Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg og hunden skal gå en lengre tur om et par uker. Prøvde å få tak i smertestillende til en evt. akuttsituasjon hos veterinær, men de var ikke interessert i å skrive ut noe med mindre vi kom inn til konsultasjon. Det koster 650 kr og da er det ikke engang sikkert at vi får skrevet ut medisinen. Hva gjør andre hundeeiere når de skal på lengre turer? Dropper man smertestillende? Har jeg en kjip veterinær? 

 

 

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Man skriver jo ikke ut smertestillende forebyggende, kun når det er behov. Det blir jo som å skrive ut antibiotika i tilfelle hunden får et sår. Veterinæren din er ikke kjip, han gjør jobben sin.

Hvis man skal tenke sånn så kan man jo ikke gå noe sted uten en hel del reseptbelagte medisiner! Vi har vært på flere fjellturer uten å ha med smertestillende til hund eller folk, det går som regel br

Ja, men det er ganske langt hopp fra plaster å støttebandasje til reseptbelagt medisin.. 

Skrevet

Man skriver jo ikke ut smertestillende forebyggende, kun når det er behov. Det blir jo som å skrive ut antibiotika i tilfelle hunden får et sår. Veterinæren din er ikke kjip, han gjør jobben sin.

  • Like 7
Skrevet
10 minutter siden, Elise K skrev:

Hva gjør andre hundeeiere når de skal på lengre turer? Dropper man smertestillende? Har jeg en kjip veterinær? 

Ja, man trener seg og hunden opp på forhånd og har ikke smertestillende med seg på tur. 

Skrevet

Man skal jo ikke medisinere hunden sin på eget initiativ, en veterinær skal besiktige hunden og finne ut både riktig medikament og dose ift hva slags skade hunden har. 

Skrevet

Takk for svar. Da skjønner jeg at det ikke er vanlig. Får håpe at han ikke brekker en fot eller får et stygt kutt av noe slag. 

1 minutt siden, Perfect Image skrev:

Ja, man trener seg og hunden opp på forhånd og har ikke smertestillende med seg på tur. 

Både jeg og hunden er i god form, men akuttsituasjoner kan skje uansett hvor god form man er. Om jeg må bære han ned med en knekt fot i 4 timer, så ønsker jeg selvfølgelig at han skal ha minst mulig smerter. 

Skrevet

Hvis man skal tenke sånn så kan man jo ikke gå noe sted uten en hel del reseptbelagte medisiner! Vi har vært på flere fjellturer uten å ha med smertestillende til hund eller folk, det går som regel bra :)

  • Like 4
Guest Yellow
Skrevet

Har faktisk tenkt tanken selv at det hadde vært veldig kjekt å kunne hatt litt milde smertelindrende tabletter liggende i tilfelle hunden skulle få magevondt som han har fått en sjelden gang iløpet av sitt lange liv, som det ikke er stort å gjøre med annet enn nettopp ro og evt smertestillende (og for å kunne fått det må vi jo til vet. og gir det seg ikke rimelig raskt skal man selvsagt dit uansett). Men tror ikke det er noe de skriver ut uten at det er grunn for det, nei. 

Skrevet
7 minutter siden, Yellow skrev:

Har faktisk tenkt tanken selv at det hadde vært veldig kjekt å kunne hatt litt milde smertelindrende tabletter liggende i tilfelle hunden skulle få magevondt som han har fått en sjelden gang iløpet av sitt lange liv, som det ikke er stort å gjøre med annet enn nettopp ro og evt smertestillende (og for å kunne fått det må vi jo til vet. og gir det seg ikke rimelig raskt skal man selvsagt dit uansett). Men tror ikke det er noe de skriver ut uten at det er grunn for det, nei. 

Ja, det hadde helt klart vært veldig betryggende å vite han man har et par tabletter tilgjengelig om noe skulle skje noe flere timer fra veterinær :) 

Skrevet

Men dersom hunden brekker et ben så hjelper det ikke med litt rimadyl eller metacam, da må det mye sterkere stoffer til, type A/B-preparater. Og de får man ihvertfall ikke uten en diagnose. 

Mitt beste tips hvis du er redd for bruddskader er å lære deg enkel spjelking og bårelaging av pinner og klær ;) Spjelking stabiliserer bruddet og er med på å smertelindre, da det er bevegelse som skaper mye av smertene.

