Gå til innhold
Hundesonen.no

Cesar Millan igjen, underskriftskampanje for å få han av lufta


Gjest
 Share

Recommended Posts

47 minutter siden, Helianthus skrev:

Dette blir en digresjon, men jeg klarer ikke å la være å skrive om dette, for det er så spennende! Sannsynligvis har det foregått mer sånn som @Kaja skriver, at hunden har domestisert seg selv, og hund og menneske har på en måte utviklet seg sammen. Det er først de siste par hundre årene hunder har blitt avlet bevisst på. Sannsynligvis stammer heller ikke hund fra ulven, men deler samme opphav. Jeg anbefaler Dogs (A startling new.. ) av Lorna og Raymond Coppinger og How Dogs Work av Coppinger og Feinstein. Det foregår også mye forskning innen kognitiv etologi, som virkelig har endret/kommer til å endre vårt syn på hunder.

Man kan vel til en viss grad trekke paralleller mellom måten hunder oppfører seg mot hverandre og mot mennesker, men det er jo også mest nærliggende at hunder ser på mennesker som noe helt annet enn en hund (ellers hadde vi ligget tynt an, for vi er ikke på langt nær så observante og respektfulle overfor hunder som de er overfor hverandre).

Bra skrevet :) Jeg ser at det er mer å lese om hund og hvordan den kom i menneskets eie og tjeneste :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 431
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Problemet som jeg ser det er at vanlige hundeeiere ser på CM og tror de blir verdensmestere av det. Jeg har møtt flere som refererer til han som behandler hundene lite pent.. Jeg syns ingenting om at

Er majoriteten av sonisene for millans metoder? Det var nytt for meg i grunnen. Jeg har mer intrykk av at mange ikke ser så sort hvitt på det som der fremstilles fra den rene "mot"siden. At Millan har

Det er mange hunder han jobber med som biter under press en normal hund skal kunne takle. Da er det jo ok at hunden får se hva som skjer når den faktisk biter, nemlig ingenting. Den får en erfaring på

Posted Images

Guest vivere
16 minutter siden, Avani skrev:

Jeg tror jeg henger med nå...men likevel ikke. At noen hunder har mer ressursforsvar enn andre ser jeg ikke på som noe annet enn naturlig hundeadferd. Og at det ofte er på en måte påført fra oss mennesker. Fordi vi skal demonstrere ett eller annet.
De fleste valper leveres med ressursforsvar på mat fordi det har de måttet utvikle i valpekassa. Når vi overtar valpen trur jeg mange fortsetter å trene valpen på å forsvare sin ressurs.

I motsetning til @Pringlen som - slik jeg oppfatter det - mener at hunder med matforsvar/ressursforsvar er "ute av water" mener jeg at matforsvar må sees i tilknytning til jaktatferd - altså som en del av instinktet for å overleve. De fleste tamhunder har idag ikke behov for å jakte - i hvert fall ikke alle deler av jaktsekvensen - men alle har et nedarvet instinkt for å spise for å overleve. Forsvar av mat er en naturlig del av dette. Hos noen hunder er instinktet/atferden mer framtredende enn hos andre og så blir det opp til menneskene å regulere oppførselen til hunden ved matskåla og ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, vivere skrev:

I motsetning til @Pringlen som - slik jeg oppfatter det - mener at hunder med matforsvar/ressursforsvar er "ute av water" mener jeg at matforsvar må sees i tilknytning til jaktatferd - altså som en del av instinktet for å overleve. De fleste tamhunder har idag ikke behov for å jakte - i hvert fall ikke alle deler av jaktsekvensen - men alle har et nedarvet instinkt for å spise for å overleve. Forsvar av mat er en naturlig del av dette. Hos noen hunder er instinktet/atferden mer framtredende enn hos andre og så blir det opp til menneskene å regulere oppførselen til hunden ved matskåla og ellers.

