Gå til innhold
Hundesonen.no

Smertestillende til lengre fjellturer


Recommended Posts

Hei!

Jeg og hunden skal gå en lengre tur om et par uker. Prøvde å få tak i smertestillende til en evt. akuttsituasjon hos veterinær, men de var ikke interessert i å skrive ut noe med mindre vi kom inn til konsultasjon. Det koster 650 kr og da er det ikke engang sikkert at vi får skrevet ut medisinen. Hva gjør andre hundeeiere når de skal på lengre turer? Dropper man smertestillende? Har jeg en kjip veterinær? 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Man skriver jo ikke ut smertestillende forebyggende, kun når det er behov. Det blir jo som å skrive ut antibiotika i tilfelle hunden får et sår. Veterinæren din er ikke kjip, han gjør jobben sin.

Hvis man skal tenke sånn så kan man jo ikke gå noe sted uten en hel del reseptbelagte medisiner! Vi har vært på flere fjellturer uten å ha med smertestillende til hund eller folk, det går som regel br

Ja, men det er ganske langt hopp fra plaster å støttebandasje til reseptbelagt medisin.. 

Takk for svar. Da skjønner jeg at det ikke er vanlig. Får håpe at han ikke brekker en fot eller får et stygt kutt av noe slag. 

1 minutt siden, Perfect Image skrev:

Ja, man trener seg og hunden opp på forhånd og har ikke smertestillende med seg på tur. 

Både jeg og hunden er i god form, men akuttsituasjoner kan skje uansett hvor god form man er. Om jeg må bære han ned med en knekt fot i 4 timer, så ønsker jeg selvfølgelig at han skal ha minst mulig smerter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man skal tenke sånn så kan man jo ikke gå noe sted uten en hel del reseptbelagte medisiner! Vi har vært på flere fjellturer uten å ha med smertestillende til hund eller folk, det går som regel bra :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Har faktisk tenkt tanken selv at det hadde vært veldig kjekt å kunne hatt litt milde smertelindrende tabletter liggende i tilfelle hunden skulle få magevondt som han har fått en sjelden gang iløpet av sitt lange liv, som det ikke er stort å gjøre med annet enn nettopp ro og evt smertestillende (og for å kunne fått det må vi jo til vet. og gir det seg ikke rimelig raskt skal man selvsagt dit uansett). Men tror ikke det er noe de skriver ut uten at det er grunn for det, nei. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Yellow skrev:

Har faktisk tenkt tanken selv at det hadde vært veldig kjekt å kunne hatt litt milde smertelindrende tabletter liggende i tilfelle hunden skulle få magevondt som han har fått en sjelden gang iløpet av sitt lange liv, som det ikke er stort å gjøre med annet enn nettopp ro og evt smertestillende (og for å kunne fått det må vi jo til vet. og gir det seg ikke rimelig raskt skal man selvsagt dit uansett). Men tror ikke det er noe de skriver ut uten at det er grunn for det, nei. 

Ja, det hadde helt klart vært veldig betryggende å vite han man har et par tabletter tilgjengelig om noe skulle skje noe flere timer fra veterinær :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dersom hunden brekker et ben så hjelper det ikke med litt rimadyl eller metacam, da må det mye sterkere stoffer til, type A/B-preparater. Og de får man ihvertfall ikke uten en diagnose. 

Mitt beste tips hvis du er redd for bruddskader er å lære deg enkel spjelking og bårelaging av pinner og klær ;) Spjelking stabiliserer bruddet og er med på å smertelindre, da det er bevegelse som skaper mye av smertene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært snakk om flere dagsmarsjer unna folk og en hund på 50 kilo kunne jeg på sett og vis forstått bekymringen, men med en liten hund som i verste fall kan bæres og en svipptur til fjells der man er nede igjen samme dag synes jeg dette blir ekstrem krisemaksimering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har med smertestillende til hund på lengre turer jeg. Skjønner at jeg er unormal.. Men jeg kan være flere dagsmasjer fra noen veterinærer, og har med 1.hjelp til hund i tillegg til å ha 1.hjelp til meg selv. Jeg har til og med lært å sy hund i tilfelle krisesituasjoner langt fra folk :shocked: Gjør jo det jeg kan for å unngå sånne ulykker, men alt kan skje når man er på lange turer langt fra hjelp og dekning.. 

