Gå til innhold
Hundesonen.no

Dominant?


marim
 Share

Recommended Posts

Har noen nye problemer med min lille papillon..

1. Når vi er ute bjeffer han sykt mye på andre hunder, når noen stopper for å prøve å hilse,  går han nesten over til å bli sint virker det som. Seinest i sta så møtte vi på en rotwailer på tur, og han ble helt på styr. Rotwaileren gikk løst med eier,og fikk beskjed om å sitte. Hunden min bjeffa og bjeffa, mens rotwaileren satt og så dumt på han. Måtte til slutt bare gi opp og gå videre, før den lille rakkeren min ble sint.. Har også prøvd å hatt han i lag med små hunder (chiahuahua) og han er akkurat lik da. Og om jeg koser med andre hunder når han ser det,  ja da blir det riktig galt. Han blir så fornærma. 

2. Når andre folk kommer nærme hverandre, går han rett over i "forsvarsmodus" virker det som. Om jeg og samboeren min f.eks. gir hverandre en klem, starter bjeffinga. Kan til og med gå over til knurring.

Noen som har noen formening om hva som kan være problemet? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke er usikkerhet. Spesielt i møte med andre hunder. Det er et klart tegn på usikkerhet og at han prøver å "skremme de vekk". Jeg ville sett om jeg kunne finnen noen stabile, trygge, voksne hunder du kan gå tur med og kanskje også prøve å slippe han løs med. Gjerne en hund som bare ignorerer han. Slutt på alt som heter hilsing i bånd. Det gjør han bare mer usikker, for han har ingen mulighet til å skape den avstanden han trenger.

Ang. dette med nærkontakt mellom mennesker, er nok også gjenspeilet i hans frykt. Å være tett på hverandre kan bety konflik og slåsskamp i hans hode. Han er nok redd for at dere skal "ryke i sammen" og skal ordne opp og skille dere før det blir bråk. Prøv å kaste en håndfull godbiter på bakken når dere har tenkt å klemme hverandre, og se om det kan få han til å assosiere klemming med noe som ikke er skummelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker også usikkerhet. Og som sprettball sier ikke la han hilse på hunder når han er i bånd. Det er større sjangs for di vikler seg inn og når de kjenner båndet strammer vil de gjerne forsvare eieren sin sa kurslederen min til oss.

på tur ville jeg hatt fokus på passeringer. Tren kontakt med deg og evt andre metoder for å få fokus bort fra andre hunder. Så ville jeg heller prøvd å gjøre som sprettball sier ommå finne en trygg og voksen hund du kan gå tur med og etterhvert slippe sammen med. Ikke la de hilse i starten bare få de med på tur. ☺

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Malamuten skrev:

Usikkerhet? Ressursforsvar? Begge deler? Hva gjør du når han begynner sånn? Har du prøvd å bare be han klart og tydelig om å kutte ut?

Det varierer litt. Har prøvd meg litt fram, har bare oversett han en del, men i det siste har jeg begynt og irettesette han. Det negative med det, er at han ofte blir sint. Har flere ganger blitt bitt. Han starter først og knurre, også setter jeg meg ned for å prøve å få han til å gi seg, og da kommer ofte bittet. 

Jeg føler selv at han prøver å bestemme, at han er dominant. Ligger selvfølgelig mere bak, enn at han bare er dominant. Men jeg tror det er en del av problemet, egentlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Sprettballen skrev:

Min første tanke er usikkerhet. Spesielt i møte med andre hunder. Det er et klart tegn på usikkerhet og at han prøver å "skremme de vekk". Jeg ville sett om jeg kunne finnen noen stabile, trygge, voksne hunder du kan gå tur med og kanskje også prøve å slippe han løs med. Gjerne en hund som bare ignorerer han. Slutt på alt som heter hilsing i bånd. Det gjør han bare mer usikker, for han har ingen mulighet til å skape den avstanden han trenger.

Ang. dette med nærkontakt mellom mennesker, er nok også gjenspeilet i hans frykt. Å være tett på hverandre kan bety konflik og slåsskamp i hans hode. Han er nok redd for at dere skal "ryke i sammen" og skal ordne opp og skille dere før det blir bråk. Prøv å kaste en håndfull godbiter på bakken når dere har tenkt å klemme hverandre, og se om det kan få han til å assosiere klemming med noe som ikke er skummelt.

