Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Oppdaget at frøkna har knekt ei tann (overkjeven, langt bak). Ifølge veterinæren er den knekt helt ned til nerven, noe som høres ganske alvorlig ut i mine ører. Veterinæren derimot mente at dette slettes ikke var akutt og eventuell trekking kunne vente til høsten(!) og jeg skulle få innkalling til røntgen i slutten av september. Dette skurrer jo veldig for meg, i min verden burde den tanna vært fjerna umiddelbart, men hva vet vel jeg... Hva tenker dere?

Skrevet

Når tanna uansett må fjernes ser jeg ikke noen grunn til å vente. Men er nok ikke noe som MÅ gjøres så fort som mulig med mindre hunden viser til tanna er plagsom :) Hørtes dog litt rart ut å vente helt til høsten. Tanna vil jo ikke bli noe bedre [emoji14]

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Polfarer skrev:

Når tanna uansett må fjernes ser jeg ikke noen grunn til å vente. Men er nok ikke noe som MÅ gjøres så fort som mulig med mindre hunden viser til tanna er plagsom :) Hørtes dog litt rart ut å vente helt til høsten. Tanna vil jo ikke bli noe bedre emoji14.png

Nei hvorfor vente til det blir et problem liksom... Hun har ingen plager da, så det er vel kanskje derfor veterinæren mente det ikke var noe å stresse med.

Skrevet

Schäferdyret mitt har knekt tenner etpar ganger. Har ikke oppdaget det med en gang, men hun har ikke vist noe ubehag rundt det. Dyrlegen har likevel anbefalt å få restene trukket, og det har vi gjort så fort vi har fått time. Ikke at det har vært noe akutt,men ikke vist å la restene sitte igjen og potensielt skape problemer.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Wilhelmina skrev:

Oppdaget at frøkna har knekt ei tann (overkjeven, langt bak). Ifølge veterinæren er den knekt helt ned til nerven, noe som høres ganske alvorlig ut i mine ører. Veterinæren derimot mente at dette slettes ikke var akutt og eventuell trekking kunne vente til høsten(!) og jeg skulle få innkalling til røntgen i slutten av september. Dette skurrer jo veldig for meg, i min verden burde den tanna vært fjerna umiddelbart, men hva vet vel jeg... Hva tenker dere?

Ikke at jeg har peiling, men jeg tenker jo at enten er det et problem og den bør trekkes (smerter tenker jeg) eller så kan den vell være der? Varga har mange knekte tenner, men hun har ikke vondt i noen av dem så de får bare være. Først så fikk jeg bare dyrlegen til å se på det for sikker hets skyld, men vet mente at det ikke var noe problem. Så har hun gått sånn noen år til jeg ble litt usikker på om hun hadde vondt i munnen nå i vår, så da fikk jeg en ny sjekk hvor de pirka borti tennene, men ingen reaksjon (og jeg ser ikke noe mer tegn som kan tyde på ubehag heller), så da får de være der videre.

  • Like 2
Skrevet

Hvilken veterinær var du hos? Vigdis på Dyresykehuset er veldig dyktig på tenner og om det er hun som har sagt det, ville jeg stolt på henne. 

Men jeg har hatt en hund med knekt tenner ned til nerven og det var ikke noe godt for ham. Han ble veldig redd for lyder og det befestet seg veldig hos ham, dessverre. Han gikk også ned i vekt. Så ville fulgt nøye med.

Skrevet
34 minutter siden, Poter skrev:

Hvilken veterinær var du hos? Vigdis på Dyresykehuset er veldig dyktig på tenner og om det er hun som har sagt det, ville jeg stolt på henne. 

Jeg var på veterinærsentret, men vurderer en tur til Vigdis for en second opinion.Kan ikke skjønne annet enn at en tann som er knekt helt ned til rota må fjernes før eller siden, så da tenker jeg jo før jo bedre...

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Både og det der. Jeg har hatt en tann-jeksel på Talli som helt tydelig måtte fjernes utifra hennes oppførsel. Og den vist seg være splittet ned til roten.

Jeg har valgt ikke fjerne en annen, for hun viser ingen smertepåvirkning i hverdagen og heller ingen smerte påvirkning ved pirking tannen hos veterinær. Den kan nok bli vond, men er det ikke pr nå og velger heller ta 6 mnd kontroller på den så lenege det ikke endrer seg i atferd. 

Skrevet

Min knakk en fortann ned til nerven for et par uker siden. Plaget ham ikke, men dyrlegen sa vi like godt kunne fjerne den med én gang. Og godt er det, for den var også knekt i rota, langt nede i kjeven.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...