Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dere som har barn og hund, hvordan legger dere opp hverdagen? Jeg skjønner jo at det er forskjell fra familie til familie så derfor synes jeg det hadde vært interessant å høre deres løsninger :) Det er vel ikke til å stikke under en stol at hverdagen blir hektisk med bhg, skole og aktiviteter som barna skal på? Kanskje er ikke barna så glade i å være med på tur bestandig? Blir det mye oppdeling hvor den ene tar seg av ungen mens den andre aktiviserer hund? Fortell, fortell! 

 

Skrevet

Om morgenen lufter vi bare hundene i hagen.

På ettermiddag eller kveld går en av oss en lengre tur med hundene. Vi er studenter, så av og til blir det på formiddagen.

Har med sønnen av og til, men da går det så vanvittig mye tregere. Han er snart 4 år.

Ellers jakter mannen mye med ene hunden fra september til jul, så da blir hun ekstra aktivisert.

Skrevet

Kort lufting på morgenen, i hagen. Så blir barnet levert i barnehagen og de får lufte litt mer, men som høygravid blir det ikke stort. Men jeg er hjemme hele dagen med de, da. Så får de en god gåtur med mannen på kvelden. 

 

De er ofte med oss på tur når vi er ute med treåringen, men vi kan ikke regne det som noen tur for hundene sin del, det går ikke akkurat fort :P 

Skrevet
18 minutter siden, Tonje skrev:

Det er vel ikke til å stikke under en stol at hverdagen blir hektisk med bhg, skole og aktiviteter som barna skal på? Kanskje er ikke barna så glade i å være med på tur bestandig? Blir det mye oppdeling hvor den ene tar seg av ungen mens den andre aktiviserer hund? Fortell, fortell! 

 

Det er ganske delt her ja, men hunden er liksom mitt hovedansvar uansett. Sambo er så mye borte på jobb kvelder og helger allikevel, så har ikke så dårlig samvittighet for at jeg stikker av på tur hver dag og trening en gang i uka :P 

Har to barn på 5 og 7 år, som dessverre ikke er noe glad i å gå (lang) tur, men hunden er såklart alltid med på små lufteturer eller sykkelturer.

På en vanlig hverdag følger jeg eldstemann til bussen om morgenen og tar morgenturen samtidig. I sommerhalvåret med lyse kvelder går jeg tur etter barna har kommet i seng. På vinteren er det vanskeligere å få til en ordentlig tur, men prøver å gå på dagtid ellers så har jeg heldigvis en god hodelykt ;)

Skrevet

Nå er jeg hjemme i permisjon med barn nr to, men sånn det har vært fram til det (med ett barn og begge i jobb) har det blitt en kort morgentur før jobb mens mannen står opp med ungen/evt etter et ungen er stelt. Så er hunden hjemme mens vi er på jobb/barnehage. På vår/sommer/høst har vi ofte dør ut til inngjerdet hage åpen nesten hele tiden når vi er hjemme, så hunden kan velge om hun vil være med oss eller alene/sammen med oss ute i hagen. Om vinteren sier hun fra hvis hun vil ut. Ellers er hun stort sett med oss på alle gjøremål hjemme ila kvelden, men må finne seg i å dele vår oppmerksomhet mye. I løpet av ettermiddagen/kvelden går (som regel) jeg en lengre tur, og trener av og til litt lydighet. Det håper jeg det skal bli litt mer av. Før leggetid lufter hun seg som regel i hagen/av og til en liten tur. 

Nå som jeg er hjemme i permisjon foregår stort sett all turing i hverdagen på formiddagen/tidlig ettermiddag, for minstemann er jo så liten at han ikke har noe imot å bli trillet på tur(foreløpig, etterhvert mer i bæresele)... Storesøster er litt mer opp og ned, men det som er sikkert er at turene med så små barn blir ganske saktegående, så det er en fordel at ivertfall noen turer er uten barn evt med barn i vogn... Også er det jo litt fritid for mor, å gå tur med hunden helt alene?

