Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Var på handlerkurs for litt siden og instruktøren var en veldig aktiv utstiller. Han snakket om at han aldri dro på utstillinger for å bli nr 2, han SKULLE vinne. Så han mente at hvis det var sjangs for å ikke vinne, ble han hjemme. Kunne være ulike årsaker til det, feks hunden ikke i form, topp kodisjon, div dommere osv.

Hvordan tenker du? Jeg vil tro dette er en tankegang for de veldig seriøse utstillerne, men hva med "hvermannsen"? mange deltar jo for moro skyld, å prøve, ha det sosialt.

Jeg er selv oppi den situasjonen selv. Jeg er meldt på utstilling for å prøve å få et cert, men fant ut i ettertid at en annen veldig dyktig en skal og da vet jeg at jeg blir nr 2. Så egentlig er jo turen da bortkastet.

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er så fy-fy å trives med konkurransedelen på utstilling? Hva er greia? Er det bare innen LP, RL, AG osv det er lov å like å konkurrere?   Jeg lik

Jeg beklager om du føler deg truffet, men meg bekjent har ikke jeg vært ringsekretær for deg, og jeg uttalte meg om mine opplevelser som ringsekretær og hvordan enkelte mennesker rett og slett trenger

For meg kommer det an på begrunnelsen og kritikken. Foenix, for eksempel, har både good og CACIB. Hun har fått good to ganger, den ene gangen for en feil hun overhode ikke har, den andre gangen for en

Skrevet

Tja, om man bare jakter på certet så trenger man jo i teorien bare en ck. Om alle de andre som får ck har certet så går det jo til deg ;)

Jeg VET jo at jeg har den fineste hunden, men jeg har ikke stilt siden november fordi han har vært for tynn. Nå har han endelig fått litt kjøtt på bena og vi er i gang igjen. :D Jeg har fremdeles den fineste hunden, så får vi se om dommeren er enige. Jeg er nok veldig hvermansen og gjør dette kun for det sosiale (og de fine sløyfene!)

Skrevet
Akkurat nå, MaritaS skrev:

Tja, om man bare jakter på certet så trenger man jo i teorien bare en ck. Om alle de andre som får ck har certet så går det jo til deg ;)

Ja det skjedde sist, med samme person. Men denne gangen trenger de det samme certet som meg. Derfor det blir bortkastet for min del. Men har jo betalt, så står litt midt i og ikke vet hva jeg skal satse på :P 

Skrevet

Jeg er ikke så kravstor, jeg drar på utstilling for å få mer enn excellent, men vi trenger ikke å vinne for å få mer enn det :P 

En veit aldri hvem som vinner, selv om mange spår det på forhånd. Nora f.eks tok storcertet sitt på belgerspesial, det var det ingen (inkludert meg, selv om jeg sa at vi dro for å få det :lol: ) som hadde trodd. Hun er rett nok jevnt over ei pen tispe, men det var mange av de der, så selv om noen hevder at certet og BIR og BIM er delt ut på forhånd, så veit man ikke før utstillinga er over. 

Det eneste som er sikkert er at om du ikke møter, så får du ingenting. 

Skrevet

Nja, spørs litt rase og slikt.. Men jeg stiller ikke hund i håp om å få flat rød, for å si det sånn.. Ingen videre jubel med mindre jeg blir plassert i beste tispe klasse heller :aww: men blir ikke misfornøyd da hvis jeg får CK :P 

Skrevet

Den eneste grunne til at jeg har stilt frøkna i det hele tatt var fordi det er et krav om to gulsløyfer for å bli viltsporchampion, og jeg tror jeg jublet høyest av alle på hele utstillinga da hun fikk blått :P Før jeg fikk hund stilte jeg katter i bortimot ti år, så akkurat det med å jakte på cert osv. er jeg veldig ferdig med.

  • Like 2
Guest Jonna
Skrevet

Tja hva skal jeg si :P Jeg har hatt en hund som jeg forventet bli BIR med jeg, og som jeg stilte for å prøve plassere meg i gruppen. Og med henne var det faktisk realistisk!

De jeg har nå håper jeg på BIR. Men jeg forventer det ikke, der må flaksen være litt tilstede. En pro handler vet som oftest hva de har mellom fingrene og hva de kan forvente. Og de tar gjerne ikke med seg en hund de faktisk må basere seg mye på flaks for plassering.

Men med det sagt, så går jeg alltid inn i ringen med holdningen at jeg alt har fått BIR. Det handler jo om utstråling også.

