Gå til innhold
Hundesonen.no

Barn og hund


Tonje
 Share

Recommended Posts

Dere som har barn og hund, hvordan legger dere opp hverdagen? Jeg skjønner jo at det er forskjell fra familie til familie så derfor synes jeg det hadde vært interessant å høre deres løsninger :) Det er vel ikke til å stikke under en stol at hverdagen blir hektisk med bhg, skole og aktiviteter som barna skal på? Kanskje er ikke barna så glade i å være med på tur bestandig? Blir det mye oppdeling hvor den ene tar seg av ungen mens den andre aktiviserer hund? Fortell, fortell! 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om morgenen lufter vi bare hundene i hagen.

På ettermiddag eller kveld går en av oss en lengre tur med hundene. Vi er studenter, så av og til blir det på formiddagen.

Har med sønnen av og til, men da går det så vanvittig mye tregere. Han er snart 4 år.

Ellers jakter mannen mye med ene hunden fra september til jul, så da blir hun ekstra aktivisert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort lufting på morgenen, i hagen. Så blir barnet levert i barnehagen og de får lufte litt mer, men som høygravid blir det ikke stort. Men jeg er hjemme hele dagen med de, da. Så får de en god gåtur med mannen på kvelden. 

 

De er ofte med oss på tur når vi er ute med treåringen, men vi kan ikke regne det som noen tur for hundene sin del, det går ikke akkurat fort :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Tonje skrev:

Det er vel ikke til å stikke under en stol at hverdagen blir hektisk med bhg, skole og aktiviteter som barna skal på? Kanskje er ikke barna så glade i å være med på tur bestandig? Blir det mye oppdeling hvor den ene tar seg av ungen mens den andre aktiviserer hund? Fortell, fortell! 

 

Det er ganske delt her ja, men hunden er liksom mitt hovedansvar uansett. Sambo er så mye borte på jobb kvelder og helger allikevel, så har ikke så dårlig samvittighet for at jeg stikker av på tur hver dag og trening en gang i uka :P 

Har to barn på 5 og 7 år, som dessverre ikke er noe glad i å gå (lang) tur, men hunden er såklart alltid med på små lufteturer eller sykkelturer.

På en vanlig hverdag følger jeg eldstemann til bussen om morgenen og tar morgenturen samtidig. I sommerhalvåret med lyse kvelder går jeg tur etter barna har kommet i seng. På vinteren er det vanskeligere å få til en ordentlig tur, men prøver å gå på dagtid ellers så har jeg heldigvis en god hodelykt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg hjemme i permisjon med barn nr to, men sånn det har vært fram til det (med ett barn og begge i jobb) har det blitt en kort morgentur før jobb mens mannen står opp med ungen/evt etter et ungen er stelt. Så er hunden hjemme mens vi er på jobb/barnehage. På vår/sommer/høst har vi ofte dør ut til inngjerdet hage åpen nesten hele tiden når vi er hjemme, så hunden kan velge om hun vil være med oss eller alene/sammen med oss ute i hagen. Om vinteren sier hun fra hvis hun vil ut. Ellers er hun stort sett med oss på alle gjøremål hjemme ila kvelden, men må finne seg i å dele vår oppmerksomhet mye. I løpet av ettermiddagen/kvelden går (som regel) jeg en lengre tur, og trener av og til litt lydighet. Det håper jeg det skal bli litt mer av. Før leggetid lufter hun seg som regel i hagen/av og til en liten tur. 

Nå som jeg er hjemme i permisjon foregår stort sett all turing i hverdagen på formiddagen/tidlig ettermiddag, for minstemann er jo så liten at han ikke har noe imot å bli trillet på tur(foreløpig, etterhvert mer i bæresele)... Storesøster er litt mer opp og ned, men det som er sikkert er at turene med så små barn blir ganske saktegående, så det er en fordel at ivertfall noen turer er uten barn evt med barn i vogn... Også er det jo litt fritid for mor, å gå tur med hunden helt alene?

