Gå til innhold
Hundesonen.no

Problem adferd hos Rotweiler.


GatoNegro
 Share

Recommended Posts

Skriver i dette forumet fordi jeg rett å slett ikke vet hva jeg skal gjøre. Beklager hvis dette blir en rotete tråd. 

Da jeg i en alder av 21 skulle skaffe meg hund falt valget på Rotweiler, de var jo så tøffe, søte og masse andre ting du egentlig ikke skal vektlegge når du går til anskaffelse av hund.

I tillegg gjorde jeg ikke skikkelig reasearch. Det var altså ikke kvalitet og god mentalitet jeg lette etter men pris og tilgjengelighet. 

Selvfølgelig fant jeg hund og hun var og er en skjønnhet. Desverre var det en del ting jeg reagerte på i starten, blant annet at hun knurret når du løftet henne og at hun ikke var så glad i menn. Hun hadde også mat aggresjon. Da jeg prøvde spørre "oppdretter" om dette var det null svar å få. Hun var som forsvunnet fra jordens overflate. 

Som ny hundeeier forsøkte jeg å gjøre de riktige tingene, valper kurs blant annet. Her steilet hun som en hest når hundetrener tok i lenken hennes. Han sa da at vi skulle ikke tvinge henne, så ble bare håndtert av meg.

Hun var også jevnlig på besøk i barnehage hele hennes første leveår og litt til, da kun positivt INGEN barn fikk plage, tvinge, dra, klemme slik at hun skulle få negative erfaringer. 

Hennes aggresjon mot "fremmede" menn ble mer å mer tydelig, selv menn hun kjenner kan hun knurre til og her er det som er rart. Hun går til de for så å knurre å snappe etter de.

Etter mange forsøk med positiv forsterkning og trenings "besøk" ga vi opp da vi ikke klarte å forstå den motsigende oppførselen. Jeg vil hilse for å si at jeg ikke liker deg?? Vi gikk over til skjerming. Dette var helt ok for et samboer par uten sååå mye besøk, men så..  Vi fikk barn.

Etter første barnet opplevde vi at hun bet en besøkende i hånden. Selvfølgelig ikke full kraft, da hadde han manglet fingre, men et nufs /glefs. Vi valgte overse. 

Så har vi en far i nabolaget som er å selger lodd. Vår hund ligger ute og mannen går opp på terrassen. Hun sier ingenting, gjør ingenting. Når mannen går ned setter hun etter han å biter han i ankelen, igjen ikke så hardt hun kan men nok til han får merker.

Å den siste tiden har hun begynt å oppføre seg truende mot nabolagets barn.

Jeg elsker selvfølgelig denne hunden, men ser mine begrensninger. Vi har forsøkt i mange år, men jeg får henne ikke til. Å nå har vi 2 barn som snart vil ha venner som kommer uanmeldt på besøk.

I tillegg har jeg begynt å tenke på hva hun ville ha gjort hvis feks en av barna hadde vært uheldig å ramlet på henne?

Det skal nevnes at hun er 8 år.

Hva mener dere? 

Har også vært i kontakt med fod gården, uten positiv respons. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig? Du går i vei og avliver hunden. 

Det er ikke nødt å egentlig være problematisk hvis man har helt stålkontroll på hunden og tar alle forhåndsregler, og vet hva man gjør. Men det er også ganske tydelig at du kanskje ikke klarer det. Hunden har begynt å få litt vel mye erfaring til å fikse ting på egen hånd, og i tillegg er den sikkert litt begge deler mentalt. 

Og du har barn. Barn skal ikke leve i en familie med ustabile hunder på 40kg.. 

 

Hilsen rottiseier selv.. 

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja er den tankebanen jeg har vært innom selv den siste tiden.

Det er ufattelig leit, for har forsøkt. 

Med kurs, et tonn med sosialisering både med folk og andre dyr. Så forstår ikke hvor jeg gjorde det så galt. Hun er verdens beste med familien sin, og har aldri etter det jeg har erfart hatt negative opplevelser med barn eller menn. Hun har jo heller aldri vært alene med barn.

