Gå til innhold
Hundesonen.no

Upremierte foreldre - stille valpen på utstilling?


Recommended Posts

Skrevet

Hei

Vurderer å kjøpe en labradorvalp hvor begge foreldrene er upremierte. Foreldrene til begge foreldrene er fra gode linjer (uten AD/HD) og seriøse oppdrettere så jeg er lite skeptisk til kvaliteten på valpene.  Jeg ønsker å stille hunden på utstilling på et hobbynivå, og lurer derfor på om upremierte foreldre vil gi noen begrensninger i forhold til dette? Begge er registrert i NKK og har alt av papirer i orden, det eneste de mangler er eiere som ønsket å stille dem ut. 

Takk for svar :)

Skrevet

Det har ingenting å si, men hvor seriøse er oppdretterene hvis begge foreldrene er upremierte? Har ikke raseklubben anbefaling om utstillingspremiering på avlsdyr?

  • Like 3
Guest lijenta
Skrevet

Norsk Retrieverklubb er tilsluttet NKKs bekjempelsesprogram for HD (hofteleddsdysplasi) og det innebærer krav om kjent HD-status hos foreldrene for registrering av valpekull. Retrieverklubben har i tillegg krav om undersøkelse av foreldrene for arvelige øyesykdommer før et valpekull kan oppføres på valpelisten

Det jeg fant i farta. Men se videre på http://retrieverklubben.no/ sine sider og i hvertfall sørg for at dem er helsetestet i forhold til hva klubben setter som krav.

Men hvorfor vil dem ha de valpene samtidig som dem ikke vil stille ut hunden så en kan se hva andre mener om hunden også? 

Skrevet

"Begge foreldrene skal være premiert på jaktprøve og/eller utstilling tilsvarende minst 3 BK på jaktprøve eller minimum 2 x Excellent på utstilling"

Skrevet

Jeg har også sett disse kravene dere nevner over, men slik som jeg har forstått det er det mer et krav for å bli ført opp på valpelisten på Retrieverklubbens sider? Det har vel lite med en deltakelse i utstillinger og gjøre så lenge valpen blir registrert i NKK? 

Skrevet

Som andre sier, så kan du stille hunden så lenge den får stamtavle i NKK.

Men, hvis utstilling er en potensielt viktig hobby for deg, så er det gjerne morsommere å stille om det går bra. Har oppdretter og hannhundeier gjort rede for deg avlsdyrenes eksteriøre styrker og svakheter, hvordan de passer sammen som kombinasjon, og hvilke feil som går igjen på linjene?

En vet litt mer om hunder som har vært utstilt en håndfull ganger, og det er overraskende mange oppdrettere som selv ikke klarer å finne tannmangel, haleknekk, dårlig skuldervinkel og andre eksteriøre fallgruver.

På den annen side så vil jeg heller kjøpe valp etter to foreldredyr som aldri har vært på utstilling, men hvor søsken, foreldre, tanter og onkler har gjort det anstendig - enn å kjøpe valp etter to stjerner hvor jeg ikke vet en dritt om disse dyrenes søsken, tanter og onkler. Helhet framfor stjerneskudd.

  • Like 9
Skrevet
11 minutter siden, monicahb skrev:

Jeg har også sett disse kravene dere nevner over, men slik som jeg har forstått det er det mer et krav for å bli ført opp på valpelisten på Retrieverklubbens sider? Det har vel lite med en deltakelse i utstillinger og gjøre så lenge valpen blir registrert i NKK? 

De fleste raseklubber har minimumskrav for å få ført opp kull på valpelisten. Nå er retrieverklubben såppas stor at jeg vet mange ikke bryr seg med listen. MEN de kravene er satt for å sørge for et minimum av "standard" på kullene og at hunden er registrerte. Selv om de ikke er interesserte i å stå på valpelisten så bør man spørre seg (og oppdrette) om hvorfor disse hundene ikke er stilt. Har de diskvalifiserende feil som de ikke er interesserte i å få registrert, for eksempel? Kjenner du dem og vet at de bare ikke er interessert i å stille ut, eller er det bare en unnskyldning? Og om de er seriøse oppdrettere og interesserte i avl, hvorfor har de da likevel ikke stilt ut, noe som tross alt er en del av avlsarbeidet?

Som @SFX sier, dersom foreldrenes søsken, foreldre osv. er stilt ut så får man jo uansett en viss idé. Men om man er interessert i å drive seriøst med avl så vil de aller fleste oppdrettere stille ut foreldredyrene minst en gang, om ikke annet så for å oppfylle raseklubbens krav, og som en forsikring om at hunden tilfredsstiller de eksteriørmessige kravene til rasen.

