Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva passer meg?


Kristin_nord
 Share

Recommended Posts

Neste hund blir ingen staff. Jeg vil ha større hund, gjerne en hund som orker tanken på vinteren da jeg er friskest da. 

Jeg er syk og trenger jo derfor en rase som ikke "kjeder seg ihjel" etter ett par dager på sofaen. Det er alltid mye hjernetrim her selv om vi har li på sofaen eller vært ute. 

Noen dager kan jeg gå langtur, slenger da mer enn gjerne på en kløv eller lignende for å få litt mer utbytte av turen. Andre dager sitter jeg med 10 m line og koser meg i garasjegangen mens hunden kan gjøre nærmest det som måtte være ønsket. 

 

Jeg er rolig som person, i følge enkelte litt for rolig. Trives innmari godt ute i naturen og er nå klar for masse teltturer og annet gøy - dette er noe det absolutt vil bli mer av i årene fremover. Da jeg har valgt å leve alene, uten mann og om jeg mot alle odds skulle orke å ha noe mann har jeg selv valgt at jeg ikke skal ha barn pga min sykdom. 

Er mye sammen med venninna mi som heller ikke skal ha barn, hun har 4 hunder pr dd så uansett blir det mye sosialisering. 

 

Hund er mitt liv, og hunden vil få alt den måtte komme til å trenge på alle mulige måter. 

 

Åpen for det meste av forslag. Begrunn gjerne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Collie, kort eller lang håret. Fordi den er tilpasningsdyktig, liker å være med, men kan også kose seg i hagen eller i sofaen på late dager. Korthåren er dog noe mer aktiv enn langhåren sier de med erfaring med begge, jeg har kun erfaring med korthår.
Min er ganske stor 61, 5 cm høy og 27 kg. Elsker å være med på alt, men klarer helt fint rolige perioder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en liten spisshund, f.eks. en mittelspitz? De robuste nok til å tåle vintervær, men er også mindre krevende enn de store spisshundene og polarhundene. 

Vi kjenner en mittelspitzhann som er helt herlig. Sprek og glad hund som er med på alt :) Tåler fint rolige dager i ny og ne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter selv å ha hatt kronisk utmattelse i flere år nå, hvor jeg har hatt aussier og jaktlabrador, vil jeg anbefale en rase som krever mest av hjernetrim og ikke en som er veldig fysisk av seg. Tenker siden det er variabelt hvor ofte du kommer deg ut på tur. Aussiene mine krevde mest hjernetrim og det var enklere å gi dem enn jaktlabradoren som må få løpt ordentlig fra seg for å være fornøyd. Aussiene måtte selvsagt ha tur de også (og labradoren hjernetrim), men fikk de ikke brukt hjernen sin, var de ikke fornøyde. Da kunne jeg trene triks på stuegulvet, korte lp økter rett utenfor huset eller la dem søke etter godis eller lignende. Ting som ikke er så krevende fysisk for eier. På labradoren har jeg løst de dårlige periodene med å trene jakt, det er ikke så slitsomt å legge ut et feltsøk eller skyte ut en dummy heller, men det krever at man har områder relativt lett tilgjengelig til det.

Nå vet jeg ikke hvilken sykdom du har, men om du har leddsmerter eller lignende, vil jeg anbefale å være obs på størrelsen. Valpen og unghunden lærer til slutt å gå pent i bånd, men på veien frem til det kan det bli uforutsette rykk i båndet og det kan ta på. Det samme å gå og holde igjen i strikkbånd. Rundt 30 kg kan bli mye, så ville holdt en knapp på raser som er maks 25 kg, kanskje ideelt rundt 20 kg. Om du plages med utmattelse kan det faktisk være slitsomt med en stor hund, så er noe å ha med i vurderingen.

Om jeg skulle anbefalt noen raser, ville det vel blitt lapphundene, buhund eller toller. Kanskje welsh spaniel, men er usikker på om de krever mest fysisk eller mentalt. Toller er jo trivelige og sosiale hunder som kan brukes til det meste. Store nok til å bære kløv eller trekke på ski, samtidig små nok til at det ikke blir "for mye". Selv om de er retrievere, har jeg inntrykk av at de trenger mest mental stimuli. Buhund er jo fin med veldig praktisk pels med tanke på teltturer. Har en del lyd. Apropo lyd, er du følsom for lyd og støy? Jeg synes det er veldig godt å ha en nesten helt stille hund nå og ikke en som piper og bjeffer innimellom sånn som aussiene gjorde. 

