Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, Elisabeth00 skrev:

@RakshaDa skjønner jeg ikke helt hvilket inntrykk du mener jeg har av saluki? For meg bekrefter du nemlig det inntrykket jeg har av salukien med det du skriver. 

Slik jeg kjenner whippeten en det en superenkel hund som ikke krever noen forkunnskaper, og som passer for de fleste som bare ønsker en familiehund/turkamerat uten å egentlig tenke noe mer over saken. Men man må ville ha en myndete mynde for å ønske seg saluki utifra det inntrykket jeg har, uten at det er noe negativt. At den er utpreget vanskelig har jeg ikke inntrykk av, som du skriver er mynder generelt enkle vesner :)

Ville heller undersøkt linjer :) Om du likevel skal være uheldig er mitt inntrykk at whippeten trives veldig godt sammen.

Du sier jo at det er vanlig med redde salukier, det er jeg ikke enig i. Du sier de er for spesielt interesserte, det er jeg ikke enig i. Man må ikke være supermyndenerd eller rakettforsker for å ha en saluki. Helt vanlig hundemmenske som godtar at man ikke slipper hunden over alt, med alt, og klarer å håndeter størrelsen osv er faktisk nok. Jeg burde vite, for jeg var/er overhodet ikke spesielt interessert i mynder. Helt tilfedig at jeg har to :lol: Det er den der "sær/myndete mynde" jeg ikke skjønner. Eneste sære med mine er at de er usynlige inne og usansynlig dårlige vakthunder. De elsker mennesker, tispa er reservert - og kan se redd ut - ute. Inne sitter hun og labber på deg om du sitter på plassen hennes, Hanhunden elsker alt som går på to bein fra første sekund. Og jo, de vile heller løpe villmann ute enn å trene fot med deg. Men det er vel gjengse for alle mynder? inkludert whippeten? (og mange andre ikke-mynder - la oss ikke snakke om basenjien *fnis* ) 

 

Mulig jeg har helt totalt skrudd sammenligninsgrunnlag, men salukiene er noe av det enkleste og mest behagelige jeg har hatt i hus. :icon_redface: Klarer ikke helt se hvordan de er for  "avanserte" eller for "spesielt interesserte" :lol: Dårlige individer finnes det jo i alle raser. 

Grunnen til at det ikke blir saluki/mynde som neste hund her er fordi jeg vil ha noe mer førerorientert, sauevennlig og vintervennlig (jeg er en sucker for korthårene - og det er bare slemt oppi her). 

 

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her var det jammen mye "rar" oppfatning av saluki, og jeg syntes mange av dem er trist. Jeg har ca 20 års fartstid med rasen, mest som eier, men også som oppdretter, og mesteparten av mitt hundemiljø

Jeg har jo fått låne Hottie på en utstilling av @Tøfflus og jeg kan ikke si hun var redd! Jeg fikk båndet og beskjed om å stikke av å ha det gøy med henne. Det var null problem for Hottie. Hun var så

Jeg trur noe av "problemet" med saluki er hvordan en oversetter atferden. De kan oppleves som utilnærmelige for folk som ikke kjenner dem, der de med majestetisk mine bare snur hodet vekk om du forsøk

Skrevet
5 minutter siden, Raksha skrev:

Du sier jo at det er vanlig med redde salukier, det er jeg ikke enig i. Du sier de er for spesielt interesserte, det er jeg ikke enig i. Man må ikke være supermyndenerd eller rakettforsker for å ha en saluki. Helt vanlig hundemmenske som godtar at man ikke slipper hunden over alt, med alt, og klarer å håndeter størrelsen osv er faktisk nok. Jeg burde vite, for jeg var/er overhodet ikke spesielt interessert i mynder. Helt tilfedig at jeg har to :lol: Det er den der "sær/myndete mynde" jeg ikke skjønner. Eneste sære med mine er at de er usynlige inne og usansynlig dårlige vakthunder. De elsker mennesker, tispa er reservert - og kan se redd ut - ute. Inne sitter hun og labber på deg om du sitter på plassen hennes, Hanhunden elsker alt som går på to bein fra første sekund. Og jo, de vile heller løpe villmann ute enn å trene fot med deg. Men det er vel gjengse for alle mynder? inkludert whippeten? (og mange andre ikke-mynder - la oss ikke snakke om basenjien *fnis* ) 

 

Mulig jeg har helt totalt skrudd sammenligninsgrunnlag, men salukiene er noe av det enkleste og mest behagelige jeg har hatt i hus. :icon_redface: Klarer ikke helt se hvordan de er for  "avanserte" eller for "spesielt interesserte" :lol: Dårlige individer finnes det jo i alle raser. 