Skrevet

Hvilke mål og forventninger jeg har til premiering når jeg går inn i ringen, kommer helt an på hvilken hund jeg stiller. Stiller jeg en ung junior som jeg synes ser skapelig bra ut, så går vi selvsagt for cert, men håper på plassering i BHK/BTK. Kommer jeg med en champion er målet BIR - og gjerne gruppeplassering. Er hunden i dårlig kondisjon på ett eller annet vis, så er jeg nok der at jeg ikke stiller, selv om jeg har gjort det tidligere. Jeg fikk jo en kommentar fra en dommer en gang jeg stilte min nedrøyta tispe på norsk vinner, om at "du stiller ikke en hund i den pelskondisjonen her, vet du..." :lol:

Stiller jeg Willy så har jeg helt klart forventninger om BIR og gruppeplasseringer. Han elsker jo å vise seg fram og er en bra hund. Jeg har ikke like høye forventninger når jeg stiller Yasmine, selv om hun så langt har gjort det langt bedre resultatmessig enn Willy hadde på samme alder. Hun er ikke typen som sprudler i ringen, så hva jeg er fornøyd med kommer egentlig mer an på om hvordan hun oppfører seg i ringen. Er hun glad og avslappet i ringen, spiller det ikke noen rolle for meg hvilken premiering det er - men er hun forknytt og viser seg dårlig, er jeg skuffet selv om vi får en BIR... 

.... men som JeanetteH sa, går man ikke inn med en forventning om å vinne, så har man antakelig ikke den rette utstrålningen verken overfor dommer eller hund :) .  

  • Like 3
Skrevet

Dommer må jo tro h*n har gjort noe veldig glad, hvis folk får orgasmiske opplevelser av å motta en excellent - det er åpenbart noen alvorlige feil ved hunden dommer har oversett, og det ligger trolig i bakhodet når en skal plukke vinneren etterpå.

Jeg kan godt stille bare for moro - for å støtte en arrangør eller fordi det er gøy eller fordi det er en spesiell utstilling, blablabla. Jeg er ikke der at jeg har bra nok hunder til å kunne forvente å få BIR så ofte. Men jeg stiller alltid for å gjøre det best mulig, og lar gjerne dommeren tro at jeg har superhunder ved å komme pent antrukket, komme med velstelt og forberedt hund, jobbe effektivt i ringen, takke høflig (men ikke orgasmisk) for den individuelle premieringen, og se ut som om jeg forventer å bli satt først når dommer skal rangere. 

Og når dommen er falt, viser jeg gjerne genuin glede - på sist utstilling vant jeg for eksempel juniorklasse med "bare" very good. Jeg jubler ikke når jeg får den blå sløyfa ved dommerbordet, men da vi løp inn til seier (av seks) så viste jeg glede, jeg tar de høydepunktene jeg kan få. Jeg hadde neppe jublet like mye om vi var alene i klassen, hehehe. Men selv om vi ikke fikk excellent, så føltes det som prestasjon å være happy for når jeg slo fem andre. Jeg håpte han skulle vinne, men erfaringsmessig så går det dritt når jeg føler at en seier er garantert :D Tilsvarende i åpen klasse tispe - jeg ble nummer to med CK, og det er jo egentlig en sur plass, men samtidig så er det et resultat jeg er kjempefornøyd med, så da klemmer jeg vinneren og klemmer bikkja, og synes at dagen har vært ille fin. Men jeg gikk inn i ringen for å spille Jeg Er Klassevinneren-rollen. Alltid. 

Poenget, synes jeg, er hvordan en reagerer og oppfører seg ETTER at dommer har dømt. Dårlige tapere er aldri sjarmerende. Jeg respekterer dommers avgjørelse, men når jeg logger inn på DogWeb for å melde på er det jo med et håp om glitter og glam i bilen på vei hjem (og nå har jeg alltid Glam i bilen på veien hjem!).

  • Like 8
Skrevet

Så med andre ord handler ikke utstilling om å passe på at hunder skal opprettholde en viss rød trød begrenset av en rasestandard.
Det handler om at eier skal vinne 1.premie...

Guest *Kat84*
Skrevet

Mine forventninger avhenger helt av alder på hunden. 