Selvsagt har det med arv å gjøre (og ikke slemme eiere, som enkelte har fått for seg) Men i motsetning til jaktlyst og byttebevissthet, så er ressursforsvar ovenfor mennesker en uønsket adferd. På samme måte som vi ikke ønsker å avle fram redde, nervøse, lydberørte osv hunder. Hunder med uønskede adferder, er feil skrudd sammen i min bok. Det er ikke deres feil, det er vi som har avlet fram en feilvare. Forklar ellers de tydelige forskjellene som finnes mellom raser og linjer :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
2 minutter siden, Pringlen skrev:

Selvsagt har det med arv å gjøre (og ikke slemme eiere, som enkelte har fått for seg) Men i motsetning til jaktlyst og byttebevissthet, så er ressursforsvar ovenfor mennesker en uønsket adferd. På samme måte som vi ikke ønsker å avle fram redde, nervøse, lydberørte osv hunder. Hunder med uønskede adferder, er feil skrudd sammen i min bok. Det er ikke deres feil, det er vi som har avlet fram en feilvare. Forklar ellers de tydelige forskjellene som finnes mellom raser og linjer :)

Jaktinstinkt og resursforsvar er naturlige atferder hos hunder. Sånn sett er alle hunder skrudd feil sammen skulle man fulgt din tankerekke om hva som er riktig og feil hos hunder. At man tidvis kunne ønske litt mer av det ene og litt mindre av det andre er en annen sak. Poenget er - slik jeg ser det - på hvilken måte man regulerer atferden. Pat Schaap skrev i sin tid en artikkel om 7 regler for valpeoppdragelse som senere er omformet til 12 regler for valpeoppdragelse for å legge ansvaret for sosialisering av valper både på oppdretter og eier og som skulle videreføres av eieren i valpens nye hjem. Jeg tror at stort sett alle fagfolk ikke anbefaler nakkeristing eller tilsvarende metoder for å avlære ressursforsvar. Men her som ellers i livet er jeg åpen for at jeg tar feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Pringlen skrev:

Tja, skal du overføre det der til menneskelige forhold, så må det jo bli at det setter seg en person ved siden av deg når du spiser. Kanskje litt tett inntill, og glaner litt på maten din. Hvis du friker ut, og stikker personen med gaffelen din, så er du vel litt over middels gal? Ikke tilregnelig, i hvertfall. Akkurat som denne bikkja..

Hvis du ber personen trekke seg unna, og han bare trykker seg mer og mer innpå deg? Du truer til slutt med å klappe til ham, og han provoserer deg enda mer ? Noen vil nok reise seg og gå, andre vil, hvis de blir redde og frustrerte nok, klappe til ham. Selv hadde jeg vel tømt tallerkenene i hodet på ham.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

59 minutter siden, vivere skrev:

Jaktinstinkt og resursforsvar er naturlige atferder hos hunder. Sånn sett er alle hunder skrudd feil sammen skulle man fulgt din tankerekke om hva som er riktig og feil hos hunder. At man tidvis kunne ønske litt mer av det ene og litt mindre av det andre er en annen sak. Poenget er - slik jeg ser det - på hvilken måte man regulerer atferden. Pat Schaap skrev i sin tid en artikkel om 7 regler for valpeoppdragelse som senere er omformet til 12 regler for valpeoppdragelse for å legge ansvaret for sosialisering av valper både på oppdretter og eier og som skulle videreføres av eieren i valpens nye hjem. Jeg tror at stort sett alle fagfolk ikke anbefaler nakkeristing eller tilsvarende metoder for å avlære ressursforsvar. Men her som ellers i livet er jeg åpen for at jeg tar feil.

Hvis adferden er avlet vekk, så trenger man heller ikke regulere den :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Schæferblanding skrev:

Den får rett i at mennesker vil ta maten dens.

Med belønningsbaserte metoder endrer man sinnstilstanden til hunden ikke bare adferden, hvis det blir gjort riktig. Det man gjør med straff er å plukke vekk adferder, slik at hunden ikke viser dem, men følelsene som utløste dem er der fortsatt, og adferden kan fortsatt komme ut i situasjoner der den som nekter hunden å vise adferd ikke er der.

Om man legger godbiter i skåla hver gang man nærmer seg, vil hunden begynne å føle forventning istedenfor stress og har da mindre grunn til å reagere, mens når man straffer vil hunden alltid føle stresset selv om adferden blir endret.

