Gå til innhold
Hundesonen.no

Størrelse


bianka
 Share

Recommended Posts

Betyr en del ja. :) På siste hund kviet jeg meg- alt klaffet bortsett fra størrelsen, fant heller ikke noe annen rase med ønsket størrelse. Nå er hunden ett år, fortsatt ikke komfertabel med størrelsen. :) Har en hund til, perfekt størrelse. :)

Perfekt str: 25-30 kg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har én i "riktig" størrelse og en som er alt for liten. Så størrelsen betyr mye for meg. Jeg foretrekker mellomstor/stor hund på 20-30 kg. Portisen er perfekt i hannhundstørrelse (25 kg ca), men liiit liten i tispestørrelse. Men tispe blir det, så da får jeg leve med størrelsen også. De er alt fra 16-22 kg. 

Minien min på 3 kg er sinnsykt praktisk på mange måter, men hun er for liten altså. Det blir lenge til jeg går for en sååå liten hund igjen. Mye fordi jeg synes det er vanskelig å trene en så liten hund, og fordi hun aldri blir tatt seriøst hverken av andre hunder eller av folk. Jeg vet hun er egnet for alt mulig av aktiviteter, men hun blir ofte den som forsvinner i mengden fordi hun er såpass uanseelig. 

Egentlig digger jeg den lille størrelsen på minien innendørs, mens jeg foretrekker den store utendørs :P Fremover blir det bare 20-ish kilo her i huset. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Størrelsen betyr ganske mye. Jeg trener ganske mye og ryggen min hadde ikke taklet å hatt en veldig liten hund. Nå har jeg en som jeg synes er så nærme ideel størrelse som mulig. Hun er ca 59cm og 17kg. Hvis jeg kunne valgt så hadde hun vært 5cm høyere. Da hadde hun vært helt perfekt :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Størrelse er ikke det viktigste, men det er absolutt en ting jeg tenker på i rasevalg. Det er flere raser jeg har slått fra meg blant annet pga. at de er for små i forhold til hva jeg ønsker meg. Jeg er godt fornøyd med størrelsen på hundene mine, bortsett fra at jeg noen ganger skulle ønske at de var litt større. Eneste gangen jeg gjerne skulle hatt en litt mindre hund er når vi reiser. Det er litt dårlig plass under togseter etc. når hunden din er 40kg++

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye :) Men litt kompromisser har jeg inngått. Jeg liker egentlig best veldig store hunder, typ 40 kg og opp, uten at jeg helt vet hvorfor, men hunder på den str passer ikke helt optimalt til mitt bruk så da har jeg lagt meg på mellomstor type. 20-30 kg, aller helst en plass i midten der synes jeg er ganske perfekt egentlig, det er jo ikke små hunder, de passer perfekt ifht min bruk og de er litt mer praktiske og ha med seg rundt enn en hund på 40 kg. Så får man se da hva tiden bringer etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Størrelse har mye å si. Det er en av grunnene til mitt rasevalg også. 
Hannen vår har en perfekt størrelse syns jeg. Tispen blir nok hakket for liten i forhold til hva jeg egentlig ønsker. Men jeg har funnet drømmerasen så da får det være! Et par cm og kg fra eller til gjør ikke noe mtp at jeg har fått det jeg ville ha av egenskaper. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det betyr mye for meg. Størrelsen må passe til vårt bruk, og hva som er praktisk i vår hverdag. Jeg vokste opp med 20-35 kg hunder, samboer med 10-13 kg hunder. Samboer var litt skeptisk til 10 kg hund, men nå tror jeg nesten ikke han ville ha hatt noe annet (bortsett fra en stor tjukk svart labrador med navnet Viggo?). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryr meg mye om størrelse, og en av kriteriene jeg hadde da vi skulle skaffe oss hund var at den måtte være mellomstor/stor. :ahappy: Den jeg har nå er 56 cm høy og veier 27 kg, og jeg synes det er helt passe. Kunne tenkt meg større, men ikke mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken størrelsegruppe de faller inn under har jo noe å si. Men for meg er det ikke alfa og omega ved et rasevalg. Jeg synes Siberians har fin størrelse alle sammen, enten det er en liten tispe litt under minimumsmål på 50cm og 15kg eller en diger hannhund på litt over maks med 62cm og 25kg.  Rasen er ikke først og fremst valgt på størrelse, men på egenskaper og væremåte. Jeg kunne fint hatt en annen polar rase - Grønlandshund. Men de er betraktelig større og sterkere, og har litt flere utfordringer i forhold til samkjønnsagressjon,  så jeg hadde nok hatt litt færre av dem.

