Gå til innhold
Hundesonen.no

Pelstell og utstilling


Wildlife
 Share

Recommended Posts

Lurer på dere gjør ekstra av pelsstell iforbindelse med utstilling? Gjør dere noe ekstra og hva? 

Og kanskje litt om hva som er vanlig/trend innenfor rasen? :)

Jeg har alaskan malamute. 

Personlig bader jeg han ca 2 dager før og ellers prøver jeg å få bena hvitere i forkant ved å vaske litt ekstra med slik blåshampo. Bruker for øyeblikket k9 competition shampo til hele han.

Ellers gjør vi fint lite utenom å børste lett over med karden.

Rasen krever lite pelsstell og har hørt rykte om at pelsen ikke bør bades nærmere enn 3 dager før utstilling da pelsen visstnok blir for myk.

Så hva gjør dere?? :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Groenendael: Vasker hele hunden cirka 14 dager før utstillingen. Klipper poter, haser og bak ører dersom nødvendig. Dagen før utstillingen, evnt to dager før dersom det er reising: Gjennombørsting fra topp til tå, lag for lag. Klippe klør, stussing av labber, haser og bak ører. Og vask av buk. Da trenger eg bare å børste kjapt over hunden før vi skal i ringen :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Wildlife skrev:

Lurer på dere gjør ekstra av pelsstell iforbindelse med utstilling? Gjør dere noe ekstra og hva? 

Og kanskje litt om hva som er vanlig/trend innenfor rasen? :)

Jeg har alaskan malamute. 

Personlig bader jeg han ca 2 dager før og ellers prøver jeg å få bena hvitere i forkant ved å vaske litt ekstra med slik blåshampo. Bruker for øyeblikket k9 competition shampo til hele han.

Ellers gjør vi fint lite utenom å børste lett over med karden.

Rasen krever lite pelsstell og har hørt rykte om at pelsen ikke bør bades nærmere enn 3 dager før utstilling da pelsen visstnok blir for myk.

Så hva gjør dere?? :)

 

Malamute x2, malle x1 og en eller begge hollenderene på sikt: Bades og børstes noen dager før og en runde med børsten(har vell vært brukt en slik "rake") før vi skal inn i ringen. Noe mer enn det skjer ikke her i gården med relativt kortpelsa hunder. Man ser hunden, pelsen og det man trenger å se, noe mer dill er ikke for meg. 

 

Merker forøvrig ikke at pelsen blir noe mykere etter bad, men de blir jo mer fluffy i utseende da og det er jo ikke helt sånn de skal være. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva jeg gjør, varierer både etter hvilken hund det er og hvordan pelskondisjonen deres er, kombinert med hvor lenge det er siden sist bad og hva som har skjedd i den tiden. Så det er umulig å gi et entydig svar som gjelder for alle utstillinger.

Men gjennomgående trekk i mine forberedelser er at jeg klipper pels og klør på onsdagen eller torsdagen - av to årsaker: Hvis jeg mot normalt skulle klare å klippe for langt på ei klo, så er jeg garantert at det har grodd og ikke fører til halthet på utstillingen, noe som i verste fall kan skje om klørne klippes på fredag kveld eller (gulp) på utstillingsplassen. For pelsen, så liker jeg at den ser velstelt ut, men ikke nyklippet, så den rekker å falle mer på plass og vokse pittelitt om hunden ikke er klippet de siste 24 timene. Samtidig så sjekker jeg også tenner, og tar eventuell tannstein. Det blir også en sjekk i ører, på hannhundsnopp, og lignende.

Hva jeg klipper? Nå er det litt ulike praksiser i mitt rasemiljø - noen ser ut som om de har en diger pepperkakeform som de setter rundt hunden og barberer rundt for å få lik siluett på alle, mens andre gjør overhode ingenting fordi det er en gårdshund som skal se naturlig ut, selv om det betyr lange fjoner både her og der. De mest ambisiøse bader hundene hver eneste uke i håp om at det forkorter røytetiden og holder hunden i bedre pelskondisjon. Et fåtall bader ikke før de selv synes det hvite ikke er hvitt lenger. De fleste kommer på utstilling med en rimelig nybadet hund hvor "det verste" er stusset.

