Å ta fysisk i hunden

[Mud]

Det blir nesten umulig å diskutere dette - fordi det er ENORM forskjell på eiere, og ENORM forskjell på raser. At Aud ikke behøver å gjøre noe særlig fysisk med hundene, er vel at jeg kan tippe at hun utstråler bra mye autoritet og handlekraft og selvsikkerhet i seg selv - og dette er hunder flest kjappe til å oppfatte. Samme tipper jeg for Belgerpia :-)

Er man litt handlekraftig, har god timing og er flink til å forutse hva som kommer - fordi man har LANG ERFARING med hund, ja, så får man lydigere hunder nærmest "av seg selv".... tror jeg :-)

At jeg har fått til minsten her som superlydig, liten barsking som kan kommanderes ut av anspente situasjoner og vekk fra rådyrspor så ferske at det bare er fordi han har nesa nedi bakken at han ikke ser rådyrbakbeina foran seg.... vel, kanskje jeg ikke hadde fått til det dersom jeg ikke allerede har "been there, done that" med tidligere hunder?

Ja, det er deilig å slippe å være slik eller sånn. Men samtidig VET jeg jo at han vet at DERSOM han ikke kommer eller hører, så venter det en reaksjon. Og da snakker vi ikke om godis. Vitsen er at jeg slipper å bruke noen fysisk makt.... men kunne gjort det! (og skill nå mellom fysisk MAKT og fysisk "STRAFF" - straff er noe som kommer lenge etter handlingen gjerne...)

Hunder bruker jo samme maktspråket - EKTE dominante hanner behøver jo ikke slåss, de kan gå rundt og være suverene og trone... fordi alle hunder de møter VET at disse hundene vil vinne. Riset bak speilet...

Jeg hadde en råbarsk tispe en gang som ikke slåss ÉN gang i hele sitt liv, men som likevel var den suverene! Hun tok kontrollen over en bekjents ekle, utagerende omplasseringsschäfer, som ellers herjet med alt, ved hjelp av et BLIKK første gang de møttes! Var min tispe i nærheten, oppførte denne hunden seg vakkert mot andre også - den VISSTE at noe annet var ikke aktuelt. Og dem imellom var det aldri et knurr, aldri noe galt, de gikk løs sammen... no problem.

Ellers er det kanskje HUMØRET TIL EIER som avgjør om det blir fysisk straff her eller ikke, er det ikke? For er det det FYSISKE som egentlig spiller noen rolle, hvis samme grep i halsskinnet i én situasjon oppfattes som lek og herjing - mens det i en annen situasjon oppfattes som irettesettelse eller "straff"????

Folk som går rundt og mugger og hugger på hunden LENGE verbalt og med kroppsholdningen sin kan være like ille - høyst sannsynlig verre - for den mentalt, som den som enkelt og greit napper til bikkja i nakkeskinnet og blir ferdig på ET HALVT SEKUND med irettesettelsen.

Ser det på egne hunder: Har de en greie seg imellom, så er det over på så kjapp tid, og så like blid. Vil den eldste sette på plass en herjete valp, så får den seg et dytt og et "snøft", og så er det over. No problem for hvalpen, den skjønner dette godt. Men det er jo også "fysisk"?

Uansett metode - om man velger den mest snillistiske eller den mest håndfaste - er ALLTID avhengig av god timing. Jeg liker like dårlig folk som tror de trener positivt, og har uoppdragne, plagsomme, ulydige hunder som mangler grenser på det meste fordi eierne aldri ser hva de EGENTLIG driver med, disse bikkjeskinnene deres - som jeg dårlig liker de som tar hardt i hunden sin lenge ETTER at den har gjort dumme ting. Det er ikke mange brøkdelene av sekunder man trenger for å være for seint ute - uansett.

Har folk trivelige, velfungerende, sosiale hunder som LIKER å være sammen med eierne sine, så er det et fett for meg hva slags "filosofi" eierne sverger til.

Det viktigste er at man er en realist som kjenner til det flokkdyret man har i hus, og hvilke mekanismer som driver det - da blir alt så meget bedre og enklere......

Jeg er ikke helt enig kjenner jeg.Jeg har ikke all verdens erfaring med hunder men allikevel så trenger jeg altså ikke å bruke fysisk straff.Og Loke er i ferd med å bli en veloppdragen ung herremann (tatt i betraktning hva han var når han kom),Pan var også en veloppdragen gutt (når han ikke var redd og veldig ofte da og)og jeg er altså ikke spesiellt dyktig eller spesiellt erfaren med hund.

Men jeg har lest meg til en del og jeg har erfaring med hester man ikke kan banke vett inn i skallen på sånn uten videre("problem-travere")og jeg hadde plutselig en valp som var en mester i å teste alt som var av grenser samtidig som han ikke tålte et skarpt "nei" engang.