Har lyst på en maskottrase og da ser jeg først og fremst etter mindre raser, uten at de blir for små. Middels små og tøffe rager vel øverest på "muligens" lista.  Men har også snust litt på f.eks. Wetterhoun som jo er litt større enn alle mine Siberians er pr idag.

Så for meg er størrelsen viktig, men langt ifra viktigst. Det er det hundens egenskaper, væremåte og helse som er.  Men jeg har sperrer på de aller minste rasene og det som er nevneverdig større enn en schäfer hann. Men nå har de fleste raser i disse størrelsekategoriene heller ikke de egenskapene jeg ønsker i en hund. Selv om det sikkert finnes unntak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, bianka skrev:

Virker som hundesonen liker best større hunder. :D :D

Jeg syns seks kilo er akkurat passe. Nå skal det sies at jeg har syntes 12, 17, 21 og 25 har vært akkurat passe, også :lol: Men Tinka er den første lille hunden her i huset og definitivt ikke den siste! Jeg brukte litt tid på tilvenning, men godbiter kan knipses og hun er så trygg og tøff i de fleste situasjoner at all den løftingen jeg planla å drive med i møte med store hunder, har ikke blitt noe av :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Størrelse har en del å si, men jeg har en del kg. slingringsmonn likevel. Jeg foretrekker mellomstore hunder i det øverste sjiktet, evt. store hunder i de laveste kg. klassene. Sånn grovt mellom 45-60 cm manke og mellom ca 15 og 30 kg. Rundt 20 kg er vel det mest ideelle for min del.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betyr lite. (Bortsett fra de veldig små, som jeg er redd for å tråkke på...og derfor ikke vil ha).
Jeg er mest opptatt av hvordan hunden er sammenskrudd i hodet, gemyttet, egenskaper. Så alt fra 10 kg og oppover er greit. Mtp størrelse alene. Jeg har hatt fra 10 kg til 40 kg. De jeg har nå er 12 og 21 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

etter 22 år med hund så ser jeg at jeg faller mest for hunder rundt c 60 cm i mankehøyde og rundt ca 25 - 30 kg tunge. 

Jeg ser jo også etter en maskott hund men den må jo tåle å holde følge med de andre så den blir forhåpentligvis byttet ut med en fyr i steden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 kg-50 kg. Liker ikke små hunder men er glad for vi er forskjellige☺ ser det praktiske med små hunder men uten helt å vite hvorfor har jeg alltid foretrukket litt større hunder. Husker enda når familien min skulle få hund når jeg var liten og vi skulle ha cavalier. Jeg skulle på død pg liv ha schæfer. Ville ha stor hund. Dette har fulgt meg hele livet. Likte alltid de store hundene best. Så nå føler jeg for første gang jeg har hunden jeg ønsket meg hele livet. Malamute??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Store, korthårede mastiffer/bulletyper. Jeg elsker virkelig den størrelsen uten å ha hatt en sånn selv, og det har alltid vært et hemmelig ønske i mitt hundehjerte. Samtidig så ser jeg hvor ufattelig herlig det er med de små franske bulldogene på ca 10 kg. De er små, men ikke så små at de blir så altfor sarte. Fanghund med god størrelse! Sånn sett faller boxeren utenfor begge deler.

Neste gang blir det en liten hund på rundt 10 kg, rett og slett fordi det praktiske i hverdagen veier tungt. Jeg kan strekke meg til en staff av liten størrelse (altså rasestandard vekt) den ene veien, eller en shiba andre veien. Jeg ser ingen ulemper med den størrelsen i det hele tatt, bortsett fra at de akkurat overstiger vekten man kan ha med inn på flyet. :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes min belgerhanne er perfekt i størrelse. Han veier rundt 28-29 og er ca 66cm høy. Men tenker at alle belgere er innenfor egentlig. Det er en rase jeg trives så godt med at det ikke spiller så stor rolle om jeg skulle få et stort eller lite individ.

Det blir derfor veldig spennende nå som pyrren kommer i hus! Han blir vel ca halve vekta og rundt 15cm lavere. Rasen ble valgt nettopp fordi jeg måtte fire på størrelsen (praktiske årsaker og hensyn til han jeg har fra før). Var egentlig vanskeligere å svelge at det måtte bli en annen rase enn at den måtte være mindre. Tror det blir bra jeg. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...