Grunnen til at det ikke blir saluki/mynde som neste hund her er fordi jeg vil ha noe mer førerorientert, sauevennlig og vintervennlig (jeg er en sucker for korthårene - og det er bare slemt oppi her). 

 

Nå skal ikke jeg uttale meg så mye om mynder (ut over at de salukiene jeg har vært borte i har vært slike søte skygger, enkle og vennelige, og at de whippene jeg kjenner er litt bråkete og styrete, men ellers enkle og greie)

MEN har inntrykk av at det er en litt sånn sonengreie, at hvis en hunderase potensielt har et snev av drifter som går ut over å leke med en ball, og å dilte rundt med blikket klistret på eier, så er de for spesielt interesserte. Uansett hvor enkle de måtte være irl :P

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Nå skal ikke jeg uttale meg så mye om mynder (ut over at de salukiene jeg har vært borte i har vært slike søte skygger, enkle og vennelige, og at de whippene jeg kjenner er litt bråkete og styrete, men ellers enkle og greie)

MEN har inntrykk av at det er en litt sånn sonengreie, at hvis en hunderase potensielt har et snev av drifter som går ut over å leke med en ball, og å dilte rundt med blikket klistret på eier, så er de for spesielt interesserte. Uansett hvor enkle de måtte være irl :P

Mulig?

Er også mulig at jeg legger "mer" i "spesielt interesserte"  enn det som er intendert da. :lol: Men for meg som aldri hadde møtt en saluki før jeg fikk en, kun sett på avstand, og fikk den levert på døra 11 uker gammel, uten å ha møtt hverken mor eller far eller engang en tremenning, så synes jeg det er veldig rart at de presenteres som "for spesielt interesserte".  (Jeg hadde riktignok laaang angrerett og snakket mye med oppdretter og spurt og gravd i en liten evighet - men dog). 

Basenjien gjør ørtenganger mer utav seg enn salukiene. :aww: De er ørten ganger med lydhørte, til salukiene er det bare å bli litt morsk i stemmen, så hører de. Basenjien titter på deg med de mest troskyldige øynene i verden og lurer på hvem du snakker til. Gå forbi jorde med 3 hjorter i fullt firsprang med to salukier, en basenji og en baby - et kremt til salukiene og de slakket båndet og bare sutra litt over at lunsjen dro på tur. Basenjien var helt rabiat og jeg kunne knytta knute på han uten å nådd inn. Nei jeg vet det ikke er basenji vs saluki som diskuteres, men selv ikke basenjien er en spesielt vanskelig hund, om man trives med en klov med dårlig dekning, og for en utenforstående kan salukiene lett bli kjedelige i forhold. Jeg går ukentlig på tur med naboene her, som har variabel erfaring med hund, han som er med får bare skryt, ikke drar han, ikke vimser han, han er fryktelig lykkelig med en gang han ser dem men når vi begynner å gå så er han ferdig hilsa og har en jobb å gjøre. 

 

Yep - jeg er raseblind. :icon_redface: :aww:

Kjempesynd om potensielt gode eiere blir skremt vekk av skrekkhistorier om hysterisk redde salukier, når det ikke er så vanskelig å finne det stikk motsatte. Selvsagt også synd om jeg skremmer vekk gode whippeteier fordi jeg ikke har møtt så veldig mange jeg syns har vært det folk sier de er. Men jeg tror de fleste potensielt gode whippeteierne er potensielt gode salukieeiere også, om de vil ha en hund som er større og dermed litt "mer". 

