Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en sheltie-mix på 7 mnd som er helt herlig og veldig snill. Hun blir ca 4 kg, altså ganske liten.  Jeg skulle egentlig ha en renraset større sheltie, men kvelden før jeg skulle hente valpen, fikk jeg SMS (!) fra oppdretter om at de hadde bestemt seg for å beholde valpen selv. Etter å ha fulgt opp valpen fra før den ble født og vært på besøk flere ganger. Utrolig useriøst av en kjent oppdretter. Like etterpå fikk jeg muligheten til å kjøpe sheltie-mixen, og har ikke angret et sekund på det. Jeg tenker allikevel på at jeg kunne tenkt meg en litt større hund også. 

Jeg er vant med harehund fra før, men jakter ikke. Synes breton er nydelig, men de burde kanskje jaktes med? Ellers har jeg vært inne på collie, flat, golden og engelsk cocker spaniel, men spanielen er kanskje veldig vimsete? Og en flat vil kanskje ikke være fornøyd med ca 1,5 -2 timer med tur totalt i løpet av dagen? Er da golden et bedre valg? Kom gjerne med deres erfaringer eller andre forslag også. Ønsker en hund til turer og kos, men den må også være noenlunde grei å trene, og kunne slappe av inne. Mellom 10-30 kg ca. 

Er det noen her som har erfaring med det å ha en stor og en liten hund? Ser for meg at det kan bli litt klønete på tur med en på 30 kg og en på 4, men vet ikke? :)

Skrevet

Jeg har en hund på 2,9 kg og en på 21 kg, og jeg synes det er helt uproblematisk. Utfordringene er som for alle andre med to hunder, og for meg kjennes det ikke ut som at det har noe med størrelsen å gjøre. De kan ikke trekke på ski begge to, og de må ha litt ulike regler i heimen (den store får ikke ligge i senga f.eks.), men ellers går det veldig fint :) 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Maria skrev:

Jeg har en hund på 2,9 kg og en på 21 kg, og jeg synes det er helt uproblematisk. Utfordringene er som for alle andre med to hunder, og for meg kjennes det ikke ut som at det har noe med størrelsen å gjøre. De kan ikke trekke på ski begge to, og de må ha litt ulike regler i heimen (den store får ikke ligge i senga f.eks.), men ellers går det veldig fint :) 

Så fint! Jeg tror jeg ble litt skeptisk etter at jeg gikk tur med en veldig sterk og vilter labrador-unghund, da jeg tenkte at en slik hund ville kreve all min oppmerksomhet alene :D Men tror jeg heller mest mot collie akkurat nå. 

Skrevet

Jeg har en på 8 og en på 40 kg. Personlig kommer jeg nok aldri til å ha to hunder med så stor størrelsesforskjell igjen. Rett og slett fordi de krever for forskjellige ting, og har for lite glede av hverandre. De kan leke litt rolig sammen, men leker veldig sjelden ute, siden den lille er redd for å bli løpt ned av den store.

Men det er såklart stor forskjell på personlige preferanser, og stor forskjell på 20 (som en collie vel ligger på?) og 40 kg. Jeg ser jo også flere som trives med å ha collie og sheltie sammen.

  • Like 1
Skrevet
På 29. mai 2016 at 7:56 PM, simira skrev:

Jeg har en på 8 og en på 40 kg. Personlig kommer jeg nok aldri til å ha to hunder med så stor størrelsesforskjell igjen. Rett og slett fordi de krever for forskjellige ting, og har for lite glede av hverandre. De kan leke litt rolig sammen, men leker veldig sjelden ute, siden den lille er redd for å bli løpt ned av den store.

Men det er såklart stor forskjell på personlige preferanser, og stor forskjell på 20 (som en collie vel ligger på?) og 40 kg. Jeg ser jo også flere som trives med å ha collie og sheltie sammen.

Ja behovene til hundene er nok vel så viktig som størrelsen som du sier. Jeg skal ha det i bakhodet, for jeg ønsker jo ikke å måtte gjøre alt dobbelt opp hver eneste dag.

 

22 timer siden, Kaja skrev:

Jeg har hatt en på 63 kg og en på 4 kg samtidig, de var bestevenner og hadde masse glede av hverandre. 

Så koselig :) Og du synes ikke det var noe problem å gå turer i bånd med dem sammen osv?

Skrevet
7 minutter siden, Pringlen skrev:

Jeg synes du bør begynne å jakte, og kjøpe deg støver. De er perfekte sammen med mindre hunder :ahappy:

Hvis jeg kunne jaktet på noe annet enn dyr skulle jeg gjerne ha begynt:D Tøydyr kanskje? Støverne er fine :)

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, sniffsniff skrev:

Hvis jeg kunne jaktet på noe annet enn dyr skulle jeg gjerne ha begynt:D Tøydyr kanskje? Støverne er fine :)

Trenger ikke skyte, vettu. Hovedsaken er at bikkja får jage ;)

Skrevet

Jeg orker ikke gå tur med labradoren på 30 kg og collien på 17 kg sammen fordi labradoren er så grusomt sterk, og jeg må bruke hele kroppen til å kontrollere henne hvis hun bestemmer seg for å trekke. To av collien hadde derimot gått helt fint, siden hun er lett nok til å kontrollere med én arm. Så jeg anbefaler at hund nummer to er lett nok til at du kan holde den igjen med én arm uten å måtte bruke kroppsvekten din (for min del vil det si at den ikke bør være så veldig mye over 20 kg, maks. 25). Det har litt å gjøre med hvordan jeg bor også, siden vi stadig må passere tett på folk/hunder/barn/syklister/hester/whatever, plutselig dukker det opp en katt, osv. Bor man mer øde til og har mer plass rundt seg når man går tur, blir det mindre problematisk.

Collie er sikkert et godt valg hvis du trives med sheltie :) 

Skrevet

Jeg har en flat coated retriever tispe på 28 kg og en liten cavalier på 8 kg. Det er absolutt ikke noe problem og de har fryktelig mye glede av hverandre.

Jeg føler egentlig det er veldig greit med en stor og en liten. En som man kan ha på fanget og en som bare er større rett og slett. Nå er det sikkert ikke like lett med størrelseforskjell om den største er veldig uforsiktig med den lille, men så langt har det ikke vært noe problem her.

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

Skrevet
10 timer siden, sniffsniff skrev:

Ja behovene til hundene er nok vel så viktig som størrelsen som du sier. Jeg skal ha det i bakhodet, for jeg ønsker jo ikke å måtte gjøre alt dobbelt opp hver eneste dag.

 

Så koselig :) Og du synes ikke det var noe problem å gå turer i bånd med dem sammen osv?

Ja veldig koselig, den lille brukte stort sett den store som seng :)
Nei ikke noe problem! Den store gikk pent i bånd og den lille hadde jeg stort sett i sele og magebelte, hun er nå 6 år og kan fortsatt ikke gå pent i bånd *kremt* 

Edit: 
Kan jo legge til at jeg samtidig som de to hadde to hunder på ca 12 kg, altså 4, 12, 12 og 60. Gikk på tur med alle samtidig, det gikk veldig greit :)

Skrevet

Mine to går forøvrig ellers helt fint sammen, og vi går tur med begge sammen uten problemer. Pga fryktaggresjon hos den minste, og at den store kunne enten lære av ham eller bare backe opp, så gikk vi ikke tur med de sammen første året (i bebodde strøk).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...