Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! For en uke siden klarte hunden min å dra tåa ut av ledd, det er da div sener som har røket( tåa kommer til å fortsette å dette ut av ledd) og dyrlegen mener det er best med en amputasjon av tåa. Han skal da ha ett like fullverdig liv ( minus en tå) og kunne leve som alle andre bikkjer.

Hunden er ikke forsikret ( jeg vet, sykt dumt å ikke gjøre det) og alt i alt kommer prisen på rundt 10000kr.

hunden er en mix av border collie og gordon setter på 3år.

Når jeg da fortalte dette til venner og familie så var det utrolig mange som lurte på om jeg faktisk skulle betale for operasjonen eller om jeg bare skulle la han gå sånn ettersom hunden "bare" er en blandings hund og jeg betale 3000kr for han som valp. 

Er det faktisk sånn att fordi hunden er en blanding så er det ikke verdt de 10 000kr å opperere? 

 

 

Les: selvfølgelig skal bikkja få opperasjon når han trenger det. 

 

Skrevet

Tåpelige reaksjoner. Kjøpsrisen på hunden har ingen verdens ting med vurderingen av operasjon å gjøre. Da er det heller muligheten for et fullverdig liv og eventuell lidelse involvert som er noe som har noe å si for hvorvidt man skal gå videre med operasjon og behandling.

  • Like 10
Skrevet

Et hundeliv er verdt så mye mer enn det man betalte for den som valp. En blandingshund er like mye verdt som en toppremiert rasehund. Blir sjokkert over at folk tenker sånn ?

Guest Maries
Skrevet

For meg er det ikke sånn. Men hører noen sånne kommentarer selv. Har f eks hørt fra noen som har blanding selv om at de ikke forsikret de tidligere hundene for de var bare blandinger. Det ble dyrt for de...

Skrevet

Et liv er et liv - uansett! Det er skremmende at noen kan tenke slik synes jeg. Jeg har selv en blandingshund, og han er like mye verdt for meg som rasekattene mine. Han er også forsikret på lik linje som en hvilken som helst rasehund. 

Jeg opplevde selv et uhell på ham nylig, og det bar avgårde til veterinærvakt på en søndag. Selv om det ikke var like alvorlig som i ditt tilfelle, så skal han ha hjelp når han trenger det - uansett til hvilken pris. Jeg ville gjort hva som helst, og betalt hva som helst for at hunden min skulle ha det bra, og få det den trenger for å ha tilfredsstillende livskvalitet. 

  • Like 1
Skrevet

Et liv er et liv, ja, hund er uansett et tapsprosjekt, samme hva de koster i innkjøp som valp. Innkjøpsprisen er som regel uansett en av de minste utgiftene med å ha hund, enten det er en rasehund eller blandingshund.. Og hunden som vare har jo ofte ikke noe større verdi som rasehund etter den er voksen, så jeg skjønner ikke helt hva innkjøpspris har med verdi på et liv å gjøre... 

  • Like 5
Skrevet
12 minutter siden, Malamuten skrev:

Et liv er et liv, ja, hund er uansett et tapsprosjekt, samme hva de koster i innkjøp som valp. Innkjøpsprisen er som regel uansett en av de minste utgiftene med å ha hund, enten det er en rasehund eller blandingshund.. Og hunden som vare har jo ofte ikke noe større verdi som rasehund etter den er voksen, så jeg skjønner ikke helt hva innkjøpspris har med verdi på et liv å gjøre... 

Veldig enig i dette. Innkjøpsprisen er jo bare småpenger i forhold til det en hund faktisk koster "i drift" i løpet av et liv - og der er det jo i utgangspunktet ingen forskjell på om hunden er renraset eller blanding. Om valpen kostet 3000,- eller 13000,- burde da være revnende likegyldig i forhold til hvor mye man er villig til å bruke på veterinærbehandling.

  • Like 3
Skrevet

Ja va er et hunde liv vert, jeg har en kronisk syk hund i hus som er forsikret men det er ikke til å unngå at det koste, så nå har jeg sluttet å svare på hva jeg bruker på han i løpe av åre ellers får jeg bare bare mase kommentarer på at "er han virkelig  vert det". For meg er han det. For 1 uke siden var jeg  til dyrlegen  med den andre for å fjerne tannstein noe som skulle være et billig å lett oppgave, men som ente på 8000 kr. Selsakt betaler jeg, men svarer ikke hvor mye det ble til dyrlegen. Nettopp for å slippe å høre er hun vert  det. Begge  er rase hunder. Men ser ikke forsellen på ren eller uren hund. Så min konklusjon er at en hund er verd det du mener den er verd uavhengig av innkjøps pris og om den er ren eller uren. 

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Jeg har en renrasa B-vare som ikke kan brukes til noe. Det hadde vært det samme for meg om han hadde tre hoder og åtte bein.

Han kosta femten lapper i innkjøp,men jeg hadde da vært like glad i han og brukt like mye penger på han om han hadde vært blanding og kosta mye mindre.

