Gå til innhold
Hundesonen.no

Welsh corgi pembroke, lancashire heeler og västgøtaspets


Recommended Posts

Skrevet

Hei! :-)

Jeg har sett på Welsh corgi pembroke i over 1 år nå. Er veldig interessert i rasen, og føler jeg har blitt ganske kjent med den. Nå i det senere har jeg fått øynene opp for västgøtaspetsen og lancashire heeler. Virker for meg som om det er flere likhetstrekk her. Noen som har erfaringer med disse hundene, og som kan forklare meg forskjeller og likheter på ulike områder? Hvem krever for eksempel mest? Planlegger valp sommeren 2017. Dette blir min første egne hund.

Skrevet

Likheter: lang rygg og dvergvekst. 

Tipper heeleren krever mest. 

Vet ikke om noen har spets her, men er iallefall noen med heeler og corgi som sikkert stikker innom og skriver nyttigere innlegg enn mitt :P

Skrevet
Akkurat nå, Lola Pagola skrev:

Likheter: lang rygg og avl på dvergvekst. 

Tipper heeleren krever mest.  

Avstanden mellom manken og haleansatsen overstiger mankehøyden med ca 2.5 cm. Det gir i grunnen ikke spesielt lange rygger. Dessverre er det noen som fremelsker litt for lange rygger hos heeleren, og det er enkelte eksemplarer som ligner mer corgi enn heeler. 

Og avl på dvergvekst? Det skal ikke forekomme, men dessverre er det de som velger å bruke avlsdyr som har buede lemmer. Men, en heeler skal ikke ha unormal vekst av brusk som fører til korte og buede lemmer. Det er ikke så vanlig at man kan si at man avler på dvergvekst. 

En heeler skal heller ikke være for nær bakken. Det skal være like mye luft mellom bakke og kropp som det er kropp. 

Vil ikke si at Vestgötaspetsen er spesielt lang i ryggen heller. Forholdet mellom mankehøyde og rygglengde er 2:3, ikke skal de være "lavtliggende" heller, avstanden fra bryst til bakke skal ikke være mindre enn 1/3 av mankehøyde. Den er noe større enn heeleren, virker mer "robust", men har også mere pels. 

--

Likheter er det jo en del av rent eksteriørmesig, dog heeleren skal ikke  ha krøll på halen slik Vestgötaspetsen har. 
Hvordan V.spetsen er i forhold til heeleren hva det gjelder å kreve ting, så kjenner jeg ikke V.spetsen. En heeler er en hund som liker å bruke seg, men, jeg vil ikke si den er spesielt krevende. Men det kommer litt an på hva man anser som krevende også. Mine elsker å være med på ting, de elsker å jobbe, de kan godt gå en hel dag, men de takler også rolige dager uten problemer. 

Pembroken har jeg ingen formening om, annet enn at de jeg har sett på utstilling virker større enn heeleren, både i høyde og i rygglengde. 

  • Like 1
Skrevet
37 minutter siden, Justisia skrev:

Avstanden mellom manken og haleansatsen overstiger mankehøyden med ca 2.5 cm. Det gir i grunnen ikke spesielt lange rygger. Dessverre er det noen som fremelsker litt for lange rygger hos heeleren, og det er enkelte eksemplarer som ligner mer corgi enn heeler. 

Og avl på dvergvekst? Det skal ikke forekomme, men dessverre er det de som velger å bruke avlsdyr som har buede lemmer. Men, en heeler skal ikke ha unormal vekst av brusk som fører til korte og buede lemmer. Det er ikke så vanlig at man kan si at man avler på dvergvekst. 

En heeler skal heller ikke være for nær bakken. Det skal være like mye luft mellom bakke og kropp som det er kropp. 

Vil ikke si at Vestgötaspetsen er spesielt lang i ryggen heller. Forholdet mellom mankehøyde og rygglengde er 2:3, ikke skal de være "lavtliggende" heller, avstanden fra bryst til bakke skal ikke være mindre enn 1/3 av mankehøyde. Den er noe større enn heeleren, virker mer "robust", men har også mere pels. 

--

Likheter er det jo en del av rent eksteriørmesig, dog heeleren skal ikke  ha krøll på halen slik Vestgötaspetsen har. 
Hvordan V.spetsen er i forhold til heeleren hva det gjelder å kreve ting, så kjenner jeg ikke V.spetsen. En heeler er en hund som liker å bruke seg, men, jeg vil ikke si den er spesielt krevende. Men det kommer litt an på hva man anser som krevende også. Mine elsker å være med på ting, de elsker å jobbe, de kan godt gå en hel dag, men de takler også rolige dager uten problemer. 

Pembroken har jeg ingen formening om, annet enn at de jeg har sett på utstilling virker større enn heeleren, både i høyde og i rygglengde. 