Det er faktsisk ikke så vansklig å oppdra selv krevende hunder uten straff selv for de uerfarne så lenge du har tro på det du driver med.

Og ikke har noe valg

[Guest 2ne]

Det sagt så har jeg selv valgt å gå inn med positiv straff på Loke når han bøller med andre hannhunder.Jeg prater ikke om aggresiv bølling,men han psyker ut enkelte milde hanner ved klype,gjete og å hoppe rundt de å gneldre på dem.Sier de i fra så legger han dem i bakken.

Det er ikke lov og det har jeg gitt han klar melding om.

Desverre var det eneste jeg oppnådde med det å øke stresset hans så han forsvant et sted over månen før han landet og fortsatte.

Der fikk jeg den.

Men jeg mener fortstatt at de kunne ha vært en grei ting å gjøre hvis det ikke var for at jeg har for liten erfaring med korrigering til å kunne bruke det effektivt.

Så konklusjonen er vel at jeg ikke nødvendigvis synes det er noe galt i å korrigere hunden en gang i blandt(så lenge det er utført riktig),men ingen skal få meg til mene at det er nødvendig.Det krever bare pittelitt mer kreativ tankegang å la vær.

Det jeg ALLTID synes er galt derimot er klask på snuta og når hunder blir slengt på rygg,sånt byr meg i mot.Ser jeg noen gjøre det så reagerer jeg høylydt.

Jeg er ikke helt enig kjenner jeg.Jeg har ikke all verdens erfaring med hunder men allikevel så trenger jeg altså ikke å bruke fysisk straff.Og Loke er i ferd med å bli en veloppdragen ung herremann (tatt i betraktning hva han var når han kom),Pan var også en veloppdragen gutt (når han ikke var redd og veldig ofte da og)og jeg er altså ikke spesiellt dyktig eller spesiellt erfaren med hund.

Men jeg har lest meg til en del og jeg har erfaring med hester man ikke kan banke vett inn i skallen på sånn uten videre("problem-travere")og jeg hadde plutselig en valp som var en mester i å teste alt som var av grenser samtidig som han ikke tålte et skarpt "nei" engang.

Det er faktsisk ikke så vansklig å oppdra selv krevende hunder uten straff selv for de uerfarne så lenge du har tro på det du driver med.

Og ikke har noe valg

Jeg skjønner ikke helt hva du mener jeg? Du syns det er greit å bruke positiv straff, men du syns ikke det er nødvendig?

[Aud Stokman]

Det blir nesten umulig å diskutere dette - fordi det er ENORM forskjell på eiere, og ENORM forskjell på raser. At Aud ikke behøver å gjøre noe særlig fysisk med hundene, er vel at jeg kan tippe at hun utstråler bra mye autoritet og handlekraft og selvsikkerhet i seg selv - og dette er hunder flest kjappe til å oppfatte. Samme tipper jeg for Belgerpia :-)

Du har så rett, så rett, Akela.

Jeg skulle jo gjerne sagt dette om meg selv, men da blir det til at jeg er selvgod, eller noe i den duren, derfor er det kjekt når andre sier det.

Og Belgerpia er jeg sikker på er likedan som meg.

[Aud Stokman]

Jeg fyrer av et pulverapparat i ansiktet hans. Det fungerer usedvanlig bra!

Javisst, det høres jo logisk ut. Vil du forklare hva fysisk brannslukning egentlig er, for jeg har aldri hørt det uttrykket? Jeg kan liksom ikke forestille meg at du bruker et brannslukningsapparat.

[Ulvinne]

Hvis du ser på det som unødvendig, hvorfor i himmelens navn skal det gjøres da?

Det er kvalmt å bruke så mye fysisk vold mot en hund at du legger han i bakken.

Og du har virkelig et usympatisk ordbruk når du omtaler denne hunden.

Regner med du der sikter til det at jeg kaller han en kødd?Beklager om det var et litt for sterkt ord og bruke her,men jeg kannforsikre deg om at det var ikke vondt ment. Jeg krangler med han ja,men han er tantungen min og dermed også "lillrgromme"..hehe..

Jeg har ikke tatt i ei bikkje negativt på lenge nå,jeg er ikke intressert i og fortsette med slik fysiskbehandling av hunder. Men for det føraste har jeg fått streng beskjed om at det er det jeg skal gjøre hvis han biter,og for det andre er biting veldig uakseptabelt i mine øyne,men jeg har nå funnet ut/lært at jeg heller skal være rolig og bestemt uten og ta i han,og selv om det ikke funker så bra enda så fortsetter jeg og prøve. Så ta det helt med ro alle,min tid som dyremishandler er over.

[Aud Stokman]

Regner med du der sikter til det at jeg kaller han en kødd?Beklager om det var et litt for sterkt ord og bruke her,men jeg kannforsikre deg om at det var ikke vondt ment. Jeg krangler med han ja,men han er tantungen min og dermed også "lillrgromme"..hehe..