Helt enig med deg, usikker er han nok. Jeg prøver å ikke la han hilse på hunder, eller noen som helst andre i bånd jeg da. Men er så mange som stopper å prøver å la han hilse på siden han bjeffer så fælt. Litt frustrerende faktisk, for jeg ser jo selv at det ikke hjelper, men kan jo ikke bare gå videre når folk stopper.. 

Har prøvd med godbiter, men han driter rett og slett i de. Når han blir oppspilt/sint så er alt av godbiter uinterresant. Da er det bare å bjeffe så mye han kan som gjelder for han... Ganske sta den luringen her

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Wildlife skrev:

Tenker også usikkerhet. Og som sprettball sier ikke la han hilse på hunder når han er i bånd. Det er større sjangs for di vikler seg inn og når de kjenner båndet strammer vil de gjerne forsvare eieren sin sa kurslederen min til oss.

på tur ville jeg hatt fokus på passeringer. Tren kontakt med deg og evt andre metoder for å få fokus bort fra andre hunder. Så ville jeg heller prøvd å gjøre som sprettball sier ommå finne en trygg og voksen hund du kan gå tur med og etterhvert slippe sammen med. Ikke la de hilse i starten bare få de med på tur. ☺

Han er nok litt usikker ja. Pleier ikke vanligvis å la han hilse på noen som helst i bånd, men er så mange som stopper for å være snille og vil la han hilse på siden han bjeffer som en gal. Føler ikke at jeg bare kan gå når folk stopper.. 

Vi fokuserer alltid på pasninger når vi går tur, siden han ikke bryr seg om godbiter når han blir stressa og ivrig, har jeg med ball på tur og piper i den når det kommer folk, og gir han den som belønning når han ikke bjeffer på folk. :)

Ønsker å prøve å ha han i lag med andre voksne trygge hunder, problemet er at jeg ikke kjenner noen her i nærheten som har hund.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, marim skrev:

Det varierer litt. Har prøvd meg litt fram, har bare oversett han en del, men i det siste har jeg begynt og irettesette han. Det negative med det, er at han ofte blir sint. Har flere ganger blitt bitt. Han starter først og knurre, også setter jeg meg ned for å prøve å få han til å gi seg, og da kommer ofte bittet. 

Jeg føler selv at han prøver å bestemme, at han er dominant. Ligger selvfølgelig mere bak, enn at han bare er dominant. Men jeg tror det er en del av problemet, egentlig. 

Dominant og usikker hører sjeldent sammen, og dominante hunder oppfører seg sjeldent slik som det der. At han biter etter deg sier jo bare hvor utilpass/stresset han er i situasjonen. Jeg har en i hus som har hatt litt av samme problemet usikkerhet som går over i stress og overslag. Det tar gjerne en del tid å trene bort slikt, men det er mulig. Løsningen her ble å først å fremst forsøke at hunden ikke kommer dit at den begynner å bjeffe/utagere, ved å feks krysse gaten, gå litt ut av stien, få hunden i sitt og dra fram godbiter å lokke med osv og gradvis øke vanskelighetsgrad, men det er ikke alltid det er mulig da man ikke alltid har kontroll på miljøet rundt seg, så de gangene jeg ikke rakk å være føre var å få avbrutt/avledet henne på positivt vis så fikk hun uansett beskjed om å kutte ut den uønska oppførselen også gikk vi raskest mulig ut av situasjonen uten å gjøre noe mer utav det. Gradvis ble det bedre(dog tok det litt tid i starten før det begynte å vise noe særlig resultater, til gjengjeld kom resultatene ganske raskt når de først begynte å komme) og med tid og stunder ble hun mer eller mindre helt bra. Utbruddene ble sjeldnere og sjeldnere i tillegg til mindre og mindre intense, nå er det en gang i skuddåret at det kommer et utbrudd og om det kommer så er det veldig halvhjerta å nesten avbrutt av seg selv før jeg rekker å reagere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er helt klart både greit og i dette tilfellet riktig å bare gå om folk stopper. Det er det mange som gjør, noen velger å si at "vi vil ikke hilse vi", noen velger å si "han er litt sint han her", noen velger å skylde på sykdom eller annet som gjør at man trenger avstand. Og noen gjør som jeg gjør, bare går forbi. 

