Fortell meg om de langbeinte terrierne

[Krelise]

Er nysgjerrig på de langbeinte terrierne , særlig Airdale og Irsk. Hvordan er de å leve med? Aktivitetsnivå, jaktlyst? Sosiale eller reserverte? Trenger de mye mentaltrening? Vakt, varsling, lyd generelt? Samkjønnsagresjon? Trenbarhet ift hundesport på hobbynivå? Er pelsstellet veldig krevende?

Passer de inn i en småbarnsfamilie?

Hva er din erfaring eller inntrykk av disse hundene?

[Symra&Pippin]

Jeg vokste opp med en airedale i nabohuset. Raggen var hunden i mitt liv under hele oppveksten. Han var bare snill, men stakk av av og til. Hadde også litt tendenser til å kjede seg, da sto han og ulte, enten inne eller ute. Har opplevd en som bet en instruktør på kurs en gang, det kom visst helt ut av det blå. Veldig begrenset kjennskap til rasen altså, vet egentlig bare at de er blant de aller aller fineste hundene i verden! 

[SandyEyeCandy]

Kjenner ingen nå lenger, men inntrykket mitt er at de som har vokst opp med en av de langbeinte terrierne aldri glemmer dem, og gjerne får seg det samme eller noe lignende som voksne.

[Tyttebæra]

Langbeinte terriere omfatter alle med lange bein, så det blir et ganske vidt spekter å dekke. Av de du spør spesifikt etter kan jeg ikke noe særlig om irsk, men kan dele litt om airedale. Er langt fra noen ekspert på rasen, men har fått med meg en del gjennom årenes løp (skal ha en sånn en før eller senere, nemlig ).

Selv opplever jeg airedale som stabile og enkle terriere, og de er lydhøre. De er veldig avbalanserte og jevnt over omgjengelige med både folk og fe. De er glade i å bade og apportlysten sitter ofte løst hos dem. Selv synes jeg de har et litt ufortjent rykte hva angår strihet og hardhet. Om man har kjennskap til terriere som JRT for eksempel, så kan de ikke sammenlignes hva gjelder temperament og will-to-please.
Airedale sin bakgrunn er en alt-mulig hund som jobbet nærmere fører enn andre terriere, og det bærer rasen preg av selv i dag. Opprinnelsen var en hund som skulle kunne jakte både gnagere, hårvilt og fugl, og også fungere som apportører. De har også en historie som sendebud på fronten for militæret og rødekors av både meldinger og forsyninger under første verdenskrig , og de ble brukt som forsvars- og politihunder i DDR. De har også blitt brukt som vakthunder. Den dag i dag finner man tyske brukslinjer som stammer fra disse linjene, og som brukes innen politi og gjør det godt innen IPO og lydighet blant annet. I USA er det større interesse for rasen som jakthund, og de brukes til alt fra rovvilt til fugl. Det finnes hunder der som har bestått spanielprøver, blant annet.

Men de er tøffe i hodet som terriere flest, kan være sta og har helt klart jaktinstinktet i orden. De er heller ikke myke i den forstand at de ikke reagerer like godt på en streng-stemme som en spaniel eller gjeter. Har fått høre at noen synes rasen er hard og brå, men det tror jeg avhenger av hva man sammenligner med. De har tilsynelatende lav smerteterskel og gjør ting med noen ekstra gir, som kan gjøre at de virker litt hensynsløse med både seg selv og alt rundt til tider. Jeg kaller det bare å være målretta jeg.

De fleste av rasen er rene familiehunder og lever helt fine liv som aktive hobbyhunder og turhunder. Vil ikke regne dem som krevende, er vel i samme kategori som toller og aussie hva gjelder aktivitetsnivå og brukbarhet. Det finnes individer av rasen (etter utstillingslinjer) som har blitt godkjent redningshund og konkurrerer i høyere klasser både innen bruks og LP, men de trenger ikke masse hjernetrim for å ikke gå på veggene.

De jeg kjenner til er det jeg vil kalle midt på treet sosialt De er nysgjerrige og kommer gjerne for å lukte på, men så er du ikke så spennende lenger. Ikke så reserverte at folk er totalt uinteressant, men heller ikke så sosiale at folk er dritkult.

