Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Betyr en del ja. :) På siste hund kviet jeg meg- alt klaffet bortsett fra størrelsen, fant heller ikke noe annen rase med ønsket størrelse. Nå er hunden ett år, fortsatt ikke komfertabel med størrelsen. :) Har en hund til, perfekt størrelse. :)

Perfekt str: 25-30 kg :)

Skrevet

Jeg har én i "riktig" størrelse og en som er alt for liten. Så størrelsen betyr mye for meg. Jeg foretrekker mellomstor/stor hund på 20-30 kg. Portisen er perfekt i hannhundstørrelse (25 kg ca), men liiit liten i tispestørrelse. Men tispe blir det, så da får jeg leve med størrelsen også. De er alt fra 16-22 kg. 

Minien min på 3 kg er sinnsykt praktisk på mange måter, men hun er for liten altså. Det blir lenge til jeg går for en sååå liten hund igjen. Mye fordi jeg synes det er vanskelig å trene en så liten hund, og fordi hun aldri blir tatt seriøst hverken av andre hunder eller av folk. Jeg vet hun er egnet for alt mulig av aktiviteter, men hun blir ofte den som forsvinner i mengden fordi hun er såpass uanseelig. 

Egentlig digger jeg den lille størrelsen på minien innendørs, mens jeg foretrekker den store utendørs :P Fremover blir det bare 20-ish kilo her i huset. 

Skrevet

Størrelsen betyr ganske mye. Jeg trener ganske mye og ryggen min hadde ikke taklet å hatt en veldig liten hund. Nå har jeg en som jeg synes er så nærme ideel størrelse som mulig. Hun er ca 59cm og 17kg. Hvis jeg kunne valgt så hadde hun vært 5cm høyere. Da hadde hun vært helt perfekt :) 

Skrevet

Størrelse er ikke det viktigste, men det er absolutt en ting jeg tenker på i rasevalg. Det er flere raser jeg har slått fra meg blant annet pga. at de er for små i forhold til hva jeg ønsker meg. Jeg er godt fornøyd med størrelsen på hundene mine, bortsett fra at jeg noen ganger skulle ønske at de var litt større. Eneste gangen jeg gjerne skulle hatt en litt mindre hund er når vi reiser. Det er litt dårlig plass under togseter etc. når hunden din er 40kg++

Skrevet

Mye :) Men litt kompromisser har jeg inngått. Jeg liker egentlig best veldig store hunder, typ 40 kg og opp, uten at jeg helt vet hvorfor, men hunder på den str passer ikke helt optimalt til mitt bruk så da har jeg lagt meg på mellomstor type. 20-30 kg, aller helst en plass i midten der synes jeg er ganske perfekt egentlig, det er jo ikke små hunder, de passer perfekt ifht min bruk og de er litt mer praktiske og ha med seg rundt enn en hund på 40 kg. Så får man se da hva tiden bringer etterhvert.

Guest Klematis
Skrevet

Størrelse betyr mye. Jeg kan ikke tenke meg hund av stor størrelse. Helst godt under 20 kg,og helst godt under 50 cm høy også.

 

Skrevet

Størrelse har en del å si, ja. Jeg har ikke lyst på en liten hund. Kan til nøds gå med på en mellomstor en, lapphundstørrelse ca. Men er godt fornøyd med bikkje på rundt 25 kg :)

Skrevet

Størrelse har mye å si. Det er en av grunnene til mitt rasevalg også. 
Hannen vår har en perfekt størrelse syns jeg. Tispen blir nok hakket for liten i forhold til hva jeg egentlig ønsker. Men jeg har funnet drømmerasen så da får det være! Et par cm og kg fra eller til gjør ikke noe mtp at jeg har fått det jeg ville ha av egenskaper. 

Skrevet

Det betyr mye for meg. Størrelsen må passe til vårt bruk, og hva som er praktisk i vår hverdag. Jeg vokste opp med 20-35 kg hunder, samboer med 10-13 kg hunder. Samboer var litt skeptisk til 10 kg hund, men nå tror jeg nesten ikke han ville ha hatt noe annet (bortsett fra en stor tjukk svart labrador med navnet Viggo?). 

Skrevet

Jeg bryr meg mye om størrelse, og en av kriteriene jeg hadde da vi skulle skaffe oss hund var at den måtte være mellomstor/stor. :ahappy: Den jeg har nå er 56 cm høy og veier 27 kg, og jeg synes det er helt passe. Kunne tenkt meg større, men ikke mindre.

Skrevet

Ja, størrelse er avgjørende. Jeg kan fravike kravet med et par kilo +/-, men jeg er ganske bestemt på at jeg skal ha liten hund (6-8 kg er den størrelsen jeg liker). 

