Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tror ikke det er flere som mister dem i dag enn tidligere. Jeg tror det har sammenheng med økt antall hunder i norske familier og at det er veldig synlig via sosiale media dersom hunder blir borte. Før i tida kunne man ringe venner og naboer, men nå vet 'hele' facebook det om hunden blir borte. 

Det virker også som at det er økt fokus på hunder på rømmen, uten at jeg sikkert kan si at det er sånn. Før var det ikke noen krise om man så en løs setter som travet rundt i nabolaget, nå blir alt observert og lagt ut på nett. 

  • Like 3
Skrevet

Jeg er veldig enig med det @Tonje. Det er ikke nødvendigvis flere, det blir bare så mye mer synlig. Selv om man bor sør i Norge, får man med seg hunder som forsvinner oppe i nord. Det er flere landsdekkende grupper på Facebook for hunder som stikker av eller forsvinner og da føles det nok som om hunder forsvinner for eieren hele tiden, for man snakker stort sett om hunder som forsvinner på landsbasis.

Jeg tror det handler en del om at mange har veldig dårlig innkalling på sine hunder. Det er mange jeg treffer på tur hvor jeg omtrent kan se at innkallingen har "kommet av seg selv", der hunden har fått gå løs fra den er liten og holder seg sånn noenlunde i nærheten av eieren, men ikke hører etter om den finner noe som er bittelitt mer interessant enn eieren. Mange har ikke med seg en godbit på tur en gang. Da tenker jeg det ikke er så rart at hun stikker når den finner noe spennende, for eieren har ikke noe å tilby av verdi for hunden. 

Jeg tror også det er en del lufting som foregår uten tilsyn, ofte går det bra, hunden holder seg i nærheten, men av og til finner den noe spennende og tar etter. Kanskje den har vært på jakt etter en katt eller noe. 

Det kan også være hunder som kommer seg ut en åpen dør som enten sjeldent får være løse eller som får lite tur, og som benytter sjansen når den først kommer ut. Eller bare en hund som er selvstendig og har en oppdagertrang som ikke bryr seg om den har eieren med seg eller ikke. 

Likevel synes jeg man skal tenke at det er noe som kan skje de fleste. Et rent uhell. 

  • Like 1
Skrevet
25 minutter siden, Sprettballen skrev:

 

Jeg tror det handler en del om at mange har veldig dårlig innkalling på sine hunder. Det er mange jeg treffer på tur hvor jeg omtrent kan se at innkallingen har "kommet av seg selv", der hunden har fått gå løs fra den er liten og holder seg sånn noenlunde i nærheten av eieren, men ikke hører etter om den finner noe som er bittelitt mer interessant enn eieren. Mange har ikke med seg en godbit på tur en gang. Da tenker jeg det ikke er så rart at hun stikker når den finner noe spennende, for eieren har ikke noe å tilby av verdi for hunden. 

OT: Innkallingen på mine hunder har kommet seg selv og dæven døtte jeg går ikke med snop i lomma! :o Enda så kommer de 99 av 100 ganger :P 

Skrevet
4 timer siden, Margrete skrev:

OT: Innkallingen på mine hunder har kommet seg selv og dæven døtte jeg går ikke med snop i lomma! :o Enda så kommer de 99 av 100 ganger :P 

Hvordan fikk du til det (Sånn for å fortsette helt OT!)? Jeg har massevis av snop i lomma, men får de ferten av noe digg så er de borte vekke om jeg er så dum å ikke ha de i bånd. 

Skrevet
Akkurat nå, MaritaS skrev:

Hvordan fikk du til det (Sånn for å fortsette helt OT!)? Jeg har massevis av snop i lomma, men får de ferten av noe digg så er de borte vekke om jeg er så dum å ikke ha de i bånd. 

OT: Nei altså, det hjelper nok masse å ha hunder som er opptatt av fører, men den første hunden jeg gjorde dette på var den fryktede rasen malamute :P Jeg har vært bevist på å gjemme meg mye når de er helt små. Surrer de, så blir deres ressursperson borte. De skal ikke ha panikk, men rett og slett lure på hvor "maten" ble av og når de begynner å lure på det, så roper jeg. Når de er så små får de jo så klart snop når de kommer, og de får alltid snop når de oppsøker meg. Snopet blir fadet ut av seg selv og nå har jeg hunder som kommer uansett. Eller den lille nye har ikke helt fått med seg konseptet ennå, men det kommer seg  :)  Om en av de store surrer nå og ikke kommer med en gang, gjør jeg det samme, men da gjemmmer jeg meg bedre og lar de få litt panikk rett og slett. Som sagt det er nok mye enklere for meg med hunder som er såpass førerorienterte enn med shiba vil jeg tro. Så dette er slettes ingen mirakeldings jeg lover at alle lykkes med.

