Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundebarnehage


Sunlily
 Share

Recommended Posts

Jeg er med i ei gruppe på facebook for alle som jobber i barnehage hvor det normalt sett blir delt innspill og ideer til ting vi kan finne på med barna. I dag så jeg et innlegg utenom det vanlige, hvor trådstarter delte sin frustrasjon angående bruk av ordet "hundebarnehage". 

Hun skriver at hun synes det er trist ordet  "barnehage" blir misbrukt av folk som driver hundepass, hundehjem/kenneler, fordi det er jobbet hardt for at barnehager skal få en annen integritet og troverdighet for de ansatte i barnehagen, og dens rolle i samfunnet. 

Hva er ditt syn? 

Hvilket ord kunne ha erstattet "barnehage"? 

Kjør debatt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, må si det er hysterisk å gidde å henge seg opp i hvorvidt man kan kalle det hundebarnehage eller ikke.
Men, per definisjon, så er ikke hunden et barn...Hundedagpass eller noe sånt passer bedre enn hundebarnehage, av den grunn.
Men jeg synes ikke det er å misbruke yrkets navn og ære, å kalle hundepass for hundebarnahage, det er for meg mer en feilinformasjon til hundepass-brukere. Jobber i barnehage selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv jobber jeg og i barnehage - men jeg har helt ærlig ikke noe særlig imot å bli kalt en barnehagetante heller, så jeg tar meg ikke så nært av slikt ?

 

Hun mente at hovedårsaken til at det hele var fornærmende var fordi man visst nok ikke er pedagogisk med hund, og at barnehager ikke er en oppbevaringsplass mens foreldre er på jobb. Så jeg svarte som sant var hvordan det er fra en hundeeiers ståsted ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er helt greit, og har aldri tenkt over det før nå. "Doggie daycare" er naturlig å oversette til hundebarnehage på norsk. Ikke fordi hundene er barn, men fordi beskrivelsen av dagpass for de minste heter barnehage. Jeg har hørt mange si at de skal på hundeskole (kurs), at hunden skal til dagmamma og diverse. Jeg har som voksen alltid blitt kalt mamma til hunden min av folk som ikke kan eller husker navnet mitt. Jeg synes ikke det handler om menneskeliggjøring, det handler mer om utvikling av språk (matmor/far har blitt om til mamma/pappa) og oversettelsesproblemer (hundebarnehage).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det plager meg ikke at det kalles hundebarnehage, selv om det per definisjon er feil. Synes isåfall at hundedagpass er mer dekkende og riktig. Jeg får assosiasjoner til en gjeng små, gneldrete miniatyrer i fri oppdragelse, med oppstyla hundepasser, sofa, sjønnhetssalong for hunder og annet sånn jålegreier, i rosa når jeg hører "hundebarnehage" selv om jeg vet det ikke nødvendigvis er sånn :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg kan skjønne at folk synes at begreper som "hundebarnehage" utfordrer profesjonen deres. Førskolelærere har jo faktisk treårig utdanning, og at begrepet barnehage og hva det innebærer ikke henger sammen med hundepass er jeg forsåvidt enig i. Likevel ser jeg ikke det største problemet, men jeg tror det er bedre begreper som gjør alle fornøyde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg er snart ferdig med utdanningen som barnehagelærer, og har aldri tenkt over at det kalles hundebarnehage, ihvertfall ikke i negativ retning for min profesjon. 

At begrepet hundebarnehage skal gi barnehagelærere mindre troverdighet har jeg ikke tro på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

På en måte bryr jeg meg ikke. Men jeg har aldri likt det ordet, og det er vel rett og slett fordi det inneholder "barnehage". Jeg klarer liksom ikke helt å ta det seriøst på en måte; selv om de som driver dette kan være meget flinke og seriøse folk liksom. I mitt hodet blir det bare feil egentlig, en barnehage er et sted for barn, ikke hunder. Men det er ikke noe jeg gidder å bruke energien min på, og jeg selv velger å bruke andre ord/uttrykk (f.eks "hundepass", "dagpass for hund", "hundedagpass" o.l.) når jeg snakker om ting i den retningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det høres overdrevent ut å reagere på bruken av ordet "barnehage" på den måten. Alle skjønner vel at det ikke er samme krav til eller opplegg som i en menneskebarnehage... Dagkennel eller dagpass ville kanskje vært bedre ord på fenomenet, men at pedagoger skal føle seg truet av fenomenet synes jeg er å lage styr av ingenting... 

For øvrig tenker jeg at de fleste er klar over at hundene deres ikke er barn. De er levende vesen med personligheter, følelser og behov, men vi vet jo at det fortsatt ikke er snakk om barn...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg syns ordet er fjollete og menneskliggjør hunden. Men å at barnehageansatte reagerer på det syns jeg er direkte tullete. Jeg som er pedagog i skolen burde vel reagere på alle hundeskolene rundt i Norge også da? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...