Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Skriver i dette forumet fordi jeg rett å slett ikke vet hva jeg skal gjøre. Beklager hvis dette blir en rotete tråd. 

Da jeg i en alder av 21 skulle skaffe meg hund falt valget på Rotweiler, de var jo så tøffe, søte og masse andre ting du egentlig ikke skal vektlegge når du går til anskaffelse av hund.

I tillegg gjorde jeg ikke skikkelig reasearch. Det var altså ikke kvalitet og god mentalitet jeg lette etter men pris og tilgjengelighet. 

Selvfølgelig fant jeg hund og hun var og er en skjønnhet. Desverre var det en del ting jeg reagerte på i starten, blant annet at hun knurret når du løftet henne og at hun ikke var så glad i menn. Hun hadde også mat aggresjon. Da jeg prøvde spørre "oppdretter" om dette var det null svar å få. Hun var som forsvunnet fra jordens overflate. 

Som ny hundeeier forsøkte jeg å gjøre de riktige tingene, valper kurs blant annet. Her steilet hun som en hest når hundetrener tok i lenken hennes. Han sa da at vi skulle ikke tvinge henne, så ble bare håndtert av meg.

Hun var også jevnlig på besøk i barnehage hele hennes første leveår og litt til, da kun positivt INGEN barn fikk plage, tvinge, dra, klemme slik at hun skulle få negative erfaringer. 

Hennes aggresjon mot "fremmede" menn ble mer å mer tydelig, selv menn hun kjenner kan hun knurre til og her er det som er rart. Hun går til de for så å knurre å snappe etter de.

Etter mange forsøk med positiv forsterkning og trenings "besøk" ga vi opp da vi ikke klarte å forstå den motsigende oppførselen. Jeg vil hilse for å si at jeg ikke liker deg?? Vi gikk over til skjerming. Dette var helt ok for et samboer par uten sååå mye besøk, men så..  Vi fikk barn.

Etter første barnet opplevde vi at hun bet en besøkende i hånden. Selvfølgelig ikke full kraft, da hadde han manglet fingre, men et nufs /glefs. Vi valgte overse. 

Så har vi en far i nabolaget som er å selger lodd. Vår hund ligger ute og mannen går opp på terrassen. Hun sier ingenting, gjør ingenting. Når mannen går ned setter hun etter han å biter han i ankelen, igjen ikke så hardt hun kan men nok til han får merker.

Å den siste tiden har hun begynt å oppføre seg truende mot nabolagets barn.

Jeg elsker selvfølgelig denne hunden, men ser mine begrensninger. Vi har forsøkt i mange år, men jeg får henne ikke til. Å nå har vi 2 barn som snart vil ha venner som kommer uanmeldt på besøk.

I tillegg har jeg begynt å tenke på hva hun ville ha gjort hvis feks en av barna hadde vært uheldig å ramlet på henne?

Det skal nevnes at hun er 8 år.

Hva mener dere? 

Har også vært i kontakt med fod gården, uten positiv respons. 

Skrevet

Helt ærlig? Du går i vei og avliver hunden. 

Det er ikke nødt å egentlig være problematisk hvis man har helt stålkontroll på hunden og tar alle forhåndsregler, og vet hva man gjør. Men det er også ganske tydelig at du kanskje ikke klarer det. Hunden har begynt å få litt vel mye erfaring til å fikse ting på egen hånd, og i tillegg er den sikkert litt begge deler mentalt. 

Og du har barn. Barn skal ikke leve i en familie med ustabile hunder på 40kg.. 

 

Hilsen rottiseier selv.. 

  • Like 11
Skrevet

Ja er den tankebanen jeg har vært innom selv den siste tiden.

Det er ufattelig leit, for har forsøkt. 

Med kurs, et tonn med sosialisering både med folk og andre dyr. Så forstår ikke hvor jeg gjorde det så galt. Hun er verdens beste med familien sin, og har aldri etter det jeg har erfart hatt negative opplevelser med barn eller menn. Hun har jo heller aldri vært alene med barn.

Her om dagen hadde vi besøk av min søster som har valp, denne tøffet seg og da gikk hunden min vekk og ga tydelig beskjed om at hun ville være i fred. Dette er språk jeg forstår og som jeg føler er "rett". 