Folk har blitt lurt før, og jeg kjenner at det umiddelbart ringer en liten bjelle, uten å vite noe mer om denne oppdretteren og kullet.

  • Like 3
Skrevet

Det kan selvsagt være at foreldrene har store eksteriøre feil og det kan jo da være derfor at hundene ikke er stilt ut, men veldig mange er bare ikke interessert i utstilling og ikke alle er like interessert i raseklubbens krav uten at det betyr at de ikke er seriøse, flinke oppdrettere med fokus på rett plass, så at et kull ikke oppfyller raseklubbens krav og ønsker er for meg ihvertfall, ikke nødvendigvis bekymringsverdig eller et tegn på useriøsitet. Men mangler det noe som kan være av betydning så må man jo følge med litt mer selv da å finne ut om ting er som det skal eller ikke :) 

 

Og ja, så lenge hunden er registrert i NKK kan du stille ut så mye du vil og delta på alt annet du vil, uavhengig av hva foreldrene har gjort :) 

  • Like 4
Skrevet

Det kan jo også hende at dette er hunder av jaktlinjer, og da er jo ikke utstilling veldig interessant før man evt skal løse ut et jakt/brukschampionat. Sånn for å avbalansere at seriøs avl = utstilling..... (men i så fall bør jo heller ikke valpekjøper ha en plan om å få en utstillingsstjerne :P )

  • Like 3
Skrevet
12 timer siden, Renate A skrev:

Kan jeg spørre hvilken oppdretter valpen kommer fra? :)

Valpen kommer fra en hundeeier på sørlandet. Første valpekull på tispen sin. Kullet blir godt fulgt opp av veterinær. 
Vi stod først på liste hos Ciboria's, men mistet dessverre valpen grunnet uventet død hos 4 valper. Det viktigste for meg er å få en frisk hund etter foreldre med godt lynne. Selv om jeg nå har mistet muligheten til å få fra en oppdretter godkjent i Retrieverklubben, så forsvinner en del av skepsisen når valpeforeldrene viser til gode gener. Det å vinne førsteplass på en utstilling er ikke noe jeg har ambisjoner om, jeg ønsker opplevelsen og mulighet til å kunne lære nye ting sammen med hunden. 

  • Like 2
Skrevet
17 minutter siden, MoH skrev:

Valpen kommer fra en hundeeier på sørlandet. Første valpekull på tispen sin. Kullet blir godt fulgt opp av veterinær. 
Vi stod først på liste hos Ciboria's, men mistet dessverre valpen grunnet uventet død hos 4 valper. Det viktigste for meg er å få en frisk hund etter foreldre med godt lynne. Selv om jeg nå har mistet muligheten til å få fra en oppdretter godkjent i Retrieverklubben, så forsvinner en del av skepsisen når valpeforeldrene viser til gode gener. Det å vinne førsteplass på en utstilling er ikke noe jeg har ambisjoner om, jeg ønsker opplevelsen og mulighet til å kunne lære nye ting sammen med hunden. 

Hva menes med at kullet blir godt fulgt opp av veterinær?
Er det noen spesiell grunn til det?
Selv er jeg hos veterinær med mine kun i forbindelse med vaksinering, id-merking og helseattest, samt øyelysing.

Er dette oppdretters første kull?
Hva er det som gjorde at du valgte denne oppdretteren?

Har du møtt foreldrene?

Du skriver de kan vise til gode gener, hva legger du i det?

 

 

Skrevet
7 minutter siden, Justisia skrev:

Hva menes med at kullet blir godt fulgt opp av veterinær?
Er det noen spesiell grunn til det?
Selv er jeg hos veterinær med mine kun i forbindelse med vaksinering, id-merking og helseattest, samt øyelysing.

Er dette oppdretters første kull?
Hva er det som gjorde at du valgte denne oppdretteren?

Har du møtt foreldrene?

Du skriver de kan vise til gode gener, hva legger du i det?

 

 

Med godt fulgt opp av veterinær mener jeg at da dette er første kull til oppdretteren så forholder hun seg til veterinæren slik at alt blir gjort riktig med tanke på registrering, vaksiner og helsesjekk.

Valgte denne oppdretteren da valpekullet er tilgjengelig på riktig dato i forhold til vår ferie, de har ledig brun hannhund og virker som hyggelige og fornuftige mennesker. Det er nok mange som ville ventet flere år på å få riktig hund fra riktig oppdretter, men jeg velger å gå inn med et kritisk blikk i forhold til muligheten for at det blir valper av lite tilfredsstillende kvalitet grunnet oppdretters erfaring med avl, og gjøre god research selv for å være sikker i valpekjøpet. Som nevnt tidligere er det viktigste for meg at valpen er frisk og med godt lynne. 

