Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 106
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis bikkjene er så store/tunge at de ikke kan ha seg på normalt vis, så er det vel noe hakkandes galt på flere nivå... (og jeg har selvsagt rimelig god koll på hvordan hundene mine er laget.....

Første regel for å i det hele tatt få lov til å drive med avl burde vel være at hundene kan formere seg på normalt vis. At noen faktisk får seg til å forsvare denne galskapen synes jeg er direkte hårr

Det høres vel mest ut som dårlige unnskyldninger, for å rettferdiggjøre en stygg praksis.

Skrevet
1 minutt siden, Pringlen skrev:

Og prosentvis, så tipper jeg at vektforskjellen oftest er størst på mindre hunder :) Uansett skal da ikke tispa bære hannen når de henger. Eller greier ikke gigantene å snu seg engang? 

Igjen, anta noe jeg ikke har skrevet et ord om. Nå har jeg visst også sagt at tispen skal bære vekten av hannhunden under hele akten. Du antar sporenstreks at jeg vil argumentere med noe du oppfatter som inhumant. Mens argumentene Snøfrost fremlegger ikke blir nevnt med et ord i min favør. Men det er vel fordi h*n ikke bruker benk. Så beleilig. 

Skrevet
4 minutter siden, Emilie skrev:

Igjen, anta noe jeg ikke har skrevet et ord om. Nå har jeg visst også sagt at tispen skal bære vekten av hannhunden under hele akten. Du antar sporenstreks at jeg vil argumentere med noe du oppfatter som inhumant. Mens argumentene Snøfrost fremlegger ikke blir nevnt med et ord i min favør. Men det er vel fordi h*n ikke bruker benk. Så beleilig. 

Om du sikter til mitt innlegg, så siter meg gjerne på at jeg hevder at det er du som har sagt det. 

Skrevet
7 minutter siden, Emilie skrev:

Igjen, anta noe jeg ikke har skrevet et ord om. Nå har jeg visst også sagt at tispen skal bære vekten av hannhunden under hele akten. Du antar sporenstreks at jeg vil argumentere med noe du oppfatter som inhumant. Mens argumentene Snøfrost fremlegger ikke blir nevnt med et ord i min favør. Men det er vel fordi h*n ikke bruker benk. Så beleilig. 

Nei, men det er jo greit. Hvis det ikke er fordi hannen er for tung for tispa, og det ikke er for å tvinge tispa til å stå stille når hun ikke vil (da er det gjerne for tidlig eller sent i løpet)  Hva er det da? Står ikke disse tispene overhodet? Er hanhundene så overkåte at tispene ikke gidder (noen gir f... for uhøflige hanner) Opplys oss, da...

Skrevet

 

1 time siden, Emilie skrev:

Men jeg kan jo gi et lite hint, som Snøfrost skriver, "jeg holder uerfarne tisper når de henger". Tenk at det ikke er en husky på 25 kg som skal holdes, men en paring mellom to dyr på til sammen nærmere 200 kg.

Så tispene bindes i denne benken i tilfelle de begynner å kaste på seg og prøver å komme seg unna hannen mens de henger? 

1 time siden, Emilie skrev:

Ja, så da bør jeg bare stå løpet ut da, og ligge der til hodet er helt kappet av? Jeg har fått pm, jeg, av de som er oppriktig interessert i å vite hvordan man kan bruke benken. Uten å måtte hamre løs med torturstempel og kommentarer om at jeg støtter uetisk hundeavl, i hele tråden først.

Ah. Jeg visste ikke at det var nødvendig å spørre på PM for å få et saklig svar av deg jeg. Greit å vite. Må jeg sende deg PM nå, eller svarer du i tråden? 

Skrevet
29 minutter siden, Pringlen skrev:

Nei, men det er jo greit. Hvis det ikke er fordi hannen er for tung for tispa, og det ikke er for å tvinge tispa til å stå stille når hun ikke vil (da er det gjerne for tidlig eller sent i løpet)  Hva er det da? Står ikke disse tispene overhodet? Er hanhundene så overkåte at tispene ikke gidder (noen gir f... for uhøflige hanner) Opplys oss, da...