Jeg har ikke tatt i ei bikkje negativt på lenge nå,jeg er ikke intressert i og fortsette med slik fysiskbehandling av hunder. Men for det føraste har jeg fått streng beskjed om at det er det jeg skal gjøre hvis han biter,og for det andre er biting veldig uakseptabelt i mine øyne,men jeg har nå funnet ut/lært at jeg heller skal være rolig og bestemt uten og ta i han,og selv om det ikke funker så bra enda så fortsetter jeg og prøve. Så ta det helt med ro alle,min tid som dyremishandler er over.

Ja, jeg sikter til at du kaller en hund for *kødden*. Det er kvalmt å høre på, men du hører det kanskje ikke selv.

Det beste hadde kanskje vært om du fant ut hvorfor han biter og sørge for at hunden ikke kommer i en slik situasjon at han føler at han må bite. Det går an å kompromisse med hunder.

[LiLi]

Dette er vel et tema som kan bli ganske hett

Hva mener dere om å ta fysisk i hunden? Nå snakker jeg om alt fra å vennlig skyve den vekk når den er på vei til å ta noe fra bordet, og til å klype i øret som straff, eller ta i nakkeskinnet eller andre steder på kroppen. Er dette helt nødvendig i noen tilfeller, eller er det aldri nødvendig? Fungerer det som straff i f.eks lydighetstrening? Eller er vi for upresise?

Jeg hører flere si at "det er sikkert unødvendig, men den har ikke vondt av det", en del sier også at "jo, på MIN hund er det nødvendig". Det siste er jo ikke noe å diskutere, for det er ikke nødvendig for noen hunder å bli tatt fysisk, så enkelt er det. Det første, om at hunden ikke tar skade av det. Er det virkelig poenget? Det er mye man kan gjøre mot hunder, og mennesker for den saks skyld, som de kanskje ikke tar direkte skade av, men er det akseptabelt å gjøre det for det? Jeg mener at det ikke er det.

Det er heller ingen hemmelighet at de virkelige lederhundene, det er ikke de som biter fra seg. Det er de som er naturlige og selvsikre nok til at de ikke behøver å bite fra seg, fordi de gjør seg fortjent til respekt på annet vis. Det er nettopp derfor de er ledere, for folk/hunder stoler ikke på andre som de aldri vet om kommer til å henge i nakkeskinnet på dem i neste øyeblikk.

[Guest 2ne]

Jeg hører flere si at "det er sikkert unødvendig, men den har ikke vondt av det", en del sier også at "jo, på MIN hund er det nødvendig". Det siste er jo ikke noe å diskutere, for det er ikke nødvendig for noen hunder å bli tatt fysisk, så enkelt er det. Det første, om at hunden ikke tar skade av det. Er det virkelig poenget? Det er mye man kan gjøre mot hunder, og mennesker for den saks skyld, som de kanskje ikke tar direkte skade av, men er det akseptabelt å gjøre det for det? Jeg mener at det ikke er det.

Det er heller ingen hemmelighet at de virkelige lederhundene, det er ikke de som biter fra seg. Det er de som er naturlige og selvsikre nok til at de ikke behøver å bite fra seg, fordi de gjør seg fortjent til respekt på annet vis. Det er nettopp derfor de er ledere, for folk/hunder stoler ikke på andre som de aldri vet om kommer til å henge i nakkeskinnet på dem i neste øyeblikk.

Bare for å presisere det, jeg er ikke ute etter å ta deg eller noe, du svarte det HER sist, derfor siterer jeg deg

Jeg syns det er litt interessant at man henviser til "lederhunder", og at de ikke biter fra seg. Hvor mange her inne har i det hele tatt hatt muligheten til å observere en flokk hunder (som bor sammen, og ikke bare møtes på sletta X antall dager i uka)? Jeg har hatt den muligheten, og jovisst biter lederhunder fra seg, om det er nødvendig.. For selv lederhunder møter innimellom på en og annen stakkar som TROR de er noe, og som må bli fortalt at det er de ikke..

Jo, jeg tar hundene mine fysisk, om jeg syns at det er fortjent. Heldigvis for både de og meg, så syns jeg sjeldent at det er fortjent. Dette er fordi at jeg prøver å legge opp hundeholdet mitt sånn at jeg slipper å ta de, jeg syns det er mye greiere å legge opp til at ting funker, fremfor å måtte straffe noe fordi at jeg var sløv..

Min første belger trodde det bare var å forsyne seg fra andres matfat osv.. Det avlærte "lederhunden" min han kjapt, det var ikke snakk om å avlede, overse eller belønne alternativ atferd fra Gubbens side den ENE gangen Herverket prøvde å forsyne seg av matskåla hans heller, det var et kort og kontant "angrep", og resultatet var at Herverket ikke engang prøvde å gå forbi matskåla til Gubbelille om han var i nærheten, enten det var mat i den eller ikke.. Og nei, Herverket ble IKKE redd Gubben etter det, de kunne godt få godbiter side ved side etter det, men matskåla og tyggebein fikk være ifred..