Her om dagen hadde vi besøk av min søster som har valp, denne tøffet seg og da gikk hunden min vekk og ga tydelig beskjed om at hun ville være i fred. Dette er språk jeg forstår og som jeg føler er "rett". 

Det jeg ikke forstår er når hun kommer hilsende på besøkende og deretter skal knurre og snappe etter de. Hun kan også komme å sette seg atmed folk for så å knurre/brumle og bli helt stiv.

Er bare noe som er så feil med å ta et friskt dyr. For det er hun, fysisk. Vet at smerter, plager kan gi utløp i aggresjon men vi har vært hos vet flere ganger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden har vært slik fra hun var valp, så er det ikke deres feil. Bikkja er ikke riktig sammenskrudd i hodet. Hun har allerede erfaring med advarselsbitt og det er kanskje bare spørsmål om tid før hun biter skikkelig. Det er ikke en hund som passer i en småbarnsfamilie, det er også en hund det er uansvarlig å omplassere. De som har kunnskap til å ta på seg en slik hund, vil mest sannsynlig la være, fordi de vet hvor mye jobb det er. 

Og ja, bikkja er kanskje frisk fysisk, men den er ikke frisk i hodet. Man gambler ikke med folks liv og helse rett og slett, og det føler jeg man gjør ved å ha denne hunden. Kanskje spesielt siden dere har barn. 

En frisk og normal hund i hode og kropp skal ikke trenge så mye tilrettelegging for å kunne fungere greit i samfunnet, som det dere har gitt hunden. Det høres ut som dere har gjort mye riktig men at hunden rett og slett er for skakkjørt mentalt til at det fungerer. Når hun i tillegg flere ganger har bitt, dere har mer besøk og ofte uanmeldt, så er ikke det noen god situasjon å ha en stor, ustabil hund i. Jeg støtter @Krutsi, hunden bør avlives.

RED: Inntil dere har bestemt dere for hva dere skal gjøre, ha for all del på hunden munnkurv når dere har fremmede på besøk, både barn og voksne. 

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, GatoNegro skrev:

Ja er den tankebanen jeg har vært innom selv den siste tiden.

Det er ufattelig leit, for har forsøkt. 

Med kurs, et tonn med sosialisering både med folk og andre dyr. Så forstår ikke hvor jeg gjorde det så galt. Hun er verdens beste med familien sin, og har aldri etter det jeg har erfart hatt negative opplevelser med barn eller menn. Hun har jo heller aldri vært alene med barn.

Her om dagen hadde vi besøk av min søster som har valp, denne tøffet seg og da gikk hunden min vekk og ga tydelig beskjed om at hun ville være i fred. Dette er språk jeg forstår og som jeg føler er "rett". 

Det jeg ikke forstår er når hun kommer hilsende på besøkende og deretter skal knurre og snappe etter de. Hun kan også komme å sette seg atmed folk for så å knurre/brumle og bli helt stiv.

Er bare noe som er så feil med å ta et friskt dyr. For det er hun, fysisk. Vet at smerter, plager kan gi utløp i aggresjon men vi har vært hos vet flere ganger. 

Det er ikke alltid lett å forstå hvorfor en hund gjør det den gjør, men spiller det egentlig noen stor rolle når du har en hund på 8 år med den livserfaringen den har og i tillegg allerede vist flere faresignaler? 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at hvis denne hunden ville bitt en fremmed, så ville hun gjort det da denne loddselgeren kom. Etter min mening har ikke denne hunden bitt flere ganger, hun har sagt kraftig fra om at hun er ukomfortabel i denne situasjonen (og da, hvis jeg forstår det riktig, situasjoner der fremmede har kommet inn i hennes hus/område). Hvis dere har mulighet til å finne et hjem uten barn, der folk har mulighet til å kontrollere omgivelsene litt mer, så tror jeg det kan gå helt bra. Men jeg er enig i at det ikke er noe alternativ å ha denne hunden i et hjem med barn og der det er mye besøk, og det er ikke sikkert det er lett å finne et hjem til en slik hund.