Ts: Jeg har ekstra smertestillende liggende etter tidligere skade på hund. Om du ikke har det selv, kan det være noen andre du kjenner med hund har noe liggende. Det er nok ikke krise om du ikke har det med. Det er jo heldigvis svært sjelden det er nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Stine skrev:

Jeg har også Rimadyl liggendes på hytta + litt andre resteting. Men det er rester, jeg ringer ikke dyrlegen for å få utskrevet resepter. 

Hvilken forskjell gjør det, sånn egentlig? Argumentet for å ikke gi smertestillende ved skade var jo at veterinæren måtte se på det, at man har gammel Rimadyl liggende forandrer ikke på det.

Jeg forstår TS sitt ønske om å ha tilgang til smertestillende når/om man er et stykke unna veterinær. Ikke fordi hun må gi bikkja bare fordi det er gøy, men fordi at det er ****** kjipt å kanskje måtte bære en hund som har det vondt i 2-3-4-5 timer uten å kunne gi den noe smertelindring. Smertelindring kan være forskjellen på håndterbar hund og ikke også det, men det er kanskje en bagatell det at du ikke får båret med deg bikkja fordi den er hysterisk av smerter? Alle skjønner at hunden må få tilsyn fra veterinær, men da er det jo greit at man får med seg bikkja til veterinæren, sant? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, 2ne skrev:

Hvilken forskjell gjør det, sånn egentlig? Argumentet for å ikke gi smertestillende ved skade var jo at veterinæren måtte se på det, at man har gammel Rimadyl liggende forandrer ikke på det.

Jeg forstår TS sitt ønske om å ha tilgang til smertestillende når/om man er et stykke unna veterinær. Ikke fordi hun må gi bikkja bare fordi det er gøy, men fordi at det er ****** kjipt å kanskje måtte bære en hund som har det vondt i 2-3-4-5 timer uten å kunne gi den noe smertelindring. Smertelindring kan være forskjellen på håndterbar hund og ikke også det, men det er kanskje en bagatell det at du ikke får båret med deg bikkja fordi den er hysterisk av smerter? Alle skjønner at hunden må få tilsyn fra veterinær, men da er det jo greit at man får med seg bikkja til veterinæren, sant? 

Men en veterinær har ikke lov til å skrive ut resepter forebyggende, der ligger forskjellen. Jeg har heller ikke med meg reste rimadyl på fjelltur, den ligger hjemme/på hytta. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Stine skrev:

Men en veterinær har ikke lov til å skrive ut resepter forebyggende, der ligger forskjellen. Jeg har heller ikke med meg reste rimadyl på fjelltur, den ligger hjemme/på hytta. 

Hvorfor har du ikke levert rimadylen til apoteket da? For å forebygge smerter? 

Nei, man har med seg sånt på tur i tilfelle man får brukt for det, ikke for å forebygge at man for bruk for det. Det er en viss forskjell. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også smertestillende til hund liggende i hunde-førstehjelpskrinet på samme måte som jeg har smertestillende for mennesker i mitt eget. Tydeligvis veldig unormalt :P Men det er rester ja, har ikke fått de utskrevet til det formålet. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har rimadyl i førstehjelpssettet mitt (sammen nål, tråd, bandasje osv) som er med på lange turer utenfor allfarvei (som feks jaktturer). Det er da rester jeg har igjen, og jeg ser ikke noe problem med dette.

