Gå til innhold
Hundesonen.no

Mopsevalp knyttet seg til "feil" person


Chosen
 Share

Recommended Posts

Hei!

 

Vi er et samboerpar som akkurat anskaffet oss en liten mopsevalp, til vår store store glede! Et problem som har kommet nå er at valpen har knyttet seg veldig til meg. "Planen" var at min samboer skulle vere den som mopsen ble knyttet til og anså som sin "hovedeier", men dette har kommet veldig skeivt ut fordi det er jeg som har vært mest hjemme nå i starten. Hun har vært, og skal frem til sommerferien være en god del på skolen på dagtid. Vi ønsker begge to så sterkt at hun skal være den valpen blir knyttet sterkest til.

Per nå så gir hun alle måltider så lenge hun er hjemme, og vi skal prøve å la de to være en del alene nå i den kommende tiden. Er det slik at valpen forblir knyttet til meg? Vi håper så inderlig på at dette ikke er for sent å snu. Er det noen grep jeg kan ta, som f.eks å ikkje kose/engasjere/leke etc. i så stor grad eller lignende? 

 

mvh

Litt fortvilet samboer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her synes jeg dere problematiserer ting veldig. Samma hvem valpen er mest "knytta" til så lenge begge er snille og greie med den, vel? :icon_confused: Dere må jo organisere hverdagen deres sånn det passer DERE, ikke en valp som kanskje blir litt sutrete akkurat idet "favoritten" drar. 

Jeg har to hunder som selvfølgelig velger meg framfor alle andre, men det er min studerende samboer de tilbringer dagene med mens jeg er på jobb, og de er hos hundepassersvigerfar når vi er på tur eller jeg trenger litt avlasting. Like blide når jeg henter dem igjen, og dette tenker jeg da aldri på. Det er jeg som savner dem, ikke omvent, det er jeg ganske sikker på. :P 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjør vell ingen ting det? Og det vil jo uansett gå seg til når tiden kommer og din sambo har mer tid å bruke med hunden.. Men ja, du sier det jo selv, den er mest knyttet til deg fordi dere har vært mest sammen. Om din sambo begynner å ta den med mer ut på tur, leke med den og generelt gjør ting sammen så vil de få et annet forhold de også :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler veldig mye om hvem hunden er sammen med, og hvor mye man tar seg av hunden. Spesielt valper har sterkt behov for trygghet og beskyttelse, og siden det er du som står for det i dag, så er det helt naturlig at den er mest knyttet til deg. Du er tryggheten.

Mopser er kjent for å være ekstremt glade i mennesker og kos, så din samboer trenger ikke å bekymre seg. Men det man må huske på med hunder er at du får som regel tilbake det du gir. De fleste hunder blir mest knyttet til den personen som går mest tur med dem, som leker med dem, og ikke minst trener med dem. I et parforhold eller familie er det som regel en som har større interesse for å trene hund enn resten, og da vil hunden naturligvis søke mer til dem siden hunden faktisk er trent opp til å samarbeide med vedkomne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe å bekymre seg for. Hunder ser faktisk ut over dette med hvem som gjør den daglige jobben med dem også. Her har jeg absolutt alt av fôring, mosjonsturer, oppdragelse (i den grad de har det) kort sagt alt det daglige stellet. Gubbens bikkjer foretrekker allikevel ham framfor meg, og selvsagt omvendt. Dette merker de, ingen tvil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min har foretrukket min far i alle år (nå 8 år) - og hun har aldri vært noe særlig med han. Han var hjemme 1 uke, før han var borte i 2-3 mnd de første ukene hunden min var hjemme. Han bor ikke med hunden engang til vanlig. Allikevel er han den mest fantastiske personen i hele vide verden, for vofsen. Gudene må vite hvorfor.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund elsker broren min og henger gjerne med han selv om han aldri har matet hunden eller gjort noe som helst med henne bortsettfra å kose litt. Hun hører mer på meg, men fortsatt... De er individer med sine egne følelser de også.

Sent fra min SM-G903F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle! :)

 

Veldig fint å lese det dere skriver. Jeg forstår godt at det kan virke som vi problematiserer litt, men grunnen til at vi er redd for denne tendensen er at en lignende situasjon oppstod i denne fasen med den nå 6 år gamle familiemopsen til min samboer. Det som egentlig skulle være "hennes" hund, er i dag så avhengig av moren i familien at han venter ved døren når hun er borte, bjeffer etter henne hvis hun er i et annet rom, etc.

 

Det at hunden i dag er så avhengig av moren er veldig naturlig da hun er den som har gjort det meste for hunden i alle år, men det er jo svært uønskelig å ha en slik avhengighet. Men det vil kanskje avbalansere seg litt mer etterhvert som du Sissi skriver?

 

Til dere siste som skrev; plages dere av dette at hunden foretrekker den andre? Jeg kjenner en forståelse for at min samboer kjenner litt på det når det som skulle være "hennes" hund alltid går fra hennes fang til mitt, går til meg når vi har vært borte, etc. Spesielt med tanke på at hun har opplevd det samme før. Vi vet godt at det er veldig naturlig fra hunden sin side, vi bare som nevnt håper vi unngår en reprise fra familiemopsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en samboer som flyttet inn når jeg hadde flere av de hundene jeg har per i dag, og så har vi noen som har vokst opp med oss begge her. Noen er helt klart litt mer "mine" andre litt mer "hans". Litt kan vi nok skylde på oss selv fordi vi har våre favoritter fordi om vi prøver å behandle alle likt.
Jeg synes jo det var litt rart når hundene mine ble mer tilknyttet samboer, jeg var jo vant til å være den eneste personen de anså som sin eier/daglige omsorgsperson. Men det hadde jo ikke vært noe stas om de bare ventet på meg, spesielt ikke nå som jeg både studerer og jobber og dermed er de mye mer med samboer disse årene. Men det er overhodet ikke noe problem, de blir alltid glade for å se meg. De er helt klart mye mer tilknyttet meg enn "hvermannsen" , også hun som er født her etter samboer flyttet inn og mine studier hadde startet. Hun er 8 mnd nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Chosen skrev:

Til dere siste som skrev; plages dere av dette at hunden foretrekker den andre? Jeg kjenner en forståelse for at min samboer kjenner litt på det når det som skulle være "hennes" hund alltid går fra hennes fang til mitt, går til meg når vi har vært borte, etc. Spesielt med tanke på at hun har opplevd det samme før. Vi vet godt at det er veldig naturlig fra hunden sin side, vi bare som nevnt håper vi unngår en reprise fra familiemopsen.

