Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva passer meg?


Kristin_nord
 Share

Recommended Posts

Neste hund blir ingen staff. Jeg vil ha større hund, gjerne en hund som orker tanken på vinteren da jeg er friskest da. 

Jeg er syk og trenger jo derfor en rase som ikke "kjeder seg ihjel" etter ett par dager på sofaen. Det er alltid mye hjernetrim her selv om vi har li på sofaen eller vært ute. 

Noen dager kan jeg gå langtur, slenger da mer enn gjerne på en kløv eller lignende for å få litt mer utbytte av turen. Andre dager sitter jeg med 10 m line og koser meg i garasjegangen mens hunden kan gjøre nærmest det som måtte være ønsket. 

 

Jeg er rolig som person, i følge enkelte litt for rolig. Trives innmari godt ute i naturen og er nå klar for masse teltturer og annet gøy - dette er noe det absolutt vil bli mer av i årene fremover. Da jeg har valgt å leve alene, uten mann og om jeg mot alle odds skulle orke å ha noe mann har jeg selv valgt at jeg ikke skal ha barn pga min sykdom. 

Er mye sammen med venninna mi som heller ikke skal ha barn, hun har 4 hunder pr dd så uansett blir det mye sosialisering. 

 

Hund er mitt liv, og hunden vil få alt den måtte komme til å trenge på alle mulige måter. 

 

Åpen for det meste av forslag. Begrunn gjerne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Collie, kort eller lang håret. Fordi den er tilpasningsdyktig, liker å være med, men kan også kose seg i hagen eller i sofaen på late dager. Korthåren er dog noe mer aktiv enn langhåren sier de med erfaring med begge, jeg har kun erfaring med korthår.
Min er ganske stor 61, 5 cm høy og 27 kg. Elsker å være med på alt, men klarer helt fint rolige perioder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en liten spisshund, f.eks. en mittelspitz? De robuste nok til å tåle vintervær, men er også mindre krevende enn de store spisshundene og polarhundene. 

Vi kjenner en mittelspitzhann som er helt herlig. Sprek og glad hund som er med på alt :) Tåler fint rolige dager i ny og ne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter selv å ha hatt kronisk utmattelse i flere år nå, hvor jeg har hatt aussier og jaktlabrador, vil jeg anbefale en rase som krever mest av hjernetrim og ikke en som er veldig fysisk av seg. Tenker siden det er variabelt hvor ofte du kommer deg ut på tur. Aussiene mine krevde mest hjernetrim og det var enklere å gi dem enn jaktlabradoren som må få løpt ordentlig fra seg for å være fornøyd. Aussiene måtte selvsagt ha tur de også (og labradoren hjernetrim), men fikk de ikke brukt hjernen sin, var de ikke fornøyde. Da kunne jeg trene triks på stuegulvet, korte lp økter rett utenfor huset eller la dem søke etter godis eller lignende. Ting som ikke er så krevende fysisk for eier. På labradoren har jeg løst de dårlige periodene med å trene jakt, det er ikke så slitsomt å legge ut et feltsøk eller skyte ut en dummy heller, men det krever at man har områder relativt lett tilgjengelig til det.

Nå vet jeg ikke hvilken sykdom du har, men om du har leddsmerter eller lignende, vil jeg anbefale å være obs på størrelsen. Valpen og unghunden lærer til slutt å gå pent i bånd, men på veien frem til det kan det bli uforutsette rykk i båndet og det kan ta på. Det samme å gå og holde igjen i strikkbånd. Rundt 30 kg kan bli mye, så ville holdt en knapp på raser som er maks 25 kg, kanskje ideelt rundt 20 kg. Om du plages med utmattelse kan det faktisk være slitsomt med en stor hund, så er noe å ha med i vurderingen.

Om jeg skulle anbefalt noen raser, ville det vel blitt lapphundene, buhund eller toller. Kanskje welsh spaniel, men er usikker på om de krever mest fysisk eller mentalt. Toller er jo trivelige og sosiale hunder som kan brukes til det meste. Store nok til å bære kløv eller trekke på ski, samtidig små nok til at det ikke blir "for mye". Selv om de er retrievere, har jeg inntrykk av at de trenger mest mental stimuli. Buhund er jo fin med veldig praktisk pels med tanke på teltturer. Har en del lyd. Apropo lyd, er du følsom for lyd og støy? Jeg synes det er veldig godt å ha en nesten helt stille hund nå og ikke en som piper og bjeffer innimellom sånn som aussiene gjorde. 