Det jeg ikke forstår er når hun kommer hilsende på besøkende og deretter skal knurre og snappe etter de. Hun kan også komme å sette seg atmed folk for så å knurre/brumle og bli helt stiv.

Er bare noe som er så feil med å ta et friskt dyr. For det er hun, fysisk. Vet at smerter, plager kan gi utløp i aggresjon men vi har vært hos vet flere ganger. 

Skrevet

Hvis hunden har vært slik fra hun var valp, så er det ikke deres feil. Bikkja er ikke riktig sammenskrudd i hodet. Hun har allerede erfaring med advarselsbitt og det er kanskje bare spørsmål om tid før hun biter skikkelig. Det er ikke en hund som passer i en småbarnsfamilie, det er også en hund det er uansvarlig å omplassere. De som har kunnskap til å ta på seg en slik hund, vil mest sannsynlig la være, fordi de vet hvor mye jobb det er. 

Og ja, bikkja er kanskje frisk fysisk, men den er ikke frisk i hodet. Man gambler ikke med folks liv og helse rett og slett, og det føler jeg man gjør ved å ha denne hunden. Kanskje spesielt siden dere har barn. 

En frisk og normal hund i hode og kropp skal ikke trenge så mye tilrettelegging for å kunne fungere greit i samfunnet, som det dere har gitt hunden. Det høres ut som dere har gjort mye riktig men at hunden rett og slett er for skakkjørt mentalt til at det fungerer. Når hun i tillegg flere ganger har bitt, dere har mer besøk og ofte uanmeldt, så er ikke det noen god situasjon å ha en stor, ustabil hund i. Jeg støtter @Krutsi, hunden bør avlives.

RED: Inntil dere har bestemt dere for hva dere skal gjøre, ha for all del på hunden munnkurv når dere har fremmede på besøk, både barn og voksne. 

  • Like 10
Skrevet
1 time siden, GatoNegro skrev:

Ja er den tankebanen jeg har vært innom selv den siste tiden.

Det er ufattelig leit, for har forsøkt. 

Med kurs, et tonn med sosialisering både med folk og andre dyr. Så forstår ikke hvor jeg gjorde det så galt. Hun er verdens beste med familien sin, og har aldri etter det jeg har erfart hatt negative opplevelser med barn eller menn. Hun har jo heller aldri vært alene med barn.

Her om dagen hadde vi besøk av min søster som har valp, denne tøffet seg og da gikk hunden min vekk og ga tydelig beskjed om at hun ville være i fred. Dette er språk jeg forstår og som jeg føler er "rett". 

Det jeg ikke forstår er når hun kommer hilsende på besøkende og deretter skal knurre og snappe etter de. Hun kan også komme å sette seg atmed folk for så å knurre/brumle og bli helt stiv.

Er bare noe som er så feil med å ta et friskt dyr. For det er hun, fysisk. Vet at smerter, plager kan gi utløp i aggresjon men vi har vært hos vet flere ganger. 

Det er ikke alltid lett å forstå hvorfor en hund gjør det den gjør, men spiller det egentlig noen stor rolle når du har en hund på 8 år med den livserfaringen den har og i tillegg allerede vist flere faresignaler? 

  • Like 5
Skrevet

Jeg tenker at hvis denne hunden ville bitt en fremmed, så ville hun gjort det da denne loddselgeren kom. Etter min mening har ikke denne hunden bitt flere ganger, hun har sagt kraftig fra om at hun er ukomfortabel i denne situasjonen (og da, hvis jeg forstår det riktig, situasjoner der fremmede har kommet inn i hennes hus/område). Hvis dere har mulighet til å finne et hjem uten barn, der folk har mulighet til å kontrollere omgivelsene litt mer, så tror jeg det kan gå helt bra. Men jeg er enig i at det ikke er noe alternativ å ha denne hunden i et hjem med barn og der det er mye besøk, og det er ikke sikkert det er lett å finne et hjem til en slik hund.

Når det gjelder treningen så ser det ut for meg at dere har jobbet mye og riktig, men kanskje også utsatt hunden litt mye for det den er ukomfortabel med? Det er uansett tydelig at hunden ikke har vært bra fra starten, så det er ikke sikkert at det hadde gjort noe forskjell.

