:

Hvilken forskjell gjør det, sånn egentlig? Argumentet for å ikke gi smertestillende ved skade var jo at veterinæren måtte se på det, at man har gammel Rimadyl liggende forandrer ikke på det.

Jeg forstår TS sitt ønske om å ha tilgang til smertestillende når/om man er et stykke unna veterinær. Ikke fordi hun må gi bikkja bare fordi det er gøy, men fordi at det er ****** kjipt å kanskje måtte bære en hund som har det vondt i 2-3-4-5 timer uten å kunne gi den noe smertelindring. Smertelindring kan være forskjellen på håndterbar hund og ikke også det, men det er kanskje en bagatell det at du ikke får båret med deg bikkja fordi den er hysterisk av smerter? Alle skjønner at hunden må få tilsyn fra veterinær, men da er det jo greit at man får med seg bikkja til veterinæren, sant? 

Men en veterinær har ikke lov til å skrive ut resepter forebyggende, der ligger forskjellen. Jeg har heller ikke med meg reste rimadyl på fjelltur, den ligger hjemme/på hytta. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Stine skrev:

Men en veterinær har ikke lov til å skrive ut resepter forebyggende, der ligger forskjellen. Jeg har heller ikke med meg reste rimadyl på fjelltur, den ligger hjemme/på hytta. 

Hvorfor har du ikke levert rimadylen til apoteket da? For å forebygge smerter? 

Nei, man har med seg sånt på tur i tilfelle man får brukt for det, ikke for å forebygge at man for bruk for det. Det er en viss forskjell. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også smertestillende til hund liggende i hunde-førstehjelpskrinet på samme måte som jeg har smertestillende for mennesker i mitt eget. Tydeligvis veldig unormalt :P Men det er rester ja, har ikke fått de utskrevet til det formålet. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har rimadyl i førstehjelpssettet mitt (sammen nål, tråd, bandasje osv) som er med på lange turer utenfor allfarvei (som feks jaktturer). Det er da rester jeg har igjen, og jeg ser ikke noe problem med dette.

 

Men jeg forstår at ikke veterinærer kan skrive ut slikt i hytt og pine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, 2ne skrev:

Hvorfor har du ikke levert rimadylen til apoteket da? For å forebygge smerter? 

Nei, man har med seg sånt på tur i tilfelle man får brukt for det, ikke for å forebygge at man for bruk for det. Det er en viss forskjell. 

Visste ikke at man skulle levere det inn. Men Vigdis har vi fått for å gi ved behov, men der er det en grunn til det, og ikke hvisomatte ting skal skje. Dessuten hjelper vel ikke akkurat rimadyl så mye ved benbrudd og hylskrikende hund.

Skal man tenke worst case scenario så kan man jo nesten ikke gå tur, hunden kan like gjerne brekke et bein et par timers gange hjemmefra som på fjellet. Da burde man ringe legen sin og få resept på ditten og datten også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Line skrev:

Rimadyl hjelper vel ikke stort i en slik setting uansett, da den ikke gir umiddelbar virkning? 

Jeg har også rimadyl liggende, men kun brukt den etter avtale med veterinær på telefon. 

Hvis du skal gå 4-5 timer, så trenger vel ikke virkningen være "umiddelbar"? 

1 time siden, Stine skrev:

Visste ikke at man skulle levere det inn. Men Vigdis har vi fått for å gi ved behov, men der er det en grunn til det, og ikke hvisomatte ting skal skje. Dessuten hjelper vel ikke akkurat rimadyl så mye ved benbrudd og hylskrikende hund.

Skal man tenke worst case scenario så kan man jo nesten ikke gå tur, hunden kan like gjerne brekke et bein et par timers gange hjemmefra som på fjellet. Da burde man ringe legen sin og få resept på ditten og datten også.

Så litt smertelindring vil ikke hjelpe, tror du? 

Jeg antar at ingen av dere har med dere Ibux og/eller paracet til dere selv om dere drar på tur heller? For det er jo ikke noe vits i? Og om dere har, så kan dere vel ikke dra hjemmeifra da, Stine, om du hele tiden skal tenke worst case scenario? Ikke har dere med førstehjelpsskrin heller? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, 2ne skrev:

Hvis du skal gå 4-5 timer, så trenger vel ikke virkningen være "umiddelbar"? 

Så litt smertelindring vil ikke hjelpe, tror du? 

Jeg antar at ingen av dere har med dere Ibux og/eller paracet til dere selv om dere drar på tur heller? For det er jo ikke noe vits i? Og om dere har, så kan dere vel ikke dra hjemmeifra da, Stine, om du hele tiden skal tenke worst case scenario? Ikke har dere med førstehjelpsskrin heller? 

Jeg har verken med meg paracet (som om det hjelper på beinbrudd liksom) eller førstehjelpskrin på gåturer. Jeg har med kortisonpillene til Vigdis hvis det er litt varmt ute. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har gjerne med meg paracet (til meg selv) på langturer, men kan ikke tenke meg at det hjelper stort ved alvorlig ulykke. Har et helt enkelt førstehjelpsskrin med for å plastre sår og bandasjere om uhellet skulle være ute. Har heldigvis aldri måtte bruke det, men greit å ha i tilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Stine skrev:

Jeg har verken med meg paracet (som om det hjelper på beinbrudd liksom) eller førstehjelpskrin på gåturer. Jeg har med kortisonpillene til Vigdis hvis det er litt varmt ute. 

Hvorfor kortison om det er varmt ute? 

Jeg har heller ikke med meg medisiner på turer, men jeg går ikke "lengre fjellturer" heller, jeg går stort sett på steder der det ikke er langt til folk og hjelp, om jeg skulle trenge det. Jeg har dog førstehjelpsmappe til bikkjene i bilen, helt uten at jeg mener at vi burde holde oss hjemme av den grunn. Jeg fatter ikke at det blir fremstilt som idiotisk og pysete å ha med seg basic utstyr når man skal på lengre turer. Bare på sonen, liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...