Det var mine tanker :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Nå vet ikke jeg om det er en hund for deg, men det er jo en rase jeg kjenner godt til, så jeg kan jo fortelle litt om leonbergeren. Hvor mye de trenger av aktivitet kommer an på individet, men mange er godt fornøyd med en langtur, småturer og hjernetrim. God pels til vinteren har den også. 

Jeg kjenner leonbergeren som en kjærlig, selvsikker, tålmodig og behagelig hund. Intelligent, lydig, leken men rolig. 

Min erfaring er også at de fungerer veldig godt til kløv, men de vokser veldig raskt så det gjelder å starte opptrening forsiktig. Veldig god nese, så sportrening kjempegøy. De fleste er badenymfer, og er vel en av få raser som kan bli godkjent som vannredningshund tror jeg, veldig god trening for hunden uten at du trenger å gå på en topp etter den andre. :)

Noen kan ha litt vokt i seg, men dette varierer en del. 

Ulemper er røyting, og med tanke på hvor stor rasen er, så kan det følge med helseproblemer som fører til tidligere død. For noen vil den jo være for stor, men er det ikke fint å ha en stor kosebamse å fylle tomrommet i boligen med? :lol: Jeg har veldig lyst på en til om noen år. 

Jeg selv syk, og det ble Finsk Lapphund jeg gikk for nå, men jeg er en aktiv sjel selv når hodet henger på halv 8. :P  Har ikke fått opparbeidet meg noen erfaringer enda, men etter noen år med research, og erfaringer fra andre så føltes det riktig ut for meg. :)

Andre alternativer du kan se på er kanskje toller, svensk lapphund, retriever, og whippet for å nevne noen.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Kristin_nord skrev:

Jeg sliter med magen.. (Det hender det blir noen grøfteturer:p)

Er ikke noe fan av aussie/gjeter..

Leonberger og nuffe har vært til vurdering, men det er så digert...emoji38.png

Sent fra min LG-H340n via Tapatalk

Digert er bra, syns jeg. :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en bullmastiff, og da gjerne tispe (ca 45 kg)? Rolige, takler veldig fint at lite skjer i perioder (også over tid) men likevel med på det aller meste. De er den mest atletiske av mastiffene, overraskende mye fart i dem. 

Eller kanskje mastiff ikke var helt det du så for deg :P 

Ellers er det nok mye som kan passe, labrador eller collie feks :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det er mange raser som kan tilpasse seg den livsstilen, bare ikke gå for bruksvarianten eller hardecore raser som malle,hollender osv.

Schafer, labrador, aussie, collie, flatcoted retriever, belger (fra utstillingslinjer, de jeg har møt er topp familiehunder), bearded collie, weaten terrier, eurasier feks

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du vurderer leonberger og nuffe må du ta med landseer i potten også ;) Litt mer aktive, men jeg synes min landseer er lettere å jobbe med enn både nuffene vi har hatt og leonbergermixen (50% leonberger). Men de krever nok mer fysisk. Min er veldig fornøyd med å ha noen rolige dager om hun får gjøre litt mentalt, men etter noen dager er det mye steam som skal ut :) Fordelene er vel at de har mindre og lys pels i sommervarmen selv om pelsen er mer enn tykk nok til å tåle kulde.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Kristin_nord skrev:

Jeg sliter med magen.. (Det hender det blir noen grøfteturer:p)

Er ikke noe fan av aussie/gjeter..

Leonberger og nuffe har vært til vurdering, men det er så digert...emoji38.png

Sent fra min LG-H340n via Tapatalk

Kjedelig med mageplager!

Om du tenkte på at jeg nevnte aussier, så anbefalte jeg ikke aussie, bare for å tydeliggjøre det :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker golden jeg :) kjekke, hyggelige hunder som tilpasser seg det meste, er med på det meste og går over ens med alt og alle som regel og stort sett lett å ha med seg rundt, og en pels som tåler en del ihvertfall. Og fin str, stor, men ikke for stor.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Kristin_nord skrev:

Overrasket over golden svarene, men fornuftige. Har aldri møtt en rastløs golden.. Naboen hadde det, den gikk løs hele dagen men gadd ikke gå.. Haha

Sent fra min LG-H340n via Tapatalk

Det er dessverre mange golden (og retrievere generelt) som er daffe fordi folk tror de skal være overvektige. De får for mye mat og for lite tur, og folk ser dessverre ikke at de er tjukke.. Derfor ender mange som overvektige, eller så har de rett og slett for dårlig kondisjon til å holde følge over tid. De "vanlige" goldene fra utstillingslinjer, som er i normalt hold, er med på absolutt alt og de er alt annet en slitne og daffe. 