Hunden vi har nå har vokst opp sånn familien er nå, først med ett barn og så med et barn til som kom ila vinteren. Hun takler det fint, og det er sånn livet hennes er på en måte. Hun ble kjøpt med tanke på at hun skulle være en familiehund, og det kan kreve ganske mye av en hund. Men hun er stødig, avslappet, og ikke voldsomt krevende, og ganske fleksibel...Leker med storesøster på fire og sørger for at mor kommer seg på tur og kurs sånn av og til.

Forrige hunden vokste opp med oss da vi var studenter og ble "storebror" da han var fire. Det var ganske tøft for han å omstille seg helt til det livet, selv om rutinene for han var tilnærmet de samme...han klarte det heller aldri helt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med valp. Jeg er alene i ukedagene, og har samboer i helgene.

Dagen før: finner frem klær, står opp, ber guttungen kle på seg, begynne med tannpuss osv, lufter hunden utenfor huset, setter henne i bilen/holder henne opptatt med noe annet, ordner guttungen helt klar, kjører i bhg, gir valpen mat og så går vi ut litt til, kanskje går en liten tur. Etter det legger hun seg for å sove et par timer så da prøver jeg å få unna litt husarbeid.

Når vi har hentet i bhg er vi ute en liten stund sammen før jeg lager middag, da gir jeg Saga et tyggebein eller noe lignende hun kan holde på med. 

Finner noen som kan passe henne når det er barneidrett osv. Har treninger mandag, torsdag og fredag vanligvis. På fredager kan samboeren min av og til komme tidsnok hjem, på mandag og torsdag ordner jeg med barne/valpepass. Trener vi ute tar jeg ofte Saga med, 

Dagene mine er ikke tomme med gjøremål altså.

Ofte må jeg prakke inn tid til Mira (hunden som bor her med eieren sin) blant dette, og da føler jeg det er liiitt stressende. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ungene mine ikke helt små lenger, men vi har organisert oss omtrent som følger tidligere:
Jeg stod opp tidlig før jobb, og løp en time med hundene, før jeg fikk opp ungene, stellte meg selv, ordnet matpakker og avgårde til barnehage og skole og jobb. Vi bodde/bor rett ved barnehagen og skolen, så vi slapp å legge inn mye ekstra tid til levering der.
Ungene kom tidlig hjem fra skolen, og eldste pleidde å lufte hundene i hagen da han var yngre (ev sette dem i hndegården til jeg kom hjem) og etterhvert som han ble eldre tok han en eller flere med ut på løpetur.
Etter jobb luftet jeg, gikk ev en kort tur. Og når ungene skulle på treninger/kamper, tok jeg med en eller to hunder og gikk tur/trente mens ungene holdt på med sitt. Ev om ungene ikke skulle noe spesielt tok jeg ev gubbe ev begge med oss hunder ut på løpetur/sykkeltur. Om kvelden etter at ungene var i seng gikk jeg og mannen min en tur med hundene på ca 1 time.
Hverdagslydighetstreningen putta jeg inn innimellom. På kjøkkenet mens jeg laga middag, i hagen, ved siden av fotballbanen mens ungene spillte osv. I tillegg kom familieutfluktene: Kanoturer, picnicer, fjellturer osv. Kluet var å involvere hundene i alt vi gjorde.

Først da ungene ble litt større gikk jeg over til å bruke mer tid på hundesporter der kun jeg og hundene er sammen flere timer i strekk. Yngste datter ble etterhvert like hundegal som sin mor, så dermed har det med årene blitt slik at det er hun og jeg som styrer med hundesporter og aktiviteter, inkludert utstillinger og reiser. Mann og en av guttene går fremdeles en del turer med hundene på toppen av alt jeg og datter gjør med dem. Så hundene dør ikke av kjedsomhet akkurat...selv om de daglige løpeturene er historie pga ødelagte knær (skade) så får de likevel mye daglig fysisk fostring i tillegg til hodebry.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er stort sett hjemme på dagtid, så i ukedagene får hundene sitt mens barnet er i barnehagen. I helgene går vi på  tur med vogn og hundene om været er ok, er det ikke så stikker jeg ut med dem når mannen kommer inn fra fjøs/gårdbrukerplikter. Kveldene får de løpe løs hele vinterhalvåret, nå så må de nøye seg med kort tur i bånd om kvelden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det noen år siden jeg hadde småbarn, men den gang da, puttet jeg ungen i en bæresele og så var det ut i skogen med hund :) Første turen var hun 7 dager gammel. Og det er bare å benytte sjansen når de er små. For etterhvert får de egne meninger, og er mer utrivelige å ha med seg ut på turer/prøver/utstillinger osv.... Tanken om å få en liten jeger/juniorhandler etc går fort til h...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er stort sett alene med hunder og barn. Da må man være løsningsorientert. Det var lett når ungen var liten og kunne sitte i vogn, med alderen har det selvfølgelig blitt verre. 