Han har kostet utrolig mye penger i utgifter,og det er mange som mener det er bortkasta penger fordi han er jo bare en hund. Jeg kan jo kjøpe en ny hund istedenfor.

Klart det,men det er nå han jeg vil ha og han er verdt hver krone.

Så lenge han har det bra så er det det som er det viktigste.

Og jeg strekker meg så langt jeg kan for at han skal leve et godt liv selv om det stadig fører til innhugg i lommeboka mi.

Skrevet

min far ville sagt det samme, fordi han skjønner ikke poenget med hund dersom du ikke er jeger eller bruker den til noe annet "fornuftig".. 

 

(han har pent måttet respektere at mitt liv er hund :lol: og han er ikke særlig fornøyd)

Skrevet

Hunden er verdt det den er verdt for deg. Hva ville du solgt den for? Eller er den kanskje så verdifull at du ikke ville solgt den samme hva? Så mye er den i alle fall verdt, spør du meg. Som vare er det ikke mange hunder som er spesielt verdifulle, men det er ikke spørsmålet her heller. Spørsmålet er, hva er hunden verdt for deg? 

  • Like 5
Skrevet

Hundene mine er akkurat som barna mine og man gjør da alt man kan for barna sine om det koster masse eller ikke? Rasehunder og blandingshunder er da levende firbeinte loddne venner uansett og jeg hadde selvfølgelig betalt like mye for dem. Hunder er best. Dyr er best.:)

Skrevet

Jeg håper ingen av de menneskene har, eller har tenkt å skaffe seg dyr. De har tydeligvis liten forståelse for det moralske ansvaret man tar på seg når man velger å ta ansvaret for en hund, ei heller hva slags kostnader man må belage seg på som dyreeier. 10.000 kr er mye penger, spesielt når man må punge ut med det på rappen, men skal man ha forsikring så vil mange raser (jeg aner ikke hvordan de gjør det med blandinger) ligge rundt 4-5000 i året, og det er utenom en ganske heftig egenandel.

Jeg ville spurt rett ut om de mente jeg skulle avlive hunden min på grunn av en vond tå som enkelt kunne fjernes, for det høres ut som disse kjenningene dine kanskje kunne trengt å våkne litt og kanskje tenke over sine egne holdninger, og ikke minst hva de sier til folk.

Skrevet

Så enig i det som står over her! 

Ble grusomt provesert når jeg fikk slengt att hunden min ikke var vært noe! Et liv er ett liv uansett om det er snakk om blandingshund eller ikke! 

Skrevet

Ikke bry deg om hva andre sier om hunden din! En hund er en hund og et liv er et liv, uavhengig om det er en blandingshund eller en renraset. :) 
Innkjøpsprisen er ingenting i forhold til hva det faktisk koster å ha en hund. Jeg selv betaler litt over 6000 kroner i året til Agria for å forsikre frøkna mi, og itillegg til dette kommer jo mat, utstyr, vaksiner osv.

Skrevet

10 000 er mye penger, men det hadde jeg glatt betalt. For meg er det mer snakk om hva jeg evt. påfører hunden av lidelse som avgjør om jeg opererer eller ikke heller enn pengene. Hvis hunden blir bra igjen etter operasjonen uten eviglang rekonvalesenstid ville jeg operert uten å tenke meg om. Det er det jeg har bufferkonto til. Men hvis det var snakk om redusert livskvalitet for hunden og lang, lang tid hvor min sprelske løpeglade hund måtte holdes i ro, så hadde det muligens vært spikeren i kista.

Å ta vekk en tå høres ikke ut som en operasjon som faller i den kategorien, så da hadde det blitt operasjon. 

Man er jo glad i bikkja si, det er en god venn og et familiemedlem! Klart han skal få det han trenger, enten han er renrasa eller ei. 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, ildergreier skrev:

Ok, men hvis hunden betyr så mye for deg Ts, hvorfor er ikke forsikringene i orden da?

Hvor er sammenkoblingen?

Jeg har ikke forsikring på eldste hunden min, fordi det ville vært dyrere for meg totalt sett. Kommer heller ikke til å ha det på valpen, når han blir litt eldre og jeg føler meg litt mer trygg på sykdomsbilder:)

Skrevet
16 minutter siden, ildergreier skrev:

Ok, men hvis hunden betyr så mye for deg Ts, hvorfor er ikke forsikringene i orden da?

Så lenge hunden får behandling spiller det vel ingen rolle hvor pengene kommer fra? Om man velger forsikring, sparekonto, kredittkort eller hva det nå måtte være får bli en privatsak, synes nå jeg.

  • Like 1
Skrevet
5 timer siden, ildergreier skrev:

Ok, men hvis hunden betyr så mye for deg Ts, hvorfor er ikke forsikringene i orden da?

Eneste grunnen til att bikkja ikke har hatt forsikring er latskap fra min side, han skulle ha fått satt på forsikring for lenge siden, men det har falt i glemmeboken rett og slett. 

men uansett om forsikring ikke er i orden så har ikke det noe å Gjøre med att du ikke er glad i dyret ditt?..