Men det betyr ikke at resursforsvar blir borte om det blir borte med èn person i èn situasjon, det må generaliseres til flere personer og til flere situasjoner selvsagt. Målet er uansett å endre følelsen som fører til adferden, ikke bare adferden i seg selv.

Ja, og det går an å gjøre begge deler. Det går an å straffe hunden når den oppfører seg rævva OG det går an å belønne den når den gjør det bra. Det trenger ikke å være en enveiskjørt greie. 

6 timer siden, Avani skrev:

Det blir som de som er veldig redd for eiendelene sine det, de kjøper låser i dyre dommer og tyverisikrer i alle bauger og kanter, fordi de er redd for å bli frastjålet sine dyrebare eiendeler. Blir det da innbrudd i så får de på en måte bekreftet at det var riktig å tyverisikre...ikke sant? 
Så har du de som ikke finnes redd for det og som kan finne på å reise fra huset sitt ulåst. 

Nei, det blir ikke sånn. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Emilie skrev:

Ja, og det går an å gjøre begge deler. Det går an å straffe hunden når den oppfører seg rævva OG det går an å belønne den når den gjør det bra. Det trenger ikke å være en enveiskjørt greie. 

Nei, det blir ikke sånn. 

Jo

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Kaja skrev:

Dere snakker veldig mye om hva som er naturlig for hunder i mellom seg. Men nå er det en gang sånn at hunder har bodd med oss i tusenvis av år, og all forskning tyder på at hunder leser oss slik som vi leser hverandre. Ikke sånn som hund leser hund, men hund leser menneske. 
Så å tenke hvordan hunder oppfører seg mot hverandre blir litt feil, da hunder har over tusenvis av år lært seg å leve hund+menneske. 

For å dra en paralell. Jeg har to hunder, den ene kan forsvare maten sin (knurre) til den andre dersom han kommer for nærme når hun spiser, eller har tyggebein. Jeg kan gjøre hva jeg vil med henne når hun spiser. Dette er en hund jeg har brekt opp kjeften på flere ganger (altså, i manges øyne noe som burde gjort henne aggressiv ovenfor meg), da hun har spist giftige ting (hvit fluesopp etc). Allikevel kan jeg alltid ta fra henne mat, om det er nødvendig. Jeg kan kose på henne mens hun spiser tyggebein (hun vil selv ligge på fanget å spise) osv. 
Atlså, det er en vesentlig forskjell på hvordan jeg behandles og hvordan andre hunder behandles. 

:) Og der er forskjell på hvordan en hund behandler ulike andre hunder også. Min dachs blir sint om andre hunder kommer for nær maten hennes, eller prøver å ta godbiter hun har sett seg ut (vi tobente kan gjøre hva vi vil uten at hun reagerer overhodet). Men når springerfrøkna på 1,5 år kommer og stikker snuten nedi skåla hennes, så er det greit... Hvis setteren prøvde på det samme ble det slosskamp.

Av alle de tosifrede antall hundene jeg har hatt gjennom livet har jeg kun hatt EN som jeg mener hadde et ressursforsvar som nok var nedarvet, og i mine øyne uhensiktsmessig (evolusjonsmessig - man biter ikke den hånden som før en). Han knurra om noen bare var i nærheten når han spiste, allerede i alder av 4 mnd. Som klikketro pølsetante så gjorde jeg det jeg burde: jeg gav og gav og tok aldri, og fikk etterhvert lov å ha hånda som gav nedi skåla mens han spiste. Det ble generalisert til alle ungene, og naboungene osv.
Likevel - da han var noen år gammel dukka dette plutselig, av intet, opp igjen. INGEN hadde noengang tatt noe som helst. ALLE hadde bare gitt og tilført goder. Men så kom han på at han ikke likte at yngste datteren min var i samme rom som han når han hadde en leke, et tyggebein eller mat. Og ble virkelig aggressiv, selv om hun virkelig ALDRI NOENGANG hadde tatt noe som helst fra han (hun var aldri alene med hundene, så jeg hadde full kontroll - ingen grunn til å spekulere i noe annet). Og bare hun var i samme rom kunne han finne på å knurre- fra magen- når han så henne.
Et eksempel på at dette er genetikk, i stor grad. Følger mer med enkelte linjer og enkelte raser.

