Gå til innhold
Hundesonen.no

Barn og hund


Tonje
 Share

Recommended Posts

Dere som har barn og hund, hvordan legger dere opp hverdagen? Jeg skjønner jo at det er forskjell fra familie til familie så derfor synes jeg det hadde vært interessant å høre deres løsninger :) Det er vel ikke til å stikke under en stol at hverdagen blir hektisk med bhg, skole og aktiviteter som barna skal på? Kanskje er ikke barna så glade i å være med på tur bestandig? Blir det mye oppdeling hvor den ene tar seg av ungen mens den andre aktiviserer hund? Fortell, fortell! 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om morgenen lufter vi bare hundene i hagen.

På ettermiddag eller kveld går en av oss en lengre tur med hundene. Vi er studenter, så av og til blir det på formiddagen.

Har med sønnen av og til, men da går det så vanvittig mye tregere. Han er snart 4 år.

Ellers jakter mannen mye med ene hunden fra september til jul, så da blir hun ekstra aktivisert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort lufting på morgenen, i hagen. Så blir barnet levert i barnehagen og de får lufte litt mer, men som høygravid blir det ikke stort. Men jeg er hjemme hele dagen med de, da. Så får de en god gåtur med mannen på kvelden. 

 

De er ofte med oss på tur når vi er ute med treåringen, men vi kan ikke regne det som noen tur for hundene sin del, det går ikke akkurat fort :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Tonje skrev:

Det er vel ikke til å stikke under en stol at hverdagen blir hektisk med bhg, skole og aktiviteter som barna skal på? Kanskje er ikke barna så glade i å være med på tur bestandig? Blir det mye oppdeling hvor den ene tar seg av ungen mens den andre aktiviserer hund? Fortell, fortell! 

 

Det er ganske delt her ja, men hunden er liksom mitt hovedansvar uansett. Sambo er så mye borte på jobb kvelder og helger allikevel, så har ikke så dårlig samvittighet for at jeg stikker av på tur hver dag og trening en gang i uka :P 

Har to barn på 5 og 7 år, som dessverre ikke er noe glad i å gå (lang) tur, men hunden er såklart alltid med på små lufteturer eller sykkelturer.

På en vanlig hverdag følger jeg eldstemann til bussen om morgenen og tar morgenturen samtidig. I sommerhalvåret med lyse kvelder går jeg tur etter barna har kommet i seng. På vinteren er det vanskeligere å få til en ordentlig tur, men prøver å gå på dagtid ellers så har jeg heldigvis en god hodelykt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg hjemme i permisjon med barn nr to, men sånn det har vært fram til det (med ett barn og begge i jobb) har det blitt en kort morgentur før jobb mens mannen står opp med ungen/evt etter et ungen er stelt. Så er hunden hjemme mens vi er på jobb/barnehage. På vår/sommer/høst har vi ofte dør ut til inngjerdet hage åpen nesten hele tiden når vi er hjemme, så hunden kan velge om hun vil være med oss eller alene/sammen med oss ute i hagen. Om vinteren sier hun fra hvis hun vil ut. Ellers er hun stort sett med oss på alle gjøremål hjemme ila kvelden, men må finne seg i å dele vår oppmerksomhet mye. I løpet av ettermiddagen/kvelden går (som regel) jeg en lengre tur, og trener av og til litt lydighet. Det håper jeg det skal bli litt mer av. Før leggetid lufter hun seg som regel i hagen/av og til en liten tur. 

Nå som jeg er hjemme i permisjon foregår stort sett all turing i hverdagen på formiddagen/tidlig ettermiddag, for minstemann er jo så liten at han ikke har noe imot å bli trillet på tur(foreløpig, etterhvert mer i bæresele)... Storesøster er litt mer opp og ned, men det som er sikkert er at turene med så små barn blir ganske saktegående, så det er en fordel at ivertfall noen turer er uten barn evt med barn i vogn... Også er det jo litt fritid for mor, å gå tur med hunden helt alene?