 

Sånn, da håper jeg @Tøfflus kommer inn i tråden når hun har kommet hjem og landet, for hun har garantert mye mer fornuftig å fortelle om salukiene enn det jeg har, hun kjenner miljøet, hundene og hva som rører seg der. Jeg bare har salukier jeg. :aww:  Har møtt betraktelig flere whippeter i mitt liv enn salukier :lol: 

 

 

 

 

  • Like 1
Skrevet

@Raksha For meg er det mye når jeg ser redsler på hver utstilling/arrangement, når det gjerne bare er 10 eller færre påmeldte hunder. Jeg mener ikke å si at flesteparten er slik, men at mitt inntrykk er at det er relativt vanlig. Som jeg også har nevnt er det bare basert på individene jeg har møtt og personer jeg har snakket med om rasen (vurderte den sterkt en periode, men foreløpig venter vi), så for alt jeg vet har jeg møtt en gruppe som ikke er representative for rasen totalt sett.

Spesielt interesserte, jeg skjønner at du legger noe annet i det enn hva jeg mente, så det burde jeg nok utdypt det mer i utgangspunktet. Som nevnt har jeg ikke inntrykket av at de er spesielt krevende. Pudler er også for spesielt interesserte, uten at jeg mener de er noe krevende av den grunn. :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville gått for en "potetrase", jeg ville altså godt for en rase som ikke begrenser deg så fryktelig - så er mulighet for å gå opp om du vil konkurrere iværtfall der.

Alle tollerene jeg har møtt er trivelige hunder som ikke er heit - men likevell liker og jobbe. Synes det høres ut som en fin rase. 

Eller hva med belger (terv/groen)? De jeg har av "utstillinglinjer" er trivelige, flere familiehund, uten å være heit. Men kan nå opp.

Skrevet
2 minutter siden, Kristiin skrev:

Jeg ville gått for en "potetrase", jeg ville altså godt for en rase som ikke begrenser deg så fryktelig - så er mulighet for å gå opp om du vil konkurrere iværtfall der.

Alle tollerene jeg har møtt er trivelige hunder som ikke er heit - men likevell liker og jobbe. Synes det høres ut som en fin rase. 

Eller hva med belger (terv/groen)? De jeg har av "utstillinglinjer" er trivelige, flere familiehund, uten å være heit. Men kan nå opp.

Que? Hun spør spesifikt om saluki vs whippet og du anbefaler helt andre raser? På bagrunn av... hva? :blink:

 

  • Like 2
Skrevet
8 timer siden, Raksha skrev:

Que? Hun spør spesifikt om saluki vs whippet og du anbefaler helt andre raser? På bagrunn av... hva? :blink:

 

...og jeg tror den havnet i heeelt feil tråd :lol:

edit: nå fikk jeg lagt den inn i riktig tråd :icon_redface: sorry!

Skrevet

Jeg har hatt både saluki og whippet, og jevnt over går forskjellene mer på individ enn rase. Whippeten er kanskje mer naturlig "førerorientert", og lettere å få til å samarbeide enn salukien, men begge blir vel jevnt over som du gjør de til. Jeg har hatt 5 salukier og 2 whippet, og alle har vært sosiale og interessert i kontakt med alt og alle. Jeg har bare hatt hannhunder, og har inntrykk av at tisper kanskje kan være mer forsiktige og reserverte enn hannhundene? Begge rasene er stort sett veldig rolige inne, men er med på alt sprell ute. I oppveksten kan nok de være ganske rampete når det gjelder å finne på bøll når de er alene, men ingen av mine har hatt problemer med å være hjemme alene pga av "seperasjonsangst". Har dog aldri hatt bare en hund, så de har jo sjelden vært helt alene.

  • Like 5
Skrevet

I mitt hode er saluki litt mer "sær" type og mer reservert (mer typisk mynde), mens whippet er mer utadvente. Jeg hadde selv valgt whippet, fordi jeg liker mer sosiale type hunder, og de whippetene jeg har møtt har vært ganske lik mine greyhounds, glade og ivrige, mens de få salukiene jeg har møtt har vært mer: æsj, gå bort, ikke ta på meg.  :P

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Kristiin skrev:

...og jeg tror den havnet i heeelt feil tråd :lol:

edit: nå fikk jeg lagt den inn i riktig tråd :icon_redface: sorry!

:lol: sånt skjer

Skrevet
1 time siden, Wednesday skrev:

Virkelig? *Bestiller fire salukier med det samme*. 

 

Yep! Ok, kanskje ikke som valper og unghunder. :lol: tror ikke jeg ville hatt fire salukuer på 1år :lol:

  • Like 1
Skrevet
11 timer siden, Raksha skrev:

 

 

Nå syns jo jeg at jeg "kjenner" @Symra&Pippin noe etter mange år på samme forum, og jeg har null nada nix reservasjoner mot å anbefale saluki til henne. Om det er rette hunden får hun jo selvsagt bestemme selv, men jeg har ingen skrupler med det - og jeg pleier å være særdeles restriktiv med å anbefale rasen. 