Nei, jeg tror ikke hunder har vondt av å bli tatt fysisk, så lenge straffen står til forbrytelsen, og hunden VEIT hva den blir straffet for.. Og det er vel det her folk sliter med, fordi man ofte straffer når man er forbanne på det ***** dyret som aldri hører og alltid stjeler fra stuebordet osv, så man straffer litt for mye og gjerne litt for seint?

[Ulvinne]

Ja, jeg sikter til at du kaller en hund for *kødden*. Det er kvalmt å høre på, men du hører det kanskje ikke selv.

Det beste hadde kanskje vært om du fant ut hvorfor han biter og sørge for at hunden ikke kommer i en slik situasjon at han føler at han må bite. Det går an å kompromisse med hunder.

Nei,det hører jeg ikke selv,men nå er jeg fra "bygda" så det kan godt være vi har et litt "hardere" språk enn mange andre steder. Det var ihvertfall ikke vondt ment:)

Jeg personlig tor han biter fordi han er usikker,han er blitt tatt så hard fra han var liten(ikke av meg) at jeg tror han har funnet ut at angrep er besteforsvar for og slippe slike ubehageligheter,og det skjønner jeg godt. SÅ har jeg som sagt godt over til og prate til han,ikke ta han..

[Mud]

Jeg skjønner ikke helt hva du mener jeg? Du syns det er greit å bruke positiv straff, men du syns ikke det er nødvendig?

Skal prøve å forklare,men jeg er på jobb og må formulere meg fort

Jeg mener at det ikke finnes en hund man må straffe.Eller noe man må straffe den for.Jeg har i hvertfall aldri møtt en sånn hund eller en slik situasjon.Men jeg ser også at det noen ganger kan være mer effektivt og kanskje også mer hensiktsmessig å straffe hunden gitt at dette blir utført korrekt.

Desverre beviste jeg bare ovenfor meg selv at jeg ikke har den timingen og tyngden som skal til for å utføre dette effektivt ,dermed er vi tilbake på den langsomme metoden.Å ta han i bånd...

For meg er det mindre effektivt å straffe enn å la være,uavhengig av hund.

Men det betyr ikke dermed at jeg mener det gjelder for alle.Men når noen mener at det er nødvendig å straffe en hund så tillater jeg meg å protestere.For det er ikke nødvendig for meg.

[Wanderlust]

ville egentlig bare si at det var gått å se folk me delte meninger, og at man ikke får (nesten) ALLE i mot seg om man mener fysisk straff er greit. noe jeg fikk på canis. men syns det skal være opp til enhver eier, og noe fungerer på en bikje, samt noe annet på en annen bikje...

men finner liksom ut hva som passer deg selv og hunden. og hadde jeg sett at det jeg gjør ikke fungerer så hadde jeg prøvd noe anna...

[Guest 2ne]

Skal prøve å forklare,men jeg er på jobb og må formulere meg fort

Jeg mener at det ikke finnes en hund man må straffe.Eller noe man må straffe den for.Jeg har i hvertfall aldri møtt en sånn hund eller en slik situasjon.Men jeg ser også at det noen ganger kan være mer effektivt og kanskje også mer hensiktsmessig å straffe hunden gitt at dette blir utført korrekt.

Desverre beviste jeg bare ovenfor meg selv at jeg ikke har den timingen og tyngden som skal til for å utføre dette effektivt ,dermed er vi tilbake på den langsomme metoden.Å ta han i bånd...

For meg er det mindre effektivt å straffe enn å la være,uavhengig av hund.

Men det betyr ikke dermed at jeg mener det gjelder for alle.Men når noen mener at det er nødvendig å straffe en hund så tillater jeg meg å protestere.For det er ikke nødvendig for meg.

Hmm.. Vi er ikke helt enige vi da.. For jeg ser ikke poenget med å bruke positiv straff om det ikke er nødvendig

Men da blir kanskje diskusjonen mer NÅR det er nødvendig?

[Aud Stokman]

Jeg personlig tor han biter fordi han er usikker,han er blitt tatt så hard fra han var liten(ikke av meg) at jeg tror han har funnet ut at angrep er besteforsvar for og slippe slike ubehageligheter,og det skjønner jeg godt. SÅ har jeg som sagt godt over til og prate til han,ikke ta han..

Hvis du tror han biter fordi han er usikker, så burde du jo aldri noensinne brukt noen form for vold mot han.