Hunden vi har nå har vokst opp sånn familien er nå, først med ett barn og så med et barn til som kom ila vinteren. Hun takler det fint, og det er sånn livet hennes er på en måte. Hun ble kjøpt med tanke på at hun skulle være en familiehund, og det kan kreve ganske mye av en hund. Men hun er stødig, avslappet, og ikke voldsomt krevende, og ganske fleksibel...Leker med storesøster på fire og sørger for at mor kommer seg på tur og kurs sånn av og til.

Forrige hunden vokste opp med oss da vi var studenter og ble "storebror" da han var fire. Det var ganske tøft for han å omstille seg helt til det livet, selv om rutinene for han var tilnærmet de samme...han klarte det heller aldri helt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med valp. Jeg er alene i ukedagene, og har samboer i helgene.

Dagen før: finner frem klær, står opp, ber guttungen kle på seg, begynne med tannpuss osv, lufter hunden utenfor huset, setter henne i bilen/holder henne opptatt med noe annet, ordner guttungen helt klar, kjører i bhg, gir valpen mat og så går vi ut litt til, kanskje går en liten tur. Etter det legger hun seg for å sove et par timer så da prøver jeg å få unna litt husarbeid.

Når vi har hentet i bhg er vi ute en liten stund sammen før jeg lager middag, da gir jeg Saga et tyggebein eller noe lignende hun kan holde på med. 

Finner noen som kan passe henne når det er barneidrett osv. Har treninger mandag, torsdag og fredag vanligvis. På fredager kan samboeren min av og til komme tidsnok hjem, på mandag og torsdag ordner jeg med barne/valpepass. Trener vi ute tar jeg ofte Saga med, 

Dagene mine er ikke tomme med gjøremål altså.

Ofte må jeg prakke inn tid til Mira (hunden som bor her med eieren sin) blant dette, og da føler jeg det er liiitt stressende. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ungene mine ikke helt små lenger, men vi har organisert oss omtrent som følger tidligere:
Jeg stod opp tidlig før jobb, og løp en time med hundene, før jeg fikk opp ungene, stellte meg selv, ordnet matpakker og avgårde til barnehage og skole og jobb. Vi bodde/bor rett ved barnehagen og skolen, så vi slapp å legge inn mye ekstra tid til levering der.
Ungene kom tidlig hjem fra skolen, og eldste pleidde å lufte hundene i hagen da han var yngre (ev sette dem i hndegården til jeg kom hjem) og etterhvert som han ble eldre tok han en eller flere med ut på løpetur.
Etter jobb luftet jeg, gikk ev en kort tur. Og når ungene skulle på treninger/kamper, tok jeg med en eller to hunder og gikk tur/trente mens ungene holdt på med sitt. Ev om ungene ikke skulle noe spesielt tok jeg ev gubbe ev begge med oss hunder ut på løpetur/sykkeltur. Om kvelden etter at ungene var i seng gikk jeg og mannen min en tur med hundene på ca 1 time.
Hverdagslydighetstreningen putta jeg inn innimellom. På kjøkkenet mens jeg laga middag, i hagen, ved siden av fotballbanen mens ungene spillte osv. I tillegg kom familieutfluktene: Kanoturer, picnicer, fjellturer osv. Kluet var å involvere hundene i alt vi gjorde.

Først da ungene ble litt større gikk jeg over til å bruke mer tid på hundesporter der kun jeg og hundene er sammen flere timer i strekk. Yngste datter ble etterhvert like hundegal som sin mor, så dermed har det med årene blitt slik at det er hun og jeg som styrer med hundesporter og aktiviteter, inkludert utstillinger og reiser. Mann og en av guttene går fremdeles en del turer med hundene på toppen av alt jeg og datter gjør med dem. Så hundene dør ikke av kjedsomhet akkurat...selv om de daglige løpeturene er historie pga ødelagte knær (skade) så får de likevel mye daglig fysisk fostring i tillegg til hodebry.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er stort sett hjemme på dagtid, så i ukedagene får hundene sitt mens barnet er i barnehagen. I helgene går vi på  tur med vogn og hundene om været er ok, er det ikke så stikker jeg ut med dem når mannen kommer inn fra fjøs/gårdbrukerplikter. Kveldene får de løpe løs hele vinterhalvåret, nå så må de nøye seg med kort tur i bånd om kvelden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det noen år siden jeg hadde småbarn, men den gang da, puttet jeg ungen i en bæresele og så var det ut i skogen med hund :) Første turen var hun 7 dager gammel. Og det er bare å benytte sjansen når de er små. For etterhvert får de egne meninger, og er mer utrivelige å ha med seg ut på turer/prøver/utstillinger osv.... Tanken om å få en liten jeger/juniorhandler etc går fort til h...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er stort sett alene med hunder og barn. Da må man være løsningsorientert. Det var lett når ungen var liten og kunne sitte i vogn, med alderen har det selvfølgelig blitt verre. 