Papillonen min hadde jeg ikke som mål å få plassert. Bare jeg fikk de certene jeg skulle. Gav opp certjakten før det siste var i boks pga at luftrørskollapsen hans forverret seg, og han begynte å bli grå rundt øynene ved 3 års alder. Det er ikke championkvalitet i mine øyne, så hvorfor skal jeg jobbe for å oppnå det da? Han er uansett en av ekstremt få miniatyrer jeg faktisk har likt, så for meg så spiller det ikke så stor rolle :P 

Med Sjef så er jo forventningene noe annerledes. Det er veldig få som stilles aktivt her til lands. De som stilles er allerede champion for det meste. Sjef er en hengslete junior med bomull mellom ørene. Så her og nå så har jeg ikke så ekstremt store forventninger. 
Men til neste år har jeg et barnslig mål om å komme på toppen av mestvinnerlista. Det finnes noen individer med mindre godt gemytt for å si det mildt, så for meg blir det en prinsippsak å få ham langt opp og få vist ham frem slik de skal være. Barnslig? Ja, det er det vel. Men i en liten rase synes jeg det er om å gjøre å vise frem de som er mentalt stabile og har god bygning. 
Så med ham så håper jeg på BIR eller BIM. Men jeg forventer det ikke. Og blir han BIR så har jeg ingen forhåpninger i gruppa egentlig. Men håpet er at vi ikke blir luket ut i første utvelgelse :lol:
Excellent med CK forventer jeg, men tar det ikke for gitt at han blir 1BHK hver gang. Altså... Han har jo ikke noen feil som burde stå i veien for det resultatet ;) 

Uansett er det kritikken som er mest spennende. Se hvordan han utvikler seg fra den ene valpeutstillingen sin til voksen alder og over junioralderen. En god beskrivelse fra dommeren er jo helt klart viktigere enn å dra med seg 1. plasser hver gang. Det som er mest interessant er jo å se hvordan han jevnt over blir vurdert. Selv om jeg har dette barnslige målet mitt av ymse årsaker :P 

Skrevet

Jeg vil jo selvsagt blir BIR/BIM de gangene jeg stiller. Jeg dro ikke til Ålesund bare for moro skyld :P
Jeg har fått det jeg vil på de voksne jeg har i huset, men kommer til å melde dem på til Dogs4All tenker jeg, det blir første offisielle utstillingen til valpen. Og på utstillinger hvor det er dommere jeg vet liker hundene mine. Blir nok en tur til Sverige ved anledning, i håp om certet der. Men, vil da velge utstillinger med omhu slik at sjansen er til stede for at jeg får certet. Da trenger jeg ikke bli BIR/BIM, men selvsagt er det hva jeg håper på. 

Jeg kan fint melde på utstilling bare for moro skyld og det sosiale. Det har jeg planer om å gjøre nå i Juni pga fine rosetter og pokaler. Også vurderer jeg melde valpen på til Vaalerbanen, bare for å vise henne frem til et dommerpar som ikke en gang skal dømme rasen min den helgen :P 

 

Skrevet
7 minutter siden, SFX skrev:

Poenget, synes jeg, er hvordan en reagerer og oppfører seg ETTER at dommer har dømt. Dårlige tapere er aldri sjarmerende. 

Dårlige vinnere er omtrent like lite sjarmerende i grunnen :lol:. De finnes, de også... Slike som jubler på en nedlatende måte og hoverer med seieren :D

Akkurat nå, Justisia skrev:

Jeg kan fint melde på utstilling bare for moro skyld og det sosiale. 

Det kan jeg også gjøre, særlig på rasespesialen vår, både for å støtte klubben og for å "være med" (nå er det jo lenge siden jeg har hatt hunder som ikke har hatt vinnerpotensiale - ok - den var kanskje kvalm, men... ). Jeg stilte min første briardhannhund med stort overbitt og i nedklippet tilstand på spesialen vår et år - bare for moro selvsagt. Han gikk pinadø ut av ringen med en blå sløyfe og til stor applaus *ler*. Han skulle jo hatt 0 selvsagt, men den engelske rasedommeren var nok lettere sjokkskadd over å få en slik hund i ringen :lol: 

  • Like 7
Skrevet
11 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Så med andre ord handler ikke utstilling om å passe på at hunder skal opprettholde en viss rød trød begrenset av en rasestandard.
Det handler om at eier skal vinne 1.premie...

Vet ikke om jeg helt skjønte hva du mente her.? Alle vil jo at sin hund skal være så bra som mulig og vinne. Og vinner man /får god premiering så vet man at hunden man har er bra standardmessig, og tror de fleste har et ønske om championat på hunden sin (de som er opptatt av denne aktiviteten eller avl)

Persolig vil jeg ha championatet på hunden hvis jeg skal fortsette å stille. Det er ikke noe stort ønske generelt sett, men et mål innen utstilling.  Jeg vet at hunden er en flott hund, foruten om halen.