  • Like 1
Skrevet

Hadde det vært snakk om flere dagsmarsjer unna folk og en hund på 50 kilo kunne jeg på sett og vis forstått bekymringen, men med en liten hund som i verste fall kan bæres og en svipptur til fjells der man er nede igjen samme dag synes jeg dette blir ekstrem krisemaksimering.

Skrevet

Jeg har med smertestillende til hund på lengre turer jeg. Skjønner at jeg er unormal.. Men jeg kan være flere dagsmasjer fra noen veterinærer, og har med 1.hjelp til hund i tillegg til å ha 1.hjelp til meg selv. Jeg har til og med lært å sy hund i tilfelle krisesituasjoner langt fra folk :shocked: Gjør jo det jeg kan for å unngå sånne ulykker, men alt kan skje når man er på lange turer langt fra hjelp og dekning.. 

Ts: Jeg har ekstra smertestillende liggende etter tidligere skade på hund. Om du ikke har det selv, kan det være noen andre du kjenner med hund har noe liggende. Det er nok ikke krise om du ikke har det med. Det er jo heldigvis svært sjelden det er nødvendig.

Skrevet

Jeg har også Rimadyl liggendes på hytta + litt andre resteting. Men det er rester, jeg ringer ikke dyrlegen for å få utskrevet resepter. 

Skrevet
14 timer siden, Stine skrev:

Jeg har også Rimadyl liggendes på hytta + litt andre resteting. Men det er rester, jeg ringer ikke dyrlegen for å få utskrevet resepter. 

Hvilken forskjell gjør det, sånn egentlig? Argumentet for å ikke gi smertestillende ved skade var jo at veterinæren måtte se på det, at man har gammel Rimadyl liggende forandrer ikke på det.

Jeg forstår TS sitt ønske om å ha tilgang til smertestillende når/om man er et stykke unna veterinær. Ikke fordi hun må gi bikkja bare fordi det er gøy, men fordi at det er ****** kjipt å kanskje måtte bære en hund som har det vondt i 2-3-4-5 timer uten å kunne gi den noe smertelindring. Smertelindring kan være forskjellen på håndterbar hund og ikke også det, men det er kanskje en bagatell det at du ikke får båret med deg bikkja fordi den er hysterisk av smerter? Alle skjønner at hunden må få tilsyn fra veterinær, men da er det jo greit at man får med seg bikkja til veterinæren, sant? 

Skrevet
20 minutter siden, 2ne skrev:

Hvilken forskjell gjør det, sånn egentlig? Argumentet for å ikke gi smertestillende ved skade var jo at veterinæren måtte se på det, at man har gammel Rimadyl liggende forandrer ikke på det.

Jeg forstår TS sitt ønske om å ha tilgang til smertestillende når/om man er et stykke unna veterinær. Ikke fordi hun må gi bikkja bare fordi det er gøy, men fordi at det er ****** kjipt å kanskje måtte bære en hund som har det vondt i 2-3-4-5 timer uten å kunne gi den noe smertelindring. Smertelindring kan være forskjellen på håndterbar hund og ikke også det, men det er kanskje en bagatell det at du ikke får båret med deg bikkja fordi den er hysterisk av smerter? Alle skjønner at hunden må få tilsyn fra veterinær, men da er det jo greit at man får med seg bikkja til veterinæren, sant? 

Men en veterinær har ikke lov til å skrive ut resepter forebyggende, der ligger forskjellen. Jeg har heller ikke med meg reste rimadyl på fjelltur, den ligger hjemme/på hytta. 

Skrevet
5 minutter siden, Stine skrev:

Men en veterinær har ikke lov til å skrive ut resepter forebyggende, der ligger forskjellen. Jeg har heller ikke med meg reste rimadyl på fjelltur, den ligger hjemme/på hytta. 

Hvorfor har du ikke levert rimadylen til apoteket da? For å forebygge smerter? 

Nei, man har med seg sånt på tur i tilfelle man får brukt for det, ikke for å forebygge at man for bruk for det. Det er en viss forskjell. 

Skrevet

Jeg har også smertestillende til hund liggende i hunde-førstehjelpskrinet på samme måte som jeg har smertestillende for mennesker i mitt eget. Tydeligvis veldig unormalt :P Men det er rester ja, har ikke fått de utskrevet til det formålet. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har rimadyl i førstehjelpssettet mitt (sammen nål, tråd, bandasje osv) som er med på lange turer utenfor allfarvei (som feks jaktturer). Det er da rester jeg har igjen, og jeg ser ikke noe problem med dette.

 

Men jeg forstår at ikke veterinærer kan skrive ut slikt i hytt og pine.