Det hjelper voldsomt å ha trekkhund faktisk,  han kan fint trekke A på sykkel i mens jeg går/jogger ved siden av og holder i kort bånd.  Men da blir det med ett mer styr å ha med begge bikkjene.  

Vi finner ofte på "ekspedisjoner " til et spennende sted og tar gjerne med niste. Unger sitter jo aldri stille, så selv om turen til og fra kanskje blir kort blir det mye gåing hvis man dilter etter ungen og er med på alt de undersøker. Vips, så har man slitne hunder :lol:

Fotballtreningen er heldigvis bare ca 20 min gange herfra,  og bil er ikke et alternativ jeg har gitt ungen, så huskyen er med å gå frem og tilbake.  Nico må vente med turen sin til sambo kommer hjem . 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Da jeg kjøpte hund mens sønn var 5 så var han førstninga med på turene daglig. Men etter hvert så gikk faktisk hunden og sønn selvstendige turer. Etter endt barnehage så ville sønnen helst ha en time alene og det benytta jeg meg av til å ta en tur med hunden. Ellers når sønnen skulle på aktiviteter som jeg måtte følge på så tok jeg også med hunden. Sønn var på aktivitet og hunden og jeg trente lydighet eller gikk tur eller så på det han gjorde

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Pringlen skrev:

Nå er det noen år siden jeg hadde småbarn, men den gang da, puttet jeg ungen i en bæresele og så var det ut i skogen med hund :) Første turen var hun 7 dager gammel. Og det er bare å benytte sjansen når de er små. For etterhvert får de egne meninger, og er mer utrivelige å ha med seg ut på turer/prøver/utstillinger osv.... Tanken om å få en liten jeger/juniorhandler etc går fort til h...

Men det funker jo ikke lenge :lol: Tror frøkna her var under 2 når hun var ferdig med vogn for det meste. Så da skal det rusles. I et helt vanvittig rolig tempo. Plukke blomster, studere blader, kikke på maur. Herlighet så sakte det går :lol: 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Pringlen said:

Nå er det noen år siden jeg hadde småbarn, men den gang da, puttet jeg ungen i en bæresele og så var det ut i skogen med hund :) Første turen var hun 7 dager gammel. Og det er bare å benytte sjansen når de er små. For etterhvert får de egne meninger, og er mer utrivelige å ha med seg ut på turer/prøver/utstillinger osv.... Tanken om å få en liten jeger/juniorhandler etc går fort til h...

 

12 minutes ago, soelvd said:

Men det funker jo ikke lenge :lol: Tror frøkna her var under 2 når hun var ferdig med vogn for det meste. Så da skal det rusles. I et helt vanvittig rolig tempo. Plukke blomster, studere blader, kikke på maur. Herlighet så sakte det går :lol: 

Joggevogn :)
Da yngste tobenta var rimelig ny i verden og så liten at hun egentlig ikke kunne ligge i joggevogn, surra jeg henne fast i joggevogna med pledd, skjerf og belter, ev tau, og så dro vi til skogs :)
Jeg hadde joggevogn med dempning (en rimelig variant), 3 store dekk med luftslanger som ble pumpet opp med sykkelpumpe,  og brems, og den funka som fjell i uendt terreng.
Den vogna satt ho i frem til ho var 3 - 4 år, men hun veksla jo etterhvert mellom å gå selv og å sitte i vogna. Husk "belønning" til den lille tobente også på slike turer - da blir de mye mer lystbetonte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@soelvd Har du en unge som kan rusle? :o:lol:  Mi løper. Konstant. Skal undersøke ting da, så går veldig i rykk og napp, og løper gjerne feil vei. Men rusling gjør vi aldri :aww:   Men hundene blir helt utkjørt i hode av å prøver å være med henne på tur, så det funker uansett :D Heldigvis godtar mi vogn enda når hun er trøtt, så da kombinerer vi tur og dupp. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, soelvd skrev:

Men det funker jo ikke lenge :lol: Tror frøkna her var under 2 når hun var ferdig med vogn for det meste. Så da skal det rusles. I et helt vanvittig rolig tempo. Plukke blomster, studere blader, kikke på maur. Herlighet så sakte det går :lol: 

Oh yes. ..

Det blir sjeldent lang tur med poden på slep ( med mindre han sykler ), men herregud så lang tid det tar :lol:

Heldigvis virker det som bikkjene bryr seg mer om hvor lenge de er på tur enn hvor langt.  De undersøker alt de også :P

Edit: men er ikke din så stor nå at hun kan henge bak den største på 3 hjulsykkel eller noe? Da blir det med ett mer spennende har jeg merket.  Bikkja får brukt seg litt også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smart tråd :D Jeg har jo sett for meg sånn ca hvordan jeg tror (håper :lol: ) at hverdagen blir etterhvert, i starten blir det jo sikkert greit nok for da er det vell ikke så mange meninger(eller aktiviteter og dele tiden imellom) selv enda så man kommer langt med bæring/trilling. Planen er ihvertfall å trille/bære så lenge som over hodet mulig, så får vi se hvilke smarte ting vi finner på for å holde det gående på en positiv måte og hvor lenge vi greier. Jeg har jo ikke hatt barn selv tidligere, men har vært i forhold hvor andre part har barn samt hatt litt med barn å gjøre i forskjellige situasjoner gjennom venner og slikt og det jeg har erfart er at man kan gjøre en god del sammen med barn og hund som ganger både barn og hund, hunden trekker ungen feks(gøy for barna og trening for hunden), ungen kan sykle mens jeg og hund går(for større fart/lengre tur), badetur på stranda. Og en rusletur i ny og ne uten den helt store distansen unnagjort gjør jo heller ingen ting, det viktigste er nok å få vært ute, for alle sammen, og litt fysisk trening av de firbeinte er jo lett å suplementere med innimellom om det behøves(halvtime løping fremfor sykkelen feks kommer man langt med). Og ellers har jeg jo erfart og opplevd at de som er flinke til å ut å gå å gjøre noe positivt utav det fra starten av gjerne får barn som er flinke til å være med også når de blir litt eldre og kan gå litt lengre/raskere. 

Jeg tenker jo at barna har godt av å være en del ute også så håper vi greier å få til gode rutiner og positive opplevelser der slik at det er ting de også ønsker selv og liker å bli med på etterhvert som de vokser til. Ellers ser jeg jo for meg at det blir litt som i dag bare med litt andre ting på timeplanen, forsøke å slå sammen så mye av dagens gjøremål som mulig slik at ikke alt blir dobbelt opp, være litt smart i prioritering og gjennomføring rett og slett, barn får være med på hundeaktiviteter og hunder får være med på barneaktiviteter der det går og ellers plotte inn hundene der det er tid og mulighet. Ser for meg at det kan bli en fin fristund etterhvert også det å kunne gå en fredelig tur i marka uten unge når dagen ellers har vært hektisk. :P Ser for meg at barnepass også absolutt er et alternativ om det blir mye en periode og hund blir nedprioritert/man er sliten etc etc, vi har besteforeldre, oldeforeldre og "stebesteforeldre" på alle kanter her som jeg er sikker på at mer enn gjerne passer og avlaster litt ved behov, første barnebarn på begge sider så kommer nok til å bli veldig bortskjemt.:lol: Og ellers får vi se da hvor mye aktiviteter osv det blir etterhvert, men med et barn så er det sikkert litt begrenset, samt at etterhvert som de blir eldre og man ikke trenger å stå på sidelinja hele tiden så kan jo sånt fint kombineres med at hunden får turen sin mens ungen spiller fotball eller hva det nå er de vil drive med.

