Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
17 minutter siden, Belgerpia skrev:

Men om min hund knekker beinet og må opereres for 30 000, og jeg da velger å avlive fordi jeg ikke kan betale, så gjør ikke det meg til en dårligere hundeeier enn en som kan betale. Det betyr ikke at jeg ikke er like glad i min hund som andre, det betyr ikke hunden min er mindre verdt.  Det betyr heller ikke at jeg ikke burde ha hund. 

Nå er to av mine hunder uforsikret, og det kunne lett blitt fatalt for eldstemann for 2 uker siden,  men jeg har løsninger heldigvis. At han ikke er forsikret betyr ikke at jeg synes han er verdt mindre, det betyr ikke at han ikke er elsket - det betyr bare at jeg ikke har råd til å betale 15000 i forsikring på tre hunder hvert år.  Forøvrig - så ville ikke forsikring spilt noen rolle om en av de knakk beinet og trengte operasjon til 30 lapper heller, for jeg ville knapt hatt råd til egenandelen. 

Mindre verdt? Neppe  Mindre elsket?  Definitivt ikke.  Evnen til å ta vare på et dyr og gi det et fullverdig,  innholdsrikt liv styres ikke av hvor rik man er. Ei heller kan kunnskap og egnethet som hundeeier måles ut ifra hvor rik man er.  Man kan ha ræva full av penger og buffer herfra til evigheten, utstyr i høyste prisklasse og alikevell være totalt uegna til å ta vare på en hund.  Og man kan være lut fattig og knapt ha til salt på bordet og allikevel ha verdens lykkeligste hund som lever et aktivt,  innholdsrikt liv uten at det koster skjorta. 

Jo, til en viss grad gjør det det. Man må ha råd til å skaffe hunden mat og grunnleggende medisinsk behandling. Her snakker jeg ikke om 30.000 kr beinbrudd heller, men jeg synes man er uegnet til å ha hund dersom man må avlive en 2 årig hund fordi den får UVI eller ørebetennelse, eller andre kostander som er lette å forutse at en hund vil ha behov for. Det koster 600-700 kr bare å gå inn døra hos dyrlegen, omtrent, og hunder lever mye kortere enn oss og får alt fra barnesykdommer til alderdomstrøbbel i løpet av en 10-årsperiode.

  • Like 2
Skrevet
54 minutter siden, Eloise skrev:

Jo, til en viss grad gjør det det. Man må ha råd til å skaffe hunden mat og grunnleggende medisinsk behandling. Her snakker jeg ikke om 30.000 kr beinbrudd heller, men jeg synes man er uegnet til å ha hund dersom man må avlive en 2 årig hund fordi den får UVI eller ørebetennelse, eller andre kostander som er lette å forutse at en hund vil ha behov for. Det koster 600-700 kr bare å gå inn døra hos dyrlegen, omtrent, og hunder lever mye kortere enn oss og får alt fra barnesykdommer til alderdomstrøbbel i løpet av en 10-årsperiode.

Om man avliver hunden sin pga UVI eller ørebetennelse, så har ikke det noe som helst med hvor mye eller lite en person tjener. Da er det snakk om hvordan vedkommende velger å prioritere. Det har ikke noe med økonomi å gjøre, det har noe med manglende forståelse for hva et dyreliv faktisk er å gjøre. 

Guest lijenta
Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Om man avliver hunden sin pga UVI eller ørebetennelse, så har ikke det noe som helst med hvor mye eller lite en person tjener. Da er det snakk om hvordan vedkommende velger å prioritere. Det har ikke noe med økonomi å gjøre, det har noe med manglende forståelse for hva et dyreliv faktisk er å gjøre. 

Jeg har et godt eksempel MIn hund hadde kronisk ørebetennelse p.g.a allergi. Hun levde et år på overtid men det var da øre verken som gjorde at hun ble tatt. Det var i dette tilfellet dyre velferd å ta hunden. Denne hunden fikk slippe for over tre år siden men savnes fortsatt.

Så det er faktisk håpløst å sette det ene foran det andre. UIV kan også bli kronisk kommer jo ann på hvorfor. Skal da hunden leve med smerter? 

Skrevet
3 minutter siden, lijenta skrev:

Jeg har et godt eksempel MIn hund hadde kronisk ørebetennelse p.g.a allergi. Hun levde et år på overtid men det var da øre verken som gjorde at hun ble tatt. Det var i dette tilfellet dyre velferd å ta hunden. Denne hunden fikk slippe for over tre år siden men savnes fortsatt.