Min eldste hund valgte kjæresten min som sitt menneske nesten umiddelbart idet han kom inn i livet vårt. Det synes jeg bare var skikkelig koselig, for hun er ekstremt selvstendig og har aldri hatt så mye behov for meg. Skal sies at jeg ikke har selskapshunder som liker å ligge i fanget og naturlig vil være nær eier sånn feks en mops gjør, så det lille jeg har fått av oppmerksomhet av Aiko har vært veldig kjærkomment. :P At hun derfor blei helt mo i knærne når han var hos oss, og nå gjør seg veldig lekker for han, er som sagt bare hyggelig. Likevel er det jo jeg som har lært henne alt hun kan, det er jeg som kan ha henne løs overalt, det er meg hun har respekt for og jeg som gir henne spennende opplevelser ute på tur. Hun er likevel en sånn hund som alle eier en liten bit av, hun kunne bodd hos samtlige av de vi kjenner (og omtrent alle som smiler til henne på gata også) uten at det hadde vært trist for så mange andre enn meg. :P Kjæresten min fikk forøvrig halve Aiko til bursdagen sin for noen år tilbake, og han er veldig stolt over at hun er hans hund. :heart: Den yngste er derimot veldig min hund. Hun vil gjerne ligge i armkroken og ser meg dypt inn i øynene, og bryr seg om hva jeg sier. Hun er innmari kosete og kontaktsøkende med de aller fleste, men hun og jeg har virkelig vår egen greie. Men hun kan jo fint gå tur med andre og være hos andre i lang tid uten at det går utover humøret på noen måte.

Jeg trur mye av det dreier seg om å ikke gjøre bikkja avhengig også, jeg. Ikke la valpen følge etter på do, den MÅ ikke ligge på fanget i sofaen, den kan godt ligge mellom dere og på valpekurs er begge med og begge bytter på å belønne og trene kontakt feks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gamlehund foretrakk samboeren min selv om det var jeg som trente henne, matet henne og generelt tilbragt mer tid med henne ute og inne. Samboeren min lå på sofaen konstant, også om natten (sovnet der) så hun sov veldig mye oppå han om nettene og jeg tror faktisk det var det som knyttet henne slik til han. Jeg gikk rundt i leiligheten og styrte, hun lå og sov oppå samboeren min. Det plaget meg overhode ikke, syntes det var koselig å se at de to klarte å skape et så godt bånd. Han savnet henne mer enn meg når hun ble omplassert :D .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Chosen skrev:

 

Til dere siste som skrev; plages dere av dette at hunden foretrekker den andre? Jeg kjenner en forståelse for at min samboer kjenner litt på det når det som skulle være "hennes" hund alltid går fra hennes fang til mitt, går til meg når vi har vært borte, etc. Spesielt med tanke på at hun har opplevd det samme før. Vi vet godt at det er veldig naturlig fra hunden sin side, vi bare som nevnt håper vi unngår en reprise fra familiemopsen.

Nei, men jeg skjønner at hun gjør det når hun har opplevd at hennes hund ble mamma'n sin hund i stedet i så stor grad.

Jeg har mye erfaring med fransk bulldog som har mye likt med mopsen, og de elsker folk. De fleste individer vil helst være sammen med de nære og kjære (og fremmede!) hele tiden, og det er lurt å trene på å få selvstendige hunder helt fra de er små. Som Sandy sier, så bør man trene på at valpen er med på do, ikke hele tiden fotfølger dere, ikke MÅ ligge i fanget for å ha det bra. Den typen avhengighet du beskriver er ikke bra for hunden, og det kan bli veldig kjipt for eierne også.

Jeg anbefaler dere på det sterkeste at selv om valpen er hennes hund, så legger dere opp til at dere er likeverdige eiere overfor hunden, og at hovedfokus er å oppmuntre han til å bli sterk og selvstendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eldste hund er sjelevenn med min mor, så mye at hun aldri ble med på flyttelasset da jeg kjøpte egen leilighet. Det er faktisk skikkelig sårt noen ganger, og jeg er den som på alle måter var mest med denne hunden de første årene. Trente, matet osv osv. Så jeg skjønner faktisk godt bekymringa, for min neste hund vil jeg at skal være min sjelevenn. Det er nemlig store fordeler ved f.eks.  trening, det er det i alle fall med hun eldste jeg har nå. Hun bor stadig hos meg, men hun dør ikke for meg sånn hun ville gjort for mamma. 

Yngstemann er like glad i meg og sambo, og er lettmotivert uansett hvem som trener eller leker med henne. Så med henne er ikke problemstillingen like relevant. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle selvsagt ønsket at hun klikka på samme måte med meg, men vi har vårt eget bånd som er kjempefint i seg selv, uten at vi er sjelevenner. Men siden båndet aldri sa "klikk" uten innsats har jeg jobba det frem.

Å finne sin sjelevenn-hund er ikke alle forunt før man er på hund nr X.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...