Så får vi se da om litt hvordan det blir i praksis. Kan jo være gøy å se tilbake på dette innlegget om noen år å se hvor feil man kan ta eller kanskje det ble akkurat sånn man tenkte :P 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Malamuten skrev:

Smart tråd :D Jeg har jo sett for meg sånn ca hvordan jeg tror (håper :lol: ) at hverdagen blir etterhvert, i starten blir det jo sikkert greit nok for da er det vell ikke så mange meninger(eller aktiviteter og dele tiden imellom) selv enda så man kommer langt med bæring/trilling. Planen er ihvertfall å trille/bære så lenge som over hodet mulig, så får vi se hvilke smarte ting vi finner på for å holde det gående på en positiv måte og hvor lenge vi greier. Jeg har jo ikke hatt barn selv tidligere, men har vært i forhold hvor andre part har barn samt hatt litt med barn å gjøre i forskjellige situasjoner gjennom venner og slikt og det jeg har erfart er at man kan gjøre en god del sammen med barn og hund som ganger både barn og hund, hunden trekker ungen feks(gøy for barna og trening for hunden), ungen kan sykle mens jeg og hund går(for større fart/lengre tur), badetur på stranda. Og en rusletur i ny og ne uten den helt store distansen unnagjort gjør jo heller ingen ting, det viktigste er nok å få vært ute, for alle sammen, og litt fysisk trening av de firbeinte er jo lett å suplementere med innimellom om det behøves(halvtime løping fremfor sykkelen feks kommer man langt med). Og ellers har jeg jo erfart og opplevd at de som er flinke til å ut å gå å gjøre noe positivt utav det fra starten av gjerne får barn som er flinke til å være med også når de blir litt eldre og kan gå litt lengre/raskere. 

Jeg tenker jo at barna har godt av å være en del ute også så håper vi greier å få til gode rutiner og positive opplevelser der slik at det er ting de også ønsker selv og liker å bli med på etterhvert som de vokser til. Ellers ser jeg jo for meg at det blir litt som i dag bare med litt andre ting på timeplanen, forsøke å slå sammen så mye av dagens gjøremål som mulig slik at ikke alt blir dobbelt opp, være litt smart i prioritering og gjennomføring rett og slett, barn får være med på hundeaktiviteter og hunder får være med på barneaktiviteter der det går og ellers plotte inn hundene der det er tid og mulighet. Ser for meg at det kan bli en fin fristund etterhvert også det å kunne gå en fredelig tur i marka uten unge når dagen ellers har vært hektisk. :P Ser for meg at barnepass også absolutt er et alternativ om det blir mye en periode og hund blir nedprioritert/man er sliten etc etc, vi har besteforeldre, oldeforeldre og "stebesteforeldre" på alle kanter her som jeg er sikker på at mer enn gjerne passer og avlaster litt ved behov, første barnebarn på begge sider så kommer nok til å bli veldig bortskjemt.:lol: Og ellers får vi se da hvor mye aktiviteter osv det blir etterhvert, men med et barn så er det sikkert litt begrenset, samt at etterhvert som de blir eldre og man ikke trenger å stå på sidelinja hele tiden så kan jo sånt fint kombineres med at hunden får turen sin mens ungen spiller fotball eller hva det nå er de vil drive med.

