Gå til innhold
Hundesonen.no

Kronisk sykdom (hos eier) og hund i hverdagen


Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, Poter skrev:

Er det elektronisk rullestol du mener?

Elektrisk, ikke elektronisk, isåfall. ;)

Jeg er nok for frisk til å få det. Og de dagene jeg er dårlig så tar det meg like mye energi å komme ut i en slik stol som å evt rusle en kort tur i nabolaget og hive ut et par never med tørrfòr i hagen. Så, ikke aktuelt for min del, men kanskje for andre? Hjelpemiddelsentralen har en del forskjellige ting som kan hjelpe mange.

Skrevet
24 minutter siden, simira skrev:

Elektrisk, ikke elektronisk, isåfall. ;)

Jeg er nok for frisk til å få det. Og de dagene jeg er dårlig så tar det meg like mye energi å komme ut i en slik stol som å evt rusle en kort tur i nabolaget og hive ut et par never med tørrfòr i hagen. Så, ikke aktuelt for min del, men kanskje for andre? Hjelpemiddelsentralen har en del forskjellige ting som kan hjelpe mange.

Autokorrekt! :pinch: Skulle stå elektrisk :lol:

Da jeg var på det sykeste skulle jeg absolutt hatt det, men visste ikke om muligheten. 

Ei venninne av meg har elektrisk rullestol og bruker den mye for å trimme hunden. Hun sier den er helt avgjørende for at hun skal komme seg nok ut. 

Skrevet

.Jeg har vært sendt litt rundt innenfor psykiatrien og fått mange nye mennesker å forholde meg til heletiden. Skjemaer skulle fylles ut og medisiner skulle prøves. Mye var gjort veldig fort og gæli og jeg har fått mange stygge/ufine bemerkninger av de som jobber innenfor VPP. Følt meg utrolig forlatt og tråkket på.

Jeg har vært utsatt for gjentatte overgrep og har derfor slitt med angst, depresjon, selvskadig og spiseforstyrrelse. Jeg har det bedre nå enn jeg har hatt det lenge og det er vel fordi jeg har akseptert at jeg kan ikke gjøre alt alle andre kan. Jeg har heller ikke et stort press eller mye stress å forholde meg til.

For meg er nok hund en redning. Jeg overtok familiehunden i 2015 etter at jeg måtte ta den siste hestne min. Hest er ikke noe jeg lenger kan ha, men hund det er flott. Jeg elsker det. Det er en ny opplevelse. Jeg har jo holdt på med hund, men det har aldri vært min hovedinteresse fordi hestene tok så mye tid. Nå derimot er hund grunnen til at jeg står opp, går på jobb og er ute.

Det er så flott at nå skal jeg kjøpe meg valp og jeg skal ha brukshund om ikke en ferrari så en ganske brukanes firhjulstrekk. Rottweiler er nok hunden for meg:P

edit: sendte denne før jeg hadde skrevet ferdig så måtte skrive inn på nytt. Ikke meningen.

  • Like 2
Skrevet
8 minutter siden, Poter skrev:

Autokorrekt! :pinch: Skulle stå elektrisk :lol:

Da jeg var på det sykeste skulle jeg absolutt hatt det, men visste ikke om muligheten. 

Ei venninne av meg har elektrisk rullestol og bruker den mye for å trimme hunden. Hun sier den er helt avgjørende for at hun skal komme seg nok ut. 

Ja :)

Jeg vet ikke helt hvor galt det skal være for at man får, men ser jo det er folk som "bare" er periodevis dårlige som har. Ellers er det som sagt myket opp på reglene rundt sportsutstyr. Jeg tenkte å søke om trehjulssykkel med hjelpemotor. Da må jeg bidra litt selv også, og det går jo fortere enn med stolen.

  • Like 1
Skrevet

En del psykiske diagnoser. Med ei tibetanske spaniel.  Akurat nå er jeg så frisk at jeg har kommet i gang med noe jeg har drømt om siden hun var lita. hunde kurs- kanskje min vei til et friskere liv. Hun er min Lykke pille, blir med på alt eller sover flere dager i strekk vis det er tøft nokk for eier å slippe hun i bånd ut døra for å gjøre sitt. Er ikke alle dager det er mulighet for å komme seg ut av huse pg psykisken ikke vil høre etter. Men vurderer nå en hund som er mer krevende pg at helsa er greit stabilt etter 8 år i behandling.  