Jeg legger meg på en rimelig så moderat midt. Jeg formklipper poter - men det gjør jeg gjennom hele året: Klipper mellom tærne på undersiden, klipper rundt potens form, og på den ene hunden tynner jeg noen sta fjoner som insisterer på å gro mellom tærne på oversiden. Jeg formklipper ørene, men også det skjer gjennom hele året, det vil si at jeg fjerner pels som går utenfor øreflappens kantlinje. Avhengig av hvilken hund det er og alder, så kan jeg også tynne litt i pelsen som er på øreflappen hvis det er så mye pels at det gir et visuelt feilaktig inntrykk av smalere snute på grunn av "økt" skallebredde.

Jeg stusser og former noe på faner både fram og bak, men det gjør jeg også til vanlig, for jeg liker at de er velstelte og "ryddige". Hvor mye jeg stusser, avhenger litt på årstid (de har kortere faner på vinteren hvis de danner mye snøklumper) og eksteriøre trekk - en hund som er litt for lang trenger ikke å forlenges rent visuelt ved å ha lange bakbeinsfaner og flagrende skjørter. En hund som er dårlig vinklet, kan få formet fanene så det ser litt bedre ut. En hund som er løs i fronten trenger ikke masse flagrende faner på frambeina. En hund med høye haser trenger ikke å understreke dette ved å ha lang pels langs hele fanen. Også videre. Dommeren ser hundens eksteriør uansett, men en behøver jo ikke å understreke og framheve feil.

Annen klipping og trimming avhenger av pelskondisjon, om det er ujevne tuster som forstyrrer. Jeg gidder ikke at alle hårstråene skal være like lange, men når hunden ikke er i full pels hender det jo at det ser litt rotete ut. Foenix får for eksempel ekstremt lang pels på magen, så der stusser jeg en del hvis det er pelsfattig ellers på kroppen - det ser jo ut som den hengemagen og dårlige underlinjen. Den forrige tispa mi fikk krøller over rumpa når hun var i dårlig pelskondisjon, som fikk henne til å virke overbygget og svai i overlinja - så der tynnet jeg ut og dro ut krøllene det jeg kunne med blåser.

Når jeg har hjulpet pelsen å gi et mer rettferdig førsteinntrykk av hunden, så er det bad med den shampooen jeg synes er best, og blåse hunden så tørr som mulig. Med blåseren er det også mulig å manipulere litt pels, for eksempel om en hund har litt kort nakke er det jo dumt å blåse pelsen over skuldrene framover for å lage enda kortere - visuelt sett - nakke. Om en hund har avfallende kryss, er det dumt å blåse alle pelsen over krysset bakover for å dra krysset enda mer utover. Så jeg tilpasser pelsstellet både pelskondisjonen, og hva slags feil hundene har.

For meg handler pelsstellet til utstilling både om å presentere en ren og delikat hund, men også om å hjelpe dommeren å få et godt førsteinntrykk av hunden blant de 50 andre påmeldte i rasen.

Tispene jeg har hatt kan jeg bade kvelden før utstillingen, og har badet samme morgen noen ganger når det er lite pels. Hannhunden har derimot himla tykk og lang pels, og jeg får ham ikke tørr kun ved blåsing (jeg eier i hvert fall ikke tålmodighet til å holde på så lenge), så han er det greiest å bade tidlig på torsdag, la ham lufttørke en god del timer, før jeg jobber med blåseren. 

Når det er utstilling to helger på rad, så hender det at jeg gjør minimalt før utstilling nummer to, hvis pelsen ser helt grei ut. Men jeg har også stilt hund som ble badet både fredag og lørdag under en dobbeltutstilling, fordi hun trengte volumen når det manglet underull.

På utstillingsplassen er det selvfølgelig alltid gjennombørsting av pelsen, og eventuelt et par småjusteringer med saks når pelsen er helt tørr og har fått lagt seg, hvis det var noe som sto ut eller som jeg hadde oversett.