Jeg kunne meldt meg på store utstillinger som D4A eller rasespesialer kun for det sosiale, men på små utstillinger så vil jeg dra med et mål om å ha en god sjangs til å få premiering.

  • Like 1
Skrevet

Så ingen stiller for å få en vurdering på resultatet av en kombinasjon, eller en bedømmelse av hunden, det være seg bra eller dårlig?

Mulig det er derfor jeg mistrives på utstillinger, men det er ihvertfall gjerne hovedårsaken til de gangene jeg har stilt ut, å få en vurdering av hunden på individuell basis, og for oppdretters del en vurding av akkurat den kombinasjonen. Om hunden tilfeldigvis ser bedre ut en alle andre hundene i samme aldersgruppe og/eller rasegruppe er for min del ikke så viktig.

Det er tydelig at heldigvis ikke alle tenker på vedkommede i startinnlegget, ellers hadde det vel neppe vært særlig store utstillinger rundt om...

Det handler ikke nødvendigvis om hva man ønsker seg eller blir glad for å få, selvfølgelig blir de fleste glad for å få en BIR, BIG og BIS. Men for meg er det ganske åpenbart at ikke alle kan få den hver gang?

  • Like 3
Skrevet
4 minutter siden, Siri skrev:

Dårlige vinnere er omtrent like lite sjarmerende i grunnen :lol:. De finnes, de også... Slike som jubler på en nedlatende måte og hoverer med seieren :D

DET er helt sant, det er noe med å vinne med stil også. 

Respekt for dommeren, respekt for konkurrentene, respekt for tilskuerne - generell høflighet, heter det kanskje?

Vi drar hjem med den samme hunden uansett, og uansett om de fikk BIS eller null, så synes jo folk flest at de har en fantastisk hund. 

Utstilling i Norden er heldigvis delt opp i individuell bedømmelse OG konkurranseaspektet, slik at vi både får en vurdering av hunden opp mot rasestandard, men også kan se hvordan hunden ligger an mot rasen for øvrig i landet. Jeg synes utstilling er gøy, men det er ikke sååå gøy at jeg bevisst stiller hvor som helst og hva som helst. Det er for mange utstillinger å velge mellom i mitt geografiske nedslagsfelt. 

Jeg stiller både for å få avlsklarert egne dyr, for å få en vurdering av mitt avlsarbeid, og fordi jeg er et konkurransemenneske. Men jeg er såpass ambisiøs som oppdretter at jeg ønsker å ha avlsdyr som er mer enn jevnt over very good-hunder. Jeg personlig legger lista høyere enn som så. Jeg stiller også for å se hva andre oppdrettere/avlsdyr får til, for å lære mer om hvordan kombinasjoner kan slå ut, og for å studere rasen og se etter partnere til mine tisper.

Jeg er ambisiøs, men jeg ser ikke motsetning mellom å ønske seg mye og lave påmeldingstall. Det er ikke de som er fornøyd med å stille en gang i året på den lokale utstillingen som bidrar til høye tall. Selv om vi er flere ambisiøse utstillere i denne tråden, så bidrar vi også med påmeldingstall og deltagelse - det er ambisjoner som gjør at vi kjører 50 mil for en utstilling, selv om vi kanskje dropper en lokal utstilling helga etterpå fordi dommeren ikke likte hunden vår for åtte måneder siden.

  • Like 7
Skrevet

Jeg stiller for å få en bedømmelse på mine hunder. Plassering og alt annet bryr meg midt i ryggen. Det jeg ønsker er å få dommerens mening om mine hunder. Blir det blått er det en bra hund, blir det rødt er det en veldig bra hund. Alt mer enn det er bare en bonus. 

  • Like 2
Skrevet
8 minutter siden, simira skrev:

Så ingen stiller for å få en vurdering på resultatet av en kombinasjon, eller en bedømmelse av hunden, det være seg bra eller dårlig?

På de første utstillingene med ny hund, er jo gjerne det målet når man ikke har så mye erfaring, men jeg må vel innrømme at jeg anser meg som såpass erfaren OG objektiv at jeg fint greier å vurdere min egen hunds eksteriøre kvaliteter uten å få den bedømt på en utstilling. Derfor vet jeg også mer hvilke forventninger til premiering jeg kan ha når jeg stiller en hund (selv om man aldri skal ta noe for gitt).  