 

Takk for tilliten! :ahappy:

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, HHH skrev:

Jeg har hatt både saluki og whippet, og jevnt over går forskjellene mer på individ enn rase. Whippeten er kanskje mer naturlig "førerorientert", og lettere å få til å samarbeide enn salukien, men begge blir vel jevnt over som du gjør de til. Jeg har hatt 5 salukier og 2 whippet, og alle har vært sosiale og interessert i kontakt med alt og alle. Jeg har bare hatt hannhunder, og har inntrykk av at tisper kanskje kan være mer forsiktige og reserverte enn hannhundene? Begge rasene er stort sett veldig rolige inne, men er med på alt sprell ute. I oppveksten kan nok de være ganske rampete når det gjelder å finne på bøll når de er alene, men ingen av mine har hatt problemer med å være hjemme alene pga av "seperasjonsangst". Har dog aldri hatt bare en hund, så de har jo sjelden vært helt alene.

Da er ikke min oppfatning av rasene så veldig på jordet.

 

Kunne godt tenkt meg en saluki hvis jeg skulle hatt en hund til som var større enn whippeten. 

Skrevet

Her var det jammen mye "rar" oppfatning av saluki, og jeg syntes mange av dem er trist. Jeg har ca 20 års fartstid med rasen, mest som eier, men også som oppdretter, og mesteparten av mitt hundemiljø innbefatter rasen, så jeg mener jeg har et relativt godt grunnlag for å uttale meg. Jeg har drevet aktivt med mine hunder både på utstilling og LC og har tilgode å se mange av disse redde og sky hundene som fortalt om her. Ja, det finnes noen, som i alle andre raser, og dessverre finnes det også noen som ikke er så opptatt av dette og avler på dem, men at disse individene er i majoritet mener jeg er helt feil. Saluki er ganske så selvstendig, "what's in it for me?" om du ber den om noe, og skal absolutt ikke være redd, men ofte oppfattes de slik fordi de kan være 0 intr i fremmede. Jeg har selv blitt fortalt av hundefolk, med raser som er mye mer tilgjengelige, at mine er redde, noe som er helt på jordet.

Jeg syntes rasen er enkel, men, for det er alltid noen men, du skal vite hva den er ment for og være villig til å ta de forholdsregler du må. Feks, de har gjerne større radius når de springer fritt enn mange andre raser, de har som oftest et ganske så stort jakt-instinkt og de jakter gjerne uten mennesket sitt. De er heller ikke alltid utpreget glad i hverken andre mennesker eller hunder, men sine egne elsker de til døden. Noen er skikkelig utspekulerte og oppfinnsomme når det kommer til å få viljen sin, hvilket for mange har resultert i mye ødelagt greier. De liker å være i flokk og "synger" gjerne om de blir etterlatt alene. Og mange har ører som absolutt ikke virker.

Men...igjen men, dette er ikke malen, men heller ikke uvanlig, dette er slik de kan være, og det skal man være forberedt på om man vil ha rasen.

Jeg har pr nå tre stk, vi bor i byen i leilighet, og går tur både i byen og i marka. Utenom båndtvang løper de løse, men ikke ukritisk, jeg vet hva jeg har og ser an forholdene deretter. Stort sett kommer de på innkalling og stort sett holder de seg i nærheten av meg. I båndtvangen er de løse kun på steder hvor dette er tillatt, men ikke steder hvor det kan forekomme vilt/husdyr. Jeg har også vært innom individer som har ødelagt hjemme, "sunget" i hytt og gevær, vært umulig å kalle inn etc etc, men de fleste jeg kjenner er ikke slik. De har ingen problemer med hjemme-alene til tross for at vi aldri har trent på det, uansett om de er sammen eller helt alene. De er hyggelige hunder, glad i de fleste mennesker, ikke fullt så glad i andre hunder før de blir kjent med dem, men de oppfører seg slik jeg vil, og forventer, av dem.

