Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Oppdaget at frøkna har knekt ei tann (overkjeven, langt bak). Ifølge veterinæren er den knekt helt ned til nerven, noe som høres ganske alvorlig ut i mine ører. Veterinæren derimot mente at dette slettes ikke var akutt og eventuell trekking kunne vente til høsten(!) og jeg skulle få innkalling til røntgen i slutten av september. Dette skurrer jo veldig for meg, i min verden burde den tanna vært fjerna umiddelbart, men hva vet vel jeg... Hva tenker dere?

Skrevet

Når tanna uansett må fjernes ser jeg ikke noen grunn til å vente. Men er nok ikke noe som MÅ gjøres så fort som mulig med mindre hunden viser til tanna er plagsom :) Hørtes dog litt rart ut å vente helt til høsten. Tanna vil jo ikke bli noe bedre [emoji14]

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Polfarer skrev:

Når tanna uansett må fjernes ser jeg ikke noen grunn til å vente. Men er nok ikke noe som MÅ gjøres så fort som mulig med mindre hunden viser til tanna er plagsom :) Hørtes dog litt rart ut å vente helt til høsten. Tanna vil jo ikke bli noe bedre emoji14.png

Nei hvorfor vente til det blir et problem liksom... Hun har ingen plager da, så det er vel kanskje derfor veterinæren mente det ikke var noe å stresse med.

Skrevet

Schäferdyret mitt har knekt tenner etpar ganger. Har ikke oppdaget det med en gang, men hun har ikke vist noe ubehag rundt det. Dyrlegen har likevel anbefalt å få restene trukket, og det har vi gjort så fort vi har fått time. Ikke at det har vært noe akutt,men ikke vist å la restene sitte igjen og potensielt skape problemer.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Wilhelmina skrev:

Oppdaget at frøkna har knekt ei tann (overkjeven, langt bak). Ifølge veterinæren er den knekt helt ned til nerven, noe som høres ganske alvorlig ut i mine ører. Veterinæren derimot mente at dette slettes ikke var akutt og eventuell trekking kunne vente til høsten(!) og jeg skulle få innkalling til røntgen i slutten av september. Dette skurrer jo veldig for meg, i min verden burde den tanna vært fjerna umiddelbart, men hva vet vel jeg... Hva tenker dere?

Ikke at jeg har peiling, men jeg tenker jo at enten er det et problem og den bør trekkes (smerter tenker jeg) eller så kan den vell være der? Varga har mange knekte tenner, men hun har ikke vondt i noen av dem så de får bare være. Først så fikk jeg bare dyrlegen til å se på det for sikker hets skyld, men vet mente at det ikke var noe problem. Så har hun gått sånn noen år til jeg ble litt usikker på om hun hadde vondt i munnen nå i vår, så da fikk jeg en ny sjekk hvor de pirka borti tennene, men ingen reaksjon (og jeg ser ikke noe mer tegn som kan tyde på ubehag heller), så da får de være der videre.

  • Like 2
Skrevet

Hvilken veterinær var du hos? Vigdis på Dyresykehuset er veldig dyktig på tenner og om det er hun som har sagt det, ville jeg stolt på henne. 

Men jeg har hatt en hund med knekt tenner ned til nerven og det var ikke noe godt for ham. Han ble veldig redd for lyder og det befestet seg veldig hos ham, dessverre. Han gikk også ned i vekt. Så ville fulgt nøye med.

Skrevet
34 minutter siden, Poter skrev:

Hvilken veterinær var du hos? Vigdis på Dyresykehuset er veldig dyktig på tenner og om det er hun som har sagt det, ville jeg stolt på henne. 

Jeg var på veterinærsentret, men vurderer en tur til Vigdis for en second opinion.Kan ikke skjønne annet enn at en tann som er knekt helt ned til rota må fjernes før eller siden, så da tenker jeg jo før jo bedre...

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Både og det der. Jeg har hatt en tann-jeksel på Talli som helt tydelig måtte fjernes utifra hennes oppførsel. Og den vist seg være splittet ned til roten.

Jeg har valgt ikke fjerne en annen, for hun viser ingen smertepåvirkning i hverdagen og heller ingen smerte påvirkning ved pirking tannen hos veterinær. Den kan nok bli vond, men er det ikke pr nå og velger heller ta 6 mnd kontroller på den så lenege det ikke endrer seg i atferd. 

Skrevet

Min knakk en fortann ned til nerven for et par uker siden. Plaget ham ikke, men dyrlegen sa vi like godt kunne fjerne den med én gang. Og godt er det, for den var også knekt i rota, langt nede i kjeven.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...