Det hjelper voldsomt å ha trekkhund faktisk,  han kan fint trekke A på sykkel i mens jeg går/jogger ved siden av og holder i kort bånd.  Men da blir det med ett mer styr å ha med begge bikkjene.  

Vi finner ofte på "ekspedisjoner " til et spennende sted og tar gjerne med niste. Unger sitter jo aldri stille, så selv om turen til og fra kanskje blir kort blir det mye gåing hvis man dilter etter ungen og er med på alt de undersøker. Vips, så har man slitne hunder :lol:

Fotballtreningen er heldigvis bare ca 20 min gange herfra,  og bil er ikke et alternativ jeg har gitt ungen, så huskyen er med å gå frem og tilbake.  Nico må vente med turen sin til sambo kommer hjem . 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Da jeg kjøpte hund mens sønn var 5 så var han førstninga med på turene daglig. Men etter hvert så gikk faktisk hunden og sønn selvstendige turer. Etter endt barnehage så ville sønnen helst ha en time alene og det benytta jeg meg av til å ta en tur med hunden. Ellers når sønnen skulle på aktiviteter som jeg måtte følge på så tok jeg også med hunden. Sønn var på aktivitet og hunden og jeg trente lydighet eller gikk tur eller så på det han gjorde

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Pringlen skrev:

Nå er det noen år siden jeg hadde småbarn, men den gang da, puttet jeg ungen i en bæresele og så var det ut i skogen med hund :) Første turen var hun 7 dager gammel. Og det er bare å benytte sjansen når de er små. For etterhvert får de egne meninger, og er mer utrivelige å ha med seg ut på turer/prøver/utstillinger osv.... Tanken om å få en liten jeger/juniorhandler etc går fort til h...

Men det funker jo ikke lenge :lol: Tror frøkna her var under 2 når hun var ferdig med vogn for det meste. Så da skal det rusles. I et helt vanvittig rolig tempo. Plukke blomster, studere blader, kikke på maur. Herlighet så sakte det går :lol: 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Pringlen said:

Nå er det noen år siden jeg hadde småbarn, men den gang da, puttet jeg ungen i en bæresele og så var det ut i skogen med hund :) Første turen var hun 7 dager gammel. Og det er bare å benytte sjansen når de er små. For etterhvert får de egne meninger, og er mer utrivelige å ha med seg ut på turer/prøver/utstillinger osv.... Tanken om å få en liten jeger/juniorhandler etc går fort til h...

 

12 minutes ago, soelvd said:

Men det funker jo ikke lenge :lol: Tror frøkna her var under 2 når hun var ferdig med vogn for det meste. Så da skal det rusles. I et helt vanvittig rolig tempo. Plukke blomster, studere blader, kikke på maur. Herlighet så sakte det går :lol: 

Joggevogn :)
Da yngste tobenta var rimelig ny i verden og så liten at hun egentlig ikke kunne ligge i joggevogn, surra jeg henne fast i joggevogna med pledd, skjerf og belter, ev tau, og så dro vi til skogs :)
Jeg hadde joggevogn med dempning (en rimelig variant), 3 store dekk med luftslanger som ble pumpet opp med sykkelpumpe,  og brems, og den funka som fjell i uendt terreng.
Den vogna satt ho i frem til ho var 3 - 4 år, men hun veksla jo etterhvert mellom å gå selv og å sitte i vogna. Husk "belønning" til den lille tobente også på slike turer - da blir de mye mer lystbetonte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@soelvd Har du en unge som kan rusle? :o:lol:  Mi løper. Konstant. Skal undersøke ting da, så går veldig i rykk og napp, og løper gjerne feil vei. Men rusling gjør vi aldri :aww:   Men hundene blir helt utkjørt i hode av å prøver å være med henne på tur, så det funker uansett :D Heldigvis godtar mi vogn enda når hun er trøtt, så da kombinerer vi tur og dupp. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, soelvd skrev:

Men det funker jo ikke lenge :lol: Tror frøkna her var under 2 når hun var ferdig med vogn for det meste. Så da skal det rusles. I et helt vanvittig rolig tempo. Plukke blomster, studere blader, kikke på maur. Herlighet så sakte det går :lol: 

Oh yes. ..

Det blir sjeldent lang tur med poden på slep ( med mindre han sykler ), men herregud så lang tid det tar :lol:

Heldigvis virker det som bikkjene bryr seg mer om hvor lenge de er på tur enn hvor langt.  De undersøker alt de også :P

Edit: men er ikke din så stor nå at hun kan henge bak den største på 3 hjulsykkel eller noe? Da blir det med ett mer spennende har jeg merket.  Bikkja får brukt seg litt også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smart tråd :D Jeg har jo sett for meg sånn ca hvordan jeg tror (håper :lol: ) at hverdagen blir etterhvert, i starten blir det jo sikkert greit nok for da er det vell ikke så mange meninger(eller aktiviteter og dele tiden imellom) selv enda så man kommer langt med bæring/trilling. Planen er ihvertfall å trille/bære så lenge som over hodet mulig, så får vi se hvilke smarte ting vi finner på for å holde det gående på en positiv måte og hvor lenge vi greier. Jeg har jo ikke hatt barn selv tidligere, men har vært i forhold hvor andre part har barn samt hatt litt med barn å gjøre i forskjellige situasjoner gjennom venner og slikt og det jeg har erfart er at man kan gjøre en god del sammen med barn og hund som ganger både barn og hund, hunden trekker ungen feks(gøy for barna og trening for hunden), ungen kan sykle mens jeg og hund går(for større fart/lengre tur), badetur på stranda. Og en rusletur i ny og ne uten den helt store distansen unnagjort gjør jo heller ingen ting, det viktigste er nok å få vært ute, for alle sammen, og litt fysisk trening av de firbeinte er jo lett å suplementere med innimellom om det behøves(halvtime løping fremfor sykkelen feks kommer man langt med). Og ellers har jeg jo erfart og opplevd at de som er flinke til å ut å gå å gjøre noe positivt utav det fra starten av gjerne får barn som er flinke til å være med også når de blir litt eldre og kan gå litt lengre/raskere. 

Jeg tenker jo at barna har godt av å være en del ute også så håper vi greier å få til gode rutiner og positive opplevelser der slik at det er ting de også ønsker selv og liker å bli med på etterhvert som de vokser til. Ellers ser jeg jo for meg at det blir litt som i dag bare med litt andre ting på timeplanen, forsøke å slå sammen så mye av dagens gjøremål som mulig slik at ikke alt blir dobbelt opp, være litt smart i prioritering og gjennomføring rett og slett, barn får være med på hundeaktiviteter og hunder får være med på barneaktiviteter der det går og ellers plotte inn hundene der det er tid og mulighet. Ser for meg at det kan bli en fin fristund etterhvert også det å kunne gå en fredelig tur i marka uten unge når dagen ellers har vært hektisk. :P Ser for meg at barnepass også absolutt er et alternativ om det blir mye en periode og hund blir nedprioritert/man er sliten etc etc, vi har besteforeldre, oldeforeldre og "stebesteforeldre" på alle kanter her som jeg er sikker på at mer enn gjerne passer og avlaster litt ved behov, første barnebarn på begge sider så kommer nok til å bli veldig bortskjemt.:lol: Og ellers får vi se da hvor mye aktiviteter osv det blir etterhvert, men med et barn så er det sikkert litt begrenset, samt at etterhvert som de blir eldre og man ikke trenger å stå på sidelinja hele tiden så kan jo sånt fint kombineres med at hunden får turen sin mens ungen spiller fotball eller hva det nå er de vil drive med.