Det høres kanskje ut som veldig omstendig pelsstell, men mye av dette gjør jeg hele året uavhengig av utstilling. Når jeg klipper klør, så klipper jeg også poter og ører. Er det en stund siden sist bad, men ikke noen utstilling i nærmeste framtid, så får de bad og føn. Tispa mi skal nå ha utstillingspause mens hun er naken og venter på pels, og hun skal antagelig ikke stilles igjen før september. Hun får ikke gå tre måneder uten å se saks, klotang, børste eller shampoo. Hannhunden skal på utstilling om to og en halv uke, og jeg kan garantere at hun får en runde på trimmebordet samtidig som jeg tar ham. Det er en del av rutinene i dette huset. Så for utstilling er det i mine øyne ikke så mye ekstra, men det er den siste finishen, det lille ekstra - og bedre pelsprodukter. Spyling etter gjørmebad trenger for eksempel ikke dyr shampoo.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo hunder med en helt annen pels enn det TS har, men jeg steller pelsen ofte enten de skal på utstilling eller ikke. Dette selvsagt for å forebygge at pelsen blir slitt og ufin pga floker og bøss som setter seg i pelsen. 

Forberedelsene til utstilling går på at jeg vasker skjegg og barter, snopp og rumper (og "skjørtene" på tispa siden de er ekstremt lange og hun tisser på dem). Jeg bader sjelden hele hunden før utstilling. Jeg vasker heller litt strategisk - som de før nevnte barter/skjegg/snopp - men kan også vaske pelsen under magen og foran på lårene for å få mer volum der. Pelsen på mine skal jo henge mest mulig rett ned og ikke være fluffy, men for å få mer "helhet" i pelsen der den er på sitt lengste, kan jeg vaske. Det er ikke alltid jeg gjør det, men oftest. 

Ellers går jeg over potene, klipper klør en gang i løpet av uka før, sjekker at potepelsen ikke er for lang, sjekker at pelsen under potene og mellom tærne er kort og flokefri, klipper noe foran øynene på hundene og sørger ellers for at pelsen er helt flokefri. 

Jeg gjerner også jevnlig underull på hundene - mye og ofte på Willy, ikke fullt så mye og ofte på Yasmine, men jeg tar bort underull spesielt rundt hals og rygglinja på henne. Dette for å få fram linjene bedre på dem, fremheve halsen og en stram overlinje - og ikke minst for å hjelpe meg selv til å forebygge floker i pelsen. 

Jeg bruker svært sjelden andre remedier enn børste og vann når jeg steller dem til vanlig - og sjampo for svarte hunder når de bades. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malamutene bades et par dager før utstillinga og børstes. Det er veldig vanlig å bruke blåser på malamutepelsen, men det har ikke jeg. Det er ikke alltid jeg bader de heller. Kommer an på hvordan pelsen ser ut og tiden på året :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Heidihj skrev:

Malamutene bades et par dager før utstillinga og børstes. Det er veldig vanlig å bruke blåser på malamutepelsen, men det har ikke jeg. Det er ikke alltid jeg bader de heller. Kommer an på hvordan pelsen ser ut og tiden på året :)

Jeg har heller ikke blåser. Å går ut i fra at ikke søren om han vil stå i ro om jeg kjøper en ? dog har jeg veldig veldig lyst på. Har prøvd føner på kaldluft. Nytteløst. La den bort etter 2 min?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør det veldig enkelt. Bader stort sett dagen før, blåser de helt tørre, børster kjapt igjennom og stusser det som trengs å stusses. Så børster jeg igjennom en gang til rett før jeg går inn i ringen :) Gjør ingenting ekstra utover det.

Av shampo bruker jeg Furst Aid fra Groomers Edge, har sverget til den i flere år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bade helt i siste lita , hvite langhår . Pelsen er bedre etter et par dager men da må de bare gå på asfalt omtrendt for å holde seg hvite og det er uaktuelt . Chris Christensen white on white / #1 All systems whitening , shampo og showsheen for hest . Lufttørker og klipper det som måtte tyte ut av ørene :)  og i svangen for å få frem litt underlinje . 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wildlife skrev:

Jeg har heller ikke blåser. Å går ut i fra at ikke søren om han vil stå i ro om jeg kjøper en ? dog har jeg veldig veldig lyst på. Har prøvd føner på kaldluft. Nytteløst. La den bort etter 2 min?