Skrevet

Hvilken størrelsegruppe de faller inn under har jo noe å si. Men for meg er det ikke alfa og omega ved et rasevalg. Jeg synes Siberians har fin størrelse alle sammen, enten det er en liten tispe litt under minimumsmål på 50cm og 15kg eller en diger hannhund på litt over maks med 62cm og 25kg.  Rasen er ikke først og fremst valgt på størrelse, men på egenskaper og væremåte. Jeg kunne fint hatt en annen polar rase - Grønlandshund. Men de er betraktelig større og sterkere, og har litt flere utfordringer i forhold til samkjønnsagressjon,  så jeg hadde nok hatt litt færre av dem.

Har lyst på en maskottrase og da ser jeg først og fremst etter mindre raser, uten at de blir for små. Middels små og tøffe rager vel øverest på "muligens" lista.  Men har også snust litt på f.eks. Wetterhoun som jo er litt større enn alle mine Siberians er pr idag.

Så for meg er størrelsen viktig, men langt ifra viktigst. Det er det hundens egenskaper, væremåte og helse som er.  Men jeg har sperrer på de aller minste rasene og det som er nevneverdig større enn en schäfer hann. Men nå har de fleste raser i disse størrelsekategoriene heller ikke de egenskapene jeg ønsker i en hund. Selv om det sikkert finnes unntak.

Skrevet
9 minutter siden, bianka skrev:

Virker som hundesonen liker best større hunder. :D :D

Jeg syns seks kilo er akkurat passe. Nå skal det sies at jeg har syntes 12, 17, 21 og 25 har vært akkurat passe, også :lol: Men Tinka er den første lille hunden her i huset og definitivt ikke den siste! Jeg brukte litt tid på tilvenning, men godbiter kan knipses og hun er så trygg og tøff i de fleste situasjoner at all den løftingen jeg planla å drive med i møte med store hunder, har ikke blitt noe av :sleep:

Skrevet

Størrelse har en del å si, men jeg har en del kg. slingringsmonn likevel. Jeg foretrekker mellomstore hunder i det øverste sjiktet, evt. store hunder i de laveste kg. klassene. Sånn grovt mellom 45-60 cm manke og mellom ca 15 og 30 kg. Rundt 20 kg er vel det mest ideelle for min del.

  • Like 1
Skrevet

Betyr lite. (Bortsett fra de veldig små, som jeg er redd for å tråkke på...og derfor ikke vil ha).
Jeg er mest opptatt av hvordan hunden er sammenskrudd i hodet, gemyttet, egenskaper. Så alt fra 10 kg og oppover er greit. Mtp størrelse alene. Jeg har hatt fra 10 kg til 40 kg. De jeg har nå er 12 og 21 kg.

Guest lijenta
Skrevet

etter 22 år med hund så ser jeg at jeg faller mest for hunder rundt c 60 cm i mankehøyde og rundt ca 25 - 30 kg tunge. 

Jeg ser jo også etter en maskott hund men den må jo tåle å holde følge med de andre så den blir forhåpentligvis byttet ut med en fyr i steden

Skrevet

30 kg-50 kg. Liker ikke små hunder men er glad for vi er forskjellige☺ ser det praktiske med små hunder men uten helt å vite hvorfor har jeg alltid foretrukket litt større hunder. Husker enda når familien min skulle få hund når jeg var liten og vi skulle ha cavalier. Jeg skulle på død pg liv ha schæfer. Ville ha stor hund. Dette har fulgt meg hele livet. Likte alltid de store hundene best. Så nå føler jeg for første gang jeg har hunden jeg ønsket meg hele livet. Malamute??

Skrevet

Store, korthårede mastiffer/bulletyper. Jeg elsker virkelig den størrelsen uten å ha hatt en sånn selv, og det har alltid vært et hemmelig ønske i mitt hundehjerte. Samtidig så ser jeg hvor ufattelig herlig det er med de små franske bulldogene på ca 10 kg. De er små, men ikke så små at de blir så altfor sarte. Fanghund med god størrelse! Sånn sett faller boxeren utenfor begge deler.

Neste gang blir det en liten hund på rundt 10 kg, rett og slett fordi det praktiske i hverdagen veier tungt. Jeg kan strekke meg til en staff av liten størrelse (altså rasestandard vekt) den ene veien, eller en shiba andre veien. Jeg ser ingen ulemper med den størrelsen i det hele tatt, bortsett fra at de akkurat overstiger vekten man kan ha med inn på flyet. :P

 

Skrevet

Jeg synes min belgerhanne er perfekt i størrelse. Han veier rundt 28-29 og er ca 66cm høy. Men tenker at alle belgere er innenfor egentlig. Det er en rase jeg trives så godt med at det ikke spiller så stor rolle om jeg skulle få et stort eller lite individ.

Det blir derfor veldig spennende nå som pyrren kommer i hus! Han blir vel ca halve vekta og rundt 15cm lavere. Rasen ble valgt nettopp fordi jeg måtte fire på størrelsen (praktiske årsaker og hensyn til han jeg har fra før). Var egentlig vanskeligere å svelge at det måtte bli en annen rase enn at den måtte være mindre. Tror det blir bra jeg. :ahappy:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...