De regnes som ganske omgjengelige med andre hunder, til terrier å være i det minste. Det pleier å arrangeres et årlig treff i regi av klubben hvor de slipper mange hunder sammen, så ganske sikker på at det ligger noe i det. Selv kjenner jeg ikke til noen som utagerer eller er aggressive.

De har vaktinstinkt og varsler, så lydnivået er deretter. Utenom det, har jeg fått med meg noe piping i situasjoner de ligger litt høyt i stress, men ikke gneldring.

Det er en medium stor hund, så det blir klart en del arbeid med napping. De fleste napper bikkja helt ned noen ganger i året, det tar tid men er ikke uoverkommelig når det gjøres så sjeldent. Skal man stille ut krever det mer arbeid, da man må gå over pelsen ukentlig (kalles rulling).

[LinL]

Svært tynt grunnlag å uttale meg på, men har møtt hele TO irske terriere. Begge to var litt ville i bartene, men på en positiv måte da! Mye futt og fart, men bare trivelige og glade! Har skikkelig sansen for de, de har så kjekk størrelse også  Den ene går vel LP 3 tror jeg.

[Krelise]

Tusen takk for svar alle sammen

@CrazyTerrierLadyJa det er vel litt mange, jeg er helt grønn på terriere Foreløpig i hvert fall. Et evt rasevalg ligger en del fram i tid så jeg har god tid heldigvis. Har vært innom så mange veldig forskjellige raser, og hadde vel egentlig bestemt meg, meen så dukker det opp noe som gjør at nysgjerrigheten blir vekket igjen da.

Det jeg vet jeg vil ha uansett rase er en hund som er miljøsterk og ikke lydredd, stødig rundt barn (som selvsagt skal oppdras men unger er unger), robust i forhold til vær og terreng, trenbar selv om jeg ikke har ambisjoner om elite i noe som helst, og helst ikke for myk/sart. Jeg får fnatt av hunder som dør på seg og kryper om noen ser hardt på dem Det meste annet er jeg åpen på, det kommer an på hvordan livet er når den tid kommer hva det endelige valget blir. 

Terriere er vel ganske selvstendige hunder, men hvordan er det med førervarhet? Kan de brukes i konkurranse opp til si kl 3 i LP? Bruks? Kan jo igjen ta utgangspunkt i Irsk og Airdale, er vel de som er mest aktuelle tror jeg. Du sa vel noe om dette CrazyTerrierLady, men jeg spør nå en gang til jeg Trenger de veldig "kreative" treningsmetoder for å holde motivasjonen?

Kan de stort sett gå løs på tur med riktig trening?

@LinL Kan du si noe om hvordan energinivået på de Irske du møtte var i forhold til pinscher/dvergpinscher?

[Poter]

Åh, airdale skal jeg ha en dag

[LinL]

2 timer siden, Krelise skrev:

 

@LinL Kan du si noe om hvordan energinivået på de Irske du møtte var i forhold til pinscher/dvergpinscher?

Jeg kan prøve  Jeg har ikke så mye erfaring med pinscher akkurat, og min DP har 4 poter samtidig i bakken litt oftere enn veldig mange andre jeg møter  Føler på meg at det er litt samme greia egentlig, tror ikke de krever sinnsykt, men fikk inntrykk av at den roen, som eks min lab bare er født med, ikke kommer helt av seg selv, men det er jo litt sånn jeg har inntrykk av DP og pinscher og da. Ikke at de krever så mye, men at man kanskje må tenke litt ekstra på å hjelpe de til å finne roen fra start av.  Men ikke like "mye" som man kanskje må med pinscheren? De begge irske jeg møtte er kjempe sosiale, har ikke sett de særlig med andre hunder annet enn på trening, og da hadde jeg bare rotta, som ingen får hilse på  

[Mardina]

Kan skrive litt om Airedalen når jeg kommer hjem senere i dag

[Krelise]

21 timer siden, LinL skrev:

Jeg kan prøve  Jeg har ikke så mye erfaring med pinscher akkurat, og min DP har 4 poter samtidig i bakken litt oftere enn veldig mange andre jeg møter  Føler på meg at det er litt samme greia egentlig, tror ikke de krever sinnsykt, men fikk inntrykk av at den roen, som eks min lab bare er født med, ikke kommer helt av seg selv, men det er jo litt sånn jeg har inntrykk av DP og pinscher og da. Ikke at de krever så mye, men at man kanskje må tenke litt ekstra på å hjelpe de til å finne roen fra start av.  Men ikke like "mye" som man kanskje må med pinscheren? De begge irske jeg møtte er kjempe sosiale, har ikke sett de særlig med andre hunder annet enn på trening, og da hadde jeg bare rotta, som ingen får hilse på  

Takk

Det stemmer bra med inntrykket jeg har fått av de beskrivelsene jeg har lest. Får vel lete opp terrierringen på noen utstillinger snart. 