Hvorfor skal det være noe vanskeligere å venne din hund til å bli blåst enn andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akita og shiba: Om det er en stor utstilling så bader jeg de alt fra en uke til et par dager før. Om de lukter eller er skitne å ta på så bades de uansett. Shampoen vi bruker hjemme er Chris Christensen, spectrum one for strihåra hunder. Om vi bader de på dyrebutikken så bruker vi whatever det er de har. Så fønes de tørr. Han ene klipper jeg klørne på noen dager i forveien, han andre holder de korte selv. 

Utstillingsdagen så blir de fluffet opp med en børste, har også med en pakke våtservietter for å tørke vekk eventuell sjit og lort som samler seg i øyekroken/albuene på shibaen. Fordelen med en gjørmefarget hund er at det skal litt til før han ser skitten ut, så Tanuki slipper som oftest våtserviett-behandling. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På korthåringene mine er det bare dusj kvelden før, og så har eg med våtservietter og pusseskinn som jeg fjerner eventuell skitt med på utstillinga.

Velsignet enkelt.

På shibaen, så varierer det litt om han e ri full pels, eller det er litt skralt med pels.

Er han i full kondisjon, så bader jeg han 2-4 dager før, og børster han opp på utstillinga.

Er det dårlig stilt med pelsen, så bader jeg han dagen før.

Og på morran på utstillingsdagen, så vasker jeg han på nytt i brystet, og fanene / halen, og så blåser jeg han tørr.

Da blir han mer fluffig, noe som kan gi et bedre inntrykk om ikke pelsen er 100%

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Wildlife skrev:

Lurer på dere gjør ekstra av pelsstell iforbindelse med utstilling? Gjør dere noe ekstra og hva? 

Og kanskje litt om hva som er vanlig/trend innenfor rasen? :)

Jeg har alaskan malamute. 

Personlig bader jeg han ca 2 dager før og ellers prøver jeg å få bena hvitere i forkant ved å vaske litt ekstra med slik blåshampo. Bruker for øyeblikket k9 competition shampo til hele han.

Ellers gjør vi fint lite utenom å børste lett over med karden.

Rasen krever lite pelsstell og har hørt rykte om at pelsen ikke bør bades nærmere enn 3 dager før utstilling da pelsen visstnok blir for myk.

Så hva gjør dere?? :)

 

Jeg har portugisisk vannhund, og med dem er det mye forberedelser som må til!

Et par uker før utstillingen barberer jeg baken og snuta, slik at det rekker å vokse ut til en fin lengde når vi skal stille. Dagen før (helst) er det bading, føning og eventuelt stussing av slitte tupper, kloklipp og potestussing. Selve badinga og føninga er ganske omstendelig, så jeg bruker vel omtrent 2 timer på det totalt. Dessuten er det jo mye stell med pelsen jevnt over, hvis man skal ha dem i full pels året gjennom. Med full pels kreves fullstendig bading og føning ca. hver 2. til 4. uke, alt ettersom hvilken pelstype det er snakk om, er min erfaring.

Minien børster jeg kjapt, klipper poter og bader/føner. Det tar ca. en halvtime, og gjøres dagen før utstilling. Lite jobb jevnt over også :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, SFX skrev:

Hvorfor skal det være noe vanskeligere å venne din hund til å bli blåst enn andre?

Er nok ikke vanskeligere enn andre. Men er vanskelig å få holdt han i ro pluss han er så stor. Vet ikke helt hvordan folk gjør for å venne hundene til dette? Men sikkert lettere bår de er valper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Wildlife skrev:

Er nok ikke vanskeligere enn andre. Men er vanskelig å få holdt han i ro pluss han er så stor. Vet ikke helt hvordan folk gjør for å venne hundene til dette? Men sikkert lettere bår de er valper?

Elgkalven min bare skrudde jeg på blåseren, sa "slutt å tull" og blåste i vei. Funket fint det ;) Ikke noe tilvenning på shibaen heller. Han sender meg verdens tristeste blikk mens jeg holder på da, men trur innerst inne at han synes det er deilig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wildlife skrev:

Er nok ikke vanskeligere enn andre. Men er vanskelig å få holdt han i ro pluss han er så stor. Vet ikke helt hvordan folk gjør for å venne hundene til dette? Men sikkert lettere bår de er valper?