Har ikke møtt foreldrene. Skal møte kullet om tre uker når de er ca 4 1/2 uker gamle. Har også mulighet til å møte far til kullet.

I forhold til gode gener så har jeg kikket på dogweb hvor jeg finner anerkjente kennelnavn, alle fri for Ad/hd og gode utstillingsresultater/championer bakover. For meg er dette en trygghet og en slags kvalitetssikring av genene.

Skrevet

Men hva er status på HD og AD hos foreldrene? Har de utført helsetester som for eksempel øyelysning osv..? Kjempe fint at oppdretter følger opp med veterinær og sånt. Men det er sjeldent at veterinærene faktisk har peiling på hvilke tester de forskjellige rasene burde ha (desverre).

Det kan kanskje virke som at folk her inne er over gjennomsnittet kritiske til hvor en kjøper valp. Og det stemmer nok veldig bra [emoji38] Men det stilles slike spørsmål for å hjelpe altså... Det finnes så utrolig mange tråder her inne fra frustrerte kjøpere som har fått en psykisk eller fysisk syk valp. Ofte fordi det er avlet på foreldre som ikke burde vært avlet på.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

  • Like 5
Skrevet

Hva er gode gener? Er det fritt for HD/AA bakover på linjene, både hva angår foreldredyr, foreldres søsken og annen nær familie? Er det øyelyst fritt på foreldre, foreldres søsken og annen nær familie? Om det passer med levering akkurat til ferien er kanskje ikke det man bør sette høyest på valg av valp.

Jeg anser ikke en oppdretter som bare skal ha et kull på tispa si, uten å kjenne til styrker og svakheter, for å være en seriøs oppdretter. Når det er sagt, så kan en oppdretter selvfølgelig være seriøs selv om det er første kullet. Men når oppdretter ikke gidder å ta seg bryet med å stille ut en gang eller tre, for å få en objektiv vurdering, det er latskap.

Men ja, så lenge valpen er registrert i NKK så kan du stille den ut.

  • Like 7
Skrevet

Jeg kan godt bruke meg selv som eksempel forøvig. Jeg misliker virkelig utstilling, synes det er slitsomt og masete. Men begge mine er stilt ut 2-3 ganger, for at oppdretter skal få en vurdering av avlen sin. Den ene hunden har aldri vært vurdert brukt i avl, den andre kunne nok vært brukt dersom hvis kanskje. Til tross for holdningen min til utstilling og hvordan det fungerer per i dag så synes jeg faktisk at det er et viktig verktøy som vi bør beholde, og benytte oss av hvis man skal drive seriøs avl.

  • Like 4
Skrevet

Ifht Hd/ad så husk å sjekk bredden i slekta, ikke bare de individene som står i stamtavla, men også søsken av disse i alle generasjoner. Med Hd så er det dessverre sånn at det er omtrent like viktig hvilke resultater søsken osv har som selve avlsdyrene. Pass også på at de fleste er røntget, om bare et par tre stk i hvert kull er røntget så kan det være store mørketall, selv om de som er røntget er fri. Mulig du vet dette fra før altså, men ikke alle som tenker på det så tenkte det var et greit tips :) Nå er jeg absolutt av den oppfatning at oppdretter og linje valg er viktig, selv om man kan få "dårlige" hunder fra de beste oppdretterne og topp hunder fra de dårligste oppdretterne, så øker jo sjansene betraktelig for å få den hunden man vil om man velger fra rett oppdrett og rett linjer. Nå vet jeg ingenting om den oppdretteren som du har valgt, men husk at dyrlegeoppfølging, stamtavle og hd/ad er en ganske liten del av det å drive oppdrett, og ikke nødvendigvis det viktigste. Ifht dyrlege så er det jo lite av de mest alvorlige feilene/sykdommene som faktisk vises når hunden er valp og det er ofte lite å gjøre med ting når hunden først har de så her er det egentlig bare gener som er viktig. 

@simira Jeg er i utgangspunktet ikke uenig med deg, ihvertfall ikke mtp om utstilling hadde fungert sånn noen lunde som det skal, men det gjør det ikke i praksis, i mange tilfeller, og spesielt på labrador så er vell ikke en utstillingsresultater noe spesielt bra pekepinn på hvorvidt man har en bra hund (eksteriørt) eller ikke.. Det er vell nesten tvert om. 
 

  • Like 6

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...