[Benedicte]

Jeg tror forøvrig ikke helt på dette. Om man bruker NEI (i varierende tonefall/høyde) som "straff", tror jeg generelt ikke at dette gjør så sterkt inntrykk på hunden at dette overgår alt det positive. Med mindre du har en svært myk hund, men da tilpasser du jo også straffen til hunden!

Hva er logikken bak at EN negativ hendelse kan stå imot 40 positive?

selv om du straffer hunden fysisk, så kan man ikke påstå at atferden er under ps. Det er helt riktig som noen nevner her, at det funker ikke særlig lenge med ps/pf eller nf/ns. Positiv straff og negativ forsterkning HENGER SAMMEN (neg. forst. = når en atferd avslutter eller forhindrer en aversiv stimulus og atferden øker i frekvens). Det samme gjelder positiv forsterkning og negativ straff. Det er viktigere for hunden å unngå et ubehag enn å oppnå en enkel fordel.

Men det er der mange misforstår. De tror at om man starffer hunden fysisk, så er det positiv straff. Det er derimot ikke noe vi kan påstå. Det som kjennetegner positiv straff er at en aversiv stimulus presenteres, og sannsynligheten for at atferden gjenntas i en lignende stiuasjon reduseres. Jeg har sett og hørt om flere episoder hvor f.eks eieren nykker i båndet når hunden nærmer seg en annen hund. Positiv straff, vil mange tenke. Men som sagt, så er det ikke noe vi kan fastslå. Om hunden fortsetter å dra i båndet mot den andre hunden selv når eier har nykket (og timingen og alt er på plass), og atferden ikke minsker i frekvens, så kan vi ikke kalle det pos. straff. Vi kan heller kalle det "bakgrunnsstøy" (Evt kan "nykkene" i båndet habitueres), fordi fordelen ved å få leke med en annen hund er større enn aversiveren (nykket som presenteres).

Jeg mener heller ikke at fysisk straff er nødvendig, uansett tilfelle. jeg har også tro på at alle hunder kan klikkertrenes, når det gjøres RIKTIG! Folk som påstår at det ikke går vet ofte ikke hva traff er noe vi benytter oss av ofte - og det funker som bare det.

Jeg har forresten en labrador tispe som jeg aldri har "tatt", i den betydning positiv straff. Jeg har derimot fjernet henne fra situasjoner som kan være selvforsterkende (jeg fjerner henne rolig, uten at hun føler det ubehagelig), f.eks om hun hadde spist fra middagsbordet. Altså, hun er aldri tatt, og jeg kunne aldri ha gjort det heller. Hun er typen som kaster seg på ryggen av den minste aversive stimulus (som presenteres helt tilfeldig, f.eks en snøball som treffer ryggen hennes. Hun er utrolig "myk", og blir til og med passiv når jeg benytter meg av negativ straff.

Og jeg må bare spørre noen her, hva oppnår man av å straffe en usikker hund?

Ps! At man har store hunder er ingen "unskyldning" for å benytte seg av straff. Om pos. forsterkning ikke funker, så bruker man det feil - punktum. Jeg har klikkertrent newfoundlandshunden min på 80 kg, og det funka utrolig bra.

[Guest 2ne]

Jeg mener heller ikke at fysisk straff er nødvendig, uansett tilfelle. jeg har også tro på at alle hunder kan klikkertrenes, når det gjøres RIKTIG! Folk som påstår at det ikke går vet ofte ikke hva traff er noe vi benytter oss av ofte - og det funker som bare det.

Jeg har forresten en labrador tispe som jeg aldri har "tatt", i den betydning positiv straff. Jeg har derimot fjernet henne fra situasjoner som kan være selvforsterkende (jeg fjerner henne rolig, uten at hun føler det ubehagelig), f.eks om hun hadde spist fra middagsbordet. Altså, hun er aldri tatt, og jeg kunne aldri ha gjort det heller. Hun er typen som kaster seg på ryggen av den minste aversive stimulus (som presenteres helt tilfeldig, f.eks en snøball som treffer ryggen hennes. Hun er utrolig "myk", og blir til og med passiv når jeg benytter meg av negativ straff.

Og jeg må bare spørre noen her, hva oppnår man av å straffe en usikker hund?

Ps! At man har store hunder er ingen "unskyldning" for å benytte seg av straff. Om pos. forsterkning ikke funker, så bruker man det feil - punktum. Jeg har klikkertrent newfoundlandshunden min på 80 kg, og det funka utrolig bra.

Alle metoder funker når det gjøres riktig!

Hvis man skal være pirkete, kan du vel neppe si at du aldri positivt straffer hunden din heller, selv om du aldri tar i henne fysisk?

Jeg har en hund som er såpass myk at det stort sett holder med å kremte til henne.. Da kan hun, når vi driver med definerering og dissikerering av metoder og uttrykk, oppleve kremtingen som positiv straff HVIS atferden det kremtes for minker.. Og det gjelder kanskje for din hund og? Og da kan det jo være at du innimellom bruker positiv straff?