Det er jo for å ha kontroll på kreftene. Det er enkelte hanner som sliter med å komme seg opp, og tispen kan bli utålmodig hvis han er klønete og bruker lang tid. Tispen kan være både klar og villig, men hvis hun begynner å bevege seg når de henger så er det greit å ha kontroll. Det er ikke bare å stoppe henne med pekefingeren. Det er helt sikkert mange som bare stropper tispene fast og driter i om hun ikke vil parres, men det trenger absolutt ikke å være sånn. Det går an å bruke en benk under parring uten å være et monster. Det er for øvrig helt normalt at de klarer det utmerket uten benk også, men den er fin å ha dersom hundene skulle trenge assistanse. 

Skrevet

Uten at dette er myntet på noen så må jeg si det hadde vært interessant med en generell diskusjon rundt reproduksjon. For i mitt hode bør egentlig hunder være såpass "oppegående" at de greier å reprodusere helt uten assistanse. Ja, til og med føde (men det tør man ikke i fare for å miste tispa/valper) selv. MÅ man holde ei tispe for å unngå f.eks. skader på hannen? Bør man ta to skritt tilbake og se på hvor "flinke" dyra er til å reprodusere på egenhånd, som en egenskap man vektlegger i avlen? Jeg bare lurer... 

  • Like 11
Skrevet
Akkurat nå, Maria skrev:

Uten at dette er myntet på noen så må jeg si det hadde vært interessant med en generell diskusjon rundt reproduksjon. For i mitt hode bør egentlig hunder være såpass "oppegående" at de greier å reprodusere helt uten assistanse. Ja, til og med føde (men det tør man ikke i fare for å miste tispa/valper) selv. MÅ man holde ei tispe for å unngå f.eks. skader på hannen? Bør man ta to skritt tilbake og se på hvor "flinke" dyra er til å reprodusere på egenhånd, som en egenskap man vektlegger i avlen? Jeg bare lurer... 

Man kan jo bare gå unna og observere. Men finner tispen ut at hun skal gjøre på noe annet mens de henger er det litt kjipt om hun rykker avgårde med hannen på slep. Jeg har til og med holdt italienere for at det ikke skulle skje noen uhell. Det hadde sikkert gått fint, men det er litt dumt å ta noen sjanser. Tenker jeg. 

  • Like 1
Skrevet
20 minutter siden, Maria skrev:

Uten at dette er myntet på noen så må jeg si det hadde vært interessant med en generell diskusjon rundt reproduksjon. For i mitt hode bør egentlig hunder være såpass "oppegående" at de greier å reprodusere helt uten assistanse. Ja, til og med føde (men det tør man ikke i fare for å miste tispa/valper) selv. MÅ man holde ei tispe for å unngå f.eks. skader på hannen? Bør man ta to skritt tilbake og se på hvor "flinke" dyra er til å reprodusere på egenhånd, som en egenskap man vektlegger i avlen? Jeg bare lurer... 

Selvsagt gjør de det. (både parer og føder helt av seg selv)  Med normale raser, så er vi sikkert alt for mye kontrollfreaker, sånn i tilfelle. Og om det ikke er overdrevent, ja så bør man vel vurdere hva man driver med...

  • Like 3
Skrevet
9 timer siden, Pringlen skrev:

Selvsagt gjør de det. (både parer og føder helt av seg selv)  Med normale raser, så er vi sikkert alt for mye kontrollfreaker, sånn i tilfelle. Og om det ikke er overdrevent, ja så bør man vel vurdere hva man driver med...