Selvfølgelig er det lettere når jeg begynner tilvenningen på et valpekull når de er fem-seks uker gamle. Men at noe er lettere å gjøre med en valp betyr jo ikke at en må la være for første gang på en unghund.

Om han er så uregjerlig, kan du jo få hjelp av noen i starten - husker jeg feil, eller har du en samboer? 

Jeg begynner tilvenningen på valpekull ved at jeg lar de se på at mor bli blåst tørr, jeg blåser på mor når hun ligger og ammer, og etter hvert holder jeg en og en valp i fanget mens jeg blåser på dem - og de får ikke slippe løs før de slapper av og har sluttet å protestere. Det skal være litt kos og være positivt, men de skal ikke få vinne kampene. En hund som er for stor til at jeg kan holde den i fanget vil jeg bruke samme metode på - opp på trimmebordet, og stå/sitte/ligge stille mens jeg blåser. Godbiter når den ikke protesterer, godsnakk, og en fast hånd på halsbåndet så den ikke får vinne kampene. Jeg begynner selvfølgelig aldri med å blåse i ansiktet, og gjennomvåt valp/unghund kan jeg dele opp i et par tørkeperioder om den blir for utålmodig. 

Men det er som med kloklipp og fjerning av flått - jeg spør ikke hunden om det passer den at vi gjør det nå, jeg bare gjør det og krever at den er i ro. Jeg har et par ting jeg ikke klarer alene på mine hunder også, for 40-50 kilo som ikke vil kan være mye hund å håndtere. Men de viktigste og hyppigste handlingene i hverdagen har jeg kontroll over, men en må være streng og bestemt.

Din hund ville jeg blåst litt på hver dag, selv om han er tørr, bare for at han venner seg til lyden og luftstrømmen. Avslutt når han er rolig, og repeter heller fem korte økter om dagen hver dag enn å ta en kjempeøkt før hver utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, MaritaS skrev:

Elgkalven min bare skrudde jeg på blåseren, sa "slutt å tull" og blåste i vei. Funket fint det ;) Ikke noe tilvenning på shibaen heller. Han sender meg verdens tristeste blikk mens jeg holder på da, men trur innerst inne at han synes det er deilig. 

Samme har jeg gjort med Linus ( shiba ).

Det går under ting hunden ikke trenger å like, bare godta.

Samme kategori som bading, pelsstell og klipping av klør, som alle mine hunder  (bortsett fra Gåttfred som elsker   kloklipp ), ikke synes er noen fest, men godtar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jatzy, Australian Shepherd
Bader henne dagen før.
Da bruker jeg Chris Christensen White on White og CC After U Bath.
Når hun er badet føner jeg henne med blåseren, og dæsjer inn litt  CC Ice on Ice.
Så grer jeg pelsen, og trimmer ørene, labbene, skjørtene og halen. Er hun veldig bushy fjerner jeg det meste av fjoner så hun får en mer formklippet look. Jeg klipper alltid pelsen langs unerlinjen, dette er fordi hun ser veldig lav ut om pelsen der er for lang.

Trend på rasen: Usikker, men ganske tydelig klippet ører og haler synes jeg det er mye av.

Yoshi, Korthåret Collie.
Bader han dagen før, da bruker jeg samme shampo system som på Jatzy.
Lar han lufttørke. Børster han og pusser med pusseskinn så pelsen blir blank.

Trent på rasen: Noen av de blir fønet så pelsen står mer rett ut fra kroppen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Det kommer jo litt an på hvordan pelsen ser ut i forhold til røyting. Nakenkelpie er liksom ikke så mye å se på :P

Om hun røyter mye 1-2 mnd før utstilling så gir jeg ekstra b-vitamin, samt dusjer (shampo, massasje og gjerne en kur) noen ganger i uken for å få fart på prosessen. 

Om hun er i ok pelskondisjon får hun en dusj 2-4 dager før utstilling. Dagen før spyler jeg ved behov,  Evnt bruker bittelitt utvannet mild shampo dersom hun er møkkete (hun er en sånn som har fest i sølepyttene når vi går i skogen...) Hun har litt slett pels så derfor foretrekker jeg å ta hovedforberedelsene noen dager før. Kloklipp og potestell gjøres også noen dager før. Børstes over dagen før, eller samme dag som utstillingen. 