Er forøvrig enig at størrelse ikke er avgjørende for om man kan klikkertrene en hund eller ei.. Temperament og personlighet, både hos hund og eier, derimot....

[Margrete]

Hvis du tror han biter fordi han er usikker, så burde du jo aldri noensinne brukt noen form for vold mot han.

Føler for å forsvare Ulvinne litt, selv om hun helt sikkert greier det finfint selv. Slik jeg oppfatter det ulvinne har sagt så har hun tatt han fysisk fordi hun ikke viste bedre. Nå vet hun bedre og bruker andre innfallsvinkler på denne hunden. Så Aud, se det positive i det, og ikke det negative. Ulvinne har lært at det nytter lite å banke en usikker hund, og skjønt at det er lurere å være hyggelig med han

Klart det er trist at denne hunden ble hennes prøveklut, men slik er nå livet. Og vi får trøste oss med at hun har lært en hel masse av denne erfaringen. Har nå selv vært kalv og gjort ufattlig mye dumt, men det er på den måten vi lærer på.

Mvh

Margrete

[Benedicte]

Alle metoder funker når det gjøres riktig!

Hvis man skal være pirkete, kan du vel neppe si at du aldri positivt straffer hunden din heller, selv om du aldri tar i henne fysisk?

Jeg har en hund som er såpass myk at det stort sett holder med å kremte til henne.. Da kan hun, når vi driver med definerering og dissikerering av metoder og uttrykk, oppleve kremtingen som positiv straff HVIS atferden det kremtes for minker.. Og det gjelder kanskje for din hund og? Og da kan det jo være at du innimellom bruker positiv straff?

Er forøvrig enig at størrelse ikke er avgjørende for om man kan klikkertrene en hund eller ei.. Temperament og personlighet, både hos hund og eier, derimot....

Ja, negativ forsterkning opptrer hele tiden. Hun vil ikke gå ut fordi det er storm og mørkt. Noen hunder unngår søledammer fordi de blir våte på beina (ehm, men ikke min hund). Hun holder seg godt unna min lillebror når han støvsuger (han har ikke helt kontroll over støvsugeren, og Cita har nlitt "påkjørt" før). Hun snuser heller ikke blomsterpottene i vinduet fordi sist gang hun gjorde det falt den ene ned og knuste rett ved siden av henne (og hun skvatt som bare det).

Om jeg noen ganger positiv straffer hunden min? Jo, jeg gjør vel det. Brannslukking f.eks, også ubevisst (hun flytter seg når jeg skal gjennom døren hun står i, fordi jeg kanskje en gang kom til å dunke borti henne osv). Når jeg skulle ta flått fra hodebunnen hennes ble det også benyttet en mild grad av ps (Når hun prøvde å flytte på hodet holdt jeg igjen, og presset forsvant når hun hadde hodet i ro).

Jeg ps nok oftere enn jeg er klar osv, men jeg tror at de fleste gangene (i hvert fall under trening), så betyr den positive forsterkeren mer enn det lille ubehaget jeg evt påfører henne (selv om hun er "myk"). Jeg benytter meg som sagt sikkert av ps OFTE (og betingede aversiver), men jeg snakket "hverdagslig", og for å få folk til å forstå at jeg ikke benyttet meg av ps med vilje (eller når det finnes andre løsninger) - så valgte jeg å si at jeg ikke benytter meg av det

[Benedicte]

Javisst, det høres jo logisk ut. Vil du forklare hva fysisk brannslukning egentlig er, for jeg har aldri hørt det uttrykket? Jeg kan liksom ikke forestille meg at du bruker et brannslukningsapparat.

brannslukking er et begrep mange bruker når det er snakk om høyst uvanlige (og viktige) situasjoner. Om hunden min er på vei ut i en bilvei og et skritt til gjør at hun kræsjer med en bil - så nøler jeg ikke med å rope "NEEEI!". Da ville jeg mest sannsynlig fått en reaksjon med en eneste gang, fordi stemmen min var "truende". mange benytter seg av "brannslukking" når hunden f.eks blir "tatt på fersken" i å spise fra bordet, knurrer på et barn etc.

[Ulvinne]

Hvis du tror han biter fordi han er usikker, så burde du jo aldri noensinne brukt noen form for vold mot han.

Nei,men det tok litt tid før jeg fant ut dette.. Da jeg tok han i nakken trodde jeg han beit fordi han vat trassig,dominerende e.l..

Jeg er ikke og har heller aldri vært en person som banker bikkjene mine eller andres,og jeg er ingen ekspert på hund,så det hender jeg feiler og misforstår hunden.

Jeg skljønner ikke helt hvorfor du har så vanskelig for og forstå det? Det høres jo ut som du tror jeg gir bikkja grisebank uansett hva den gjør.