  • Like 5
Skrevet
Akkurat nå, Margrete skrev:

OT: Nei altså, det hjelper nok masse å ha hunder som er opptatt av fører, men den første hunden jeg gjorde dette på var den fryktede rasen malamute :P Jeg har vært bevist på å gjemme meg mye når de er helt små. Surrer de, så blir deres ressursperson borte. De skal ikke ha panikk, men rett og slett lure på hvor "maten" ble av og når de begynner å lure på det, så roper jeg. Når de er så små får de jo så klart snop når de kommer, og de får alltid snop når de oppsøker meg. Snopet blir fadet ut av seg selv og nå har jeg hunder som kommer uansett. Eller den lille nye har ikke helt fått med seg konseptet ennå, men det kommer seg  :)  Om en av de store surrer nå og ikke kommer med en gang, gjør jeg det samme, men da gjemmmer jeg meg bedre og lar de få litt panikk rett og slett. Som sagt det er nok mye enklere for meg med hunder som er såpass førerorienterte enn med shiba vil jeg tro. Så dette er slettes ingen mirakeldings jeg lover at alle lykkes med.

Dangit, jeg som var ute etter en enkel quick-fix ;)

  • Like 5
Skrevet
6 timer siden, Tonje skrev:

Jeg tror ikke det er flere som mister dem i dag enn tidligere. Jeg tror det har sammenheng med økt antall hunder i norske familier og at det er veldig synlig via sosiale media dersom hunder blir borte. Før i tida kunne man ringe venner og naboer, men nå vet 'hele' facebook det om hunden blir borte. 

Det virker også som at det er økt fokus på hunder på rømmen, uten at jeg sikkert kan si at det er sånn. Før var det ikke noen krise om man så en løs setter som travet rundt i nabolaget, nå blir alt observert og lagt ut på nett. 

Fler som mister dem,,nei? Før mistet man ikke bikkjer. Da tok de seg en tur. Og så kom de tilbake etterhvert. Eller ikke...

  • Like 5
Skrevet

Jeg syns egentlig den meldingen var litt stygg jeg. Jeg ville blitt skikkelig lei meg om det var en av mine hunder, og en sånn melding er jo å sparke noen som kanskje allerede ligger nede. 

Mange har forbedringspotensiale ja, det har nok jeg også, men i mange tilfeller er det jo rent uhell. Noen hunder finner jo plutselig ut kunsten av å åpne dører. :P 

Skrevet
54 minutter siden, Sagaa skrev:

Jeg syns egentlig den meldingen var litt stygg jeg. Jeg ville blitt skikkelig lei meg om det var en av mine hunder, og en sånn melding er jo å sparke noen som kanskje allerede ligger nede. 

Mange har forbedringspotensiale ja, det har nok jeg også, men i mange tilfeller er det jo rent uhell. Noen hunder finner jo plutselig ut kunsten av å åpne dører. :P 

Stygt synes jeg ikke det var, er nok et lite hjertesukk fra politiet (!) som bruker arbeidstiden på ikke mindre enn 9 bortkomne bikkjer.. De har sikkert andre ting de vil bruke tiden på, som promillekontroller, patruljering i bybildet eller rapportskriving. Ni bikkjer er mye i ett politidistrikt en langhelg.. 

  • Like 8
Skrevet
17 timer siden, Margrete skrev:

OT: Innkallingen på mine hunder har kommet seg selv og dæven døtte jeg går ikke med snop i lomma! :o Enda så kommer de 99 av 100 ganger :P 

Nå har jo du ganske så førerorienterte hunder og du har senere skrevet at du brukte godbit når de var små og at du gjemmer deg om de surrer av sted. Da har du jo faktisk gjort noe for å få til en innkalling. Mange av de jeg treffer gjør ingenting, de slipper bare hunden og satser på at den holder seg sånn noenlunde i nærheten slik den pleier. Det er en forskjell.

Skrevet

Var helt vilt mye meldinger om hunder som var bragt inn div steder de ti dagene i påska. En husky / Malamute om dagen på sosiale medier her nede. Akkurat når det gjelder politiet tror jeg folk er mye kjappere med å kontakte dem for alt mulig , også løshunder. Det ser man jo på hundeforum og hundegrupper på fb også. Veldig mange som hiver seg på "kontakt mattilsynet"  og ikke  " ta en prat med eier"  som første innskytelse...

Skrevet
21 timer siden, Ozzy skrev:

Stygt synes jeg ikke det var, er nok et lite hjertesukk fra politiet (!) som bruker arbeidstiden på ikke mindre enn 9 bortkomne bikkjer.. De har sikkert andre ting de vil bruke tiden på, som promillekontroller, patruljering i bybildet eller rapportskriving. Ni bikkjer er mye i ett politidistrikt en langhelg.. 

Det står "9 stk i dag:blink:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...