Hunden vi har nå har vokst opp sånn familien er nå, først med ett barn og så med et barn til som kom ila vinteren. Hun takler det fint, og det er sånn livet hennes er på en måte. Hun ble kjøpt med tanke på at hun skulle være en familiehund, og det kan kreve ganske mye av en hund. Men hun er stødig, avslappet, og ikke voldsomt krevende, og ganske fleksibel...Leker med storesøster på fire og sørger for at mor kommer seg på tur og kurs sånn av og til.

Forrige hunden vokste opp med oss da vi var studenter og ble "storebror" da han var fire. Det var ganske tøft for han å omstille seg helt til det livet, selv om rutinene for han var tilnærmet de samme...han klarte det heller aldri helt...

Skrevet

Med valp. Jeg er alene i ukedagene, og har samboer i helgene.

Dagen før: finner frem klær, står opp, ber guttungen kle på seg, begynne med tannpuss osv, lufter hunden utenfor huset, setter henne i bilen/holder henne opptatt med noe annet, ordner guttungen helt klar, kjører i bhg, gir valpen mat og så går vi ut litt til, kanskje går en liten tur. Etter det legger hun seg for å sove et par timer så da prøver jeg å få unna litt husarbeid.

Når vi har hentet i bhg er vi ute en liten stund sammen før jeg lager middag, da gir jeg Saga et tyggebein eller noe lignende hun kan holde på med. 

Finner noen som kan passe henne når det er barneidrett osv. Har treninger mandag, torsdag og fredag vanligvis. På fredager kan samboeren min av og til komme tidsnok hjem, på mandag og torsdag ordner jeg med barne/valpepass. Trener vi ute tar jeg ofte Saga med, 

Dagene mine er ikke tomme med gjøremål altså.

Ofte må jeg prakke inn tid til Mira (hunden som bor her med eieren sin) blant dette, og da føler jeg det er liiitt stressende. 

 

Skrevet

Nå er ungene mine ikke helt små lenger, men vi har organisert oss omtrent som følger tidligere:
Jeg stod opp tidlig før jobb, og løp en time med hundene, før jeg fikk opp ungene, stellte meg selv, ordnet matpakker og avgårde til barnehage og skole og jobb. Vi bodde/bor rett ved barnehagen og skolen, så vi slapp å legge inn mye ekstra tid til levering der.
Ungene kom tidlig hjem fra skolen, og eldste pleidde å lufte hundene i hagen da han var yngre (ev sette dem i hndegården til jeg kom hjem) og etterhvert som han ble eldre tok han en eller flere med ut på løpetur.
Etter jobb luftet jeg, gikk ev en kort tur. Og når ungene skulle på treninger/kamper, tok jeg med en eller to hunder og gikk tur/trente mens ungene holdt på med sitt. Ev om ungene ikke skulle noe spesielt tok jeg ev gubbe ev begge med oss hunder ut på løpetur/sykkeltur. Om kvelden etter at ungene var i seng gikk jeg og mannen min en tur med hundene på ca 1 time.
Hverdagslydighetstreningen putta jeg inn innimellom. På kjøkkenet mens jeg laga middag, i hagen, ved siden av fotballbanen mens ungene spillte osv. I tillegg kom familieutfluktene: Kanoturer, picnicer, fjellturer osv. Kluet var å involvere hundene i alt vi gjorde.

Først da ungene ble litt større gikk jeg over til å bruke mer tid på hundesporter der kun jeg og hundene er sammen flere timer i strekk. Yngste datter ble etterhvert like hundegal som sin mor, så dermed har det med årene blitt slik at det er hun og jeg som styrer med hundesporter og aktiviteter, inkludert utstillinger og reiser. Mann og en av guttene går fremdeles en del turer med hundene på toppen av alt jeg og datter gjør med dem. Så hundene dør ikke av kjedsomhet akkurat...selv om de daglige løpeturene er historie pga ødelagte knær (skade) så får de likevel mye daglig fysisk fostring i tillegg til hodebry.

Skrevet

Jeg er stort sett hjemme på dagtid, så i ukedagene får hundene sitt mens barnet er i barnehagen. I helgene går vi på  tur med vogn og hundene om været er ok, er det ikke så stikker jeg ut med dem når mannen kommer inn fra fjøs/gårdbrukerplikter. Kveldene får de løpe løs hele vinterhalvåret, nå så må de nøye seg med kort tur i bånd om kvelden. 