Kort fortalt:
"My advice would be to get something other than a Saluki. They're like drugs. They're addictive. You can never have just one. They find their way into your heart and take over your life. They defy logic. They make you spend money that you don't have. They frustrate you with their independent nature then, in the next moment melt you with their devotion. You don't own Salukis, Salukis own you." Todd Schirey

 

Pippin&Symra: Jeg skal oppover til ditt distrikt 7-8. mai, LC-prøve på Sona, Trøndelag. Hvis du har tid, lyst og anledning kan vi jo prøve få til å møtes så kan du få hilse på mine og jeg kan snakke om rasen i det vide og det brede, også det negative.

  • Like 12
Skrevet

Jeg synes det er kjempeflott å lese at rasen ikke er så nervesvak og nervøs som jeg har fått inntrykk av. Det setter kanskje rasen tilbake på liste over potensiell hund neste gang. Jeg synes de er slående vakre, men jeg vil ikke ha en vakker hund om "det andre" ikke virker. Selv ønsker jeg ikke egentlig en labradorsosial hund(selv om det ikke gjør noe), men jeg vil heller ikke ha en nervøs hund. En hund som ikke bryr seg så mye om fremmede, verken hunder eller folk, ser jeg ikke på som negativt i det hele tatt, så lenge de oppfører seg pent rundt fremmede. De trenger ikke ønske kontakt, men da vil jeg heller at de skal gå vekk enn å lage noe bråk utav det. Litt sånn som schäferen min er ovenfor fremmede. 

Skrevet

Kan fortelle om min whippet hannhund, som er 4,5 år.

Han er svært snill, god, trygg på alle mennesker vi møter og en fredelig sjel. Ingen vaktinstinkt, røyter minimalt og er svært enkel på mange vis! Stødig fyr! Går pent i bånd og ved sykkel. Og så er han vanvittig vakker <3

MEN han maser... noe vi har og fortsatt fokuserer på å minimere. Han blir også lett overivrig i noen få situasjoner, dette jobber vi også med å dempe. Jeg har aldri oppmuntret til dette. Men jeg ser i ettertid at jeg kunne gjort ting annerledes fra starten av - men det er jo lett å være etterpåklok. Vil si at på disse to punktene har han vært og er fortsatt mer krevende enn min dalmatiner/border collie blanding har vært noen gang. 

Han har også jaktinnstinkt, og jakter vilt han ser. Men kommer raskt tilbake av seg selv. Har ikke en sjans til å rope han tilbake om han ser vilt. Begge hundene mine kan oppdage vilt samtidig fra samme utgangspunkt, og blandingen kommer på innkalling, og bryr seg lite. Det er deilig! Whippeten kan også delvis gå og speide etter vilt. Men han er super på innkalling når det ikke er vilt i syne :)

Et annet minus med min whippet er at han synes lite om å være ute om ikke noe skjer (i hans oppfatnig ihvertfall)... Såfremt det ikke er sommer og sol så er det å være i ro ute litt kjedelig, selv om vi er ute sammen med ham. Kan sette seg på trappa og se litt misfornøyd ut :P Selv om han har klær på er han lite robust mtp temperatur også.  Enten tur/aktivisering eller sove i seng. Alt imellom er unødvendig (satt på spissen :D ). 

 

 

 

  • Like 1
Skrevet

@Tøfflus hvor leser du at vi skriver at majoriteten av rasen er nervøse eller redde? Det er overhodet ikke mitt inntrykk i alle fall.

Jeg skrev at mitt inntrykk var at det var relativt vanlig, ikke at det gjaldt majoriteten (og har til og med utdypet hva det er basert på, ikke prøvd å fremlegge det som en sannhet). Tror jeg skal slutte å skrive her. Salukifolkene i tråden her bekrefter i alle fall mitt inntrykk av rasen, men reagerer veldig på det jeg skriver. Som nevnt er det drømmerasen min, så det er en rase jeg liker veldig godt :P 

Skrevet
1 time siden, Elisabeth00 skrev:

@Tøfflus hvor leser du at vi skriver at majoriteten av rasen er nervøse eller redde? Det er overhodet ikke mitt inntrykk i alle fall.