Skrevet

Denne hunden bør ikke omplasseres. Dere har prøvd alt, brukt masse til og ressurser, uten at det har nyttet, og det er ikke deres feil. Hunden er rett og slett dårlig sammenskrudd i toppetasjen, og passer ikke inn i vårt samfunn. Trist, men slike hunder finnes, og de dukker opp i de beste familier. Nå fremgår det jo at oppdretteren her ikke er av de meste seriøse. Hunden bør få en siste tur til veterinæren. Ikke for å gi den dødsstraff, men for å befri den for all den angsten og usikkerheten den har i seg, som gjør den farlig for omgivelsene. Jeg har møtt slike rottiser, og ingen av dem opplevde alderdommen, for å si det sånn.

  • Like 7
Skrevet
Akkurat nå, patricia skrev:

Denne hunden bør ikke omplasseres. Dere har prøvd alt, brukt masse til og ressurser, uten at det har nyttet, og det er ikke deres feil. Hunden er rett og slett dårlig sammenskrudd i toppetasjen, og passer ikke inn i vårt samfunn. Trist, men slike hunder finnes, og de dukker opp i de beste familier. Nå fremgår det jo at oppdretteren her ikke er av de meste seriøse. Hunden bør få en siste tur til veterinæren. Ikke for å gi den dødsstraff, men for å befri den for all den angsten og usikkerheten den har i seg, som gjør den farlig for omgivelsene. Jeg har møtt slike rottiser, og ingen av dem opplevde alderdommen, for å si det sånn.

Jeg er helt enig.. Har flere ganger blitt kontaktet av folk, både av eiere og 2. Parter, om ikke jeg kan hjelpe de med å "fikse" hunden eller hjelpe til med omplassering, og da hunder som har fått begynt å brukt bittet og trusselspråk.. 

standardsvaret mitt er at har hunden først begynt å bite uten trusselen faktisk er reell, så finnes det ikke omplasseringsmuligheter.. For folk som kunne hatt slike hunder, er som regel ikke interessert.. 

  • Like 1
Skrevet

Hunden har da, såvidt jeg kan se, faktisk ikke bitt? Tvert imot, så bruker den faktisk masse språk, og har gitt et par kraftige advarsler, heller enn å bite? Hadde den faktisk bitt hadde vi snakket om store skader, og en helt annen vinkling fra min side ihvertfall.

Jeg er slett ikke for å holde i live alt som er av problemhunder, men denne hunden tror jeg fint kan ha et godt liv i et barnefritt, rolig hjem, ut fra den informasjonen som er oppgitt her.

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Hunden har da, såvidt jeg kan se, faktisk ikke bitt? Tvert imot, så bruker den faktisk masse språk, og har gitt et par kraftige advarsler, heller enn å bite? Hadde den faktisk bitt hadde vi snakket om store skader, og en helt annen vinkling fra min side ihvertfall.

Jeg er slett ikke for å holde i live alt som er av problemhunder, men denne hunden tror jeg fint kan ha et godt liv i et barnefritt, rolig hjem, ut fra den informasjonen som er oppgitt her.

Når en hund biter en person såpass at den får merker, uten å ha vist andre tegn først, så er det irrasjonelt.. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Jeg er slett ikke for å holde i live alt som er av problemhunder, men denne hunden tror jeg fint kan ha et godt liv i et barnefritt, rolig hjem, ut fra den informasjonen som er oppgitt her.

Et barnefritt, rolig hjem hvor den aldri vil oppleve fremmede menn eller andre situasjoner hvor den blir lei/usikker/streng, da? Det som beskrives her anser jeg for å være tungt trusselspråk, og sjøl om det ikke har gått hull på huden, så har den jo bitt.

  • Like 1
Skrevet

Hunden er 8 år gammel. Har hatt en adferd gjennom hele livet som ikke har vært helt ok, og det har blitt verre. Den har bitt/nufset/markert - kall det hva du vil. En slik hund omplasserer man ikke. Man lar den slippe. For alles del. For selv om det er vondt for eier som er glad i hunden, så vil man vite at nå slipper de bekymre seg mer. 