Når det gjelder treningen så ser det ut for meg at dere har jobbet mye og riktig, men kanskje også utsatt hunden litt mye for det den er ukomfortabel med? Det er uansett tydelig at hunden ikke har vært bra fra starten, så det er ikke sikkert at det hadde gjort noe forskjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne hunden bør ikke omplasseres. Dere har prøvd alt, brukt masse til og ressurser, uten at det har nyttet, og det er ikke deres feil. Hunden er rett og slett dårlig sammenskrudd i toppetasjen, og passer ikke inn i vårt samfunn. Trist, men slike hunder finnes, og de dukker opp i de beste familier. Nå fremgår det jo at oppdretteren her ikke er av de meste seriøse. Hunden bør få en siste tur til veterinæren. Ikke for å gi den dødsstraff, men for å befri den for all den angsten og usikkerheten den har i seg, som gjør den farlig for omgivelsene. Jeg har møtt slike rottiser, og ingen av dem opplevde alderdommen, for å si det sånn.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, patricia skrev:

Denne hunden bør ikke omplasseres. Dere har prøvd alt, brukt masse til og ressurser, uten at det har nyttet, og det er ikke deres feil. Hunden er rett og slett dårlig sammenskrudd i toppetasjen, og passer ikke inn i vårt samfunn. Trist, men slike hunder finnes, og de dukker opp i de beste familier. Nå fremgår det jo at oppdretteren her ikke er av de meste seriøse. Hunden bør få en siste tur til veterinæren. Ikke for å gi den dødsstraff, men for å befri den for all den angsten og usikkerheten den har i seg, som gjør den farlig for omgivelsene. Jeg har møtt slike rottiser, og ingen av dem opplevde alderdommen, for å si det sånn.

Jeg er helt enig.. Har flere ganger blitt kontaktet av folk, både av eiere og 2. Parter, om ikke jeg kan hjelpe de med å "fikse" hunden eller hjelpe til med omplassering, og da hunder som har fått begynt å brukt bittet og trusselspråk.. 

standardsvaret mitt er at har hunden først begynt å bite uten trusselen faktisk er reell, så finnes det ikke omplasseringsmuligheter.. For folk som kunne hatt slike hunder, er som regel ikke interessert.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden har da, såvidt jeg kan se, faktisk ikke bitt? Tvert imot, så bruker den faktisk masse språk, og har gitt et par kraftige advarsler, heller enn å bite? Hadde den faktisk bitt hadde vi snakket om store skader, og en helt annen vinkling fra min side ihvertfall.

Jeg er slett ikke for å holde i live alt som er av problemhunder, men denne hunden tror jeg fint kan ha et godt liv i et barnefritt, rolig hjem, ut fra den informasjonen som er oppgitt her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Hunden har da, såvidt jeg kan se, faktisk ikke bitt? Tvert imot, så bruker den faktisk masse språk, og har gitt et par kraftige advarsler, heller enn å bite? Hadde den faktisk bitt hadde vi snakket om store skader, og en helt annen vinkling fra min side ihvertfall.

Jeg er slett ikke for å holde i live alt som er av problemhunder, men denne hunden tror jeg fint kan ha et godt liv i et barnefritt, rolig hjem, ut fra den informasjonen som er oppgitt her.

Når en hund biter en person såpass at den får merker, uten å ha vist andre tegn først, så er det irrasjonelt.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Jeg er slett ikke for å holde i live alt som er av problemhunder, men denne hunden tror jeg fint kan ha et godt liv i et barnefritt, rolig hjem, ut fra den informasjonen som er oppgitt her.

Et barnefritt, rolig hjem hvor den aldri vil oppleve fremmede menn eller andre situasjoner hvor den blir lei/usikker/streng, da? Det som beskrives her anser jeg for å være tungt trusselspråk, og sjøl om det ikke har gått hull på huden, så har den jo bitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er 8 år gammel. Har hatt en adferd gjennom hele livet som ikke har vært helt ok, og det har blitt verre. Den har bitt/nufset/markert - kall det hva du vil. En slik hund omplasserer man ikke. Man lar den slippe. For alles del. For selv om det er vondt for eier som er glad i hunden, så vil man vite at nå slipper de bekymre seg mer. 