Skrevet

Nå er det noen år siden jeg hadde småbarn, men den gang da, puttet jeg ungen i en bæresele og så var det ut i skogen med hund :) Første turen var hun 7 dager gammel. Og det er bare å benytte sjansen når de er små. For etterhvert får de egne meninger, og er mer utrivelige å ha med seg ut på turer/prøver/utstillinger osv.... Tanken om å få en liten jeger/juniorhandler etc går fort til h...

  • Like 6
Skrevet

Jeg er stort sett alene med hunder og barn. Da må man være løsningsorientert. Det var lett når ungen var liten og kunne sitte i vogn, med alderen har det selvfølgelig blitt verre. 

Det hjelper voldsomt å ha trekkhund faktisk,  han kan fint trekke A på sykkel i mens jeg går/jogger ved siden av og holder i kort bånd.  Men da blir det med ett mer styr å ha med begge bikkjene.  

Vi finner ofte på "ekspedisjoner " til et spennende sted og tar gjerne med niste. Unger sitter jo aldri stille, så selv om turen til og fra kanskje blir kort blir det mye gåing hvis man dilter etter ungen og er med på alt de undersøker. Vips, så har man slitne hunder :lol:

Fotballtreningen er heldigvis bare ca 20 min gange herfra,  og bil er ikke et alternativ jeg har gitt ungen, så huskyen er med å gå frem og tilbake.  Nico må vente med turen sin til sambo kommer hjem . 

Guest lijenta
Skrevet

Da jeg kjøpte hund mens sønn var 5 så var han førstninga med på turene daglig. Men etter hvert så gikk faktisk hunden og sønn selvstendige turer. Etter endt barnehage så ville sønnen helst ha en time alene og det benytta jeg meg av til å ta en tur med hunden. Ellers når sønnen skulle på aktiviteter som jeg måtte følge på så tok jeg også med hunden. Sønn var på aktivitet og hunden og jeg trente lydighet eller gikk tur eller så på det han gjorde

Skrevet

Poden min er ganske moden for alderen, så planen min er å la han prøve seg på å være litt alene hjemme om et års tid.  Med telefon selvfølgelig,  og bare når jeg går korte turer. 

 

Skrevet
7 timer siden, Pringlen skrev:

Nå er det noen år siden jeg hadde småbarn, men den gang da, puttet jeg ungen i en bæresele og så var det ut i skogen med hund :) Første turen var hun 7 dager gammel. Og det er bare å benytte sjansen når de er små. For etterhvert får de egne meninger, og er mer utrivelige å ha med seg ut på turer/prøver/utstillinger osv.... Tanken om å få en liten jeger/juniorhandler etc går fort til h...

Men det funker jo ikke lenge :lol: Tror frøkna her var under 2 når hun var ferdig med vogn for det meste. Så da skal det rusles. I et helt vanvittig rolig tempo. Plukke blomster, studere blader, kikke på maur. Herlighet så sakte det går :lol: 

  • Like 3
Skrevet
7 hours ago, Pringlen said:

Nå er det noen år siden jeg hadde småbarn, men den gang da, puttet jeg ungen i en bæresele og så var det ut i skogen med hund :) Første turen var hun 7 dager gammel. Og det er bare å benytte sjansen når de er små. For etterhvert får de egne meninger, og er mer utrivelige å ha med seg ut på turer/prøver/utstillinger osv.... Tanken om å få en liten jeger/juniorhandler etc går fort til h...

 

12 minutes ago, soelvd said:

Men det funker jo ikke lenge :lol: Tror frøkna her var under 2 når hun var ferdig med vogn for det meste. Så da skal det rusles. I et helt vanvittig rolig tempo. Plukke blomster, studere blader, kikke på maur. Herlighet så sakte det går :lol: 

Joggevogn :)
Da yngste tobenta var rimelig ny i verden og så liten at hun egentlig ikke kunne ligge i joggevogn, surra jeg henne fast i joggevogna med pledd, skjerf og belter, ev tau, og så dro vi til skogs :)
Jeg hadde joggevogn med dempning (en rimelig variant), 3 store dekk med luftslanger som ble pumpet opp med sykkelpumpe,  og brems, og den funka som fjell i uendt terreng.
Den vogna satt ho i frem til ho var 3 - 4 år, men hun veksla jo etterhvert mellom å gå selv og å sitte i vogna. Husk "belønning" til den lille tobente også på slike turer - da blir de mye mer lystbetonte.