8 minutter siden, simira skrev:

Det handler ikke nødvendigvis om hva man ønsker seg eller blir glad for å få, selvfølgelig blir de fleste glad for å få en BIR, BIG og BIS. Men for meg er det ganske åpenbart at ikke alle kan få den hver gang?

Selvsagt er det ikke det, men har du en hund som er meget bra og i tillegg har showfaktoren, så har man også større sjanser for å nå langt i gruppefinlaer enn om man har en middels god bikkje som man kanskje bare er halvveis interessert i å stille ut :) 

1 minutt siden, SFX skrev:

DET er helt sant, det er noe med å vinne med stil også. 

Respekt for dommeren, respekt for konkurrentene, respekt for tilskuerne - generell høflighet, heter det kanskje?

Jepp - generell høflighet og folkeskikk, tenker jeg... men det er nok mangelvare hos enkelte mennesker :aww: 

  • Like 6
Skrevet
Akkurat nå, Djervekvinnen skrev:

Vet ikke om jeg helt skjønte hva du mente her.? Alle vil jo at sin hund skal være så bra som mulig og vinne. Og vinner man /får god premiering så vet man at hunden man har er bra standardmessig, og tror de fleste har et ønske om championat på hunden sin (de som er opptatt av denne aktiviteten eller avl)

Persolig vil jeg ha championatet på hunden hvis jeg skal fortsette å stille. Det er ikke noe stort ønske generelt sett, men et mål innen utstilling.  Jeg vet at hunden er en flott hund, foruten om halen.

Jeg kunne meldt meg på store utstillinger som D4A eller rasespesialer kun for det sosiale, men på små utstillinger så vil jeg dra med et mål om å ha en god sjangs til å få premiering.

Hovedintensjonen med utstilling er å evaluere avkom opp mot rasestandard, altså kvalitetsbedømmingen. Man skal få en vurdering av en hund av en objektiv fagperson for å evaluere hundens opphav (forrige generasjon) som avlsdyr. Dette er utstillingens funksjon og hva den kan bidra med i avlsarbeid og bevaring/foredling av en rase. 

Konkurranseelementet er "moro-aspektet" om man kan si det sånn. Mange mener at konkurranseelementet ødelegger for utstillingen som en verdifull brikke i avlsarbeidet, fordi folk blir mer opphengt i resultatene enn i kritikken. Det kan jo kanskje virke som det er litt sannhet i det om de som faktisk kurser utstillere forteller at det er seieren som teller når man stiller en hund, slik du forteller om fra handlerkurset. 
Jeg vet også at det finnes de som trekker hunden fra utstillingen fordi de f.eks klippet den litt feil, fordi de ikke ønsker å ha resultatet stående på hunden. Sånt er uheldig på mange plan.

For min del forstår jeg ikke hvordan utstillingen mister mening bare fordi det er en bedre hund som deltok på samme utstilling. Kritikken er den samme og det er den som har til slutt har verdi for meg. Men det skal også sies at jeg ikke har så uttalt konkurranseinstinkt. Andre har utstilling som hobby og synes konkurransebiten er den artigste, og jeg kan jo på et vis forstå det. Men jeg håper samtidig at man kan se hvordan det kan føre til at utstillingen mister sin hovedfunksjon om det blir det eneste gjeldende. 

Det er utopi å tenke at man kunne fjernet konkurransedelen fra utstillingen, samtidig synes jeg det er interessant å tenke på hvordan det hadde sett ut om den ikke var der. 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, Heidihj skrev:

Jeg stiller for å få en bedømmelse på mine hunder. Plassering og alt annet bryr meg midt i ryggen. Det jeg ønsker er å få dommerens mening om mine hunder. Blir det blått er det en bra hund, blir det rødt er det en veldig bra hund. Alt mer enn det er bare en bonus. 

Exactly dette er det jeg trodde hundeutstillinger var til for.

For hadde alle tenkt dette, så hadde ikke MULTI CHAMPION med innebygga syringomyelia vært den mest brukte avlshunden i England...

Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

På de første utstillingene med ny hund, er jo gjerne det målet når man ikke har så mye erfaring, men jeg må vel innrømme at jeg anser meg som såpass erfaren OG objektiv at jeg fint greier å vurdere min egen hunds eksteriøre kvaliteter uten å få den bedømt på en utstilling. Derfor vet jeg også mer hvilke forventninger til premiering jeg kan ha når jeg stiller en hund (selv om man aldri skal ta noe for gitt).  