At hunder markerer ønske om avstand i spisesituasjon ovenfor hverandre er helt normalt. At de skal knurre til og bite etter den som gir dem maten, eller et menneske som er i nærheten , er ikke normalt. Og det betyr heller ikke at det er påført av mennesker. Som regel. Det KAN være det. EV forsterket. Men oftest er dette ren genetikk. Mener jeg utfra den kunnskapen og erfaringen jeg har.
Men greit for oppdrettere spesielt å kunne gi skylden til noen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Avani skrev:

Jo

Omg! Ser du ikke hvorfor en familie med et usunt nevrotisk forhold til materialistiske saker, ikke helt kan sammenlignes med en bikkje som har fått det for seg at folk som kommer i nærheten av matfatet dens skal dø? Annet enn at begge parter kanskje trenger hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
48 minutter siden, enna skrev:

Av alle de tosifrede antall hundene jeg har hatt gjennom livet har jeg kun hatt EN som jeg mener hadde et ressursforsvar som nok var nedarvet, og i mine øyne uhensiktsmessig (evolusjonsmessig - man biter ikke den hånden som før en). Han knurra om noen bare var i nærheten når han spiste, allerede i alder av 4 mnd. Som klikketro pølsetante så gjorde jeg det jeg burde: jeg gav og gav og tok aldri, og fikk etterhvert lov å ha hånda som gav nedi skåla mens han spiste. Det ble generalisert til alle ungene, og naboungene osv.

At det finns hunder som kan utvikle agressiv eller annen uønsket atferd som vi oppfatter som "ut av det blå" har jeg tro på. Frykt, skuddberørthet osv. Men jeg tror at slik overdreven atferd er det de færreste som får. Man kan vel neppe relatere det til positiv trening at hunder utvikler slikt, for dersom det var slik vil jeg tro at det går mange "monstre" rundt i de 1000 hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Kaja said:

Dere snakker veldig mye om hva som er naturlig for hunder i mellom seg. Men nå er det en gang sånn at hunder har bodd med oss i tusenvis av år, og all forskning tyder på at hunder leser oss slik som vi leser hverandre. Ikke sånn som hund leser hund, men hund leser menneske. 
Så å tenke hvordan hunder oppfører seg mot hverandre blir litt feil, da hunder har over tusenvis av år lært seg å leve hund+menneske. 

Men leser vi hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Emilie said:

Ja, og det går an å gjøre begge deler. Det går an å straffe hunden når den oppfører seg rævva OG det går an å belønne den når den gjør det bra. Det trenger ikke å være en enveiskjørt greie. 

Ja det kan man, og i de aller fleste tilfeller går det bra. Med den gjengse familiehunden går det ofte bra. Det er gjerne når man har en hund som tar igjen, eller en hund som blir nervøs og redd av straff (ofte omplasseringshunder), at man blir tvunget til å gå mere over til belønning og det å endre følelser. Det er ikke "bare" belønning man bruker, man går systematisk til verks for å virkelig endre følelsene på et dypere plan. Har man en hund som er usikker, følelsesmessig skadet, mishandlet etc, så slipper man rett og slett ikke unna med så mye straff, man kan lett få en angstbiter, og dette er ofte grunnen til at trenere snur til positive metoder, de har straffet hunden sin og ting har bare blitt verre så de må skifte metode radikalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, vivere skrev:

At det finns hunder som kan utvikle agressiv eller annen uønsket atferd som vi oppfatter som "ut av det blå" har jeg tro på. Frykt, skuddberørthet osv. Men jeg tror at slik overdreven atferd er det de færreste som får. Man kan vel neppe relatere det til positiv trening at hunder utvikler slikt, for dersom det var slik vil jeg tro at det går mange "monstre" rundt i de 1000 hjem.

Jeg relaterer da det ikke til positiv trening. Mitt poeng var at til tross for at hunden ble positivt trent, og aldri utsatt for aversjon eller straff av noe slag, så dukka det opp igjen.
Og det kom tidlig, uten forutgående "erfaringer" av negativ art.
Så derfor; Genetikk har mye med dette å gjøre.