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Pringlen skrev:

Ja :)

Jeg vet ikke helt hvor galt det skal være for at man får, men ser jo det er folk som "bare" er periodevis dårlige som har. Ellers er det som sagt myket opp på reglene rundt sportsutstyr. Jeg tenkte å søke om trehjulssykkel med hjelpemotor. Da må jeg bidra litt selv også, og det går jo fortere enn med stolen.

Tro om man kan få støtte til el-sykkel?

Skrevet
3 timer siden, JeaOlea skrev:

.Jeg har vært sendt litt rundt innenfor psykiatrien og fått mange nye mennesker å forholde meg til heletiden. Skjemaer skulle fylles ut og medisiner skulle prøves. Mye var gjort veldig fort og gæli og jeg har fått mange stygge/ufine bemerkninger av de som jobber innenfor VPP. Følt meg utrolig forlatt og tråkket på.

Jeg har vært utsatt for gjentatte overgrep og har derfor slitt med angst, depresjon, selvskadig og spiseforstyrrelse. Jeg har det bedre nå enn jeg har hatt det lenge og det er vel fordi jeg har akseptert at jeg kan ikke gjøre alt alle andre kan. Jeg har heller ikke et stort press eller mye stress å forholde meg til.

For meg er nok hund en redning. Jeg overtok familiehunden i 2015 etter at jeg måtte ta den siste hestne min. Hest er ikke noe jeg lenger kan ha, men hund det er flott. Jeg elsker det. Det er en ny opplevelse. Jeg har jo holdt på med hund, men det har aldri vært min hovedinteresse fordi hestene tok så mye tid. Nå derimot er hund grunnen til at jeg står opp, går på jobb og er ute.

Det er så flott at nå skal jeg kjøpe meg valp og jeg skal ha brukshund om ikke en ferrari så en ganske brukanes firhjulstrekk. Rottweiler er nok hunden for meg:P

edit: sendte denne før jeg hadde skrevet ferdig så måtte skrive inn på nytt. Ikke meningen.

Måtte bare sitere deg☺ jeg har ikke noe kroniske sykdommer men en ødelagt hofte som er smertefull til tider. Jeg levde å åndet for hest og sprangridinga. Det var virkelig min store lidenskap. Men etter hver rideøkt ble jeg stående med låst hofte som gjorde vanvittig vondt og flere ganger måtte jeg ringe etter hjelp.

Drømte alltid om hund men så aldri at det kunne erstatte hest på noe måte. 

Drømte alltid om en brukshund men egentlig ikke så mye på hvilke type hundesport. 

Etter vi fikk vår hund som var drømmerasen, så gikk det opp for meg hvor gøy det var med hund og hva den kunne brukes til. Da ble det lettere å godta at jeg nok aldri kommer til å ri igjen. Er veldig glad for hunden har kommet inn i livet mitt å gitt meg en skikkelig hobby igjen!

Måtte bare sitere da du også gikk fra hest til hund selv om det car av andre årsaker.☺

Skrevet
Akkurat nå, Wildlife skrev:

Måtte bare sitere deg☺ jeg har ikke noe kroniske sykdommer men en ødelagt hofte som er smertefull til tider. Jeg levde å åndet for hest og sprangridinga. Det var virkelig min store lidenskap. Men etter hver rideøkt ble jeg stående med låst hofte som gjorde vanvittig vondt og flere ganger måtte jeg ringe etter hjelp.

Drømte alltid om hund men så aldri at det kunne erstatte hest på noe måte. 

Drømte alltid om en brukshund men egentlig ikke så mye på hvilke type hundesport. 

Etter vi fikk vår hund som var drømmerasen, så gikk det opp for meg hvor gøy det var med hund og hva den kunne brukes til. Da ble det lettere å godta at jeg nok aldri kommer til å ri igjen. Er veldig glad for hunden har kommet inn i livet mitt å gitt meg en skikkelig hobby igjen!

Måtte bare sitere da du også gikk fra hest til hund selv om det car av andre årsaker.☺


Det er utrolig kjedelig å ikke kunne holde på med det en virkelig liker. Jeg kjøpte meg aldri mer enn en hest som var stor nok til å ri på fordi jeg også har noe galt med rygg/bekken som gjør at jeg ikke akkurat har godt av å ri så veldig mye. Hun var likevel ganske unik for de siste årene kunne jeg ri henne uten smerter eller problemer i det heletatt. Hun gjorde alt arbeidet og mer så til. Det var virkelig som å bare sitte der som passasjer.