Skrevet

@soelvd Har du en unge som kan rusle? :o:lol:  Mi løper. Konstant. Skal undersøke ting da, så går veldig i rykk og napp, og løper gjerne feil vei. Men rusling gjør vi aldri :aww:   Men hundene blir helt utkjørt i hode av å prøver å være med henne på tur, så det funker uansett :D Heldigvis godtar mi vogn enda når hun er trøtt, så da kombinerer vi tur og dupp. 

 

  • Like 1
Skrevet
27 minutter siden, soelvd skrev:

Men det funker jo ikke lenge :lol: Tror frøkna her var under 2 når hun var ferdig med vogn for det meste. Så da skal det rusles. I et helt vanvittig rolig tempo. Plukke blomster, studere blader, kikke på maur. Herlighet så sakte det går :lol: 

Oh yes. ..

Det blir sjeldent lang tur med poden på slep ( med mindre han sykler ), men herregud så lang tid det tar :lol:

Heldigvis virker det som bikkjene bryr seg mer om hvor lenge de er på tur enn hvor langt.  De undersøker alt de også :P

Edit: men er ikke din så stor nå at hun kan henge bak den største på 3 hjulsykkel eller noe? Da blir det med ett mer spennende har jeg merket.  Bikkja får brukt seg litt også. 

Skrevet

Smart tråd :D Jeg har jo sett for meg sånn ca hvordan jeg tror (håper :lol: ) at hverdagen blir etterhvert, i starten blir det jo sikkert greit nok for da er det vell ikke så mange meninger(eller aktiviteter og dele tiden imellom) selv enda så man kommer langt med bæring/trilling. Planen er ihvertfall å trille/bære så lenge som over hodet mulig, så får vi se hvilke smarte ting vi finner på for å holde det gående på en positiv måte og hvor lenge vi greier. Jeg har jo ikke hatt barn selv tidligere, men har vært i forhold hvor andre part har barn samt hatt litt med barn å gjøre i forskjellige situasjoner gjennom venner og slikt og det jeg har erfart er at man kan gjøre en god del sammen med barn og hund som ganger både barn og hund, hunden trekker ungen feks(gøy for barna og trening for hunden), ungen kan sykle mens jeg og hund går(for større fart/lengre tur), badetur på stranda. Og en rusletur i ny og ne uten den helt store distansen unnagjort gjør jo heller ingen ting, det viktigste er nok å få vært ute, for alle sammen, og litt fysisk trening av de firbeinte er jo lett å suplementere med innimellom om det behøves(halvtime løping fremfor sykkelen feks kommer man langt med). Og ellers har jeg jo erfart og opplevd at de som er flinke til å ut å gå å gjøre noe positivt utav det fra starten av gjerne får barn som er flinke til å være med også når de blir litt eldre og kan gå litt lengre/raskere. 

Jeg tenker jo at barna har godt av å være en del ute også så håper vi greier å få til gode rutiner og positive opplevelser der slik at det er ting de også ønsker selv og liker å bli med på etterhvert som de vokser til. Ellers ser jeg jo for meg at det blir litt som i dag bare med litt andre ting på timeplanen, forsøke å slå sammen så mye av dagens gjøremål som mulig slik at ikke alt blir dobbelt opp, være litt smart i prioritering og gjennomføring rett og slett, barn får være med på hundeaktiviteter og hunder får være med på barneaktiviteter der det går og ellers plotte inn hundene der det er tid og mulighet. Ser for meg at det kan bli en fin fristund etterhvert også det å kunne gå en fredelig tur i marka uten unge når dagen ellers har vært hektisk. :P Ser for meg at barnepass også absolutt er et alternativ om det blir mye en periode og hund blir nedprioritert/man er sliten etc etc, vi har besteforeldre, oldeforeldre og "stebesteforeldre" på alle kanter her som jeg er sikker på at mer enn gjerne passer og avlaster litt ved behov, første barnebarn på begge sider så kommer nok til å bli veldig bortskjemt.:lol: Og ellers får vi se da hvor mye aktiviteter osv det blir etterhvert, men med et barn så er det sikkert litt begrenset, samt at etterhvert som de blir eldre og man ikke trenger å stå på sidelinja hele tiden så kan jo sånt fint kombineres med at hunden får turen sin mens ungen spiller fotball eller hva det nå er de vil drive med.