Jeg skrev at mitt inntrykk var at det var relativt vanlig, ikke at det gjaldt majoriteten (og har til og med utdypet hva det er basert på, ikke prøvd å fremlegge det som en sannhet). Tror jeg skal slutte å skrive her. Salukifolkene i tråden her bekrefter i alle fall mitt inntrykk av rasen, men reagerer veldig på det jeg skriver. Som nevnt er det drømmerasen min, så det er en rase jeg liker veldig godt :P 

Blant annet i innlegget du ref til her. Hvis inntrykket er at det er relativt vanlig tenker mitt hode at man tror majoriteten er slik, selv om du også skriver at du ikke mener at flesteparten er slik. Godt å lese at jeg tolket feil :)

Men også i andre innlegg hvor man har oppfattet at saluki er redd. Selv om det skrives at dette er basert kun på møter med få individer blir det for meg helt feil at man skal ha det inntrykket liksom. Rasen generelt er ikke redd, noen individer kan være. Og det ville jeg gjerne til livs. Muligens feil ordbruk fra min side, beklager det.

  • Like 1
Skrevet
20 timer siden, Tøfflus skrev:

Blant annet i innlegget du ref til her. Hvis inntrykket er at det er relativt vanlig tenker mitt hode at man tror majoriteten er slik, selv om du også skriver at du ikke mener at flesteparten er slik. Godt å lese at jeg tolket feil :)

Men også i andre innlegg hvor man har oppfattet at saluki er redd. Selv om det skrives at dette er basert kun på møter med få individer blir det for meg helt feil at man skal ha det inntrykket liksom. Rasen generelt er ikke redd, noen individer kan være. Og det ville jeg gjerne til livs. Muligens feil ordbruk fra min side, beklager det.

Jeg kunne definitivt ordlagt meg bedre/utdypt hva jeg mente i første innlegg, det ble gjort slik rett og slett fordi jeg ikke tenkte over det som en stor greie. Det var mer for å skissere en forskjell jeg har opplevd på rasene. Jeg påpekte ganske tidlig at jeg ikke mente at det gjaldt de fleste :)

I forhold til det nederste du skriver så er det jo nettopp det erfaringer gjør. Erfaringene man har med en rase er jo det som danner inntrykket man har av rasen. Derfor er det også veldig viktig å skrive hva erfaringene er basert på, og det gjorde jeg tydelig i mitt startinnlegg. Det er forskjell på å skrive "rasen er sånn og slik", og på å skrive at "jeg oppfatter rasen sånn og slik, basert på disse erfaringene". Som jeg skriver lenger oppe trenger jo ikke erfaringene å være representative for rasen som helhet. 

Jeg syns det er veldig godt å lese at akkurat det med redsel ser ut til å være mindre utbredt enn hva jeg har erfart. Jeg har jo en annen rase som kan være reservert, men som ofte heller er skeptisk. Så akkurat den sitter litt i meg, jeg vil absolutt ikke ha et skeptisk individ igjen. Spesielt ikke etter å ha erfart hvor utrolig deilig det er med hunder som er omgjengelige uansett situasjon, som man aldri trenger å ta spesielle hensyn til :) 

Skrevet

Tusen takk alle sammen, og spesielt til @Tøfflus, jeg håpet at du skulle dukke opp! :)

Vet du, jeg hadde faktisk lurt litt på om jeg skulle dra til Sona for å se på LC, det er ikke mange minutters kjøretur herfra. Der får jeg jo sett whipser også, og sikkert endel kjentfolk. @Raksha, kom du også! Du trenger sikkert å lufte deg litt! 

Det er jo lenge til jeg skal ha ny hund, Pippin gullegull skal jo bli 17 år! :aww: Men det er så gøy å studere nye raser og planlegge og drømme!

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Tusen takk alle sammen, og spesielt til @Tøfflus, jeg håpet at du skulle dukke opp! :)

Vet du, jeg hadde faktisk lurt litt på om jeg skulle dra til Sona for å se på LC, det er ikke mange minutters kjøretur herfra. Der får jeg jo sett whipser også, og sikkert endel kjentfolk. @Raksha, kom du også! Du trenger sikkert å lufte deg litt! 

Det er jo lenge til jeg skal ha ny hund, Pippin gullegull skal jo bli 17 år! :aww: Men det er så gøy å studere nye raser og planlegge og drømme!