Jeg skjønner liksom at man vil følge med og bryte inn hvis det skjer noe, siden vi er glade i hundene våre og ikke vil miste dem eller skade dem, og fordi det er økonomisk lønnsomt med flere valper og at alle valper overlever en fødsel. I naturen dør jo hunder og andre dyr under reproduksjon, som kan være en ganske røff prosess for kroppen. Men hvis evnen til å reprodusere selv er så hemmet av størrelse, bygning, gemytt eller hva det måtte være, så mener jeg også at noe er gæærnt, og at man bør revurdere å avle på den rasen/de individene det gjelder. :hmm:
 

@patricia - Skal man strippe diskusjonen helt ned så er det nettopp det som forundrer meg også. Jeg synes tamhunder bør være såpass at de greier å lage valper selv, sånn i all hovedsak. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg vil jo tro at hunder flest klarer både paring og fødsel på egenhånd. Vel.. Flest-ish. At jeg er der i paringsakten og evt støtter tispa, er ikke det samme som at jeg tvinger henne eller holder henne fast. Dina f.eks sto med hodet sitt på skulderen min og koste mens de hang. Leah sto rolig, jeg hadde en finger på halsbåndet hennes fordi det var første gangen hun ble para, og det var det samme med Malin nå for noen uker siden. Hvis de hadde protestert mot at hannen klatra opp på ryggen deres, så hadde de fått lov å gå - jeg tror at det er en grunn til at ei tispe ikke vil pares jeg, selv om den grunnen ikke er åpenbar for oss. Nora f.eks har aldri stilt seg opp for noen hannhund, hun flørter ikke heller (annet enn med Leah, men da er det Nora som er "hannhund"), mens disse andre tispeskinna mer eller mindre rygger seg på hannhunden. Nora burde ikke gå i avl, selv om det ikke var åpenbart i den perioden det ville vært naturlig å pare henne (nå er hun jo 8 år, så nå er det enda mindre aktuelt). 

Jeg hadde ikke behøvd å sitte på valperommet og overvåke fødselen, men jeg liker tispene mine jeg, så jeg foretrekker å være der i tilfelle noe går galt. Jeg trodde ikke noe kom til å gå galt de 2 gangene jeg har født selv heller, men jeg dro på sykehuset og fødte der fremfor hjemme allikevel, for sikkerhets skyld. Det er naturlig for mennesker å føde også, men jeg tror 99 % av de som føder føder på sykehus allikevel. 

Skrevet
16 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg vil jo tro at hunder flest klarer både paring og fødsel på egenhånd. Vel.. Flest-ish. At jeg er der i paringsakten og evt støtter tispa, er ikke det samme som at jeg tvinger henne eller holder henne fast. Dina f.eks sto med hodet sitt på skulderen min og koste mens de hang. Leah sto rolig, jeg hadde en finger på halsbåndet hennes fordi det var første gangen hun ble para, og det var det samme med Malin nå for noen uker siden. Hvis de hadde protestert mot at hannen klatra opp på ryggen deres, så hadde de fått lov å gå - jeg tror at det er en grunn til at ei tispe ikke vil pares jeg, selv om den grunnen ikke er åpenbar for oss. Nora f.eks har aldri stilt seg opp for noen hannhund, hun flørter ikke heller (annet enn med Leah, men da er det Nora som er "hannhund"), mens disse andre tispeskinna mer eller mindre rygger seg på hannhunden. Nora burde ikke gå i avl, selv om det ikke var åpenbart i den perioden det ville vært naturlig å pare henne (nå er hun jo 8 år, så nå er det enda mindre aktuelt). 

Jeg hadde ikke behøvd å sitte på valperommet og overvåke fødselen, men jeg liker tispene mine jeg, så jeg foretrekker å være der i tilfelle noe går galt. Jeg trodde ikke noe kom til å gå galt de 2 gangene jeg har født selv heller, men jeg dro på sykehuset og fødte der fremfor hjemme allikevel, for sikkerhets skyld. Det er naturlig for mennesker å føde også, men jeg tror 99 % av de som føder føder på sykehus allikevel. 

Ja, det er som jeg skrev over - vi passer jo på hundene våre. 

Personlig mener jeg det går en grense ved enkel hjelp (som du skisserer over her) og hjelp typ det redskapet vi diskuterer i dette emnet. For så snart man må stroppe fast ei tispe for at en paring skal være vellykket synes jeg man beveger seg over i noe mer enn det å "passe på". Hvis rasene er så store og tunge at de er utsatt for fare ved reproduksjon uten hjelp, da er jeg bekymret for om den rasen er "liv laga" å avle på. Eller andre årsaker selvsagt. Jeg synes vel egentlig at det går en grense for hva som er ok i det øyeblikket fysisk innblanding og bruk av hjelpemidler er helt nødvendig. 