Så får vi se da om litt hvordan det blir i praksis. Kan jo være gøy å se tilbake på dette innlegget om noen år å se hvor feil man kan ta eller kanskje det ble akkurat sånn man tenkte :P 

  • Like 4
Skrevet
22 minutter siden, Malamuten skrev:

Smart tråd :D Jeg har jo sett for meg sånn ca hvordan jeg tror (håper :lol: ) at hverdagen blir etterhvert, i starten blir det jo sikkert greit nok for da er det vell ikke så mange meninger(eller aktiviteter og dele tiden imellom) selv enda så man kommer langt med bæring/trilling. Planen er ihvertfall å trille/bære så lenge som over hodet mulig, så får vi se hvilke smarte ting vi finner på for å holde det gående på en positiv måte og hvor lenge vi greier. Jeg har jo ikke hatt barn selv tidligere, men har vært i forhold hvor andre part har barn samt hatt litt med barn å gjøre i forskjellige situasjoner gjennom venner og slikt og det jeg har erfart er at man kan gjøre en god del sammen med barn og hund som ganger både barn og hund, hunden trekker ungen feks(gøy for barna og trening for hunden), ungen kan sykle mens jeg og hund går(for større fart/lengre tur), badetur på stranda. Og en rusletur i ny og ne uten den helt store distansen unnagjort gjør jo heller ingen ting, det viktigste er nok å få vært ute, for alle sammen, og litt fysisk trening av de firbeinte er jo lett å suplementere med innimellom om det behøves(halvtime løping fremfor sykkelen feks kommer man langt med). Og ellers har jeg jo erfart og opplevd at de som er flinke til å ut å gå å gjøre noe positivt utav det fra starten av gjerne får barn som er flinke til å være med også når de blir litt eldre og kan gå litt lengre/raskere. 

Jeg tenker jo at barna har godt av å være en del ute også så håper vi greier å få til gode rutiner og positive opplevelser der slik at det er ting de også ønsker selv og liker å bli med på etterhvert som de vokser til. Ellers ser jeg jo for meg at det blir litt som i dag bare med litt andre ting på timeplanen, forsøke å slå sammen så mye av dagens gjøremål som mulig slik at ikke alt blir dobbelt opp, være litt smart i prioritering og gjennomføring rett og slett, barn får være med på hundeaktiviteter og hunder får være med på barneaktiviteter der det går og ellers plotte inn hundene der det er tid og mulighet. Ser for meg at det kan bli en fin fristund etterhvert også det å kunne gå en fredelig tur i marka uten unge når dagen ellers har vært hektisk. :P Ser for meg at barnepass også absolutt er et alternativ om det blir mye en periode og hund blir nedprioritert/man er sliten etc etc, vi har besteforeldre, oldeforeldre og "stebesteforeldre" på alle kanter her som jeg er sikker på at mer enn gjerne passer og avlaster litt ved behov, første barnebarn på begge sider så kommer nok til å bli veldig bortskjemt.:lol: Og ellers får vi se da hvor mye aktiviteter osv det blir etterhvert, men med et barn så er det sikkert litt begrenset, samt at etterhvert som de blir eldre og man ikke trenger å stå på sidelinja hele tiden så kan jo sånt fint kombineres med at hunden får turen sin mens ungen spiller fotball eller hva det nå er de vil drive med.