Ja, kom, kom (ellers kommer kanskje jeg til deg med alt ****-pakket mitt og krever husly *flirer*) Jeg kan iaf sende deg info om oppmøte etc når vi får det :)

Raksha ja, du må også komme :D 

Skrevet
Akkurat nå, Tøfflus skrev:

Ja, kom, kom (ellers kommer kanskje jeg til deg med alt ****-pakket mitt og krever husly *flirer*) Jeg kan iaf sende deg info om oppmøte etc når vi får det :)

Raksha ja, du må også komme :D 

Du verden så koselig det hadde vært om jeg kunne by deg husrom, da skulle vi skravlet mynder og hunder generelt og baksnakket soniser og drukket rødvin da. Dessverre så ville Pippin ha stresset fra dere kom til dere dro, og jeg har ingen som kan passe. Men vi må prøve å få til å treffes i alle fall. :)

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Tusen takk alle sammen, og spesielt til @Tøfflus, jeg håpet at du skulle dukke opp! :)

Vet du, jeg hadde faktisk lurt litt på om jeg skulle dra til Sona for å se på LC, det er ikke mange minutters kjøretur herfra. Der får jeg jo sett whipser også, og sikkert endel kjentfolk. @Raksha, kom du også! Du trenger sikkert å lufte deg litt! 

Det er jo lenge til jeg skal ha ny hund, Pippin gullegull skal jo bli 17 år! :aww: Men det er så gøy å studere nye raser og planlegge og drømme!

 

3 timer siden, Tøfflus skrev:

Ja, kom, kom (ellers kommer kanskje jeg til deg med alt ****-pakket mitt og krever husly *flirer*) Jeg kan iaf sende deg info om oppmøte etc når vi får det :)

Raksha ja, du må også komme :D 

 

Ååh det hadde vært gøy! Hmmm... Jeg trenger ikke ha med hund engang. Får tenke litt på det, litt klønete når jeg ikke kjører bil da. 

 

  • Like 1
Skrevet

Jeg trur noe av "problemet" med saluki er hvordan en oversetter atferden. De kan oppleves som utilnærmelige for folk som ikke kjenner dem, der de med majestetisk mine bare snur hodet vekk om du forsøker deg på kontakt (og jada, det er visst massevis av salukier som "elsker alt og alle", men dem ser vi ikke så mye til, sant). Jeg har jo diskutert dette med Tøfflus for ikke så lenge siden her på sonen også, for for dem som lever med rasen og som kjenner dem ordentlig, så er jo alt veldig naturlig og helt greit, men for mange andre kan de framstå som noe helt annet. Jeg synes de virker veldig skjøre tidvis, skvetne og litt nervøse, og det er både fordi de oppføre seg som litt oppskjørta fullblodshester, og kanskje fordi de fjonete øra gir et litt sånn svevende inntrykk. :lol: Snakker nå om alle dem jeg ser bli lufta rundt omkring og på utstillinger, samt hva salukieiere forteller. Veldig mange av de tingene som trekkes fram som framifrå med hundene er ting jeg tar som en selvfølge, som det å takle kollektivt, å takle og være hjemme aleine uten å være destruktiv, å takle en byhverdag osv. 

Det at dere som lever med dem ikke opplever dem som skjøre, sære eller nervøse er jo vel og bra, men de er primitive i framtoning, og later feks til å heller ville gjemme seg bak eier enn å løpe fram om sjekke ut dersom de er usikre på noe. I stedet for å bli fornærma over at folk opplever salukier på den eller den måten, trur jeg dere ville vært tjent med å heller forsøke å oversette og forklare atferden, enn å gi inntrykk av at dere overhodet ikke kjenner dere igjen, for det virker litt sånn "huet i sanda"-aktig. Jeg har feks ingen problemer med å forstå at folk synes at shibaer er noen små troll, men jeg kan forklare og kontekstualisere en del av de mer ekstreme trekkene, og er særdeles ærlig på rasens tilkortkommenheter uten å gå i forsvar eller blir fornærma.

Jeg ville forøvrig valgt saluki any day of the week framfor whippet, både mtp eksteriør og lynne. Whippeter blir for happy-go-lucky-pinnedyr for meg (sagt med all mulig kjærlighet, jeg savner forsatt tispa til huseieren min og kjenner mange skikkelige fine whippeter, altså), de har så mye lyd, øra ligger sånn rart bakover og jeg blir helt forstyrra av at huden er så tynn at en kan se tvers gjennom hasene deres i motlys. Vi har alle vårt og stri med. :teehe:

  • Like 6

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...