Det var mine tanker :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Nå vet ikke jeg om det er en hund for deg, men det er jo en rase jeg kjenner godt til, så jeg kan jo fortelle litt om leonbergeren. Hvor mye de trenger av aktivitet kommer an på individet, men mange er godt fornøyd med en langtur, småturer og hjernetrim. God pels til vinteren har den også. 

Jeg kjenner leonbergeren som en kjærlig, selvsikker, tålmodig og behagelig hund. Intelligent, lydig, leken men rolig. 

Min erfaring er også at de fungerer veldig godt til kløv, men de vokser veldig raskt så det gjelder å starte opptrening forsiktig. Veldig god nese, så sportrening kjempegøy. De fleste er badenymfer, og er vel en av få raser som kan bli godkjent som vannredningshund tror jeg, veldig god trening for hunden uten at du trenger å gå på en topp etter den andre. :)

Noen kan ha litt vokt i seg, men dette varierer en del. 

Ulemper er røyting, og med tanke på hvor stor rasen er, så kan det følge med helseproblemer som fører til tidligere død. For noen vil den jo være for stor, men er det ikke fint å ha en stor kosebamse å fylle tomrommet i boligen med? :lol: Jeg har veldig lyst på en til om noen år. 

Jeg selv syk, og det ble Finsk Lapphund jeg gikk for nå, men jeg er en aktiv sjel selv når hodet henger på halv 8. :P  Har ikke fått opparbeidet meg noen erfaringer enda, men etter noen år med research, og erfaringer fra andre så føltes det riktig ut for meg. :)

Andre alternativer du kan se på er kanskje toller, svensk lapphund, retriever, og whippet for å nevne noen.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Kristin_nord skrev:

Jeg sliter med magen.. (Det hender det blir noen grøfteturer:p)

Er ikke noe fan av aussie/gjeter..

Leonberger og nuffe har vært til vurdering, men det er så digert...emoji38.png

Sent fra min LG-H340n via Tapatalk

Digert er bra, syns jeg. :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en bullmastiff, og da gjerne tispe (ca 45 kg)? Rolige, takler veldig fint at lite skjer i perioder (også over tid) men likevel med på det aller meste. De er den mest atletiske av mastiffene, overraskende mye fart i dem. 

Eller kanskje mastiff ikke var helt det du så for deg :P 

Ellers er det nok mye som kan passe, labrador eller collie feks :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det er mange raser som kan tilpasse seg den livsstilen, bare ikke gå for bruksvarianten eller hardecore raser som malle,hollender osv.

Schafer, labrador, aussie, collie, flatcoted retriever, belger (fra utstillingslinjer, de jeg har møt er topp familiehunder), bearded collie, weaten terrier, eurasier feks

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du vurderer leonberger og nuffe må du ta med landseer i potten også ;) Litt mer aktive, men jeg synes min landseer er lettere å jobbe med enn både nuffene vi har hatt og leonbergermixen (50% leonberger). Men de krever nok mer fysisk. Min er veldig fornøyd med å ha noen rolige dager om hun får gjøre litt mentalt, men etter noen dager er det mye steam som skal ut :) Fordelene er vel at de har mindre og lys pels i sommervarmen selv om pelsen er mer enn tykk nok til å tåle kulde.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Kristin_nord skrev:

Jeg sliter med magen.. (Det hender det blir noen grøfteturer:p)

Er ikke noe fan av aussie/gjeter..

Leonberger og nuffe har vært til vurdering, men det er så digert...emoji38.png

Sent fra min LG-H340n via Tapatalk

Kjedelig med mageplager!

Om du tenkte på at jeg nevnte aussier, så anbefalte jeg ikke aussie, bare for å tydeliggjøre det :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker golden jeg :) kjekke, hyggelige hunder som tilpasser seg det meste, er med på det meste og går over ens med alt og alle som regel og stort sett lett å ha med seg rundt, og en pels som tåler en del ihvertfall. Og fin str, stor, men ikke for stor.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Kristin_nord skrev:

Overrasket over golden svarene, men fornuftige. Har aldri møtt en rastløs golden.. Naboen hadde det, den gikk løs hele dagen men gadd ikke gå.. Haha

Sent fra min LG-H340n via Tapatalk

Det er dessverre mange golden (og retrievere generelt) som er daffe fordi folk tror de skal være overvektige. De får for mye mat og for lite tur, og folk ser dessverre ikke at de er tjukke.. Derfor ender mange som overvektige, eller så har de rett og slett for dårlig kondisjon til å holde følge over tid. De "vanlige" goldene fra utstillingslinjer, som er i normalt hold, er med på absolutt alt og de er alt annet en slitne og daffe. 