Så får vi se da om litt hvordan det blir i praksis. Kan jo være gøy å se tilbake på dette innlegget om noen år å se hvor feil man kan ta eller kanskje det ble akkurat sånn man tenkte :P 

Signerer egentlig den, for har de samme tankene her :lol: Jeg vet jo det er umulig å forutsi, men det hjelper forhåpentligvis noe å ha tenkt igjennom ting på forhånd :) Vi får minne hverandre på å sjekke om det her stemte til seinere :lol: 

  • Like 3
Skrevet
17 minutter siden, Aslan skrev:

Signerer egentlig den, for har de samme tankene her :lol: Jeg vet jo det er umulig å forutsi, men det hjelper forhåpentligvis noe å ha tenkt igjennom ting på forhånd :) Vi får minne hverandre på å sjekke om det her stemte til seinere :lol: 

Ja, om det er helt bommert så får vi kose oss med uvitenheten enn så lenge :lol: 

Nei, jeg tenker litt som jeg gjør med hund, det er selvsagt individuelle forskjeller og utgangspunkt, men mye blir hva man gjør det til. Vaner, positive opplevelser og ikke minst det at man selv ser løsninger og muligheter istedet for det motsatte tror jeg har mye og si for hvordan ting blir også. Og om jeg ser på venner og kjente med barn så stemmer det ganske bra, de som har hest, hund, og/eller andre aktive livsstiler og bare har implementert barnet inn i alt dette fra starten av som best de kan, som bare tar det som en selvfølge at sånn er det og barn er ingen hindring for å leve det livet man ønsker (bare med barnet i bildet og de hensyn som må tas der selvsagt) de får også ofte barn som er med, som ser muligheter, som er positive og tålmodige(fordi de har lært at det er kjekt å være med). Ikke at det er gull og grønne skoger med tålmodige og "flinke" barn hele tiden, men det er det jo aldri, enten man er hjemme eller borte. Også ser jeg jo også dem som "tvinger " med barna men som kanskje ikke er like flinke til å se barna oppi det hele eller ta hensyn til barna/gjøre aktiviteten mer barnevennlig og de får på ingen måte det samme resultatet. Da blir det mye mer dårlig stemning,"dårlig oppførsel" osv naturlig nok. 

 

Edit: Og ikke minst tenker jeg at det å la de ta del i ting, føle at de har litt ansvar og føle mestring er viktig, både for den aktuelle aktiviteten og ikke minst for barnet selvsagt, på så mange plan.

  • Like 1
Skrevet

Vi lot også ungene sitte på trehjulsykkel, akebrett ol, og la hunden dra. Mens en av oss voksne holdt hunden under kontroll, selvfølgelig. Når ungene ble litt eldre -på tohjulsykkel. Og fra ca 8 -9 års alder med ungen på rulleskøyter - fremdeles mens vi voksne holdt hunden i kort kobbel, og vi løp ved siden av.
Der er utrolig mye man kan finne på med hund og unger :)
Feks slippe hele gjengen på et egnet jorde :D
Videoen er fra ca 8 år tilbake. Både unge og hunder fikk både løpe og tisse...
 

 

Skrevet
2 timer siden, enna skrev:

 

Joggevogn :)
Da yngste tobenta var rimelig ny i verden og så liten at hun egentlig ikke kunne ligge i joggevogn, surra jeg henne fast i joggevogna med pledd, skjerf og belter, ev tau, og så dro vi til skogs :)
Jeg hadde joggevogn med dempning (en rimelig variant), 3 store dekk med luftslanger som ble pumpet opp med sykkelpumpe,  og brems, og den funka som fjell i uendt terreng.
Den vogna satt ho i frem til ho var 3 - 4 år, men hun veksla jo etterhvert mellom å gå selv og å sitte i vogna. Husk "belønning" til den lille tobente også på slike turer - da blir de mye mer lystbetonte.

Altså, min unge VIL ikke sitte i vogn, hun liker å bruke bena :P Så da ser jeg ingen grunn til å absolutt måtte ha henne i vogna heller, det jo mye mer givende for henne å gå på tur, se på livet og oppdage ting. :P 

2 timer siden, Mud skrev:

Oh yes. ..

Det blir sjeldent lang tur med poden på slep ( med mindre han sykler ), men herregud så lang tid det tar :lol:

Heldigvis virker det som bikkjene bryr seg mer om hvor lenge de er på tur enn hvor langt.  De undersøker alt de også :P

Edit: men er ikke din så stor nå at hun kan henge bak den største på 3 hjulsykkel eller noe? Da blir det med ett mer spennende har jeg merket.  Bikkja får brukt seg litt også. 