Guest Belgerpia
Skrevet

Det handler vel ikke mest om verdi? Uansett om man har betalt noe eller ikke.  Det handler om at når man har tatt til seg et dyr, så plikter man å ta vare på dyret og gi det den omsorg og tilsyn individet krever. Fysisk, psykisk og økonomisk.  

MEN man er ikke en dårlig hundeeier om man ikke har råd til dyre operasjoner,  ei heller betyr det at man ikke bryr seg eller at hunden ikke er verdt det. Folk må seriøst slutte å dømme folks kjærlighet til sine hunder i hvor mye de er villige til å bruke av penger på operasjoner og drit.

Skrevet
5 timer siden, ildergreier skrev:

Ok, men hvis hunden betyr så mye for deg Ts, hvorfor er ikke forsikringene i orden da?

Jeg har hatt hest og to hunder uten forsikring, var da like glad i de som de tre jeg har nå som er forsikret... Hadde behovet meldt seg så hadde jeg gladelig tømt sparekonto eller om nødvendig tatt opp store kredittlån for å sørge for at de fikk den behandlingen de trengte, samme hva det måtte koste. Og det er jo det som er viktig, at hundene får det de trenger av stell og behandling, ikke hvordan man betaler for det? Smart å ikke ha forsikring, nei, kanskje ikke (kommer jo litt an på), men det betyr ikke at man ikke bryr seg eller er i stand til å ta vare på hunden eller dyrlegeregningen.

  • Like 2
Skrevet
17 timer siden, Belgerpia skrev:

Det handler vel ikke mest om verdi? Uansett om man har betalt noe eller ikke.  Det handler om at når man har tatt til seg et dyr, så plikter man å ta vare på dyret og gi det den omsorg og tilsyn individet krever. Fysisk, psykisk og økonomisk.  

MEN man er ikke en dårlig hundeeier om man ikke har råd til dyre operasjoner,  ei heller betyr det at man ikke bryr seg eller at hunden ikke er verdt det. Folk må seriøst slutte å dømme folks kjærlighet til sine hunder i hvor mye de er villige til å bruke av penger på operasjoner og drit.

Jeg er enig, men jeg mener at når man tar på seg det økonomiske ansvaret for et dyr, så må man også ha de midlene som skal til. Da er det viktig å være klar over at selv "småting" hos veterinær kan koste mye. Det er den balansegangen som er vanskelig, for folk er uenige i hva en hundeeier burde være forberedt på å punge ut med til veterinær. Jeg skal ikke engang prøve å komme med noen fasit, men jeg synes det er viktig at folk setter seg inn i hva det vil/kan koste før de skaffer seg dyr.

 

Guest Belgerpia
Skrevet
41 minutter siden, Eloise skrev:

Jeg er enig, men jeg mener at når man tar på seg det økonomiske ansvaret for et dyr, så må man også ha de midlene som skal til. Da er det viktig å være klar over at selv "småting" hos veterinær kan koste mye. Det er den balansegangen som er vanskelig, for folk er uenige i hva en hundeeier burde være forberedt på å punge ut med til veterinær. Jeg skal ikke engang prøve å komme med noen fasit, men jeg synes det er viktig at folk setter seg inn i hva det vil/kan koste før de skaffer seg dyr.

 

Men om min hund knekker beinet og må opereres for 30 000, og jeg da velger å avlive fordi jeg ikke kan betale, så gjør ikke det meg til en dårligere hundeeier enn en som kan betale. Det betyr ikke at jeg ikke er like glad i min hund som andre, det betyr ikke hunden min er mindre verdt.  Det betyr heller ikke at jeg ikke burde ha hund. 

Nå er to av mine hunder uforsikret, og det kunne lett blitt fatalt for eldstemann for 2 uker siden,  men jeg har løsninger heldigvis. At han ikke er forsikret betyr ikke at jeg synes han er verdt mindre, det betyr ikke at han ikke er elsket - det betyr bare at jeg ikke har råd til å betale 15000 i forsikring på tre hunder hvert år.  Forøvrig - så ville ikke forsikring spilt noen rolle om en av de knakk beinet og trengte operasjon til 30 lapper heller, for jeg ville knapt hatt råd til egenandelen. 

Mindre verdt? Neppe  Mindre elsket?  Definitivt ikke.  Evnen til å ta vare på et dyr og gi det et fullverdig,  innholdsrikt liv styres ikke av hvor rik man er. Ei heller kan kunnskap og egnethet som hundeeier måles ut ifra hvor rik man er.  Man kan ha ræva full av penger og buffer herfra til evigheten, utstyr i høyste prisklasse og alikevell være totalt uegna til å ta vare på en hund.  Og man kan være lut fattig og knapt ha til salt på bordet og allikevel ha verdens lykkeligste hund som lever et aktivt,  innholdsrikt liv uten at det koster skjorta. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...