[Kristin-no]

Et NEI holder, samtidig som jeg nok ville fjernet nevnte kylling fra hundens munn.

Hvordan har du lært inn dette "nei" da?

[HeliX]

Det er her skjønner du at jeg er så dønn uening som jeg kan få blitt - det blir det samme som å si at hunden skjønner at den har gjort noe galt når du kommer hjem fra jobb å finner huset rasert og kjøteren smyger seg langs veggene.

Det VET ikke at den har gjort noe galt - men den ser på sin eier at "oh oh - nå er h*n forbanna igjen - best å dempe* Den aner ikke hvorfor - men den leser at eier er sint....... Det har overhodet INGENTING med å vite at den har gjort noe galt - den demper for å unngå konflikt - derfor kryper den - men den vet ikke at det har med maten å gjøre.

Hmm... Jeg skal ikke krangle på det, men må bare spørre om en ting: Det kan godt hende du har rett i det at hunden leser eieren, og ikke skjønner at den har gjort noe galt - men hvordan kan jeg forklare følgende situasjon da:

Jeg kommer hjem, hunden er under stuebordet. (Normalt en vill og våt velkomst). Jeg hilser på hunden, og hun sniker seg vekk - demper det hun bare kan. Jeg har ikke sett noe som helst galt i huset - ergo jeg har heller ikke blitt sint på noen som helst måte - er i perlehumør. Begynner å lure over oppførselen til bikkja, om det er noe galt med den eller noe sånt, og man begynner å lete etter grunner. Så finner man ut at den har vært på tyvetokt i matskap eller på matbord. Da kanskje man blir irritert eller skuffet, men da har allerede hunden dempet i lang tid. Sånne situasjoner har jeg opplevd med tre forskjellige hunder. hvordan kan jeg forklare det?

[Tore]

Jeg kommer hjem, hunden er under stuebordet. (Normalt en vill og våt velkomst). Jeg hilser på hunden, og hun sniker seg vekk - demper det hun bare kan. Jeg har ikke sett noe som helst galt i huset - ergo jeg har heller ikke blitt sint på noen som helst måte - er i perlehumør. Begynner å lure over oppførselen til bikkja, om det er noe galt med den eller noe sånt, og man begynner å lete etter grunner. Så finner man ut at den har vært på tyvetokt i matskap eller på matbord. Da kanskje man blir irritert eller skuffet, men da har allerede hunden dempet i lang tid. Sånne situasjoner har jeg opplevd med tre forskjellige hunder. hvordan kan jeg forklare det?

Noe samme eksempel med buster...

En morgen jeg sto opp, så sto buster å skjemtes i et hjørne å ville ikke ha kontakt... Allefall en merkelig oppførsel som han ikke hadde hatt før...

Etter jeg hadde vært på bade å kom til kjøkkenet så så jeg at han hade åpnet skapdøra å rasert søppelbøtta...

Så, JA, jeg tror Buster vet meget godt forsjellen på rett & galt...

Å husker hva han har gjort, eller da ser hva han har gjort i d minste...

Jeg hadde jo ikke sjans om å hvite hva som hadde fåregodt på kjøkkenet...

Hunden er langt fra så dum som vi skal ha det til.!

[Argyr]

Vel, nå var ikke gaffelepisoden hverken planlagt eller gjort for å korrigere hunden, det var rent instinktivt fra meg og jeg tenkte hverken på timing eller noe annet i det øyeblikket - men min handling fikk i alle fall lært den ung galningen at ting som er på bordet er mitt

Det er her skjønner du at jeg er så dønn uening som jeg kan få blitt - det blir det samme som å si at hunden skjønner at den har gjort noe galt når du kommer hjem fra jobb å finner huset rasert og kjøteren smyger seg langs veggene.

Klippet litt av Belgerpias innlegg, som Helix svarer på.

Hmm... Jeg skal ikke krangle på det, men må bare spørre om en ting: Det kan godt hende du har rett i det at hunden leser eieren, og ikke skjønner at den har gjort noe galt - men hvordan kan jeg forklare følgende situasjon da:

Jeg kommer hjem, hunden er under stuebordet. (Normalt en vill og våt velkomst). Jeg hilser på hunden, og hun sniker seg vekk - demper det hun bare kan. Jeg har ikke sett noe som helst galt i huset - ergo jeg har heller ikke blitt sint på noen som helst måte - er i perlehumør. Begynner å lure over oppførselen til bikkja, om det er noe galt med den eller noe sånt, og man begynner å lete etter grunner. Så finner man ut at den har vært på tyvetokt i matskap eller på matbord. Da kanskje man blir irritert eller skuffet, men da har allerede hunden dempet i lang tid. Sånne situasjoner har jeg opplevd med tre forskjellige hunder. hvordan kan jeg forklare det?

Fikk ikke helt til å sitere to innlegg på forskjellige sider, men satser på at dette gikk bra likevel.