Og ja, den hadde sikkert kunen fått et fint liv hos noen uten barn langt fanden i vold, men hvor finner man mennesker som er oppegående nok til å kunne ha en slik hund, og som vil overta en slik hund? En som er så bevisst på ansvaret sitt at man sørger for at hunden aldri får sjanse til å skade noen noe mer? Ikke via FOD i alle fall ...

Vet ikke med andre, men, synes ikke det hadde vært så innmari kult om jeg hadde omplassert en sånn hund og kort tid senere fått vite at vedkommende som lovet på tro og ære at den ikke skulle omgåes barn eller folk osv ikke var like tro i sitt løfte slik at hunden hadde bitt og skadet en person. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg som bor alene og har ytterst få folk her vil ikke ta imot en hund som dette til omplassering. Det fordi hunden skal også kunne takle snekkeren som kom på besøk, elektrikeren også videre. Og den jobben å beskytte og alltid ha mulighet til å beskytte og verne. Nei dere har gjort en jobb i åtte lange år nå så er det på tide å gi slipp. JA det gjør drit vondt fordi vi blir så glad i dyra og gjerne ekstra glad i dem med ballast som det høres ut til at din har. Men tenk først og fremst på hunden for vondt gjør det om det er sykdom alderdom eller mental brist som gjør at hunden får slippe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, GatoNegro skrev:

Ja er den tankebanen jeg har vært innom selv den siste tiden.

Det er ufattelig leit, for har forsøkt. 

Med kurs, et tonn med sosialisering både med folk og andre dyr. Så forstår ikke hvor jeg gjorde det så galt. Hun er verdens beste med familien sin, og har aldri etter det jeg har erfart hatt negative opplevelser med barn eller menn. Hun har jo heller aldri vært alene med barn.

Her om dagen hadde vi besøk av min søster som har valp, denne tøffet seg og da gikk hunden min vekk og ga tydelig beskjed om at hun ville være i fred. Dette er språk jeg forstår og som jeg føler er "rett". 

Det jeg ikke forstår er når hun kommer hilsende på besøkende og deretter skal knurre og snappe etter de. Hun kan også komme å sette seg atmed folk for så å knurre/brumle og bli helt stiv.

Er bare noe som er så feil med å ta et friskt dyr. For det er hun, fysisk. Vet at smerter, plager kan gi utløp i aggresjon men vi har vært hos vet flere ganger. 

For det første så skal du ikke klandre deg selv, annet enn kanskje for å ikke ha gjort research på rase og oppdretter, men noen feil har vi alle gjort så ikke noe vits i å gjøre mer utav det enn at man lærer og gjør bedre valg neste gang :) Når det gjelder hunden så er det nok ikke du som har gjort feil som gjør at den er som den er, det er nok en hund som har litt bagasje fra starten av, de finnes det nok en del av dessverre. Dårlige gener og evt en dårlig start på livet hos oppdretter(lite sosialisering, preging osv). Usikkerhet og aggresjon går mye på gener og avl, og noen ganger er man bare uheldig, slike individer kan dukke opp i gode kull hos gode oppdrettere også, men ofte så er det mye mindre slike tilfeller hos de seriøse da, og ikke minst mer hjelp å få om man først ender opp med en sånn.

 

Jeg hadde nok også vurdert avliving, jeg har selv en hund som er ganske lik og omplassering er ihvertfall ikke et alternativ, selv om det kanskje finnes et hjem som hadde vært greit for henne å bo i. For det første vil jeg ikke gi fra meg dette ansvaret, i tilfellet det skulle skje noe i nytt hjem, for det andre så unner jeg ikke en usikker hund en så usikker skjebne. Hvem vet hvor de havner? Sannsynligheten er jo stor for at de havner i feil hjem, for det er aldri enkelt å vite hva folk faktisk kan når man bare snakker med dem. Kanskje går det utover hunden, feks om den kommer til noen som skal "fikse den" ved å være hard å streng i "oppdragelsen" (finnes mange av dem som mener at hunden er dum eller dårlig oppdratt og bare trenger å få "beskjed" om hva som er greit og ikke). Eller det kan gå utover hunden i den forstand at den blir kasteball og flytter fra hjem til hjem før den til slutt blir avlivd uansett. Dette er jo ikke bra for noen hunder selvsagt, men enda verre for en allerede usikker hund og en problemhund vil jo ha større sannsynlighet for å havne i feil hjem og bli en del av denne karusellen. Min hund blir her til det ikke går lenger og da blir det en tur til dyrlegen. 