 

Men jeg forstår at ikke veterinærer kan skrive ut slikt i hytt og pine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, 2ne skrev:

Hvorfor har du ikke levert rimadylen til apoteket da? For å forebygge smerter? 

Nei, man har med seg sånt på tur i tilfelle man får brukt for det, ikke for å forebygge at man for bruk for det. Det er en viss forskjell. 

Visste ikke at man skulle levere det inn. Men Vigdis har vi fått for å gi ved behov, men der er det en grunn til det, og ikke hvisomatte ting skal skje. Dessuten hjelper vel ikke akkurat rimadyl så mye ved benbrudd og hylskrikende hund.

Skal man tenke worst case scenario så kan man jo nesten ikke gå tur, hunden kan like gjerne brekke et bein et par timers gange hjemmefra som på fjellet. Da burde man ringe legen sin og få resept på ditten og datten også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Line skrev:

Rimadyl hjelper vel ikke stort i en slik setting uansett, da den ikke gir umiddelbar virkning? 

Jeg har også rimadyl liggende, men kun brukt den etter avtale med veterinær på telefon. 

Hvis du skal gå 4-5 timer, så trenger vel ikke virkningen være "umiddelbar"? 

1 time siden, Stine skrev:

Visste ikke at man skulle levere det inn. Men Vigdis har vi fått for å gi ved behov, men der er det en grunn til det, og ikke hvisomatte ting skal skje. Dessuten hjelper vel ikke akkurat rimadyl så mye ved benbrudd og hylskrikende hund.

Skal man tenke worst case scenario så kan man jo nesten ikke gå tur, hunden kan like gjerne brekke et bein et par timers gange hjemmefra som på fjellet. Da burde man ringe legen sin og få resept på ditten og datten også.

Så litt smertelindring vil ikke hjelpe, tror du? 

Jeg antar at ingen av dere har med dere Ibux og/eller paracet til dere selv om dere drar på tur heller? For det er jo ikke noe vits i? Og om dere har, så kan dere vel ikke dra hjemmeifra da, Stine, om du hele tiden skal tenke worst case scenario? Ikke har dere med førstehjelpsskrin heller? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, 2ne skrev:

Hvis du skal gå 4-5 timer, så trenger vel ikke virkningen være "umiddelbar"? 

Så litt smertelindring vil ikke hjelpe, tror du? 

Jeg antar at ingen av dere har med dere Ibux og/eller paracet til dere selv om dere drar på tur heller? For det er jo ikke noe vits i? Og om dere har, så kan dere vel ikke dra hjemmeifra da, Stine, om du hele tiden skal tenke worst case scenario? Ikke har dere med førstehjelpsskrin heller? 

Jeg har verken med meg paracet (som om det hjelper på beinbrudd liksom) eller førstehjelpskrin på gåturer. Jeg har med kortisonpillene til Vigdis hvis det er litt varmt ute. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har gjerne med meg paracet (til meg selv) på langturer, men kan ikke tenke meg at det hjelper stort ved alvorlig ulykke. Har et helt enkelt førstehjelpsskrin med for å plastre sår og bandasjere om uhellet skulle være ute. Har heldigvis aldri måtte bruke det, men greit å ha i tilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Stine skrev:

Jeg har verken med meg paracet (som om det hjelper på beinbrudd liksom) eller førstehjelpskrin på gåturer. Jeg har med kortisonpillene til Vigdis hvis det er litt varmt ute. 

Hvorfor kortison om det er varmt ute? 

Jeg har heller ikke med meg medisiner på turer, men jeg går ikke "lengre fjellturer" heller, jeg går stort sett på steder der det ikke er langt til folk og hjelp, om jeg skulle trenge det. Jeg har dog førstehjelpsmappe til bikkjene i bilen, helt uten at jeg mener at vi burde holde oss hjemme av den grunn. Jeg fatter ikke at det blir fremstilt som idiotisk og pysete å ha med seg basic utstyr når man skal på lengre turer. Bare på sonen, liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...