[Gjest]

Har airdale i nabolaget her. Opplever han som en stødig og glad kar, leken, sosial og nysgjerrig. Jaktlyst, så eier holder han i bånd stort sett. Nå er han ikke så gammel ennå, ca 2 år, men opplever han som mindre "bus og brysk" enn feks risen (som jeg forøvrig også liker selv). Om du vil treffe han kan jeg formidle kontakt via FB. Eierne er hyggelige folk på min alder.

[Mardina]

Jeg har altså hatt Airedale i 12 år og elsker rasen   Det er noe med størrelsen, terriervesenet, fargene, pelsen, som jeg elsker. Tror faktisk ikke jeg kan komme på noe særlig som jeg ikke liker ved rasen. Det må i så fall være pelsstellet, men det er ikke avskrekkende synes jeg. Lærer man seg trimme-teknikken, så kan man trimme hunden selv.

Min Airedale var ikke reservert. Hun ville gjerne hilse på de fleste. Jeg har ikke inntrykk at rasen er reservert, tror ikke det står i rasebeskrivelsen heller. Selvfølgelig finnes det individuelle forskjeller her. Jeg tenker at mye er opp til eier. Er man flink til å sosialisere, så får man jo en hund som fungerer bra i hver dagen.

Jeg vil si at Airedalen er trenbar, med rette metoder. Mange av dem er jo glad i mat, så de er lett å motivere sånn sett. Jeg lærte Dina et par triks og hun var ivrig når hun jobbet  Det finnes nok Airedale's som konkurerer i både lydighet, bruks og selvfølgelig utstilling.

Jaktinnstinkt finnes, det samme med vaktinnstinkt. Men jeg mener at begge deler er kontrollerbart, med trening. Dina gikk mye løs, når det ikke var båndtvang. Hun stakk aldri av, med mindre det løp en katt foran øynene hennes. Katter skulle jages. Ellers brydde hun seg ikke så mye. Men igjen, mye har med trening å gjøre.

Min Airedale var IKKE glad i å bade. Hun kunne gå ut til buken, men ikke lenger. Selv om hun hadde flytevest når hun var med i båten, så hoppet hun aldri uti frivillig  Hun falt uti vannet fra brygga en gang (med flytevest), da var hun rimelig forfjamsa etterpå...

Dina var omgjengelig med de fleste hunder. Hun hadde en periode der hun ikke likte svarte hunder (uten at vi noen gang fant ut hvorfor), men det gikk over av seg selv. Den eneste hun ikke kunne fordra, var faktisk den ene kullsøstra si. Det var klinsj med en gang de møttes. Ellers ville hun gjerne hilse på andre hunder og var leken til langt opp i alder.

Jeg elsker som sagt rasen og kunne nok skrevet masse mer om dem. Tror det er bedre at du spør om du lurer på noe  

Irsk terrier har jeg ikke noe erfaring med. Sånn bortsett fra at vi vurderte rasen når vi skulle ha hund. Men den gang (1996) var det nesten ingen oppdrettere av Irsk og vi ville ikke kjøpe fra utlandet. Så da falt valget på Airedalen. Noen jeg aldri har angret på....

Jeg har inntrykk av at den Irske kan være noe skarpere i gemyttet, i hvert fall mot andre hunder. De er stort sett veldig glad i folk Men de er flotte de også, og litt mindre enn Airedalen. Og kommer i en nydelig farge...

Airedale er rasen i mitt hjerte og jeg kommer alltid til å elske dem  En dag......skal jeg ha en igjen

 

[patricia]

Da jeg var jentunge, vokste jeg opp med airdale og Kerry blue. Av disse to var airdalen absolutt den med vett og forstand. Det var den rasen jeg gikk på dressurkurs med, og debuterte i LP-ringen med. Arbeidsvillig, forholdsvis lettrent, men en notorisk kattedreper :-(.