  • Like 7
Skrevet

Klarer de ikke å parre seg selv, eller føde selv, så er det ikke meningen at de skal gå i avl.

Har store raser blitt så store at de ikke får til dette, så bør man kanskje revurdere hvorvidt det er hensiktstmessig at de skal være så store og tunge som standarden sier.

Det er ikke noe bedre å tvangsparre tispa ved bruk av en sånn benk, enn det det å å bruke en sånn benk fordi hannen er for stor eller tispa for urolig. Begge deler er riv røskandes galt.

  • Like 6
Skrevet
17 timer siden, patricia skrev:

Lurer på hvordan gatehunder klarer å formere seg..

 

Eller ville dyr? Hvordan går i det hele tatt økosystemet rundt, der ute i verden, siden det sikkert er hunn-dyr som både river seg fra hannene, som beveger seg, som ikke vil - og som bedekkes av hanner som er veldig tunge...?!

Et greit eksempel er jo elefanter, som fint klarer å formere seg i det fri. En hannhelefant veier i følge Wikipedia 6-7 TONN!!!! Det er jo merkelig at ikke hele elefantslekta utgår med utryddelse, siden hunnelefantene ikke har en støtteanordning under seg.

Eller hva med flodhester - de har jo ikke solide bein en gang, bare noen korte stubber. Allikevel klarer jammen disse tjukkasene å formere seg uten menneskers intervention. Neshorn. Bjørner. Tenk en isbjørnhanne... De er gigantiske i forhold til isbjørnbinna. Og isbjørner er notorisk usosiale. Jammen klarer ikke de også å pares helt uten hjelp.

Hva er det egentlig vi gjør med hundene våre? Skaper de til hjelpesløse organismer som ikke hadde klart seg på egenhånd? Det virker rett og slett banalt. Og urovekkende.

Skrevet

Jeg hørte en gang at tispa måtte holdes fast foran for å unngå at hun glefset etter hannen, med den begrunnelse at hvis hun glefset ville hannen bli så ute av seg at han i verste fall ikke ville tørre å parre ved en senere anledning. Dette var snakk om en ung, uerfaren hanne som oppdretter så et stort potensiale i som avlshann. Jeg tenkte med meg selv at hunder som vil parre seg greier det fint selv, men kan det være slik at noen oppdrettere er så redd for avlshannen sin at de gjør det på denne måten?

Skrevet

Jeg hørte en gang at tispa måtte holdes fast foran for å unngå at hun glefset etter hannen, med den begrunnelse at hvis hun glefset ville hannen bli så ute av seg at han i verste fall ikke ville tørre å parre ved en senere anledning. Dette var snakk om en ung, uerfaren hanne som oppdretter så et stort potensiale i som avlshann. Jeg tenkte med meg selv at hunder som vil parre seg greier det fint selv, men kan det være slik at noen oppdrettere er så redd for avlshannen sin at de gjør det på denne måten?

Hvis tispa glefser etter hannen, er vi vel tilbake til at hun da ikke vil, og kanskje ikke bør avles på? (Ihvertfall ikke før hun evt er klar?)

Og hvis hannen er så mentalt skjør at han ikke tåler et glefs, burde kanskje ikke han avles på heller...

  • Like 9
Skrevet
24 minutter siden, tonjek skrev:

 

Hvis tispa glefser etter hannen, er vi vel tilbake til at hun da ikke vil, og kanskje ikke bør avles på? (Ihvertfall ikke før hun evt er klar?)

Og hvis hannen er så mentalt skjør at han ikke tåler et glefs, burde kanskje ikke han avles på heller...

Hvis tispa glefser, er det 99% sikkert feil dag. Eller hun synes hannen er uhøflig og overkåt. Og det blir mange hanhunder av å aldri få et "nei", og å få prøve seg fram på naturlig vis. Noe man hindrer effektivt ved å holde tispene, og "servere dem på fat". Tilslutt vet man neppe hva som er arv, og hva som er påførte dustegreier. Og resultat av at man skal pare på valgt dag, og ikke når bikkjene faktisk sier det er riktig (og det ER faktisk de som har fasiten, ikke bedrevitende oppdrettere og hanhundeiere)

  • Like 6
Skrevet

Og selv om vi mener en kombinasjon er bra er det ikke sikkert bikkjene er enige i det. Det må være en viss kjemi mellom hunder også, liksom. 

