Gå til innhold
Hundesonen.no

Saluki vs whippet.


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

@SandyEyeCandy Hva skal vi si da? De bare er sånn? De er salukier? De skal være sånn? Da unskylder vi brått. og stikker huet i sanden for "problemene" rasen har. :aww: 

De skal ikke være redde og nervøse. At de ikke gidder å snakke med deg skal være et utrykk for reserverhet, ikke redsel. Noe som da innebærer at om hunden senker halen og titter på fåglarna istede for å se på deg, så er den ikke redd. Men reservert. Står den og sjelver, pisser på seg og viser flukttendenser - javel - da er den redd, en utypisk saluki. Antakeligvis like utypisk som min som vil sitte i jakkelomma di. 

Det er da virkelig ikke å stikke huset i sanden å forklare hvordan salukien SKAL være, når folk pøser på med skrekkhistorier om hvor ille de er? Jada, jeg vet det ble moderert, og mye var "hear say". 

 

Får jo legge til at jeg har 20 års erfaring med egne hunder, og har hatt alt fra cavalier til riesenschnauzer, så jeg burde jo ha litt å sammenligne med? Og fremdeles ikke kjenner igjen mine hunder i beskrivelsene i starten av tråden... Føler ikke helt jeg kan settes i bås med de som har vokst opp med rasen fra bleiestadiet og ikke "kjenner" noe annet. 

 

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her var det jammen mye "rar" oppfatning av saluki, og jeg syntes mange av dem er trist. Jeg har ca 20 års fartstid med rasen, mest som eier, men også som oppdretter, og mesteparten av mitt hundemiljø

Jeg har jo fått låne Hottie på en utstilling av @Tøfflus og jeg kan ikke si hun var redd! Jeg fikk båndet og beskjed om å stikke av å ha det gøy med henne. Det var null problem for Hottie. Hun var så

Jeg trur noe av "problemet" med saluki er hvordan en oversetter atferden. De kan oppleves som utilnærmelige for folk som ikke kjenner dem, der de med majestetisk mine bare snur hodet vekk om du forsøk

@Raksha, jeg synes ikke vi skal la denne tråden spore av til å diskutere hva dere burde og ikke burde si om rasen deres. :) Dere må si akkurat det dere vil, men jeg ville bare gi et innblikk i hvordan ting kan oppfattes fra "utsiden". Men ja, innimellom er det jo greit å si at de bare er sånn? Eiere av en rase har jo ikke ansvar for alle hunder av den typen som kryper og går, og når mange oppfatter salukier som skjøre, nervøse og ikke imøtekommende, så går det jo an å si at noen er sånn også. Tøfflus ga forsåvidt et ganske breidt bilde av rasen i sin tekst, og det kjempefint, samtidig hadde det jo vært fint om de personlige historiene kunne reflektere spennet i rasen, ikke bare "mine er i JAFFAL ikke sånn!" (og nå snakker jeg forsåvidt generelt når vi diskuterer hunder her på sonen, merker jeg. :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

@Raksha, jeg synes ikke vi skal la denne tråden spore av til å diskutere hva dere burde og ikke burde si om rasen deres. :) Dere må si akkurat det dere vil, men jeg ville bare gi et innblikk i hvordan ting kan oppfattes fra "utsiden". Men ja, innimellom er det jo greit å si at de bare er sånn? Eiere av en rase har jo ikke ansvar for alle hunder av den typen som kryper og går, og når mange oppfatter salukier som skjøre, nervøse og ikke imøtekommende, så går det jo an å si at noen er sånn også. Tøfflus ga forsåvidt et ganske breidt bilde av rasen i sin tekst, og det kjempefint, samtidig hadde det jo vært fint om de personlige historiene kunne reflektere spennet i rasen, ikke bare "mine er i JAFFAL ikke sånn!" (og nå snakker jeg forsåvidt generelt når vi diskuterer hunder her på sonen, merker jeg. :P )

Hvem er det som har sagt at det ikke er noen som er skjøre og nervøse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

@Raksha, jeg synes ikke vi skal la denne tråden spore av til å diskutere hva dere burde og ikke burde si om rasen deres. :) Dere må si akkurat det dere vil, men jeg ville bare gi et innblikk i hvordan ting kan oppfattes fra "utsiden". Men ja, innimellom er det jo greit å si at de bare er sånn? Eiere av en rase har jo ikke ansvar for alle hunder av den typen som kryper og går, og når mange oppfatter salukier som skjøre, nervøse og ikke imøtekommende, så går det jo an å si at noen er sånn også. Tøfflus ga forsåvidt et ganske breidt bilde av rasen i sin tekst, og det kjempefint, samtidig hadde det jo vært fint om de personlige historiene kunne reflektere spennet i rasen, ikke bare "mine er i JAFFAL ikke sånn!" (og nå snakker jeg forsåvidt generelt når vi diskuterer hunder her på sonen, merker jeg. :P )