Jeg har møtt utrolig mange "late" labber, men det er ikke fordi de ikke er gira, for det er de absolutt, men kroppen deres hindrer dem i å være aktive. "De skal jo være sånn" er en vanlig unnskyldning... Men de skal ikke det. Man ser at hundene har sååå lyst til å løpe tulling i skogen, men de klarer kun å tusle med eierne sine. Det er rett og slett trist å se på :( 

Utifra dine kriterier ville nok en vanlig golden passet supert. De er roligere og mer behersket enn labbene, men de er fortsatt utrolig kule både å trene med og å ha med på tur. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lunatic skrev:

Det er dessverre mange golden (og retrievere generelt) som er daffe fordi folk tror de skal være overvektige. De får for mye mat og for lite tur, og folk ser dessverre ikke at de er tjukke.. De "vanlige" goldene fra utstillingslinjer, som er i normalt hold, er med på absolutt alt og de er alt annet en slitne og daffe. 

Utifra dine kriterier ville nok en vanlig golden passet supert. De er roligere og mer behersket enn labbene, men de er fortsatt utrolig kule både å trene med og å ha med på tur. 

Det er jeg ikke enig i. Jeg kjenner til veldig, veldig mange "show"-golden og uavhengig av om de er overvektige eller ei så er de rolige "drog". Unntak skjer, har møtt de arbeidssomme og kjekke også, men generelt er de bare avla helt utrolig rolige mange av de. Nabodama her er sikkert 80 år men hun går alltid først når de er på tur, bikkja kommer subbende 8 m bak i flexi. Ja, hvis ikke den bare legger seg ned da, for å slappe av. Selv om den bare har gått 50 meter fra huset sitt. Og der kan den ligge mens dama venter. Lenge... Dessverre har jeg møtt mange sånne. 

Synes allikevel ikke at golden er et dårlig forslag, men finn en hund som er "midt på treet", litt futt vil man jo ha i de selv om de ikke trenger å være jaktgolden-gærne. Og finn en oppdretter som er opptatt av gemytt i tillegg til helsa, det skranter litt der også på endel. Nå ble det veldig negativt, men du finner deg fint en trivlig og passe aktiv golden om du vil :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, soelvd skrev:

Det er jeg ikke enig i. Jeg kjenner til veldig, veldig mange "show"-golden og uavhengig av om de er overvektige eller ei så er de rolige "drog". Unntak skjer, har møtt de arbeidssomme og kjekke også, men generelt er de bare avla helt utrolig rolige mange av de. Nabodama her er sikkert 80 år men hun går alltid først når de er på tur, bikkja kommer subbende 8 m bak i flexi. Ja, hvis ikke den bare legger seg ned da, for å slappe av. Selv om den bare har gått 50 meter fra huset sitt. Og der kan den ligge mens dama venter. Lenge... Dessverre har jeg møtt mange sånne. 

Synes allikevel ikke at golden er et dårlig forslag, men finn en hund som er "midt på treet", litt futt vil man jo ha i de selv om de ikke trenger å være jaktgolden-gærne. Og finn en oppdretter som er opptatt av gemytt i tillegg til helsa, det skranter litt der også på endel. Nå ble det veldig negativt, men du finner deg fint en trivlig og passe aktiv golden om du vil :)

De fleste er jo ikke veldig aktive, men de som får trimturer osv fra starten av blir jo å fortsette å bli med på det senere også. Jeg har ikke møtt en eneste golden (utstilling) som er spesielt aktiv, som er av typen jeg ville anbefale til noen som vil komme seg noen plass i hundesport eller ha en trekkhund som trekker dem raskt av gårde på ski/sykkel e.l. men samtlige jeg kjenner som bor i vanlige hjem hvor de blir brukt litt og får jevnlig trim (trim altså ikke 30 min daffetur i nabolaget) osv de henger på ingen måte bak eier på tur og de er ikke helt ubrukelig på treningsfronten heller(for noen som vil pusle litt når det passer seg). Ikke har jeg sett mange av de vi ellers møter som går bak eier, legger seg ned eller ser ut som livet er forferdelig, de få jeg har sett av det kaliberet er gjerne tydelig gamle, feite, halte, så man ser at det ikke bare er viljen det står på. De finnes sikkert, men det slår meg ikke som et  raseproblem at de knapt vil ut av gårdsplassen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

De fleste er jo ikke veldig aktive, men de som får trimturer osv fra starten av blir jo å fortsette å bli med på det senere også. Jeg har ikke møtt en eneste golden (utstilling) som er spesielt aktiv, som er av typen jeg ville anbefale til noen som vil komme seg noen plass i hundesport eller ha en trekkhund som trekker dem raskt av gårde på ski/sykkel e.l. men samtlige jeg kjenner som bor i vanlige hjem hvor de blir brukt litt og får jevnlig trim (trim altså ikke 30 min daffetur i nabolaget) osv de henger på ingen måte bak eier på tur og de er ikke helt ubrukelig på treningsfronten heller(for noen som vil pusle litt når det passer seg). Ikke har jeg sett mange av de vi ellers møter som går bak eier, legger seg ned eller ser ut som livet er forferdelig, de få jeg har sett av det kaliberet er gjerne tydelig gamle, feite, halte, så man ser at det ikke bare er viljen det står på. De finnes sikkert, men det slår meg ikke som et  raseproblem at de knapt vil ut av gårdsplassen.