Av shampoer har vi både CC spectrum one og optima pH hudvask for dyr stående. Bruker disse litt om hverandre. CC spectrum ten hydro pac brukes dersom pelsen trenger ekstra fuktighet. Også silver bullett brush fra plush puppy, er veldig fornøyd med den. Har dog ikke det største sammenligningsgrunnlaget,  jeg holder på det jeg synes funker bra, og denne kjøpte jeg når Harly var valp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nesten så jeg ikke husker lenger hva jeg gjorde, men det @Siriskrev hørtes kjent ut. Det viktigste arbeidet for å få fin pels på langhårete hunder gjøres jo mellom utstillingene, ikke rett før. Holder man hunden flokefri så slipper man å få hakkete og slitt pels fordi man må fjerne floker. På beardis er det også viktig at pelsen ikke er helt nydusjet til utstilling, da blir den nemlig for myk, den skal være litt grov å ta på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående blåser - jeg bruker føner på små valper. Men det har jo også litt med og gjøre at når en dvergschnauzervalp er liten blir den blåst i veggen om jeg bruker blåser :P 

Ellers, sånn rett før utstilling: 1-2 uker før utstillingen så klippes front, ører, rumpe, underlinje, beinhår, og alt sånn som skal klippes. Småstussing kvelden før eller før vi går i ringen. Bades kvelden før eller om morgenen. Om den bades kvelden før, så fuktes og blåses beinhår om morran. Napping og raking av underull gjøres kontinuerlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pyrre, face rase:

Øhm. Jeg klipper bort noen tuster på labbene og napper ørene om jeg synes hun ser litt "uryddig" ut. Prøver å huske å klippe klørne og børste henne litt på morgenen. :P

Hva som er trenden er jeg litt usikker på. Tror ikke de blir gjort så fryktelig mye mer med enn det jeg gjør. :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langhåret schäfer:

Klipper klør noen dager før. Børster godt ut all løs underull, før jeg bader hunden dagen før. Bruker svart/gulshampoo fra Chris Christensen på tilhørende pelspartier, deretter afterbath. Tørker av det verste av vannet med håndkle, før jeg bruker blåser for å tørke hunden. Børster underveis, da tørker det raskere. Ser samtidig over huden i tilfelle det skulle være noen skrammer. Tuperer pelsen litt i krysset, for der får han alltid en vipp i pelsen pga "happy tail". Når pelsen er nesten tørr, børster jeg pelsen helt rett, og legger på silkedekken. Bikkja får da noe godt. :P

Etter 2-3 timer med silkedekken, tar jeg det av, og prøver å unngå å ta for mye på pelsen. Silkedekkenet legger pelsen etter bading, og gjør den samtidig superblank og fin.

På utstillingsdagen børster jeg gjennom hunden godt før hunden skal inn, sånn at bikkja ser helt nybørstet og shiny ut, tørker av støv/møkk fra ansiktet (og evt andre steder) med en våtserviett, fikser litt på pelsen i krysset ved behov, og så er det inn i ringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
På ‎07‎.‎06‎.‎2016 at 5:17 PM, Wildlife skrev:

Lurer på dere gjør ekstra av pelsstell iforbindelse med utstilling?

Spørs litt på hunden og pelskvalitet. Men sånn generelt så bader jeg med CC Spectrum One og er mer strategisk med føningen enn jeg er i det daglige.

Tispen jeg hadde med en alt for myk pels måtte jeg jobbe på en helt annen måte for at det skulle se bra ut, og tynne pelsen. Men det er ikke normalt innenfor rasen.

Klipping av klør og rensing av tenner er en ukentlig rutine.

Sitat

Gjør dere noe ekstra og hva? 

 

Sitat

Og kanskje litt om hva som er vanlig/trend innenfor rasen? :)

Å ikke bade for de tror pelskvaliteten blir ødelagt. :P

Det blir den som man ikke steller den korrekt nå pelsen er av dårlig kvalitet.

En pels med korrekt kvalitet vil bare få litt mer fluff på kraven, men kvaliteten på pelsen forblir den samme.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...