Så får vi se da om litt hvordan det blir i praksis. Kan jo være gøy å se tilbake på dette innlegget om noen år å se hvor feil man kan ta eller kanskje det ble akkurat sånn man tenkte :P 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Malamuten skrev:

Smart tråd :D Jeg har jo sett for meg sånn ca hvordan jeg tror (håper :lol: ) at hverdagen blir etterhvert, i starten blir det jo sikkert greit nok for da er det vell ikke så mange meninger(eller aktiviteter og dele tiden imellom) selv enda så man kommer langt med bæring/trilling. Planen er ihvertfall å trille/bære så lenge som over hodet mulig, så får vi se hvilke smarte ting vi finner på for å holde det gående på en positiv måte og hvor lenge vi greier. Jeg har jo ikke hatt barn selv tidligere, men har vært i forhold hvor andre part har barn samt hatt litt med barn å gjøre i forskjellige situasjoner gjennom venner og slikt og det jeg har erfart er at man kan gjøre en god del sammen med barn og hund som ganger både barn og hund, hunden trekker ungen feks(gøy for barna og trening for hunden), ungen kan sykle mens jeg og hund går(for større fart/lengre tur), badetur på stranda. Og en rusletur i ny og ne uten den helt store distansen unnagjort gjør jo heller ingen ting, det viktigste er nok å få vært ute, for alle sammen, og litt fysisk trening av de firbeinte er jo lett å suplementere med innimellom om det behøves(halvtime løping fremfor sykkelen feks kommer man langt med). Og ellers har jeg jo erfart og opplevd at de som er flinke til å ut å gå å gjøre noe positivt utav det fra starten av gjerne får barn som er flinke til å være med også når de blir litt eldre og kan gå litt lengre/raskere. 

Jeg tenker jo at barna har godt av å være en del ute også så håper vi greier å få til gode rutiner og positive opplevelser der slik at det er ting de også ønsker selv og liker å bli med på etterhvert som de vokser til. Ellers ser jeg jo for meg at det blir litt som i dag bare med litt andre ting på timeplanen, forsøke å slå sammen så mye av dagens gjøremål som mulig slik at ikke alt blir dobbelt opp, være litt smart i prioritering og gjennomføring rett og slett, barn får være med på hundeaktiviteter og hunder får være med på barneaktiviteter der det går og ellers plotte inn hundene der det er tid og mulighet. Ser for meg at det kan bli en fin fristund etterhvert også det å kunne gå en fredelig tur i marka uten unge når dagen ellers har vært hektisk. :P Ser for meg at barnepass også absolutt er et alternativ om det blir mye en periode og hund blir nedprioritert/man er sliten etc etc, vi har besteforeldre, oldeforeldre og "stebesteforeldre" på alle kanter her som jeg er sikker på at mer enn gjerne passer og avlaster litt ved behov, første barnebarn på begge sider så kommer nok til å bli veldig bortskjemt.:lol: Og ellers får vi se da hvor mye aktiviteter osv det blir etterhvert, men med et barn så er det sikkert litt begrenset, samt at etterhvert som de blir eldre og man ikke trenger å stå på sidelinja hele tiden så kan jo sånt fint kombineres med at hunden får turen sin mens ungen spiller fotball eller hva det nå er de vil drive med.