Da jeg flyttet hjemmefra, valgte jeg en annen rase, vesentlig pga  pelsstellet. I mange år har rasen vært sjelden å se, men nå er den visst på vei opp igjen. Har bare møtt hyggelige individer de senere årene, og sånn var det ikke i  min barndom, da fantes det nok mer skarphet i dem.

Den irske har jeg ikke kjennskap til, så der kan jeg ikke uttale meg.

[Anilex]

I nabolaget der jeg bodde da jeg hadde min første DP var det en jevngammel Airdale. Den var veldig hektisk. Høyt og lavt og jeg opplevde den som enda mer ustyrlig enn min DP. Om vi gikk forbi huset deres bjeffet den som en tulling hver eneste gang selv om den bare så oss i vinduet. De som eier den var innom butikken jeg jobber i med den en gang da den var rundt 4 år. Da hadde den fortsatt sjelden mer enn 2 poter i bakken samtidig. Nå er den 9 år, og selv om han naturlig nok har roet seg noe så er det fortsatt en "heit" hund. 

[Mardina]

5 timer siden, Anilex skrev:

I nabolaget der jeg bodde da jeg hadde min første DP var det en jevngammel Airdale. Den var veldig hektisk. Høyt og lavt og jeg opplevde den som enda mer ustyrlig enn min DP. Om vi gikk forbi huset deres bjeffet den som en tulling hver eneste gang selv om den bare så oss i vinduet. De som eier den var innom butikken jeg jobber i med den en gang da den var rundt 4 år. Da hadde den fortsatt sjelden mer enn 2 poter i bakken samtidig. Nå er den 9 år, og selv om han naturlig nok har roet seg noe så er det fortsatt en "heit" hund. 

For meg høres det ut som en Airedale som ikke har fått noe særlig oppdragelse og som har fått gjøre som den vil....  Airedaler er vanligvis ikke sånn

[Anilex]

14 timer siden, Mardina skrev:

For meg høres det ut som en Airedale som ikke har fått noe særlig oppdragelse og som har fått gjøre som den vil....  Airedaler er vanligvis ikke sånn

Det skal du ikke se bort i fra

[Tyttebæra]

På 16.5.2016 at 3:03 PM, Krelise skrev:

Tusen takk for svar alle sammen

@CrazyTerrierLadyJa det er vel litt mange, jeg er helt grønn på terriere Foreløpig i hvert fall. Et evt rasevalg ligger en del fram i tid så jeg har god tid heldigvis. Har vært innom så mange veldig forskjellige raser, og hadde vel egentlig bestemt meg, meen så dukker det opp noe som gjør at nysgjerrigheten blir vekket igjen da.

Det jeg vet jeg vil ha uansett rase er en hund som er miljøsterk og ikke lydredd, stødig rundt barn (som selvsagt skal oppdras men unger er unger), robust i forhold til vær og terreng, trenbar selv om jeg ikke har ambisjoner om elite i noe som helst, og helst ikke for myk/sart. Jeg får fnatt av hunder som dør på seg og kryper om noen ser hardt på dem Det meste annet er jeg åpen på, det kommer an på hvordan livet er når den tid kommer hva det endelige valget blir. 

Terriere er vel ganske selvstendige hunder, men hvordan er det med førervarhet? Kan de brukes i konkurranse opp til si kl 3 i LP? Bruks? Kan jo igjen ta utgangspunkt i Irsk og Airdale, er vel de som er mest aktuelle tror jeg. Du sa vel noe om dette CrazyTerrierLady, men jeg spør nå en gang til jeg Trenger de veldig "kreative" treningsmetoder for å holde motivasjonen?

Kan de stort sett gå løs på tur med riktig trening?

@LinL Kan du si noe om hvordan energinivået på de Irske du møtte var i forhold til pinscher/dvergpinscher?

Høres ut som en airedale kan være midt i blinken, de er robuste hunder og gode familiehunder.