  • Like 6
Skrevet
15 minutter siden, Maria skrev:

Og selv om vi mener en kombinasjon er bra er det ikke sikkert bikkjene er enige i det. Det må være en viss kjemi mellom hunder også, liksom. 

Absolutt, og hva de bikkjene egentlig tenker er aldri godt å vite :P Som med siste kullet til hu ene min. Da vi ankom hanbikkja første dagen var det bare velstand, og de paret seg på null tid. Da vi kom tilbake etter to dager satt hun seg bare ned. Noe vi syntes var kjemperart, for hun var da enda mer overkåt på vår egen hanhund enn to dager før. Så da hadde hun vel bestemt seg for at fremmedkaren ikke var bra nok :) (samma det, de hadde en paring, og det ble 6 valper)

  • Like 1
Skrevet
50 minutter siden, Maria skrev:

Og selv om vi mener en kombinasjon er bra er det ikke sikkert bikkjene er enige i det. Det må være en viss kjemi mellom hunder også, liksom. 

Nånei, det er jo bare eiere som har lov til å ha dårlig kjemi med hunder :P  Hunder seg i mellom burde overkjøres totalt om de ikke har god kjemi, for vi mennesker skal bestemme. ALT. :huh: Herrejesus kraist...

Skrevet
2 timer siden, tonjek skrev:

Hvis tispa glefser etter hannen, er vi vel tilbake til at hun da ikke vil, og kanskje ikke bør avles på? (Ihvertfall ikke før hun evt er klar?)

Og hvis hannen er så mentalt skjør at han ikke tåler et glefs, burde kanskje ikke han avles på heller...

Eller kanskje det gjør vondt dersom det er ei førstegangstispe? Endel tisper kan være ganske trange, og da gjør det naturlig nok vondt, selv om det er rett dag.

Drar man til Tyskland for å pare schäfer, så vil helst hannhundeier at tispa er åpnet på forhånd hos veterinær, og det er ikke noe flørting/forspill/lek, fordi de er livredd for å få skade på millionhannhundene sine.

Skrevet
Just now, Tuvane said:

Eller kanskje det gjør vondt dersom det er ei førstegangstispe? Endel tisper kan være ganske trange, og da gjør det naturlig nok vondt, selv om det er rett dag.

Drar man til Tyskland for å pare schäfer, så vil helst hannhundeier at tispa er åpnet på forhånd hos veterinær, og det er ikke noe flørting/forspill/lek, fordi de er livredd for å få skade på millionhannhundene sine.

:|

Skrevet
14 timer siden, Maria skrev:

Og selv om vi mener en kombinasjon er bra er det ikke sikkert bikkjene er enige i det. Det må være en viss kjemi mellom hunder også, liksom. 

Jeg har ei tispe her som jeg kan la gå sammen med min ene hann uten fare løpetiden gjennom. Hun anser ham som uaktuell partner. Ikke at jeg lar de gjøre det nå, men de har gjort det et par tidligere løpetider.  Og dette er ikke noe unormalt i min rase i hvertfall.

Og for ordens skyld. Jeg MÅ ikke holde i ei tispe /være til stede under en paring. Men jeg synes liksom det er greit med en uerfaren en at man kan være der å støtte. Men det høres visst ut som enkelte synes det er feil. :aww:

Som regel holder jeg ikke fra paring 2 og seinere (fordi om det er annen løpetid og annen hann). Erfaring kan være greit for bikkjer også.

  • Like 3
Skrevet
På 24.6.2016 at 10:46 PM, enna skrev:

:|

Alt for å unngå skader... Har man en hund som kan selges for flere titalls millioner, så er man veldig, veldig forsiktig med den.

Sier ikke at det er bra, men det er sånn det kan være hvis du skal ned til Tyskland og pare en førstegangstispe.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...