Så får vi se da om litt hvordan det blir i praksis. Kan jo være gøy å se tilbake på dette innlegget om noen år å se hvor feil man kan ta eller kanskje det ble akkurat sånn man tenkte :P 

Signerer egentlig den, for har de samme tankene her :lol: Jeg vet jo det er umulig å forutsi, men det hjelper forhåpentligvis noe å ha tenkt igjennom ting på forhånd :) Vi får minne hverandre på å sjekke om det her stemte til seinere :lol: 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Aslan skrev:

Signerer egentlig den, for har de samme tankene her :lol: Jeg vet jo det er umulig å forutsi, men det hjelper forhåpentligvis noe å ha tenkt igjennom ting på forhånd :) Vi får minne hverandre på å sjekke om det her stemte til seinere :lol: 

Ja, om det er helt bommert så får vi kose oss med uvitenheten enn så lenge :lol: 

Nei, jeg tenker litt som jeg gjør med hund, det er selvsagt individuelle forskjeller og utgangspunkt, men mye blir hva man gjør det til. Vaner, positive opplevelser og ikke minst det at man selv ser løsninger og muligheter istedet for det motsatte tror jeg har mye og si for hvordan ting blir også. Og om jeg ser på venner og kjente med barn så stemmer det ganske bra, de som har hest, hund, og/eller andre aktive livsstiler og bare har implementert barnet inn i alt dette fra starten av som best de kan, som bare tar det som en selvfølge at sånn er det og barn er ingen hindring for å leve det livet man ønsker (bare med barnet i bildet og de hensyn som må tas der selvsagt) de får også ofte barn som er med, som ser muligheter, som er positive og tålmodige(fordi de har lært at det er kjekt å være med). Ikke at det er gull og grønne skoger med tålmodige og "flinke" barn hele tiden, men det er det jo aldri, enten man er hjemme eller borte. Også ser jeg jo også dem som "tvinger " med barna men som kanskje ikke er like flinke til å se barna oppi det hele eller ta hensyn til barna/gjøre aktiviteten mer barnevennlig og de får på ingen måte det samme resultatet. Da blir det mye mer dårlig stemning,"dårlig oppførsel" osv naturlig nok. 

 

Edit: Og ikke minst tenker jeg at det å la de ta del i ting, føle at de har litt ansvar og føle mestring er viktig, både for den aktuelle aktiviteten og ikke minst for barnet selvsagt, på så mange plan.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lot også ungene sitte på trehjulsykkel, akebrett ol, og la hunden dra. Mens en av oss voksne holdt hunden under kontroll, selvfølgelig. Når ungene ble litt eldre -på tohjulsykkel. Og fra ca 8 -9 års alder med ungen på rulleskøyter - fremdeles mens vi voksne holdt hunden i kort kobbel, og vi løp ved siden av.
Der er utrolig mye man kan finne på med hund og unger :)
Feks slippe hele gjengen på et egnet jorde :D
Videoen er fra ca 8 år tilbake. Både unge og hunder fikk både løpe og tisse...
 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, enna skrev:

 

Joggevogn :)
Da yngste tobenta var rimelig ny i verden og så liten at hun egentlig ikke kunne ligge i joggevogn, surra jeg henne fast i joggevogna med pledd, skjerf og belter, ev tau, og så dro vi til skogs :)
Jeg hadde joggevogn med dempning (en rimelig variant), 3 store dekk med luftslanger som ble pumpet opp med sykkelpumpe,  og brems, og den funka som fjell i uendt terreng.
Den vogna satt ho i frem til ho var 3 - 4 år, men hun veksla jo etterhvert mellom å gå selv og å sitte i vogna. Husk "belønning" til den lille tobente også på slike turer - da blir de mye mer lystbetonte.

Altså, min unge VIL ikke sitte i vogn, hun liker å bruke bena :P Så da ser jeg ingen grunn til å absolutt måtte ha henne i vogna heller, det jo mye mer givende for henne å gå på tur, se på livet og oppdage ting. :P 

2 timer siden, Mud skrev:

Oh yes. ..

Det blir sjeldent lang tur med poden på slep ( med mindre han sykler ), men herregud så lang tid det tar :lol:

Heldigvis virker det som bikkjene bryr seg mer om hvor lenge de er på tur enn hvor langt.  De undersøker alt de også :P

Edit: men er ikke din så stor nå at hun kan henge bak den største på 3 hjulsykkel eller noe? Da blir det med ett mer spennende har jeg merket.  Bikkja får brukt seg litt også. 