Så får vi se da om litt hvordan det blir i praksis. Kan jo være gøy å se tilbake på dette innlegget om noen år å se hvor feil man kan ta eller kanskje det ble akkurat sånn man tenkte :P 

Signerer egentlig den, for har de samme tankene her :lol: Jeg vet jo det er umulig å forutsi, men det hjelper forhåpentligvis noe å ha tenkt igjennom ting på forhånd :) Vi får minne hverandre på å sjekke om det her stemte til seinere :lol: 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Aslan skrev:

Signerer egentlig den, for har de samme tankene her :lol: Jeg vet jo det er umulig å forutsi, men det hjelper forhåpentligvis noe å ha tenkt igjennom ting på forhånd :) Vi får minne hverandre på å sjekke om det her stemte til seinere :lol: 

Ja, om det er helt bommert så får vi kose oss med uvitenheten enn så lenge :lol: 

Nei, jeg tenker litt som jeg gjør med hund, det er selvsagt individuelle forskjeller og utgangspunkt, men mye blir hva man gjør det til. Vaner, positive opplevelser og ikke minst det at man selv ser løsninger og muligheter istedet for det motsatte tror jeg har mye og si for hvordan ting blir også. Og om jeg ser på venner og kjente med barn så stemmer det ganske bra, de som har hest, hund, og/eller andre aktive livsstiler og bare har implementert barnet inn i alt dette fra starten av som best de kan, som bare tar det som en selvfølge at sånn er det og barn er ingen hindring for å leve det livet man ønsker (bare med barnet i bildet og de hensyn som må tas der selvsagt) de får også ofte barn som er med, som ser muligheter, som er positive og tålmodige(fordi de har lært at det er kjekt å være med). Ikke at det er gull og grønne skoger med tålmodige og "flinke" barn hele tiden, men det er det jo aldri, enten man er hjemme eller borte. Også ser jeg jo også dem som "tvinger " med barna men som kanskje ikke er like flinke til å se barna oppi det hele eller ta hensyn til barna/gjøre aktiviteten mer barnevennlig og de får på ingen måte det samme resultatet. Da blir det mye mer dårlig stemning,"dårlig oppførsel" osv naturlig nok. 

 

Edit: Og ikke minst tenker jeg at det å la de ta del i ting, føle at de har litt ansvar og føle mestring er viktig, både for den aktuelle aktiviteten og ikke minst for barnet selvsagt, på så mange plan.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lot også ungene sitte på trehjulsykkel, akebrett ol, og la hunden dra. Mens en av oss voksne holdt hunden under kontroll, selvfølgelig. Når ungene ble litt eldre -på tohjulsykkel. Og fra ca 8 -9 års alder med ungen på rulleskøyter - fremdeles mens vi voksne holdt hunden i kort kobbel, og vi løp ved siden av.
Der er utrolig mye man kan finne på med hund og unger :)
Feks slippe hele gjengen på et egnet jorde :D
Videoen er fra ca 8 år tilbake. Både unge og hunder fikk både løpe og tisse...
 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, enna skrev:

 

Joggevogn :)
Da yngste tobenta var rimelig ny i verden og så liten at hun egentlig ikke kunne ligge i joggevogn, surra jeg henne fast i joggevogna med pledd, skjerf og belter, ev tau, og så dro vi til skogs :)
Jeg hadde joggevogn med dempning (en rimelig variant), 3 store dekk med luftslanger som ble pumpet opp med sykkelpumpe,  og brems, og den funka som fjell i uendt terreng.
Den vogna satt ho i frem til ho var 3 - 4 år, men hun veksla jo etterhvert mellom å gå selv og å sitte i vogna. Husk "belønning" til den lille tobente også på slike turer - da blir de mye mer lystbetonte.

Altså, min unge VIL ikke sitte i vogn, hun liker å bruke bena :P Så da ser jeg ingen grunn til å absolutt måtte ha henne i vogna heller, det jo mye mer givende for henne å gå på tur, se på livet og oppdage ting. :P 

2 timer siden, Mud skrev:

Oh yes. ..

Det blir sjeldent lang tur med poden på slep ( med mindre han sykler ), men herregud så lang tid det tar :lol:

Heldigvis virker det som bikkjene bryr seg mer om hvor lenge de er på tur enn hvor langt.  De undersøker alt de også :P

Edit: men er ikke din så stor nå at hun kan henge bak den største på 3 hjulsykkel eller noe? Da blir det med ett mer spennende har jeg merket.  Bikkja får brukt seg litt også. 