Og ja, den hadde sikkert kunen fått et fint liv hos noen uten barn langt fanden i vold, men hvor finner man mennesker som er oppegående nok til å kunne ha en slik hund, og som vil overta en slik hund? En som er så bevisst på ansvaret sitt at man sørger for at hunden aldri får sjanse til å skade noen noe mer? Ikke via FOD i alle fall ...

Vet ikke med andre, men, synes ikke det hadde vært så innmari kult om jeg hadde omplassert en sånn hund og kort tid senere fått vite at vedkommende som lovet på tro og ære at den ikke skulle omgåes barn eller folk osv ikke var like tro i sitt løfte slik at hunden hadde bitt og skadet en person. 

  • Like 6
Guest lijenta
Skrevet

Jeg som bor alene og har ytterst få folk her vil ikke ta imot en hund som dette til omplassering. Det fordi hunden skal også kunne takle snekkeren som kom på besøk, elektrikeren også videre. Og den jobben å beskytte og alltid ha mulighet til å beskytte og verne. Nei dere har gjort en jobb i åtte lange år nå så er det på tide å gi slipp. JA det gjør drit vondt fordi vi blir så glad i dyra og gjerne ekstra glad i dem med ballast som det høres ut til at din har. Men tenk først og fremst på hunden for vondt gjør det om det er sykdom alderdom eller mental brist som gjør at hunden får slippe

Skrevet
10 timer siden, GatoNegro skrev:

Ja er den tankebanen jeg har vært innom selv den siste tiden.

Det er ufattelig leit, for har forsøkt. 

Med kurs, et tonn med sosialisering både med folk og andre dyr. Så forstår ikke hvor jeg gjorde det så galt. Hun er verdens beste med familien sin, og har aldri etter det jeg har erfart hatt negative opplevelser med barn eller menn. Hun har jo heller aldri vært alene med barn.

Her om dagen hadde vi besøk av min søster som har valp, denne tøffet seg og da gikk hunden min vekk og ga tydelig beskjed om at hun ville være i fred. Dette er språk jeg forstår og som jeg føler er "rett". 

Det jeg ikke forstår er når hun kommer hilsende på besøkende og deretter skal knurre og snappe etter de. Hun kan også komme å sette seg atmed folk for så å knurre/brumle og bli helt stiv.

Er bare noe som er så feil med å ta et friskt dyr. For det er hun, fysisk. Vet at smerter, plager kan gi utløp i aggresjon men vi har vært hos vet flere ganger. 

For det første så skal du ikke klandre deg selv, annet enn kanskje for å ikke ha gjort research på rase og oppdretter, men noen feil har vi alle gjort så ikke noe vits i å gjøre mer utav det enn at man lærer og gjør bedre valg neste gang :) Når det gjelder hunden så er det nok ikke du som har gjort feil som gjør at den er som den er, det er nok en hund som har litt bagasje fra starten av, de finnes det nok en del av dessverre. Dårlige gener og evt en dårlig start på livet hos oppdretter(lite sosialisering, preging osv). Usikkerhet og aggresjon går mye på gener og avl, og noen ganger er man bare uheldig, slike individer kan dukke opp i gode kull hos gode oppdrettere også, men ofte så er det mye mindre slike tilfeller hos de seriøse da, og ikke minst mer hjelp å få om man først ender opp med en sånn.

 

Jeg hadde nok også vurdert avliving, jeg har selv en hund som er ganske lik og omplassering er ihvertfall ikke et alternativ, selv om det kanskje finnes et hjem som hadde vært greit for henne å bo i. For det første vil jeg ikke gi fra meg dette ansvaret, i tilfellet det skulle skje noe i nytt hjem, for det andre så unner jeg ikke en usikker hund en så usikker skjebne. Hvem vet hvor de havner? Sannsynligheten er jo stor for at de havner i feil hjem, for det er aldri enkelt å vite hva folk faktisk kan når man bare snakker med dem. Kanskje går det utover hunden, feks om den kommer til noen som skal "fikse den" ved å være hard å streng i "oppdragelsen" (finnes mange av dem som mener at hunden er dum eller dårlig oppdratt og bare trenger å få "beskjed" om hva som er greit og ikke). Eller det kan gå utover hunden i den forstand at den blir kasteball og flytter fra hjem til hjem før den til slutt blir avlivd uansett. Dette er jo ikke bra for noen hunder selvsagt, men enda verre for en allerede usikker hund og en problemhund vil jo ha større sannsynlighet for å havne i feil hjem og bli en del av denne karusellen. Min hund blir her til det ikke går lenger og da blir det en tur til dyrlegen. 