 

Jeg er til dels enig, men en ting er hva du vurderer, noe annet er hva alle andre ser eller får vite? Hvis man ser på hunder, linjer, resultater osv. så forteller det jo noe om linjene har ørten gule sløyfer vs ørten røde sløyfer i hver generasjon. Jeg tenker at for en interessert valpekjøper så er det greit å kunne gå inn og se hva denne oppdretteren/kombinasjonen har gitt tidligere av resultater, men da er man jo avhengig av at folk stiller ut hundene sine.

Nå har jeg bare kjøpt to hunder i mitt liv, men begge gangene vært villig til å stille hundene på oppdretters oppfordring, nettopp pga dette. Nå har de fått vurderingene og sløyfene sine, og jeg slipper å løpe i ring på noen år igjen.

Skrevet
1 minutt siden, Mari skrev:

Det er utopi å tenke at man kunne fjernet konkurransedelen fra utstillingen, samtidig synes jeg det er interessant å tenke på hvordan det hadde sett ut om den ikke var der. 

Det heter avlskåring, og foregår på min rase for eksempel i Tyskland, Sveits og Nederland. Det er en eksteriørbeskrivelse av hunden, som hunden må gjennom for å bli avlsklarert. De bruker også disse beskrivelsene som hjelpemiddel for å matche tispe og hannhund, til varierende suksess (type "min hund fikk 1 på beinstamme fordi den er spinkel, hvis jeg parrer med han som fikk 5/5 så får vi sikkert middels bygde valper". D'ække sånn det nødvendigvis fungerer i praksis).

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

På de første utstillingene med ny hund, er jo gjerne det målet når man ikke har så mye erfaring, men jeg må vel innrømme at jeg anser meg som såpass erfaren OG objektiv at jeg fint greier å vurdere min egen hunds eksteriøre kvaliteter uten å få den bedømt på en utstilling. Derfor vet jeg også mer hvilke forventninger til premiering jeg kan ha når jeg stiller en hund (selv om man aldri skal ta noe for gitt).  

Jeg setter ikke din erfaring eller kunnskap i tvil, for begge deler vet jeg at du har, men jeg synes absolutt det er verdi i å høre hva forskjellige dommere synes. Ja, de kan sikkert bekrefte styrker og mangler som du allerede er klar over, men de kan komme med en prioritering av disse som man selv kanskje ikke hadde vurdert på samme måte. Hva de vektlegger, hva de synes er mindre viktig. Alt det kan være verdifullt tross erfaring med rasen. Man kan godt være uenig i denne prioriteringen, det kan være et godt og informert valg det, men jeg tror det kan være bra å høre det fra mange dommere uansett. 

Det sagt, jeg har ikke vært på så mange utstillinger, og stilt enda færre hunder, så jeg skal ikke påberope meg å ha så mye erfaring eller innsikt. Men det virker på meg som det er et godt verktøy å ha stilt for mange dommere og ha fått både gode og mindre gode resultater. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, SFX skrev:

Det heter avlskåring, og foregår på min rase for eksempel i Tyskland, Sveits og Nederland. Det er en eksteriørbeskrivelse av hunden, som hunden må gjennom for å bli avlsklarert. De bruker også disse beskrivelsene som hjelpemiddel for å matche tispe og hannhund, til varierende suksess (type "min hund fikk 1 på beinstamme fordi den er spinkel, hvis jeg parrer med han som fikk 5/5 så får vi sikkert middels bygde valper". D'ække sånn det nødvendigvis fungerer i praksis).

Det er veld utfordringer med et slikt system slik det er med alle, og kanskje litt uheldig valg av begrep? Avlskåring høres ut som noe du består eller ikke, at hunden blir klarert for avl på en måte. Men det blir litt details. Helt enig med deg i at man må ta en helhetlig vurdering før man velger å avle, oppdrett er ikke så enkelt at to pluss to blir fire, likevel lurer jeg på om konkurransen i utstillingen er med og forkludrer synet for mange. Det er isåfall synd fordi det er unektelig mye god informasjon å hente i en kritikk uavhengig av hvordan hunden ble plassert. 
Jeg liker tanken på en avlskåring i teorien, men jeg vet lite om hvordan det fungerer i praksis.

Jeg ser for meg at det er langt færre som melder sin hund på avlskåring enn på en typisk utstilling? Det er jo utfordringen, at om man tar vekk moro-delen, så vil det være langt færre som kommer. Da får man se færre hunder, og i tillegg vil klubbene få dårligere økonomi til å drive godt arbeid. Så jeg ser at konkurransen har sine positive sider den også. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...