Når hun ble avlivet så var ikke hest lenger en lidenskap. Det hadde lenge vært for tungt så jeg hadde begynt å hate alt med hest, utenom henne selvfølgelig. Så når hun ble avlivet så var det slutt. Nå et år senere kan jeg likevel savne hest og vurdere det i framtiden, men jeg har prøvd å ta kontakt med stallen å prøve å stelle med andres hester og det har ikke gått. For det er ingen hest som kan sammenlignes med min :P å så lenge jeg ikke klarer la være å sammenligne og bli irritert så er det ikke vits.

Hund derimot er noe så helt anderledes og på en måte mye nærmere.De er jo der med sin idiotiske lykke og plager deg til du ikke klarer la være å bli glad selv.  Hun jeg har nå irriterer meg grønn og jeg ser aldri for meg at jeg skal kunne trene henne til noe mer enn små triks og miks. Hun er ganske håpløs selv om hun har mange flotte egenskapeter, men jeg er så glad i henne at jeg kan ligge våken om natten å tenke på at jeg ikke vil miste henne og hva skal jeg gjøre når hun en dag skal dø (dramatisk neida!)

 

  • Like 1
Skrevet

Tja.. Jeg knakk nakken 12 år gammel på barneskolen, ingen fant ut at det var lurt å ta meg med til legen, ingen registrerte det, og det skulle vise seg i ettertid at det kom til å ta over livet i stor grad. Det tok noen år før jeg kom frem til svaret, men diagnosene som følger er klar instabilitet i C0-C2 (+ diverse følgeskader), clusterhodepine (Også kalt klasehodepine og selvmordshodepine), migrene, Chiari malformasjon, og hypothyreose.

Jeg valgte å ikke ha hund i mange år på grunn av helsen, det var mange dager jeg ikke kom meg ut av senga engang, men i dag har jeg basert rase etter hva jeg føler passer vår familie. Det ble da Finsk Lapphund, jeg elsker å være aktiv, gå på fjellturer og ønsker en hund som kan være med på det, samtidig en rase som har en god avknapp, noe som trengs på mine dårlige dager. :)

Skrevet

Har Chiari malformasjon, syringomyeli (cyster i ryggmargen), vannhode, et dusin diagnoser med fibro, irritabel tarm, migrene, allergi osv som bare er sånn pynt :P 

Har en border collie og driver aktivt med den, alle ser selvfølglig bare den aktive siden og ikke at jeg er utslitt og ligger rett ut etterpå :P men da har jeg jo en så søt hund som kryper innunder pleddet og ligger der sammen med meg. Er arbeidsufør og driver og pusler med nettbutikken og butikken vår +  hunden. 

Sitte stille er ikke et begrep jeg er så glad i så jeg gjør mye på trass, men har faktisk iløpet av de siste årene blitt mye flinkere til å si stopp og bremse!

Jeg håper på å få skrapet sammen nok penger til en operasjon som vil stagnere syringomyelien, og lette på en del symptomer iløpet av dette året, og det håper jeg at jeg får til! :) 

12901546_10156733737730464_7198171570466

  • Like 8
Skrevet

Jeg har i mange år hatt diagnosene angst og depresjon, og har trolig fibromyalgi, selv om det ikke er satt en diagnose der enda. Legene finner ikke helt ut av det. I tillegg har jeg en slitasje i en mellomvirvelskive, sliter med mye låsninger (spesielt i bekkenet), alltid sliten og hatt søvnproblemer mesteparten av livet.

Jeg har en border collie, og jeg vil nesten tørre å påstå at depresjon kan strykes av diagnoselista mi pga ham, og angsten er kraftig redusert. Jeg har en helt annen hverdag og sinnstemning nå enn jeg hadde for bare et par år siden.

Jeg går på AAP, og har aldri klart å holde en jobb i mer enn 2-3 måneder av gangen. Da er jeg totalt utkjørt og ligger rett ut. Har ikke klart å fullføre utdannelse heller pga helsa, så har to avbrutte lærekontrakter. Vært sykemeldt et par år, og har nå gått på aap i godt over et år.

Begynte egentlig å venne meg til tanken om at jeg kanskje aldri kom til å kunne jobbe, men jeg har nå klart å få meg en praksisplass i en hundebarnehage et par ganger i uka. Og jeg føler at jeg mestrer det, utrolig nok. Hund gir meg så utrolig mye, og jeg begynner å få et lite håp om at jeg kanskje kan, på sikt, klare en deltidsstilling i hundebarnehagen.

