Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Betyr en del ja. :) På siste hund kviet jeg meg- alt klaffet bortsett fra størrelsen, fant heller ikke noe annen rase med ønsket størrelse. Nå er hunden ett år, fortsatt ikke komfertabel med størrelsen. :) Har en hund til, perfekt størrelse. :)

Perfekt str: 25-30 kg :)

Skrevet

Jeg har én i "riktig" størrelse og en som er alt for liten. Så størrelsen betyr mye for meg. Jeg foretrekker mellomstor/stor hund på 20-30 kg. Portisen er perfekt i hannhundstørrelse (25 kg ca), men liiit liten i tispestørrelse. Men tispe blir det, så da får jeg leve med størrelsen også. De er alt fra 16-22 kg. 

Minien min på 3 kg er sinnsykt praktisk på mange måter, men hun er for liten altså. Det blir lenge til jeg går for en sååå liten hund igjen. Mye fordi jeg synes det er vanskelig å trene en så liten hund, og fordi hun aldri blir tatt seriøst hverken av andre hunder eller av folk. Jeg vet hun er egnet for alt mulig av aktiviteter, men hun blir ofte den som forsvinner i mengden fordi hun er såpass uanseelig. 

Egentlig digger jeg den lille størrelsen på minien innendørs, mens jeg foretrekker den store utendørs :P Fremover blir det bare 20-ish kilo her i huset. 

Skrevet

Størrelsen betyr ganske mye. Jeg trener ganske mye og ryggen min hadde ikke taklet å hatt en veldig liten hund. Nå har jeg en som jeg synes er så nærme ideel størrelse som mulig. Hun er ca 59cm og 17kg. Hvis jeg kunne valgt så hadde hun vært 5cm høyere. Da hadde hun vært helt perfekt :) 

Skrevet

Størrelse er ikke det viktigste, men det er absolutt en ting jeg tenker på i rasevalg. Det er flere raser jeg har slått fra meg blant annet pga. at de er for små i forhold til hva jeg ønsker meg. Jeg er godt fornøyd med størrelsen på hundene mine, bortsett fra at jeg noen ganger skulle ønske at de var litt større. Eneste gangen jeg gjerne skulle hatt en litt mindre hund er når vi reiser. Det er litt dårlig plass under togseter etc. når hunden din er 40kg++

Skrevet

Mye :) Men litt kompromisser har jeg inngått. Jeg liker egentlig best veldig store hunder, typ 40 kg og opp, uten at jeg helt vet hvorfor, men hunder på den str passer ikke helt optimalt til mitt bruk så da har jeg lagt meg på mellomstor type. 20-30 kg, aller helst en plass i midten der synes jeg er ganske perfekt egentlig, det er jo ikke små hunder, de passer perfekt ifht min bruk og de er litt mer praktiske og ha med seg rundt enn en hund på 40 kg. Så får man se da hva tiden bringer etterhvert.

Guest Klematis
Skrevet

Størrelse betyr mye. Jeg kan ikke tenke meg hund av stor størrelse. Helst godt under 20 kg,og helst godt under 50 cm høy også.

 

Skrevet

Størrelse har en del å si, ja. Jeg har ikke lyst på en liten hund. Kan til nøds gå med på en mellomstor en, lapphundstørrelse ca. Men er godt fornøyd med bikkje på rundt 25 kg :)

Skrevet

Størrelse har mye å si. Det er en av grunnene til mitt rasevalg også. 
Hannen vår har en perfekt størrelse syns jeg. Tispen blir nok hakket for liten i forhold til hva jeg egentlig ønsker. Men jeg har funnet drømmerasen så da får det være! Et par cm og kg fra eller til gjør ikke noe mtp at jeg har fått det jeg ville ha av egenskaper. 

Skrevet

Det betyr mye for meg. Størrelsen må passe til vårt bruk, og hva som er praktisk i vår hverdag. Jeg vokste opp med 20-35 kg hunder, samboer med 10-13 kg hunder. Samboer var litt skeptisk til 10 kg hund, men nå tror jeg nesten ikke han ville ha hatt noe annet (bortsett fra en stor tjukk svart labrador med navnet Viggo?). 

Skrevet

Jeg bryr meg mye om størrelse, og en av kriteriene jeg hadde da vi skulle skaffe oss hund var at den måtte være mellomstor/stor. :ahappy: Den jeg har nå er 56 cm høy og veier 27 kg, og jeg synes det er helt passe. Kunne tenkt meg større, men ikke mindre.

Skrevet

Ja, størrelse er avgjørende. Jeg kan fravike kravet med et par kilo +/-, men jeg er ganske bestemt på at jeg skal ha liten hund (6-8 kg er den størrelsen jeg liker). 