Det er jo fint at hunden har såpass kontroll at den (til nå ihvertfall) ikke har bitt skikkelig, men det betyr jo ikke at den ikke kan begynne å bite hardere senere. Som du selv sier, hva skjer om et barn detter på hunden, snubler i den etc? Hunden blir eldre, den kan få vondter i kroppen som kan forverre aggresjonen plutselig, dårligere syn/hørsel etc som fort kan gjøre litt usikkerhet til verre usikkerhet og da også større reaksjoner. Og jeg er ganske sikker på at dere har en usikker hund og det var nok derfor den ventet med å ta loddselgeren til han hadde snudd ryggen til å var på tur vekk, da er situasjonen mye mindre truende og hunden føler seg "tøffere". Hvorfor den oppsøker folk for så å snappe er jo ikke så greit å si, men det kan jo være utslag av usikkerhet blandet med vaktsomhet (passe på dere), eller det kan hende at hunden faktisk er nysgjerrig på de som kommer, men blir usikker når den kommer nærmere, eller når folk prøver å hilse tilbake? Glefser hun selv om folk bare står stille å overser henne også? Skal dere beholde henne så ville jeg isåfall lagt stor vekt på å skjerme henne for omgivelsene og omgivelsene for henne. Steng henne vekk når det er besøk (ihvertfall barn) eller ha på munnkurv der det går an uten at gjestene blir skremt. Også må man huske på at det er en balansegang her også da, hunden kan jo ikke sitte alene hele dagen, så hvorvidt det er mulig å skjerme og samtidig ta vare på hunden kommer jo litt an på hvilken hverdag man har og hvordan løsninger man får til hjemme.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, simira skrev:

Jeg tenker at hvis denne hunden ville bitt en fremmed, så ville hun gjort det da denne loddselgeren kom. Etter min mening har ikke denne hunden bitt flere ganger, hun har sagt kraftig fra om at hun er ukomfortabel i denne situasjonen (og da, hvis jeg forstår det riktig, situasjoner der fremmede har kommet inn i hennes hus/område). Hvis dere har mulighet til å finne et hjem uten barn, der folk har mulighet til å kontrollere omgivelsene litt mer, så tror jeg det kan gå helt bra. Men jeg er enig i at det ikke er noe alternativ å ha denne hunden i et hjem med barn og der det er mye besøk, og det er ikke sikkert det er lett å finne et hjem til en slik hund.

Når det gjelder treningen så ser det ut for meg at dere har jobbet mye og riktig, men kanskje også utsatt hunden litt mye for det den er ukomfortabel med? Det er uansett tydelig at hunden ikke har vært bra fra starten, så det er ikke sikkert at det hadde gjort noe forskjell.

Da tror jeg du tar veldig feil. Hvis slik atferd fortsetter, så eskalerer det, og en hund som først har bitt, advarselsbitt eller ikke, har lært seg at det fungerer. Den VIL bite igjen dersom den blir satt i en tilsvarende situasjon, og siden den har fått "positiv" tilbakemelding (dvs respons på atferden), så vil den sannsynligvis bite hardere.

Hunder som biter når de kan velge flukt, og som har gjort det ved flere anledninger, er ikke noe man kan ha uten å ha 100% kontroll, og det har ikke TS.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei  alle takker så mye for svar.

Dere tenker å skriver mye av det jeg også har tenkt. Skal blant annet kjøpe munnkurv nå, mens beslutningen om hva som skal skje taes.

Har også gjort tiltak som nevn ovenfor med skjerming ved besøk/bursdagsfeiring o.l. 

Man blir bare litt blind å rådløs når man lever midt i det, uten den tilstrekkelige kunnskapen og hundeholdet blir preget av dårlig samvittighet. Jeg er jo glad i hunden og skulle ønske hun var en sosial glad frue.

Dere skal igjen ha takk,  både for gode svar og for at tråden ble holdt "ren" altså ingen spydige kommentarer, men ærlig tale.

 

 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...