Angående rase, så valgte jeg rett og slett den jeg ønsket meg, og som jeg trodde ville passe. Bc'en er tross alt ikke så veldig krevende fysisk, så lenge de får den mentale stimulansen de trenger. Og jeg må innrømme at han ikke får en times tur hver dag, og ja, det gnager på samvittigheten. Men på en annen side gjør vi mye annet. Vi drar oss avgårde på agilitytreninger flere ganger i uka, jeg har hatt en kamerat jeg møter hvor vi slipper hundene på en gresslette hvor de kan løpe og leke til de stuper, vi trener litt lydighet, gjeter litt iblant, tusler i forskjellige miljøer og så går jo selvfølgelig en del turer også, selv om de ikke alltid er like lange. Da han var liten, bodde vi slik til at vi hadde stor hage med landlig beliggenhet, så han tuslet mye løs der. Nå som han har blitt større, går han litt med kløv, og vi har begynt med litt kjettingtrekk og sykling. Nå blir han også med i hundebarnehagen to ganger i uka. Og resten av tiden er vi rett og slett bare sammen. Han er veldig lite alene, og sover vanligvis i senga sammen med meg om natten. Jeg tror han faktisk er en fornøyd og tilfredsstillt hund tross alt.

Jeg planlegger nummer to om ikke så altfor lenge (forhåpentligvis). Det blir nok også en bc, som forhåpentligvis kan bli en hund jeg kan konkurrere en del med i agility, og gjerne også komme oss gjennom en gjeterhundprøve.

7aec86f63d46954291cc7e54bd5b64e5.jpg

  • Like 5
Skrevet
5 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Så mange som sliter og har det vanskelig da! 

groups_cuddle.gif

 

Neida, det er bare at det er her på sonen vi samler oss, og vi som har tid til å henge her døgnet rundt. ;)

  • Like 8
Skrevet

Selv sliter jeg med ymse psykiske greier, med mye angst, depresjon og søvnproblemer som følger. Har slitt siden jeg var 13, og da jeg flyttet hjemmefra var jeg redd for å bo uten hund, men samtidig redd for om jeg kom til å klare det. Jeg har en god backup i familie, men foreldre blir eldre og neste hund blir nok en mindre rase. Føles tryggere med en hund som jeg selv kan klare å løfte dersom den blir syk og må bæres, jeg trenger mindre bil med tanke på hund (og det er jo billigere, som er ganske viktig når man er enslig og 100% ufør.

Så ja, jeg tenker mye på det. Uten backup ville jeg ikke hatt den rasen jeg har. Jeg lurer derfor veldig på basenji, som vel blir ca. 1/3 av vekta til boxeren.

  • Like 1
Skrevet

Jeg vet jo at dyr er helsebringende i seg selv, men å lese denne tråden får det bare svart på hvitt bekreftet. Og jeg er helt overbevist om at hundene deres har det kjempebra med dere, selv om man ev, ikke får løpt maraton i skogen eller konkurrert i hundesporter. Jeg er så glad for at dere har hundene deres og jeg tror hundene deres er veldig glad for å ha dere i livet sitt :flowers:

Skrevet
37 minutter siden, Nymeria skrev:

Jeg vet jo at dyr er helsebringende i seg selv, men å lese denne tråden får det bare svart på hvitt bekreftet. Og jeg er helt overbevist om at hundene deres har det kjempebra med dere, selv om man ev, ikke får løpt maraton i skogen eller konkurrert i hundesporter. Jeg er så glad for at dere har hundene deres og jeg tror hundene deres er veldig glad for å ha dere i livet sitt :flowers:

Å, så fint sagt! :heart:

Jeg synes også det er så fint å lese om hvilken betydning hundene har for den enkelte. De er noen engler, disse hundene :wub:

  • Like 4
Skrevet
8 minutter siden, Poter skrev:

Å, så fint sagt! :heart:

Jeg synes også det er så fint å lese om hvilken betydning hundene har for den enkelte. De er noen engler, disse hundene :wub:

Terapiengler uten å vite om det selv :)

Skrevet

Er bare så glad for at jeg samlet nok mot til å lage denne tråden... Jeg er jo ikke helt alene selv om det tidvis føles sånn... Og det er ikke dere heller, det beviser denne tråden... Dere er litt av en inspirerende gjeng. Klem til alle som trenger en :hug:

En ting er sikkert... Dyr er viktigere enn ca alt man kan få på blåresept... :heart:

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...