Mmmm, men blir det ikke litt sånn da? Når noen bare har møtt skrale eksempler av rasen, og du har en annen oppfattning av normalen? Jeg har feks nesten bare møtt r**v dårlige shibaer. Ikke noe jeg stikker fingrene borti, for å si det sånn... Så da bør jeg ta dine historier om at de egentlig er hyggelige hunder med en klype salt?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

Tøfflus ga forsåvidt et ganske breidt bilde av rasen i sin tekst, og det kjempefint, samtidig hadde det jo vært fint om de personlige historiene kunne reflektere spennet i rasen, ikke bare "mine er i JAFFAL ikke sånn!" (og nå snakker jeg forsåvidt generelt når vi diskuterer hunder her på sonen, merker jeg. :P )

Og det var akkurat et ganske bredt bilde av rasen jeg skisserte i mitt innlegg. Kun siste avsnitt var om mine......

Og det er faktisk ****** irri når folk bestemmer at mine, i denne settingen, er redde fordi de står bak meg med halen mellom bena når jeg VET at det er de ikke. Eller når de tar et skritt tilbake og snur hodet vekk istedenfor å ruse frem. Istedenfor å faktisk høre på hva jeg sier og forteller om rasen blir de ved å fortelle meg at jeg tar feil for de ser og kan nemlig dette mye bedre enn meg, neida, har aldri hatt rasen, men kan lese og har jobbet mye med hund, og jeg er teit som ikke forstår egne hunder. Man kan ikke feie alle raser over en kam og mene at reaksjonen i egen rase er den som gjelder for alle. 

Jeg blir absolutt ikke fornærmet over folks oppfatning av saluki, dem om det, er de som går glipp av en fantastisk hund, men jeg blir fornærmet over de som tyter ørene mine fulle med idiotier de ikke har noen forutsetning for å uttale seg om. Er massevis av raser, eller egentlig individer av raser da jeg ikke har så stor erfaring med rasen i seg selv, som jeg syntes er masete, utrivelige, dårlig kroppsspråk, fremfusende, truende etc etc, men det kunne ikke falle meg inn å prediker for eieren hvilken *velg alternativ* hund de har. Og særlig ikke hvis dette er en person med to-sifret erfaring som nok vet bedre om rasen enn meg. Og dette er ikke rettet til deg, men generelt.

Egentlig er det helt greit for meg at enkelte oppfatter dem som skjøre og nervøse og redde og og og, for da slipper vi kanskje overproduksjon og en hvermansen-rase ;) 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke hvorfor det skal bli så personlig? Det tolkes liksom veldig i verste mening, fremfor å lese hva som står. Jeg kjenner ikke igjen mine whippeter (eller rasen generelt) i en del av det som står skrevet i tråden her heller, men hva så? 

De redde salukiene jeg har sett har vist tydelige flukttendenser, det har ikke vært mulig for dommere og håndtere dem, flykter mer enn båndets lengde fordi en person kom litt for tett på, osv. At reserverte hunder ikke oppsøker folk eller holder seg vekke er helt greit og også forventet, det er jo ikke disse vi snakker om? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

 

Jeg ville forøvrig valgt saluki any day of the week framfor whippet, både mtp eksteriør og lynne. Whippeter blir for happy-go-lucky-pinnedyr for meg (sagt med all mulig kjærlighet, jeg savner forsatt tispa til huseieren min og kjenner mange skikkelige fine whippeter, altså), de har så mye lyd, øra ligger sånn rart bakover og jeg blir helt forstyrra av at huden er så tynn at en kan se tvers gjennom hasene deres i motlys. Vi har alle vårt og stri med. :teehe:

Jeg syns også whippeten har mye lyd , men det er visst feil har jeg lært her inne :D  Jeg hadde også valgt saluki fremfor whippet anytime og det er kun basert på mitt inntrykk av rasene fra treninger , prøver , utstillinger og de vi kjenner her hjemme. Jeg har aldri tenkt på salukien som redd , at en ung mynde har en dille en gang på utstilling og har bestemt seg for at "ikke i dag" i forhold til dommer eller hele settingen betyr ikke at den ER redd. Jeg må si jeg har ikke sett mange trekke seg for dommer heller eller vegre seg på vetsjekk heller altså. Nå har jeg ingen av rasene men jeg ser en god del av dem utenifra i løpet av et år. For å sette det på spissen er salukien en typisk mynde og whippeten litt som et masete lite barn :D  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke møtt mange, men totalt møtt 3 saluki på nært hold :-) Utrolig fine hunder, så elegante men skikkelig myndesære, hehe. De har ikke vært usikre på noen måte, men totalt uinteressert i å hilse på meg. Det var ikke noe problem å kunne klappe dem, de godtok det men for deres del så var de ikke interesserte. Hehe. Jeg har siklet mye på saluki, de er så flotte!! Men de blir for myndette for meg.