:lol: Ja, de blir jo slitne på sånne turer også, mye å holde på med for hundene selv om man ikke går så mange km. Men Monti trives helt klart best med å få gå en tur i høyere tempo også, evt få løpe løst. Jo, eller, hun er 3 1/2 og sykler på tohjulssykkel med støttehjul. Men det høres litt sykt ut å hekte henne på det gærne dyret av en retriever jeg har :lol: Hmm, men han trekker jo kickbike så det burde jo være mulig å få til. Sykling liker hun! 

Forøvrig opplever jeg det som et veldig lite problem i hverdagen, mannen vil ut og gå på tur på kvelden så da kan vi ta rusle/oppdagelsesturer med Tuva uten at det er noe stress. :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, soelvd skrev:

Altså, min unge VIL ikke sitte i vogn, hun liker å bruke bena :P Så da ser jeg ingen grunn til å absolutt måtte ha henne i vogna heller, det jo mye mer givende for henne å gå på tur, se på livet og oppdage ting. :P 

:lol: Ja, de blir jo slitne på sånne turer også, mye å holde på med for hundene selv om man ikke går så mange km. Men Monti trives helt klart best med å få gå en tur i høyere tempo også, evt få løpe løst. Jo, eller, hun er 3 1/2 og sykler på tohjulssykkel med støttehjul. Men det høres litt sykt ut å hekte henne på det gærne dyret av en retriever jeg har :lol: Hmm, men han trekker jo kickbike så det burde jo være mulig å få til. Sykling liker hun! 

Forøvrig opplever jeg det som et veldig lite problem i hverdagen, mannen vil ut og gå på tur på kvelden så da kan vi ta rusle/oppdagelsesturer med Tuva uten at det er noe stress. :P 

Jeg festet ungen bak en ung husky liksom :P

Jeg bruker jo to bånd.  En line som er festet i mellom sele og sykkel, og så har jeg et bånd festet i halsbåndet :) Ungen henger bare bak som et vedheng.  

Utfordringen var å lære ungen å følge tempoet til bikkja og holde trekklina stram i nedoverbakker,  men det lærte han fort :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første året var vel i grunn det "letteste" mtp på unge, tur og hunder. Jeg stappet ungen i vogna og gikk så langt jeg gadd, egentlig. Han er en grei kar sånn sett, og har ligget/sittet ganske mange timer til sammen i vogna og sett på eller sovet mens jeg har trent hunder både her og der. 
Nå er han snart to år og har ikke tålmodighet til å sitte i vogna når den ikke er i bevegelse, så da pleier jeg heller å ta sele på den eldste hunden, halsbånd på den yngste og rusle en tur alle fire. Han går med gamlemor, og jeg går med den yngste. Mye frem og tilbake, sjekke en vanndam eller to, inn i skogen og finne kongler og slikt som unger flest synes er moro.

Hundene er fornøyde de, for dem trenger ikke en tur bestå av en time hurtig gange, de synes det er minst like godt å være ute i to timer og snuse på hver eneste blomst og tue de kommer forbi.
På kvelden når ungen sover går jeg ut på hovedturen med hundene, da blir det enten en times gåtur, en joggetur, kjettingtrekk, litt lydighet og sånt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mud skrev:

Jeg festet ungen bak en ung husky liksom :P

Jeg bruker jo to bånd.  En line som er festet i mellom sele og sykkel, og så har jeg et bånd festet i halsbåndet :) Ungen henger bare bak som et vedheng.  

Utfordringen var å lære ungen å følge tempoet til bikkja og holde trekklina stram i nedoverbakker,  men det lærte han fort :)

 

Ja, tror jammen vi må prøve det en dag (når jeg mobil igjen og bebisen er ute :P ). Så da må han bremse i nedoverbakkene da? Ja, det kan bli spennende. Ufint å kjøre i rumpa på stakkaren :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, soelvd skrev:

Ja, tror jammen vi må prøve det en dag (når jeg mobil igjen og bebisen er ute :P ). Så da må han bremse i nedoverbakkene da? Ja, det kan bli spennende. Ufint å kjøre i rumpa på stakkaren :lol: 

Jepp. Litt viktig å følge med på at båndet er stramt :)

A syntes det ble mer gøy nesten, da fikk han jo en viktig oppgave :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...