Jeg har møtt utrolig mange "late" labber, men det er ikke fordi de ikke er gira, for det er de absolutt, men kroppen deres hindrer dem i å være aktive. "De skal jo være sånn" er en vanlig unnskyldning... Men de skal ikke det. Man ser at hundene har sååå lyst til å løpe tulling i skogen, men de klarer kun å tusle med eierne sine. Det er rett og slett trist å se på :( 

Utifra dine kriterier ville nok en vanlig golden passet supert. De er roligere og mer behersket enn labbene, men de er fortsatt utrolig kule både å trene med og å ha med på tur. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lunatic skrev:

Det er dessverre mange golden (og retrievere generelt) som er daffe fordi folk tror de skal være overvektige. De får for mye mat og for lite tur, og folk ser dessverre ikke at de er tjukke.. De "vanlige" goldene fra utstillingslinjer, som er i normalt hold, er med på absolutt alt og de er alt annet en slitne og daffe. 

Utifra dine kriterier ville nok en vanlig golden passet supert. De er roligere og mer behersket enn labbene, men de er fortsatt utrolig kule både å trene med og å ha med på tur. 

Det er jeg ikke enig i. Jeg kjenner til veldig, veldig mange "show"-golden og uavhengig av om de er overvektige eller ei så er de rolige "drog". Unntak skjer, har møtt de arbeidssomme og kjekke også, men generelt er de bare avla helt utrolig rolige mange av de. Nabodama her er sikkert 80 år men hun går alltid først når de er på tur, bikkja kommer subbende 8 m bak i flexi. Ja, hvis ikke den bare legger seg ned da, for å slappe av. Selv om den bare har gått 50 meter fra huset sitt. Og der kan den ligge mens dama venter. Lenge... Dessverre har jeg møtt mange sånne. 

Synes allikevel ikke at golden er et dårlig forslag, men finn en hund som er "midt på treet", litt futt vil man jo ha i de selv om de ikke trenger å være jaktgolden-gærne. Og finn en oppdretter som er opptatt av gemytt i tillegg til helsa, det skranter litt der også på endel. Nå ble det veldig negativt, men du finner deg fint en trivlig og passe aktiv golden om du vil :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, soelvd skrev:

Det er jeg ikke enig i. Jeg kjenner til veldig, veldig mange "show"-golden og uavhengig av om de er overvektige eller ei så er de rolige "drog". Unntak skjer, har møtt de arbeidssomme og kjekke også, men generelt er de bare avla helt utrolig rolige mange av de. Nabodama her er sikkert 80 år men hun går alltid først når de er på tur, bikkja kommer subbende 8 m bak i flexi. Ja, hvis ikke den bare legger seg ned da, for å slappe av. Selv om den bare har gått 50 meter fra huset sitt. Og der kan den ligge mens dama venter. Lenge... Dessverre har jeg møtt mange sånne. 

Synes allikevel ikke at golden er et dårlig forslag, men finn en hund som er "midt på treet", litt futt vil man jo ha i de selv om de ikke trenger å være jaktgolden-gærne. Og finn en oppdretter som er opptatt av gemytt i tillegg til helsa, det skranter litt der også på endel. Nå ble det veldig negativt, men du finner deg fint en trivlig og passe aktiv golden om du vil :)

De fleste er jo ikke veldig aktive, men de som får trimturer osv fra starten av blir jo å fortsette å bli med på det senere også. Jeg har ikke møtt en eneste golden (utstilling) som er spesielt aktiv, som er av typen jeg ville anbefale til noen som vil komme seg noen plass i hundesport eller ha en trekkhund som trekker dem raskt av gårde på ski/sykkel e.l. men samtlige jeg kjenner som bor i vanlige hjem hvor de blir brukt litt og får jevnlig trim (trim altså ikke 30 min daffetur i nabolaget) osv de henger på ingen måte bak eier på tur og de er ikke helt ubrukelig på treningsfronten heller(for noen som vil pusle litt når det passer seg). Ikke har jeg sett mange av de vi ellers møter som går bak eier, legger seg ned eller ser ut som livet er forferdelig, de få jeg har sett av det kaliberet er gjerne tydelig gamle, feite, halte, så man ser at det ikke bare er viljen det står på. De finnes sikkert, men det slår meg ikke som et  raseproblem at de knapt vil ut av gårdsplassen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

De fleste er jo ikke veldig aktive, men de som får trimturer osv fra starten av blir jo å fortsette å bli med på det senere også. Jeg har ikke møtt en eneste golden (utstilling) som er spesielt aktiv, som er av typen jeg ville anbefale til noen som vil komme seg noen plass i hundesport eller ha en trekkhund som trekker dem raskt av gårde på ski/sykkel e.l. men samtlige jeg kjenner som bor i vanlige hjem hvor de blir brukt litt og får jevnlig trim (trim altså ikke 30 min daffetur i nabolaget) osv de henger på ingen måte bak eier på tur og de er ikke helt ubrukelig på treningsfronten heller(for noen som vil pusle litt når det passer seg). Ikke har jeg sett mange av de vi ellers møter som går bak eier, legger seg ned eller ser ut som livet er forferdelig, de få jeg har sett av det kaliberet er gjerne tydelig gamle, feite, halte, så man ser at det ikke bare er viljen det står på. De finnes sikkert, men det slår meg ikke som et  raseproblem at de knapt vil ut av gårdsplassen.