Det er jo fint at hunden har såpass kontroll at den (til nå ihvertfall) ikke har bitt skikkelig, men det betyr jo ikke at den ikke kan begynne å bite hardere senere. Som du selv sier, hva skjer om et barn detter på hunden, snubler i den etc? Hunden blir eldre, den kan få vondter i kroppen som kan forverre aggresjonen plutselig, dårligere syn/hørsel etc som fort kan gjøre litt usikkerhet til verre usikkerhet og da også større reaksjoner. Og jeg er ganske sikker på at dere har en usikker hund og det var nok derfor den ventet med å ta loddselgeren til han hadde snudd ryggen til å var på tur vekk, da er situasjonen mye mindre truende og hunden føler seg "tøffere". Hvorfor den oppsøker folk for så å snappe er jo ikke så greit å si, men det kan jo være utslag av usikkerhet blandet med vaktsomhet (passe på dere), eller det kan hende at hunden faktisk er nysgjerrig på de som kommer, men blir usikker når den kommer nærmere, eller når folk prøver å hilse tilbake? Glefser hun selv om folk bare står stille å overser henne også? Skal dere beholde henne så ville jeg isåfall lagt stor vekt på å skjerme henne for omgivelsene og omgivelsene for henne. Steng henne vekk når det er besøk (ihvertfall barn) eller ha på munnkurv der det går an uten at gjestene blir skremt. Også må man huske på at det er en balansegang her også da, hunden kan jo ikke sitte alene hele dagen, så hvorvidt det er mulig å skjerme og samtidig ta vare på hunden kommer jo litt an på hvilken hverdag man har og hvordan løsninger man får til hjemme.

  • Like 7
Skrevet
12 timer siden, simira skrev:

Jeg tenker at hvis denne hunden ville bitt en fremmed, så ville hun gjort det da denne loddselgeren kom. Etter min mening har ikke denne hunden bitt flere ganger, hun har sagt kraftig fra om at hun er ukomfortabel i denne situasjonen (og da, hvis jeg forstår det riktig, situasjoner der fremmede har kommet inn i hennes hus/område). Hvis dere har mulighet til å finne et hjem uten barn, der folk har mulighet til å kontrollere omgivelsene litt mer, så tror jeg det kan gå helt bra. Men jeg er enig i at det ikke er noe alternativ å ha denne hunden i et hjem med barn og der det er mye besøk, og det er ikke sikkert det er lett å finne et hjem til en slik hund.

Når det gjelder treningen så ser det ut for meg at dere har jobbet mye og riktig, men kanskje også utsatt hunden litt mye for det den er ukomfortabel med? Det er uansett tydelig at hunden ikke har vært bra fra starten, så det er ikke sikkert at det hadde gjort noe forskjell.

Da tror jeg du tar veldig feil. Hvis slik atferd fortsetter, så eskalerer det, og en hund som først har bitt, advarselsbitt eller ikke, har lært seg at det fungerer. Den VIL bite igjen dersom den blir satt i en tilsvarende situasjon, og siden den har fått "positiv" tilbakemelding (dvs respons på atferden), så vil den sannsynligvis bite hardere.

Hunder som biter når de kan velge flukt, og som har gjort det ved flere anledninger, er ikke noe man kan ha uten å ha 100% kontroll, og det har ikke TS.

  • Like 3
Skrevet

Hei  alle takker så mye for svar.

Dere tenker å skriver mye av det jeg også har tenkt. Skal blant annet kjøpe munnkurv nå, mens beslutningen om hva som skal skje taes.

Har også gjort tiltak som nevn ovenfor med skjerming ved besøk/bursdagsfeiring o.l. 

Man blir bare litt blind å rådløs når man lever midt i det, uten den tilstrekkelige kunnskapen og hundeholdet blir preget av dårlig samvittighet. Jeg er jo glad i hunden og skulle ønske hun var en sosial glad frue.

Dere skal igjen ha takk,  både for gode svar og for at tråden ble holdt "ren" altså ingen spydige kommentarer, men ærlig tale.

 

 

  • Like 7

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...