Jeg driver forøvrig ikke med straffebasert trening. Og har ikke noe "imot" positiv trening.
Mulig jeg nyanserer mer enn mange andre og at poengene mine derfor ikke er klare i dagen. Jeg liker ikke polarisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Akkurat nå, enna skrev:

Jeg relaterer da det ikke til positiv trening. Mitt poeng var at til tross for at hunden ble positivt trent, og aldri utsatt for aversjon eller straff av noe slag, så dukka det opp igjen.
Og det kom tidlig, uten forutgående "erfaringer" av negativ art.
Så derfor; Genetikk har mye med dette å gjøre.

Jeg driver forøvrig ikke med straffebasert trening. Og har ikke noe "imot" positiv trening.
Mulig jeg nyanserer mer enn mange andre og at poengene mine derfor ikke er klare i dagen. Jeg liker ikke polarisering.

Klønete formulert av meg. Beklager det :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, enna skrev:

:) 

At hunder markerer ønske om avstand i spisesituasjon ovenfor hverandre er helt normalt. At de skal knurre til og bite etter den som gir dem maten, eller et menneske som er i nærheten , er ikke normalt. Og det betyr heller ikke at det er påført av mennesker. Som regel. Det KAN være det. EV forsterket. Men oftest er dette ren genetikk. Mener jeg utfra den kunnskapen og erfaringen jeg har.
Men greit for oppdrettere spesielt å kunne gi skylden til noen. 

Enig med deg i dette.  Etter å ha hatt veldig mange hunder og mange raser siden begynnelsen på - 80 tallet hadde jeg aldri opplevd antydning til noe mataggresjon før for 7 år siden på en hund.  Kjøpte 2 valper samtidig fra samme oppdretter men av to forskjellige foreldrepar. De kom altså fra samme miljø, og de kom til et likt miljø. Jeg driver aldri å tar fra valper mat, eller på annet vis kløner til dette.  Men jeg oppdaget ganske kjapt at den ene hunden vokte maten sin i forhold til oss.  Lot som ingen ting, og gjorde ingen ting ut av det, og det avtok sakte men sikkert. Hunden lærte vel etter hvert at menensker ikke utgjorde noen trussel da vi her i huset ikke har for vane å spise hundenes mat :) Men fremdeles kan jeg se at det ligger "noe" der i forbindelse med foring.  Åpenbart genetisk.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er normal og unormal adferd? Hos hunder kaller vi det gjerne dårlig mentalitet og adferdsproblematikk, hos mennesker kaller vi det psykiske lidelser. Så og si ALL unormal adferd stammer fra det vi anser som normale -og i noen tilfeller livsviktige- trekk. Det er viktig for vår overlevelse å kjenne frykt, men mange lever i dag som fanger av sin egen angst. For hunder gjelder det samme. Ressursforsvar er helt naturlig som jeg vil påstå at absolutt alle hunder har i seg, men når vi bruker ordet så snakker vi om overdrevent ressursforsvar. Og det ER et problem, akkurat som andre trekk blir problematiske når de faller et godt stykke utenfor normalen.

Når det gjelder at hunder aldri ville hatt sånn problematisk adferd dersom de var ville, så er jeg enig i at det ville eksistert i mye mindre grad. Ikke fordi det er vi som skaper problemene, men fordi vi verner de svake. Vi stikker kjepper i hjulene for "survival of the fittest."

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det når treningen skal foregå below threshold, da er målet hele tiden å jobbe på et nivå hvor hunden IKKE viser noen reaksjon i form av redsel eller aggresjon. Det blir dårlig TV av sånt, men er en veldig god måte å jobbe på.

"The definition of “threshold” is the point where a stimulus is at a strong enough intensity to cause a reaction. A threshold is analyzed in all kinds of animals (including humans) who may be showing fear, anxiety, aggression, or other strong emotional reactions towards a certain object, animal, or place. Psycholgists who treat phobias know that in order to treat it correctly, the patient needs to be UNDER threshold. This same concept is applied in dog training. It is important to know a dog’s threshold for a certain stimulus for effective training." http://www.thecrossovertrainer.com/what-is-a-threshold/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...