Skrevet

Rimadyl hjelper vel ikke stort i en slik setting uansett, da den ikke gir umiddelbar virkning? 

Jeg har også rimadyl liggende, men kun brukt den etter avtale med veterinær på telefon. 

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, 2ne skrev:

Hvorfor har du ikke levert rimadylen til apoteket da? For å forebygge smerter? 

Nei, man har med seg sånt på tur i tilfelle man får brukt for det, ikke for å forebygge at man for bruk for det. Det er en viss forskjell. 

Visste ikke at man skulle levere det inn. Men Vigdis har vi fått for å gi ved behov, men der er det en grunn til det, og ikke hvisomatte ting skal skje. Dessuten hjelper vel ikke akkurat rimadyl så mye ved benbrudd og hylskrikende hund.

Skal man tenke worst case scenario så kan man jo nesten ikke gå tur, hunden kan like gjerne brekke et bein et par timers gange hjemmefra som på fjellet. Da burde man ringe legen sin og få resept på ditten og datten også.

Skrevet
1 time siden, Line skrev:

Rimadyl hjelper vel ikke stort i en slik setting uansett, da den ikke gir umiddelbar virkning? 

Jeg har også rimadyl liggende, men kun brukt den etter avtale med veterinær på telefon. 

Hvis du skal gå 4-5 timer, så trenger vel ikke virkningen være "umiddelbar"? 

1 time siden, Stine skrev:

Visste ikke at man skulle levere det inn. Men Vigdis har vi fått for å gi ved behov, men der er det en grunn til det, og ikke hvisomatte ting skal skje. Dessuten hjelper vel ikke akkurat rimadyl så mye ved benbrudd og hylskrikende hund.

Skal man tenke worst case scenario så kan man jo nesten ikke gå tur, hunden kan like gjerne brekke et bein et par timers gange hjemmefra som på fjellet. Da burde man ringe legen sin og få resept på ditten og datten også.

Så litt smertelindring vil ikke hjelpe, tror du? 

Jeg antar at ingen av dere har med dere Ibux og/eller paracet til dere selv om dere drar på tur heller? For det er jo ikke noe vits i? Og om dere har, så kan dere vel ikke dra hjemmeifra da, Stine, om du hele tiden skal tenke worst case scenario? Ikke har dere med førstehjelpsskrin heller? 

Skrevet
27 minutter siden, 2ne skrev:

Hvis du skal gå 4-5 timer, så trenger vel ikke virkningen være "umiddelbar"? 

Så litt smertelindring vil ikke hjelpe, tror du? 

Jeg antar at ingen av dere har med dere Ibux og/eller paracet til dere selv om dere drar på tur heller? For det er jo ikke noe vits i? Og om dere har, så kan dere vel ikke dra hjemmeifra da, Stine, om du hele tiden skal tenke worst case scenario? Ikke har dere med førstehjelpsskrin heller? 

Jeg har verken med meg paracet (som om det hjelper på beinbrudd liksom) eller førstehjelpskrin på gåturer. Jeg har med kortisonpillene til Vigdis hvis det er litt varmt ute. 

Skrevet

Har gjerne med meg paracet (til meg selv) på langturer, men kan ikke tenke meg at det hjelper stort ved alvorlig ulykke. Har et helt enkelt førstehjelpsskrin med for å plastre sår og bandasjere om uhellet skulle være ute. Har heldigvis aldri måtte bruke det, men greit å ha i tilfelle.

Skrevet
5 minutter siden, Stine skrev:

Jeg har verken med meg paracet (som om det hjelper på beinbrudd liksom) eller førstehjelpskrin på gåturer. Jeg har med kortisonpillene til Vigdis hvis det er litt varmt ute. 

Hvorfor kortison om det er varmt ute? 

Jeg har heller ikke med meg medisiner på turer, men jeg går ikke "lengre fjellturer" heller, jeg går stort sett på steder der det ikke er langt til folk og hjelp, om jeg skulle trenge det. Jeg har dog førstehjelpsmappe til bikkjene i bilen, helt uten at jeg mener at vi burde holde oss hjemme av den grunn. Jeg fatter ikke at det blir fremstilt som idiotisk og pysete å ha med seg basic utstyr når man skal på lengre turer. Bare på sonen, liksom..

Skrevet

Jøss. Jeg lever jo virkelig på kanten skjønner jeg, som drar til fjells uten smertestillende til verken meg selv eller bikkja :P Et under at vi fortsatt lever, egentlig.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...