Duuu, corgi og heeler er også raser med chondodystrofisk dvergvekst, så ja, vi avler på dvergvekst. Derimot avler vi ikke på short ulna, og andre avvik som gir krokete bein ;)

  • Like 3
Skrevet
7 timer siden, Pringlen skrev:

Duuu, corgi og heeler er også raser med chondodystrofisk dvergvekst, så ja, vi avler på dvergvekst. Derimot avler vi ikke på short ulna, og andre avvik som gir krokete bein ;)

Da de færreste som ønsker info om heeleren ikke har satt seg inn i, eller en gang hørt om, chondrodystrofisk dvergvekst og vet forskjell på ekte og uekte, så valgte jeg å kommentere som jeg gjorde. 

De fleste som hører ordet dvergvekst tenker på buede underarmer og en rekke følgesykdommer. Jeg mener det er ganske viktig å få frem at dette ikke er noe vi ønsker hos rasen og heller ikke avler på . Og jeg synes kommentaren til Lola virket negativ slik den fremstår. Derfor ble mitt svar som det ble.
 

  • Like 1
Skrevet

Slik jeg har forstått vestgötaspetsen, så er ikke det en hund som krever mer enn andre raser. Men de er noe egenrådig og så har de mye lyd.. 

Men det er ikke så veldig mange av de her i Norge, flere i Sverige :) 

Skrevet

Kjenner ikke til heeleren eller spetsen men har selv en Corgi Pembroke som jeg er veldig fornøyd med! :) Syns ikke selv denne rasen er spesielt krevende men de kan ha mye lyd! Tror jeg har vært litt heldig med min da hun ikke bjeffer så mye, men hun sier ifra når det banker/ringer på døra eller det går folk forbi hagen vår :P Jeg personlig elsker denne rasen og syns det er en kjempeflott hund som er lett lært og villig til å jobbe. Er snill med andre hunder og dyr, glad i barn men har tendenser til å kunne gjete små barn ved å nappe de i hasene. Min nappet oss litt i bena da hun var valp men dette lærte vi henne av med ganske kjapt. Er VELDIG glad i mat og har lett for å bli overvektig så her må man passe litt på.

Til tross for sine korte bein er hun er racer på fjellet og kommer seg frem stort sett over alt i raskt tempo :) Syns også dette er en veldig rolig rase som er relativt lett å slite ut. Full fart ute på tur og rolig inne. Men de er fryktelig sta og har egne meninger, vil hun ikke noe så går det ikke. Men finner jeg fram godis er hun med på det meste :P  Ting som hun vet hun ikke har lov til blir stadig prøvd ut fordi kanskje det er lov nå? Må være konsekvent hele tiden for får hun lov til noe en gang husker hun det for alltid. 

De er jo selvfølgelig verdens søteste hunder også! :D

(bilder fra google) 

last ned.jpg

original.jpg

Skrevet
7 timer siden, Pringlen skrev: Duuu, corgi og heeler er også raser med chondodystrofisk dvergvekst, så ja, vi avler på dvergvekst. Derimot avler vi ikke på short ulna, og andre avvik som gir krokete bein [emoji6]

Da de færreste som ønsker info om heeleren ikke har satt seg inn i, eller en gang hørt om, chondrodystrofisk dvergvekst og vet forskjell på ekte og uekte, så valgte jeg å kommentere som jeg gjorde. 

De fleste som hører ordet dvergvekst tenker på buede underarmer og en rekke følgesykdommer. Jeg mener det er ganske viktig å få frem at dette ikke er noe vi ønsker hos rasen og heller ikke avler på . Og jeg synes kommentaren til Lola virket negativ slik den fremstår. Derfor ble mitt svar som det ble.

 

Tja om innlegget mitt var negativt ment eller ei er en sak, men faktum er jo at det er nettopp dvergvekst og lang rygg som er de mest åpenbare likhetstrekkene hos disse rasene :) Selv om det ikke er den typen du beskriver der.

Skrevet

Jeg undersøkte litt rundt vestgötaspets for en stund tilbake fordi kjærestemannen synes corgier er så søte og begynte å bable om "huskycorgier" på fjas. Så jeg viste ham vestgötaspets og ble nysgjerrig så undersøkte litt mer rundt rasen :)
De virker som lærevillige og greie hunder. Sta og litt egenrådige, men de er gjeterhunder og har en del mer førerorientering enn mange andre spisshunder. De er vel ganske like corgiene på mange måter, også i utseendet og muligens i opphav. Er en liten rase, så ikke sikkert det er så lett å få tak i valp når man synes det passer best. Antar det beste ville være å kontakte oppdrettere i god til på forhånd og spørre ut om hvordan hundene er og eventuelle avlsplaner.
Forøvrig er jeg enig med @Justisia om at disse rasene ikke har spesielt lang rygg normalt sett. Hadde de hatt normallange knokler i beina så ville ikke hunden sett langrygget ut. Så jeg vil si de er kortbeinte, ikke langrygget.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...