Skrevet

Hvilken størrelsegruppe de faller inn under har jo noe å si. Men for meg er det ikke alfa og omega ved et rasevalg. Jeg synes Siberians har fin størrelse alle sammen, enten det er en liten tispe litt under minimumsmål på 50cm og 15kg eller en diger hannhund på litt over maks med 62cm og 25kg.  Rasen er ikke først og fremst valgt på størrelse, men på egenskaper og væremåte. Jeg kunne fint hatt en annen polar rase - Grønlandshund. Men de er betraktelig større og sterkere, og har litt flere utfordringer i forhold til samkjønnsagressjon,  så jeg hadde nok hatt litt færre av dem.

Har lyst på en maskottrase og da ser jeg først og fremst etter mindre raser, uten at de blir for små. Middels små og tøffe rager vel øverest på "muligens" lista.  Men har også snust litt på f.eks. Wetterhoun som jo er litt større enn alle mine Siberians er pr idag.

Så for meg er størrelsen viktig, men langt ifra viktigst. Det er det hundens egenskaper, væremåte og helse som er.  Men jeg har sperrer på de aller minste rasene og det som er nevneverdig større enn en schäfer hann. Men nå har de fleste raser i disse størrelsekategoriene heller ikke de egenskapene jeg ønsker i en hund. Selv om det sikkert finnes unntak.

Skrevet
9 minutter siden, bianka skrev:

Virker som hundesonen liker best større hunder. :D :D

Jeg syns seks kilo er akkurat passe. Nå skal det sies at jeg har syntes 12, 17, 21 og 25 har vært akkurat passe, også :lol: Men Tinka er den første lille hunden her i huset og definitivt ikke den siste! Jeg brukte litt tid på tilvenning, men godbiter kan knipses og hun er så trygg og tøff i de fleste situasjoner at all den løftingen jeg planla å drive med i møte med store hunder, har ikke blitt noe av :sleep:

Skrevet

Størrelse har en del å si, men jeg har en del kg. slingringsmonn likevel. Jeg foretrekker mellomstore hunder i det øverste sjiktet, evt. store hunder i de laveste kg. klassene. Sånn grovt mellom 45-60 cm manke og mellom ca 15 og 30 kg. Rundt 20 kg er vel det mest ideelle for min del.

  • Like 1
Skrevet

Betyr lite. (Bortsett fra de veldig små, som jeg er redd for å tråkke på...og derfor ikke vil ha).
Jeg er mest opptatt av hvordan hunden er sammenskrudd i hodet, gemyttet, egenskaper. Så alt fra 10 kg og oppover er greit. Mtp størrelse alene. Jeg har hatt fra 10 kg til 40 kg. De jeg har nå er 12 og 21 kg.

Guest lijenta
Skrevet

etter 22 år med hund så ser jeg at jeg faller mest for hunder rundt c 60 cm i mankehøyde og rundt ca 25 - 30 kg tunge. 

Jeg ser jo også etter en maskott hund men den må jo tåle å holde følge med de andre så den blir forhåpentligvis byttet ut med en fyr i steden

Skrevet

30 kg-50 kg. Liker ikke små hunder men er glad for vi er forskjellige☺ ser det praktiske med små hunder men uten helt å vite hvorfor har jeg alltid foretrukket litt større hunder. Husker enda når familien min skulle få hund når jeg var liten og vi skulle ha cavalier. Jeg skulle på død pg liv ha schæfer. Ville ha stor hund. Dette har fulgt meg hele livet. Likte alltid de store hundene best. Så nå føler jeg for første gang jeg har hunden jeg ønsket meg hele livet. Malamute??

Skrevet

Store, korthårede mastiffer/bulletyper. Jeg elsker virkelig den størrelsen uten å ha hatt en sånn selv, og det har alltid vært et hemmelig ønske i mitt hundehjerte. Samtidig så ser jeg hvor ufattelig herlig det er med de små franske bulldogene på ca 10 kg. De er små, men ikke så små at de blir så altfor sarte. Fanghund med god størrelse! Sånn sett faller boxeren utenfor begge deler.

Neste gang blir det en liten hund på rundt 10 kg, rett og slett fordi det praktiske i hverdagen veier tungt. Jeg kan strekke meg til en staff av liten størrelse (altså rasestandard vekt) den ene veien, eller en shiba andre veien. Jeg ser ingen ulemper med den størrelsen i det hele tatt, bortsett fra at de akkurat overstiger vekten man kan ha med inn på flyet. :P

 

Skrevet

Jeg synes min belgerhanne er perfekt i størrelse. Han veier rundt 28-29 og er ca 66cm høy. Men tenker at alle belgere er innenfor egentlig. Det er en rase jeg trives så godt med at det ikke spiller så stor rolle om jeg skulle få et stort eller lite individ.

Det blir derfor veldig spennende nå som pyrren kommer i hus! Han blir vel ca halve vekta og rundt 15cm lavere. Rasen ble valgt nettopp fordi jeg måtte fire på størrelsen (praktiske årsaker og hensyn til han jeg har fra før). Var egentlig vanskeligere å svelge at det måtte bli en annen rase enn at den måtte være mindre. Tror det blir bra jeg. :ahappy:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...