Jeg har ikke møtt mange whippeter heller men opplever dem mer som en normal hund og mindre myndette :-) Mer åpen for å hilse på folk og andre hunder og ikke fult så sære. Men jeg har møtt noen utagerende whippser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10.4.2016 at 6:02 PM, Raksha skrev:

Tror Lupin må ta en sonenrunde for å vise motparten av disse redde lukisene. :cry:  Tilogmed Hottie er ikke så redd som det beskrives her, hun går ikke bort til folk på tur og kan nok virkelitt redd, men hun er ikke det, begynn å ta på henne så får du aldri fred. 

Jeg har jo fått låne Hottie på en utstilling av @Tøfflus og jeg kan ikke si hun var redd! Jeg fikk båndet og beskjed om å stikke av å ha det gøy med henne. Det var null problem for Hottie. Hun var så fin hun :wub:

Bjerke-14

 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, yurij skrev:

 For å sette det på spissen er salukien en typisk mynde og whippeten litt som et masete lite barn :D  

For meg er det sånne kommentarer som gjør diskusjonen litt teit, det er ikke så rart at hverken salukieierne blir lei seg av "nervevrak"-kommentarene eller at de med whippet syns sånne beskrivelser er meningsløse. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mirai skrev:

For meg er det sånne kommentarer som gjør diskusjonen litt teit, det er ikke så rart at hverken salukieierne blir lei seg av "nervevrak"-kommentarene eller at de med whippet syns sånne beskrivelser er meningsløse.

mere småhund da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten er jeg fullstendig ute av stand til å formidle hva jeg mener, eller så gjør dere akkurat det jeg kritisere dere for å gjøre, og går rett i forsvar i stedet for å lese det som faktisk skrives. :P 

@Pringlen, jeg har også møtt min andel (høyst sannsynlig flere enn deg) møkkashibaer, så jeg pleier ikke å si at shibaer er så himla trivelige, jeg. ;) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Mirai skrev:

Ja, det er jo en ganske annerledes måte å legge det frem på. 

Jeg synes "masete lite barn" var en mye hyggeligere måte å uttrykke det på, enn typisk "småhund" :D Så det er sikkert asosiasjonene man får av uttrykket. Flisespikkeri..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, MegaMarie skrev:

Jeg har jo fått låne Hottie på en utstilling av @Tøfflus og jeg kan ikke si hun var redd! Jeg fikk båndet og beskjed om å stikke av å ha det gøy med henne. Det var null problem for Hottie. Hun var så fin hun :wub:

Bjerke-14

 

Hottie er fin hun :wub:  Skrulle, men fin. :ahappy: 

5 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Enten er jeg fullstendig ute av stand til å formidle hva jeg mener, eller så gjør dere akkurat det jeg kritisere dere for å gjøre, og går rett i forsvar i stedet for å lese det som faktisk skrives. :P 

Eller så leser du bare det du vil? Hele første siden på denne diskusjonen bruker jeg på å skrive at det er kjempesynd at folk har det inntrykket og har møtt redde og nevrotiske salukier, for de skal ikke være slik, og veldig gjerne skulle vist frem min, som ikke er helt normal siden han er i overkant vel glad i folk. Sprettballen sier hun vurderte saluki i omtrent to timer men ble bombardert med historier om hvor ille de er. Og du vil at vi skal nikke og smile og si "Jah, de er litt sånn asså, de ER jo salukier"? Fordi det er det intrykket du har? Når det ikke er slik de skal være? 

 

Ikke meningen å disse whippetene. Salukiene er ikke en hund for alle, men har man hatt hund før og ønsker seg mynde, så er ikke saluki et gæernt valg. Og jeg svarer fremdeles på spørsmålet til TS - nei, jeg syns ikke salukiene er vesentlig mer krevende enn whippet. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom en gang i snakk med ei dame på en utstilling med en saluki. Hun hadde aldri hatt hund før, men hadde visstnok et sterkt ønske om en, og etter huskjøp på landet gikk hun til innkjøp av en korthåret saluki. Hun hadde sett bilde av en, forelsket seg, og trass mange advarsler fra hundefolk kom det en på tunet. Hun kunne bare avkrefte de advarslene hun hadde fått, for enklere hund skulle man visst lete lenge etter :P Men det er jo hunder for "spesielt interesserte" (?), og fra inntrykket damen ga jeg tror det kanskje var "riktig" førstegangskjøper som gikk for saluki.