Bruksmessig får man en hund som fungerer greit i mellomklassene både i lydighet og bruks, og kan ha potensial for mer. Klasse 1/D og 2/C burde ikke være noe problem i alle fall. Man må ikke stille med pølse tytende ut av lommene og danse hula med to leker i hver hånd for å motivere dem, de er relativt enkle å trene med. Svært få brukes utover utstilling da, og det gjør det til et sjansespill når man skal handle konkurransehund.  En ting er at de er ok å trene med, noe annet er å inneha egenskaper til å fungere i konkurransesetting og gjennom et helt program. Det blir litt samme greia som med andre bruksraser med linjer som ikke avles mot bruks. Man finner noen individer som er egnet, og så er det en del som ikke er det.

Hvordan de er løse er jeg ikke helt sikker på, at hundene kan gå løse er ikke så viktig til mitt bruk. De har jaktinstinkt, det kommer man ikke utenom, og ser de dyr kommer de til å løpe etter. Det er ikke en rase man kan slippe helt ukritisk, men det burde ikke være noe problem å ha dem løs på turer med trening.
Varsling er nok ikke noe man kommer unna. Alle jeg har erfaring med på hjemmebane varsler når de ser folk eller noe mistenkelig fra vindu eller altan. Selv om man sikkert kan dempe dette noe og tilpasse sånn at de ikke ser rett ut mot veien, så blir det neppe helt borte.
Graden av vakt og jakt varierer sikkert mellom linjer og individer, og noe kan garantert kontrolleres med trening og lydighet. Men egenskapene ligger jo der uansett, i en eller annen grad.

Jeg tror nok at det er viktig å fokusere mye på ro i valpetiden og unghundperioden, uansett om du går for airedale eller irsk. Kan også være greit å se an foreldrene og slekt, at de har beina noenlunde på jorda og ikke er veldig høytflygende.

Bare sånn for å presisere det jeg skrev mtp. det sosiale: De jeg treffer er ikke det jeg vil kalle reserverte, de er ikke likegyldige, drar seg unna eller avvisende. De er bare mye roligere i hilsingen enn for eksempel en labrador. Så de hilser gjerne, men folk er ikke nødvendigvis det beste i hele verden og det som opptar dem aller mest. Rasen skal være utadvent i følge rasebeskrivelsen.

[KriKoshka]

Ser det er litt diverse info om Airedale Terrier her og ville gjerne opplyse om at det er store forskjeller på linjene. Selv  har jeg importert brukslinje Airedale fra Tyskland og det er en ganske så annerledes hund enn de som ikke kommer fra sånne linjer. Vi snakker ordentlige brukslinjer dvs at de er konkurrert, testet og tatt titler gjennom svært mange generasjoner. Selv konkurrerer jeg i bruks A  med min eldste. Vi har og greid en 3 premie i LP3 for lenge siden. Hun har vært godkjent redningshund men er ikke på lista nå. Min erfaring med de jeg har og de andre jeg har sett fra samme linjer er at det er en FORMIDABEL hund. De er utrettelige, alltid klare, fantastisk gærne etter lek og noe å gjøre. Søksmessig er de rett og slett genier. De har somregel svært god konsentrasjon, masse jakt og kamp, men er likevel samarbeidsvillige som tusan. Dette er ganske høytempererte hunder, slik at det krever endel av eier - dvs få kontroll på lek, trene masse lydighet og innkalling. Jeg har aldri hørt om en sånn Airedale som noensinne har svart eier, eller andre folk og de er somregel OK ift samkjønnagressjon og sånt. Min tispe på 6 år er ikke overvettes inteessert i andre hunder, men hun går ikke til noe angrep mm hun blir provosert. Tispa jeg har på ett år er solen selv. Elsker alt av andre hunder og folk og er en litt mykere variant enn hun jeg har på 6 år. Og selvsagt må de ha noe å drive med. Jeg vet at noen av de lever som en slags familiehunder også og det kan så klart gå bra med en fornuftig og sporty eier.

Det finnes pr idag en oppdretter av disse linjene i Norge og jeg vurderer også kull med tid og stunder. Evt må man gå den tunge veien og importere fra Tyskland, med alt det fører med seg av ventetid og utgifter. Jeg vet det og finnet et par oppdrettere i Finland med liknende linjer, men det er vel ikke enklere å ta inn derfra heller...

Endret 10. Januar 2020 av KriKoshka