Det er ikke sånn at det ser ut som de har det forferdelig altså. Nabohunden ser veldig lykkelig ut der den ligger og slapper av på tur :P Ser heller ikke ut som om den ikke VIL på tur, den bare girer aldri opp fra første, om du skjønner. Av de goldenene jeg kjenner godt og som er  fra showlinjer så føler jeg meg rimelig sikker på at de får endel trim altså (dog ikke type LP, kickbike, etc). Allikevel er de ekstremt rolige. Noen av de har jeg kjent siden de var valper og de har liksom alltid vært sånn.. Og at ikke de duger til feks LP og sånn er jo "greit nok", i blant kommer det golden fra showlinjer på treningene våre og de har ikke så veldig mye å gi akkurat. Men jeg skulle ønske jeg kunne se litt mer futt i de allikevel :) Det er nå mine observasjoner og erfaringer :) 

Uansett mener jeg fremdeles at problemet ikke ligger på vekta som påstått over, jeg mener det ligger i linjene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, soelvd skrev:

Det er jeg ikke enig i. Jeg kjenner til veldig, veldig mange "show"-golden og uavhengig av om de er overvektige eller ei så er de rolige "drog". Unntak skjer, har møtt de arbeidssomme og kjekke også, men generelt er de bare avla helt utrolig rolige mange av de. Nabodama her er sikkert 80 år men hun går alltid først når de er på tur, bikkja kommer subbende 8 m bak i flexi. Ja, hvis ikke den bare legger seg ned da, for å slappe av. Selv om den bare har gått 50 meter fra huset sitt. Og der kan den ligge mens dama venter. Lenge... Dessverre har jeg møtt mange sånne. 

Synes allikevel ikke at golden er et dårlig forslag, men finn en hund som er "midt på treet", litt futt vil man jo ha i de selv om de ikke trenger å være jaktgolden-gærne. Og finn en oppdretter som er opptatt av gemytt i tillegg til helsa, det skranter litt der også på endel. Nå ble det veldig negativt, men du finner deg fint en trivlig og passe aktiv golden om du vil :)

Men om nabodama er 80 så får de kanskje ikke de lengste turene heller? For som sagt: Alle er ikke tjukke, men de får lite turer og har derfor dårlig kondisjon. De er jo jevnt over ganske rolige, men jeg synes ikke jeg har møtt så mange "drog", med mindre de er tjukke eller har en ufattelig dårlig kondisjon (og lite muskler). 

Jeg er ellers enig med @Malamuten. De jeg har møtt som er daffe er de som er gamle, tjukke eller de som kun får en 30 min rundt nabolaget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har golden i familien, og har vært på kurs med flere av utstillingslinjer innenfor ulike hundesporter. Jeg synes jevnt over de virker treige, men aktive, hvis dere skjønner. Den vi har i familien er seig og skikkelig hannhund (snuuuuser og stikker gjerne av etter damer), men han krever faktisk mye aktivitet, hvis ikke blir han ordentlig slitsom. Han er til og med en overvektig familiegolden. Dessuten er han sterk som en bjørn. :P

Til TS: Jeg foreslo en mye mindre rase over her, men det er ikke aktuelt med en mindre hund, eller?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lunatic skrev:

Men om nabodama er 80 så får de kanskje ikke de lengste turene heller? For som sagt: Alle er ikke tjukke, men de får lite turer og har derfor dårlig kondisjon. De er jo jevnt over ganske rolige, men jeg synes ikke jeg har møtt så mange "drog", med mindre de er tjukke eller har en ufattelig dårlig kondisjon (og lite muskler). 

Jeg er ellers enig med @Malamuten. De jeg har møtt som er daffe er de som er gamle, tjukke eller de som kun får en 30 min rundt nabolaget.

Nabodama på 80 er nok et ekstremtilfelle ja. Som sagt over så synes jeg fremdeles de er fryktelig rolige og "late" hunder selv de med ganske aktive eiere, de er verken dårlig trent, overvektige, gamle eller syke. Det er jo selvsagt smak og behag, selv synes jeg det er trist at golden retriever skal bli en sånn hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...