Nå er det grums på alle raser, og man finner alltids dårlige representater, men det er nesten slik at jeg har inntrykk av at det er mer vanlig med utagerende saluki enn redd saluki. Så en på utstilling som bykset etter forbigående hunder, også har jeg hørt rykter om en salukieier i området her jeg bor med en hissigpropp, men den har jeg enda ikke støtt på. 

En generell oppfatning av rasen som helhet er at salukier er majestetiske men sære individ. Og jeg har hatt en oppfatning om at de er vesentlig mer krevende, men veldig mulig dette er feil. Jeg har bare avskrevet de av den grunn (+ størrelsen), selv om saluki antageligvis er min drømmerase. De er sååå utrolig nydelige :wub: 

 

Ellers må jeg påpeke at det ikke er alle whipser som er små sutredyr, og de jeg vet om som har blitt det, de har eiere som sutrer litt med de :P;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Enten er jeg fullstendig ute av stand til å formidle hva jeg mener, eller så gjør dere akkurat det jeg kritisere dere for å gjøre, og går rett i forsvar i stedet for å lese det som faktisk skrives. :P 

Hmmmm...... Mener jeg har skissert generelt om rasen, + noe om egne hunder, så hvis det oppfattes som å gå rett i forsvar beklager jeg på det sterkeste. Jeg har ingen behov for å forsvare noe som helst, men forsøker nyansere enkelte oppfatninger om rasen :)

Egentlig driter jeg loddrett i hva folk tenker og tror. Jeg elsker rasen, og hundene mine, og vet hva og hvordan de er, så kan i grunn andre ha sin oppfatning helt uavhengig av hva jeg sier selv om jeg syntes det er trist at de oppfattes så feilaktig til tider ;) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sa ikke at det nødvendigvis var en positiv beskrivelse, men annerledes. Det går fint an å beskrive en rase negativt uten at man må dra frem nedlatende eller artige beskrivelser. Eksempelvis "gneldrete masebikkjer" eller "lav terskel for bjeffing". 

Men jeg skjønner jo godt hva du tenker om whippeter Yurij, det kommer klart frem :) . 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man bør vel kunne enes om at de fleste raser er for spesielt interesserte fordi mange raser har veldig ulike egenskaper som kjennetegner dem. Så på sett og vis er vi alle litt "sære" i våre rasevalg - det er like "sært" å like en hund som elsker alle mennesker med hele seg som å like en rase som er uinteressert i fremmede, på en måte. 

Jeg tror diskusjonen bli mer verdifull hvis man kan si noe generelt om aktivitetsnivå, pelsstell og slike ting, heller enn hva som gjør rasen sær eller ikke. Vil man ha mynde får man med noen egenskaper på kjøpet som man ikke får med f.eks. en border collie, og det regner jeg med man da er veldig klar over, eller hur?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Maria skrev:

Jeg tror diskusjonen bli mer verdifull hvis man kan si noe generelt om aktivitetsnivå, pelsstell og slike ting, heller enn hva som gjør rasen sær eller ikke. Vil man ha mynde får man med noen egenskaper på kjøpet som man ikke får med f.eks. en border collie, og det regner jeg med man da er veldig klar over, eller hur?

Smart du :D

I mitt hode er aktivitetsnivået middels (med mindre man ønsker drive med løp, da må man jo trene deretter). De, som alle andre hunder, bør få springe fritt med jevne mellomrom. Da freser de gjerne rundtårundt som gærninger til de har blåst av seg, så roer de seg gjerne ned. Men ikke bli lurt av at de har frest av seg overskuddenergien, de har mye igjen og de er flinke til å spare krefter og løpe km etter km videre om noe lokker. Noen er flinke til å aktivisere seg alene, andre igjen trenger en partner for å frese. De er ikke kjent for å la seg aktivisere med øvelser, type lydighet og sånn, men jobber man godt og kreativt fra begynnelsen kan man kanskje få til et akseptabelt nivå. De er ofte veldig lekne, gjerne også i voksen alder, helst med hverandre, men noen leker mye på egenhånd. Ikke alle vil leke med mennesket sitt, men det tror jeg man kan lære dem. Mine tre leker på tre forskjellige måter og man får bare finne den måten akkurat det individet liker og trives med tenker jeg. De fikser fint bånd-turer over langen, båndtvang, sykdom etc, men i sånne perioder bør man bestrebe seg på å finne et sted de virkelig kan få frese så de ikke "sprekker" liksom. 