:lol: Ja, de blir jo slitne på sånne turer også, mye å holde på med for hundene selv om man ikke går så mange km. Men Monti trives helt klart best med å få gå en tur i høyere tempo også, evt få løpe løst. Jo, eller, hun er 3 1/2 og sykler på tohjulssykkel med støttehjul. Men det høres litt sykt ut å hekte henne på det gærne dyret av en retriever jeg har :lol: Hmm, men han trekker jo kickbike så det burde jo være mulig å få til. Sykling liker hun! 

Forøvrig opplever jeg det som et veldig lite problem i hverdagen, mannen vil ut og gå på tur på kvelden så da kan vi ta rusle/oppdagelsesturer med Tuva uten at det er noe stress. :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, soelvd skrev:

Altså, min unge VIL ikke sitte i vogn, hun liker å bruke bena :P Så da ser jeg ingen grunn til å absolutt måtte ha henne i vogna heller, det jo mye mer givende for henne å gå på tur, se på livet og oppdage ting. :P 

:lol: Ja, de blir jo slitne på sånne turer også, mye å holde på med for hundene selv om man ikke går så mange km. Men Monti trives helt klart best med å få gå en tur i høyere tempo også, evt få løpe løst. Jo, eller, hun er 3 1/2 og sykler på tohjulssykkel med støttehjul. Men det høres litt sykt ut å hekte henne på det gærne dyret av en retriever jeg har :lol: Hmm, men han trekker jo kickbike så det burde jo være mulig å få til. Sykling liker hun! 

Forøvrig opplever jeg det som et veldig lite problem i hverdagen, mannen vil ut og gå på tur på kvelden så da kan vi ta rusle/oppdagelsesturer med Tuva uten at det er noe stress. :P 

Jeg festet ungen bak en ung husky liksom :P

Jeg bruker jo to bånd.  En line som er festet i mellom sele og sykkel, og så har jeg et bånd festet i halsbåndet :) Ungen henger bare bak som et vedheng.  

Utfordringen var å lære ungen å følge tempoet til bikkja og holde trekklina stram i nedoverbakker,  men det lærte han fort :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første året var vel i grunn det "letteste" mtp på unge, tur og hunder. Jeg stappet ungen i vogna og gikk så langt jeg gadd, egentlig. Han er en grei kar sånn sett, og har ligget/sittet ganske mange timer til sammen i vogna og sett på eller sovet mens jeg har trent hunder både her og der. 
Nå er han snart to år og har ikke tålmodighet til å sitte i vogna når den ikke er i bevegelse, så da pleier jeg heller å ta sele på den eldste hunden, halsbånd på den yngste og rusle en tur alle fire. Han går med gamlemor, og jeg går med den yngste. Mye frem og tilbake, sjekke en vanndam eller to, inn i skogen og finne kongler og slikt som unger flest synes er moro.

Hundene er fornøyde de, for dem trenger ikke en tur bestå av en time hurtig gange, de synes det er minst like godt å være ute i to timer og snuse på hver eneste blomst og tue de kommer forbi.
På kvelden når ungen sover går jeg ut på hovedturen med hundene, da blir det enten en times gåtur, en joggetur, kjettingtrekk, litt lydighet og sånt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mud skrev:

Jeg festet ungen bak en ung husky liksom :P

Jeg bruker jo to bånd.  En line som er festet i mellom sele og sykkel, og så har jeg et bånd festet i halsbåndet :) Ungen henger bare bak som et vedheng.  

Utfordringen var å lære ungen å følge tempoet til bikkja og holde trekklina stram i nedoverbakker,  men det lærte han fort :)

 

Ja, tror jammen vi må prøve det en dag (når jeg mobil igjen og bebisen er ute :P ). Så da må han bremse i nedoverbakkene da? Ja, det kan bli spennende. Ufint å kjøre i rumpa på stakkaren :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, soelvd skrev:

Ja, tror jammen vi må prøve det en dag (når jeg mobil igjen og bebisen er ute :P ). Så da må han bremse i nedoverbakkene da? Ja, det kan bli spennende. Ufint å kjøre i rumpa på stakkaren :lol: 

Jepp. Litt viktig å følge med på at båndet er stramt :)

A syntes det ble mer gøy nesten, da fikk han jo en viktig oppgave :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...