Gå til innhold
Hundesonen.no

Katteluke


Feline
 Share

Recommended Posts

Noen som har erfaring med sånne katteluker som åpnes med kattens microchip?

Funker det? Blir det fort ødelagt? Dyrest er best? Tåler den regn? Liker katten din den? Kommer andre katter seg inn? ...Andre ting jeg bør tenke på?

Har lyst å lage et utendørs kattehus med slik luke, så kan katten ha et varmt sted ute der hun kan ha litt mat også. Derfor tenker jeg på en sånn luke med chip, så ikke nabokattene skal komme inn og stjele maten. Når jeg setter mat på trappa er det andre katter som spiser den opp :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke selv men solgt en hel del og jobber med to som har sånn selv.  

Sureflap som jeg kjenner til er helt super den. Er vel kun to typer og de koster rundt det sanme. De tåler selvfølelse regn.  Det eneste jeg har vært borti som har gått i stykke er selve luka som sprekker pga hard medfart fra nabokatter som tror de kommer inn men den er billig å bytte. 

Kollegaen min har hatt et par tilfeller hvor en annen katt kom inn fordi den var litt vel glad i hennes katt og gikk derfor inn samtidig som den andre (så døra fikk ikke lukket seg). Men det er ikke akkurat normalt.  

På de fem-seks årene jeg har solgt disse dørene har det vel vært feil (fra fabrikk) på én dør og der fikk kunde ny dør. Har tre års garanti   Sikkert solgt over 200 stk.   Kan være et problem hvis chipen flytter på seg da du er avhengig av at den er i nærheten av hodet for å få opp luka. Så sjekk hvor chipen er før du evt kjøper. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en sånn. Den lukker seg fort, så andre katter kommer seg ikke ut/inn. Den tåler fint regn. 

Det som er å være obs på er som Ozzy skriver at chippen ikke har flyttet på seg, to av pusene våre har chippen for langt bak så de kommer ikke ut/inn. Kjøpte sånn halsbånddings som gjør at den går opp likevel, men halve poenget var å slippe halsbånd så litt kjedelig. Jeg syntes den har litt dårlig rekkevidde, selv med halsbåndet må de stå med hodet mer eller mindre inni luka. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katta til søstra mi syns luka var skikkelig ekkel, det var ille nok for han å bruke ei vanlig luke, men med mekanismen ble det enda værre. Måtte endel trening med snop og et par skikkelige regnskurer før han begynte å bruke den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/27/2016 at 4:13 PM, Feline skrev:

Noen som har erfaring med sånne katteluker som åpnes med kattens microchip?

Funker det? Blir det fort ødelagt? Dyrest er best? Tåler den regn? Liker katten din den? Kommer andre katter seg inn? ...Andre ting jeg bør tenke på?

Har lyst å lage et utendørs kattehus med slik luke, så kan katten ha et varmt sted ute der hun kan ha litt mat også. Derfor tenker jeg på en sånn luke med chip, så ikke nabokattene skal komme inn og stjele maten. Når jeg setter mat på trappa er det andre katter som spiser den opp :(

Expand  

Vi har en slik, fungerer kjempebra. Før vi fikk en sto nabokatta i stuen hele tiden, det skjer aldri nå lengre. Katten vente seg fort til å bruke den (etter å ha blitt dytta igjennom et par ganger, haha). Den har overlevd en haug med år nå, kostet litt over en tusenlapp på dyrebutikken. Vi har ingen negative opplevelser med den i det hele tatt. Nå er det tak over døren her, så aner ikke med regn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 years later...

Anbefaler deg å teste først med en billig luke om mulig finn en som gis bort på finn. 
Jeg investerte i sureflap, hub og en putekasse til å ha ute. Fiksa opp og styrte på, og katta vil ikke bruke det. Hun stikker heller opp i skogen om hun synes noe er skummelt.  (Og hun er vandt med kattedo med luke etc fra før)
Mat og godbiter, samt teppet med hennes lukt er heller ikke nok til å lokke henne inn ? Jeg skal dog prøve noen justeringer med "vinduer" etc før jeg gir opp prosjektet. Hadde vært så greit på vinteren at hun har muligheten når jeg må ha terassedøra lukket når hun er ute. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...