Pelsstell er minimalt, iaf ifht mange andre raser. De har myk silkeglatt pels som krever enkel børsting, de med beheng trenger børst i ører, bukser og hale. De trenger ikke bades ofte, lukter sjelden "hund", og når man bader er det som, ref min venninne med affe, å gå gjennom dusjen *flir* 

De tåler alle årstider, men veldig kaldt/regn bør de få på dekken, evt potesokk. Korthår særlig. 

De røyter ikke slik jeg tenker med mange andre raser, mer heller at de slipper pels liksom. Man får ikke de svære dottene jeg ser andre børster av sine hunder, men klart de skifter pels de også. Mine røyter forskjellig, en slipper MYE, de andre nesten ikke noe. 

Spør gjerne om det er noe noen lurer på eller jeg ikke har skrevet noe om :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Tøfflus skrev:

Smart du :D

I mitt hode er aktivitetsnivået middels (med mindre man ønsker drive med løp, da må man jo trene deretter). De, som alle andre hunder, bør få springe fritt med jevne mellomrom. Da freser de gjerne rundtårundt som gærninger til de har blåst av seg, så roer de seg gjerne ned. Men ikke bli lurt av at de har frest av seg overskuddenergien, de har mye igjen og de er flinke til å spare krefter og løpe km etter km videre om noe lokker. Noen er flinke til å aktivisere seg alene, andre igjen trenger en partner for å frese. De er ikke kjent for å la seg aktivisere med øvelser, type lydighet og sånn, men jobber man godt og kreativt fra begynnelsen kan man kanskje få til et akseptabelt nivå. De er ofte veldig lekne, gjerne også i voksen alder, helst med hverandre, men noen leker mye på egenhånd. Ikke alle vil leke med mennesket sitt, men det tror jeg man kan lære dem. Mine tre leker på tre forskjellige måter og man får bare finne den måten akkurat det individet liker og trives med tenker jeg. De fikser fint bånd-turer over langen, båndtvang, sykdom etc, men i sånne perioder bør man bestrebe seg på å finne et sted de virkelig kan få frese så de ikke "sprekker" liksom. 

Pelsstell er minimalt, iaf ifht mange andre raser. De har myk silkeglatt pels som krever enkel børsting, de med beheng trenger børst i ører, bukser og hale. De trenger ikke bades ofte, lukter sjelden "hund", og når man bader er det som, ref min venninne med affe, å gå gjennom dusjen *flir* 

De tåler alle årstider, men veldig kaldt/regn bør de få på dekken, evt potesokk. Korthår særlig. 

De røyter ikke slik jeg tenker med mange andre raser, mer heller at de slipper pels liksom. Man får ikke de svære dottene jeg ser andre børster av sine hunder, men klart de skifter pels de også. Mine røyter forskjellig, en slipper MYE, de andre nesten ikke noe. 

Spør gjerne om det er noe noen lurer på eller jeg ikke har skrevet noe om :)

:D

Siden jeg liker rasen veldig godt (håper det er ok at jeg spør i tråden din @Pippin&Symra). 

Trenger de i størst grad fysisk aktivisering? Eller er det nødvendig med "hjernetrim" i tillegg? Jeg synes saluki høres ut som en toppers rase hvis man faktisk ikke er såå interessert i å trene hund (lydighet, triks osv:). Det kjenner jeg at hadde passet meg sånn etterhvert i livet :P Selskapet er vel så viktig, synes jeg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

sånn rart bakover og jeg blir helt forstyrra av at huden er så tynn at en kan se tvers gjennom hasene deres i motlys. Vi har alle vårt og stri med. :teehe:

*flir* [emoji38] ( gjelder dalmatinere og.)

...

Jeg har skikkelig lyst på saluki, men søsteren min sier at de er stygge og at hun aldri kommer til å bli glad i den, så da må jeg vel droppe det. Neida.

Jeg har ikke hilst på så mange, men de jeg har hilst på har ikke enset meg engang[emoji38]og jeg trodde Casper var overlegen mot fremmede....

(og det er noe som tiltrekker meg ved rasen).

Det som er det jeg bekymrer meg mest for er jaktbiten, det å ha en hund som ikke kan være løs like mye som dalmatineren, og som jakter for å avslutte (?). Det synes jeg virker litt begrensende.

For meg altså, når jeg er vant med en talentløs jakthund som jakter på måfå og lar seg avbryte lett.

Stemmer for en av hver jeg @pippin&symra ?

Sent fra min SM-G903F via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...