Så det er faktisk håpløst å sette det ene foran det andre. UIV kan også bli kronisk kommer jo ann på hvorfor. Skal da hunden leve med smerter? 

Det var vel ikke snakk om kronisk UVI eller ørebetennelse, men om så var, så avgjorde du ikke å avlive bikkja fordi du ikke hadde råd til å gå til veterinæren med den, du avlivde den som du sier at dyrevernsmessige hensyn, så det er ikke relevant for diskusjonen, som handler om prisen på et hundeliv. 

Skrevet
På ‎24‎.‎03‎.‎2016 at 4:11 PM, 2ne skrev:

Om man avliver hunden sin pga UVI eller ørebetennelse, så har ikke det noe som helst med hvor mye eller lite en person tjener. Da er det snakk om hvordan vedkommende velger å prioritere. Det har ikke noe med økonomi å gjøre, det har noe med manglende forståelse for hva et dyreliv faktisk er å gjøre. 

Jeg måtte opp i over 3000kr (to urinprøver til 1000kr pr test) når valpen min fikk UVI. Jeg måtte opp i 6000 kr når min hund fikk ørebetennelse fordi bakteriene var resistente og vi måtte inn til behandling gjentatte ganger, dyrkning av prøver, og til slutt øreskylling. Det er store penger for selv dagligdagse, relativt ufarlige (men smertefulle) ting. Da må man ha god nok økonomi for å dekke denne behandlingen.

Det er det jeg snakker om, ikke om kompliserte og rådyre operasjoner som sannsynligvis blir en vurderingssak med tanke på dyrevelferd i tillegg.  

Skrevet
1 minutt siden, Eloise skrev:

Jeg måtte opp i over 3000kr (to urinprøver til 1000kr pr test) når valpen min fikk UVI. Jeg måtte opp i 6000 kr når min hund fikk ørebetennelse fordi bakteriene var resistente og vi måtte inn til behandling gjentatte ganger, dyrkning av prøver, og til slutt øreskylling. Det er store penger for selv dagligdagse, relativt ufarlige (men smertefulle) ting. Da må man ha god nok økonomi for å dekke denne behandlingen.

Det er det jeg snakker om, ikke om kompliserte og rådyre operasjoner som sannsynligvis blir en vurderingssak med tanke på dyrevelferd i tillegg.  

Og jeg har hatt en hund som tok blodprøver til 2000 kr annenhver måned, som jeg betalte selv på min minimums-"lønn" (trygd, 2G). Så jeg tør fortsatt å påstå at det er snakk om prioriteringer når det er "små-summer" som det der. 

Skrevet
On 3/22/2016 at 1:29 PM, Annik said:

Hvor er sammenkoblingen?

Jeg har ikke forsikring på eldste hunden min, fordi det ville vært dyrere for meg totalt sett. Kommer heller ikke til å ha det på valpen, når han blir litt eldre og jeg føler meg litt mer trygg på sykdomsbilder:)

 

On 3/22/2016 at 1:47 PM, Wilhelmina said:

Så lenge hunden får behandling spiller det vel ingen rolle hvor pengene kommer fra? Om man velger forsikring, sparekonto, kredittkort eller hva det nå måtte være får bli en privatsak, synes nå jeg.

 

On 3/22/2016 at 7:06 PM, Bordercollie said:

Eneste grunnen til att bikkja ikke har hatt forsikring er latskap fra min side, han skulle ha fått satt på forsikring for lenge siden, men det har falt i glemmeboken rett og slett. 

men uansett om forsikring ikke er i orden så har ikke det noe å Gjøre med att du ikke er glad i dyret ditt?..

 

On 3/22/2016 at 7:20 PM, Malamuten said:

Jeg har hatt hest og to hunder uten forsikring, var da like glad i de som de tre jeg har nå som er forsikret... Hadde behovet meldt seg så hadde jeg gladelig tømt sparekonto eller om nødvendig tatt opp store kredittlån for å sørge for at de fikk den behandlingen de trengte, samme hva det måtte koste. Og det er jo det som er viktig, at hundene får det de trenger av stell og behandling, ikke hvordan man betaler for det? Smart å ikke ha forsikring, nei, kanskje ikke (kommer jo litt an på), men det betyr ikke at man ikke bryr seg eller er i stand til å ta vare på hunden eller dyrlegeregningen.

Dere tar ikke poenget.