Jeg stusset også over det Belgerpia sa her.

For hvordan forklarer man så at en hund slipper den ulovlige skoen den har mellom tennene, skynder seg til den andre enden av rommet og legger seg pent og pyntelig ned og er liten engel, når jeg aldri har gjort annet enn å gi et "nei" og "slipp" (hvis han ikke slipper på nei, noe han som regel gjør)?

Det er selvsagt min skyld at han har fått tak i skoen, men jeg glemmer da ting jeg også. En sko er ikke et arvestykke her i huset, så det er ikke så farlig.

Men hva mener du da er grunnen?

Dette er IKKE en myk hund. Det overrasker meg faktisk litt at "slipp" fungerer så bra som det gjør. Han lystrer den alltid, selv om han er veeeldig flink til å være en liten opprører og finne ut at det er mye morsommere å gjøre som han vil enn å høre på meg i andre situasjoner (er jo ung, må vite).

Han tar heller ikke mat fra bordet, etter samme metode. Jeg benytter (skal vel si har benyttet, for han lystrer jo) dytting (kombinert med nei) fra ting han skal holde seg unna, for eksempel matbordet. Ser jeg at han fristes fordi det ligger noe eksepsjonelt godt der, holder det å gjøre ham oppmerksom på at reglene gjelder med et kremt (minne ham på at jeg er der).

Ikke dermed sagt at jeg forventer å ha en biff liggende ifred når jeg ikke er der, selvsagt. Men det er greit om middagen min får stå ifred hvis jeg har glemt noe, og må ut av rommet i ti sekunder.

Dette er altså ikke en hund som har mottatt fysisk (eller annen streng) korreks når han tygger på sko, men likevel sniker seg unna før jeg har merket det (hadde han ikke oppført seg sånn, hadde jeg ikke merket det heller). Så hva er forklaringen din?

Jeg tror det er litt mer komplisert enn det du (og mange andre) fremlegger det som. Og da snakker jeg ikke bare om dette, men om hund generelt. Av og til finner man ting som ikke helt henger sammen med det andre man vet (eller tror man vet), og da kan man ikke bare konkludere med at det man tror stemmer uansett.

Han er ikke redd for "nei", og han vet hva det betyr.

Enkelte vil selvsagt hardnakket påstå at han ikke vet det, ettersom jeg kan si nei til jeg blir blå, og han fortsetter like fullt å spise hundemøkk, men da spør jeg igjen etter forklaring på hvorfor han forstår betydningen av ordet i andre sammenhenger...

[Aud Stokman]

Hvordan har du lært inn dette "nei" da?

Det blir NEI når en valp gjør noe galt, når den så slutter og løfter hodet mot meg, for å se hvem som snakket til den, så er det flink hund og klapp og kos.

Jeg er veldig autoritær når jeg sier NEI. Slik at hundene lytter til det.

[Mud]

Hmm.. Vi er ikke helt enige vi da.. For jeg ser ikke poenget med å bruke positiv straff om det ikke er nødvendig

Men da blir kanskje diskusjonen mer NÅR det er nødvendig?

Nå pratet jeg mest om fysisk straff.Positiv straff bruker jeg for alt jeg vet daglig.Jeg bruker nei på bikkja og hvordan han har fått det innlært gidder jeg helt ærlig ikke reflektere over.(tviler på at det var godbiter innvolvert)Ikke at han lystret det særlig godt på begynnelsen,men på et underlig vis lystrer han det godt nå.Uten at jeg har brukt hverken godis eller pryl så vidt jeg kan huske..men men.

Jeg har sikkert også gjort mye annet som han oppfatter som lett ubehaglig,men jeg mener det er langt i mellom å si uff-uff til et klåfingret barn og lempe det vekk og å klype det på lanken og skrike FY.

Barnet digger sikkert ikke det første heller.

Situasjoner jeg mener det kan være greit å bruke fysisk straff er feks i situasjonen Annemor beskrev på begynnelsen av tråden.Hun kunne sikkert ha løst det med time-out (som jeg mener ofte kan være positiv straff og vel så ille som et øreklyp avhengig av hvordan og på hvilken hund det blir brukt) eller ved hjelp av avledning .et.c.Men når barnet begynner å bli redd hunden kan det være like greit å løse det kjapt og litt brutalt.Hunden tar jo ingen skade av det hvis det blir gjort riktig,og det virker som hunden skjønte poenget.

Det samme mener jeg om Loke og bøllingen hans.Jeg mener det er til hans eget beste å få klar melding om at det ikke er akseptabel oppførsel,men når han har en mor som ikke evner å gjøre det på riktig måte den ene gangen hun skal straffe han litt fysisk så får han heller gå i bånd eller bare leke med tisper og tøffere hanner frem til han blir voksen i det lille hormonelle hodet sitt.(og det kan ta år frykter jeg:( )