Det er ikke sånn at det ser ut som de har det forferdelig altså. Nabohunden ser veldig lykkelig ut der den ligger og slapper av på tur :P Ser heller ikke ut som om den ikke VIL på tur, den bare girer aldri opp fra første, om du skjønner. Av de goldenene jeg kjenner godt og som er  fra showlinjer så føler jeg meg rimelig sikker på at de får endel trim altså (dog ikke type LP, kickbike, etc). Allikevel er de ekstremt rolige. Noen av de har jeg kjent siden de var valper og de har liksom alltid vært sånn.. Og at ikke de duger til feks LP og sånn er jo "greit nok", i blant kommer det golden fra showlinjer på treningene våre og de har ikke så veldig mye å gi akkurat. Men jeg skulle ønske jeg kunne se litt mer futt i de allikevel :) Det er nå mine observasjoner og erfaringer :) 

Uansett mener jeg fremdeles at problemet ikke ligger på vekta som påstått over, jeg mener det ligger i linjene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, soelvd skrev:

Det er jeg ikke enig i. Jeg kjenner til veldig, veldig mange "show"-golden og uavhengig av om de er overvektige eller ei så er de rolige "drog". Unntak skjer, har møtt de arbeidssomme og kjekke også, men generelt er de bare avla helt utrolig rolige mange av de. Nabodama her er sikkert 80 år men hun går alltid først når de er på tur, bikkja kommer subbende 8 m bak i flexi. Ja, hvis ikke den bare legger seg ned da, for å slappe av. Selv om den bare har gått 50 meter fra huset sitt. Og der kan den ligge mens dama venter. Lenge... Dessverre har jeg møtt mange sånne. 

Synes allikevel ikke at golden er et dårlig forslag, men finn en hund som er "midt på treet", litt futt vil man jo ha i de selv om de ikke trenger å være jaktgolden-gærne. Og finn en oppdretter som er opptatt av gemytt i tillegg til helsa, det skranter litt der også på endel. Nå ble det veldig negativt, men du finner deg fint en trivlig og passe aktiv golden om du vil :)

Men om nabodama er 80 så får de kanskje ikke de lengste turene heller? For som sagt: Alle er ikke tjukke, men de får lite turer og har derfor dårlig kondisjon. De er jo jevnt over ganske rolige, men jeg synes ikke jeg har møtt så mange "drog", med mindre de er tjukke eller har en ufattelig dårlig kondisjon (og lite muskler). 

Jeg er ellers enig med @Malamuten. De jeg har møtt som er daffe er de som er gamle, tjukke eller de som kun får en 30 min rundt nabolaget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har golden i familien, og har vært på kurs med flere av utstillingslinjer innenfor ulike hundesporter. Jeg synes jevnt over de virker treige, men aktive, hvis dere skjønner. Den vi har i familien er seig og skikkelig hannhund (snuuuuser og stikker gjerne av etter damer), men han krever faktisk mye aktivitet, hvis ikke blir han ordentlig slitsom. Han er til og med en overvektig familiegolden. Dessuten er han sterk som en bjørn. :P

Til TS: Jeg foreslo en mye mindre rase over her, men det er ikke aktuelt med en mindre hund, eller?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lunatic skrev:

Men om nabodama er 80 så får de kanskje ikke de lengste turene heller? For som sagt: Alle er ikke tjukke, men de får lite turer og har derfor dårlig kondisjon. De er jo jevnt over ganske rolige, men jeg synes ikke jeg har møtt så mange "drog", med mindre de er tjukke eller har en ufattelig dårlig kondisjon (og lite muskler). 

Jeg er ellers enig med @Malamuten. De jeg har møtt som er daffe er de som er gamle, tjukke eller de som kun får en 30 min rundt nabolaget.

Nabodama på 80 er nok et ekstremtilfelle ja. Som sagt over så synes jeg fremdeles de er fryktelig rolige og "late" hunder selv de med ganske aktive eiere, de er verken dårlig trent, overvektige, gamle eller syke. Det er jo selvsagt smak og behag, selv synes jeg det er trist at golden retriever skal bli en sånn hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...