Veterinærutgifter koster, uansett om det er en rasehund eller ei. Så da er det bare å ha forsikringene i orden. Det at folk ikke forsikrer blandingene er helt i hop med min observasjon om at de som eier dem ikke er helt seriøse dyreeiere. 

 

Skrevet
Akkurat nå, ildergreier skrev:

 

 

 

Dere tar ikke poenget.

Veterinærutgifter koster, uansett om det er en rasehund eller ei. Så da er det bare å ha forsikringene i orden. Det at folk ikke forsikrer blandingene er helt i hop med min observasjon om at de som eier dem ikke er helt seriøse dyreeiere. 

 

:blink: Godt vi ikke dømmer noen og setter folk i bås. :aww: 

 

  • Like 6
Guest Maries
Skrevet

Om du forsikrer hunden eller ikke er vel egentlig det samme så lenge du gir hunden nødvendig pleie og betaler utgiftene, enten da forsikring eller til veterinær. 

Skrevet
1 time siden, ildergreier skrev:

Dere tar ikke poenget.

Veterinærutgifter koster, uansett om det er en rasehund eller ei. Så da er det bare å ha forsikringene i orden. Det at folk ikke forsikrer blandingene er helt i hop med min observasjon om at de som eier dem ikke er helt seriøse dyreeiere. 

Det lønner seg jo sjelden å ha forsikring da. Hadde det gjort det hadde jo forsikringsselskapene gått konkurs.

  • Like 7
Guest Klematis
Skrevet
2 timer siden, ildergreier skrev:

Dere tar ikke poenget.

Veterinærutgifter koster, uansett om det er en rasehund eller ei. Så da er det bare å ha forsikringene i orden. Det at folk ikke forsikrer blandingene er helt i hop med min observasjon om at de som eier dem ikke er helt seriøse dyreeiere. 

 

Unnskyld meg,men for noe vås!!

Skrevet
6 timer siden, ildergreier skrev:

 

 

 

Dere tar ikke poenget.

Veterinærutgifter koster, uansett om det er en rasehund eller ei. Så da er det bare å ha forsikringene i orden. Det at folk ikke forsikrer blandingene er helt i hop med min observasjon om at de som eier dem ikke er helt seriøse dyreeiere. 

 

Alvorligtalt! 

Nå må du gi deg! Mann kan da være like god eier av ett dyr selvom mann ikke har forsikring?! 

 

Skrevet
6 timer siden, ildergreier skrev:

 

 

 

Dere tar ikke poenget.

Veterinærutgifter koster, uansett om det er en rasehund eller ei. Så da er det bare å ha forsikringene i orden. Det at folk ikke forsikrer blandingene er helt i hop med min observasjon om at de som eier dem ikke er helt seriøse dyreeiere. 

 

Gi meg et argument til hvorfor det er sånn at man ikke er seriøse dyreeiere uten forsikring? Du har fått mange gode, saklige argumenter til hvorfor det ikke spiller noen rolle for de fleste betaler man så betaler man, det spiller faktisk ingen rolle for dyret eller dyreholdet hvor pengene måtte komme fra. 

Nå er mine siste tre hunder forsikret, men de to første var ikke det(men jeg hadde glatt betalt store operasjoner uansett så pleie og stell skulle de ha fått om de hadde hatt behov.. Så langt har det å ikke ha forsikring(på hund) spart meg rundt 60 000 kr. Hadde jeg ikke forsikret de to siste så hadde jeg vært oppe i 80 000 kr spart, regner jeg med hesten og slår dyreforsikring under et så er vi godt over 100 000 kr spart. Det er ganske mange veterinærbesøk med sykdom/skade som går på 80 000 kr altså. Nå har jeg som sagt forsikring (kun vetrinær og med høy egenandel osv for å få forsikringen billigst mulig), men det er ikke fordi jeg tjener på det, kun fordi jeg ikke har en god nok sparekonto og fordi det kan bli mindre gunstig å evt måtte bruke kredittkortet ved en evt stor operasjon eller noe. Det hadde ikke vært umulig, men for meg akkurat nå så er det bedre sånn. Den dagen jeg har en bedre sparekonto så kommer ingen her til å ha forsikring, jeg kommer heller til å spare tilsvarende beløp på en egen konto som jeg heller selv kan bruke på vet besøk, OM det skulle være nødvendig. Totalt sett så er jo forsikring for de aller aller fleste et tapsprosjekt økonomisk, ellers hadde jo ikke forsikringsselskapene overlevd. Det er jo oss de tjener penger på. 

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...