:lol: Ja, de blir jo slitne på sånne turer også, mye å holde på med for hundene selv om man ikke går så mange km. Men Monti trives helt klart best med å få gå en tur i høyere tempo også, evt få løpe løst. Jo, eller, hun er 3 1/2 og sykler på tohjulssykkel med støttehjul. Men det høres litt sykt ut å hekte henne på det gærne dyret av en retriever jeg har :lol: Hmm, men han trekker jo kickbike så det burde jo være mulig å få til. Sykling liker hun! 

Forøvrig opplever jeg det som et veldig lite problem i hverdagen, mannen vil ut og gå på tur på kvelden så da kan vi ta rusle/oppdagelsesturer med Tuva uten at det er noe stress. :P 

Skrevet
2 timer siden, soelvd skrev:

Altså, min unge VIL ikke sitte i vogn, hun liker å bruke bena :P Så da ser jeg ingen grunn til å absolutt måtte ha henne i vogna heller, det jo mye mer givende for henne å gå på tur, se på livet og oppdage ting. :P 

:lol: Ja, de blir jo slitne på sånne turer også, mye å holde på med for hundene selv om man ikke går så mange km. Men Monti trives helt klart best med å få gå en tur i høyere tempo også, evt få løpe løst. Jo, eller, hun er 3 1/2 og sykler på tohjulssykkel med støttehjul. Men det høres litt sykt ut å hekte henne på det gærne dyret av en retriever jeg har :lol: Hmm, men han trekker jo kickbike så det burde jo være mulig å få til. Sykling liker hun! 

Forøvrig opplever jeg det som et veldig lite problem i hverdagen, mannen vil ut og gå på tur på kvelden så da kan vi ta rusle/oppdagelsesturer med Tuva uten at det er noe stress. :P 

Jeg festet ungen bak en ung husky liksom :P

Jeg bruker jo to bånd.  En line som er festet i mellom sele og sykkel, og så har jeg et bånd festet i halsbåndet :) Ungen henger bare bak som et vedheng.  

Utfordringen var å lære ungen å følge tempoet til bikkja og holde trekklina stram i nedoverbakker,  men det lærte han fort :)

 

Skrevet

Det første året var vel i grunn det "letteste" mtp på unge, tur og hunder. Jeg stappet ungen i vogna og gikk så langt jeg gadd, egentlig. Han er en grei kar sånn sett, og har ligget/sittet ganske mange timer til sammen i vogna og sett på eller sovet mens jeg har trent hunder både her og der. 
Nå er han snart to år og har ikke tålmodighet til å sitte i vogna når den ikke er i bevegelse, så da pleier jeg heller å ta sele på den eldste hunden, halsbånd på den yngste og rusle en tur alle fire. Han går med gamlemor, og jeg går med den yngste. Mye frem og tilbake, sjekke en vanndam eller to, inn i skogen og finne kongler og slikt som unger flest synes er moro.

Hundene er fornøyde de, for dem trenger ikke en tur bestå av en time hurtig gange, de synes det er minst like godt å være ute i to timer og snuse på hver eneste blomst og tue de kommer forbi.
På kvelden når ungen sover går jeg ut på hovedturen med hundene, da blir det enten en times gåtur, en joggetur, kjettingtrekk, litt lydighet og sånt.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Mud skrev:

Jeg festet ungen bak en ung husky liksom :P

Jeg bruker jo to bånd.  En line som er festet i mellom sele og sykkel, og så har jeg et bånd festet i halsbåndet :) Ungen henger bare bak som et vedheng.  

Utfordringen var å lære ungen å følge tempoet til bikkja og holde trekklina stram i nedoverbakker,  men det lærte han fort :)

 

Ja, tror jammen vi må prøve det en dag (når jeg mobil igjen og bebisen er ute :P ). Så da må han bremse i nedoverbakkene da? Ja, det kan bli spennende. Ufint å kjøre i rumpa på stakkaren :lol: 

Skrevet
4 minutter siden, soelvd skrev:

Ja, tror jammen vi må prøve det en dag (når jeg mobil igjen og bebisen er ute :P ). Så da må han bremse i nedoverbakkene da? Ja, det kan bli spennende. Ufint å kjøre i rumpa på stakkaren :lol: 

Jepp. Litt viktig å følge med på at båndet er stramt :)

A syntes det ble mer gøy nesten, da fikk han jo en viktig oppgave :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...