Det krever at du følger med litt på hva som møter dere slik at du kan avlede i forkant. Ser du dem i tide kan du snu, gå inn en sidegate, gå utenfor veien og la ham søke godbiter i snøen, andre slike ting som hindrer ham i å nå det nivået der du ikke får kontakt med ham. 

Selv om man møter folk på veien hver dag og begge har hund, er det ingen forpliktelser som sier at du MÅ stoppe og la dem hilse. Det er helt greit å bare gå forbi, det er til og med greit å snu og gå en annen vei.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det gå an med usikker dominant? For jeg er usikker på hva Mynte faktisk er for jeg ser på henne som begge deler. Dominant i hjemmet, usikker rundt andre hunder. Girer seg mye opp med høy haleføring, stiv kropp og bust over hele ryggen når andre hunder kommer og knurrer og bjeffer (og blokkerer). Men skal bestemme alt ovenfor Nitro, også vært svært testende ovenfor oss og høy på pæra.

Jeg blir så usikker hvordan jeg skal ta tak i den utageringsbiten. Jeg tror det er mest usikkerhet, men samtidig skjønner jeg ikke hvorfor hun har blitt som hun har blitt, for en usikker hund må vel ikke alltid reagere med voldsomt kroppspråk og lyd, tenker mer at de skulle holdt seg lavt da og unngått bråk og heller bikket mot mer redd..  Så hvis de da blir voldsomme, kan det være noe dominans som ligger udnder der også? Som blir en uheldig blanding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

Kan det gå an med usikker dominant? For jeg er usikker på hva Mynte faktisk er for jeg ser på henne som begge deler. Dominant i hjemmet, usikker rundt andre hunder. Girer seg mye opp med høy haleføring, stiv kropp og bust over hele ryggen når andre hunder kommer og knurrer og bjeffer (og blokkerer). Men skal bestemme alt ovenfor Nitro, også vært svært testende ovenfor oss og høy på pæra.

Jeg blir så usikker hvordan jeg skal ta tak i den utageringsbiten. Jeg tror det er mest usikkerhet, men samtidig skjønner jeg ikke hvorfor hun har blitt som hun har blitt, for en usikker hund må vel ikke alltid reagere med voldsomt kroppspråk og lyd, tenker mer at de skulle holdt seg lavt da og unngått bråk og heller bikket mot mer redd..  Så hvis de da blir voldsomme, kan det være noe dominans som ligger udnder der også? Som blir en uheldig blanding.

Falsk dominanse er nok heller greia tipper jeg.. Der tror de at de er tøffere enn toget, og bløffer gjerne på seg enda større pondus, men når alt kommer til alt, så har de ikke mye å stille opp med :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg føler det i stor grad at det er dette som kan være tilfellet her. Hun bråker fælt på avstand, men slipper jeg henne med noen likeverdige så blir hun ikke like høy i hatten lengere.  Noen forslag til hvordan jeg bør ta tak i det? Prøver å  korrigere før utbruddet, men ikke alltid like lett og det kan fyre mer opp på ho.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

Kan det gå an med usikker dominant? For jeg er usikker på hva Mynte faktisk er for jeg ser på henne som begge deler. Dominant i hjemmet, usikker rundt andre hunder. Girer seg mye opp med høy haleføring, stiv kropp og bust over hele ryggen når andre hunder kommer og knurrer og bjeffer (og blokkerer). Men skal bestemme alt ovenfor Nitro, også vært svært testende ovenfor oss og høy på pæra.

Jeg blir så usikker hvordan jeg skal ta tak i den utageringsbiten. Jeg tror det er mest usikkerhet, men samtidig skjønner jeg ikke hvorfor hun har blitt som hun har blitt, for en usikker hund må vel ikke alltid reagere med voldsomt kroppspråk og lyd, tenker mer at de skulle holdt seg lavt da og unngått bråk og heller bikket mot mer redd..  Så hvis de da blir voldsomme, kan det være noe dominans som ligger udnder der også? Som blir en uheldig blanding.

Alle hunder kan jo prøve å være "den dominante", også de som ikke har det helt naturlig, og en del som kanskje ligger i mellomskiktet sånn rangmessig rent biologisk er jo de verste bøllene. De har ingen naturlig dominans, men de jobber hardt for å overbevise alle andre at de er det. Men det er stor forskjell på å være dominant og å prøve å være den dominante. Litt som med mobbere på skolen, de prøver å kontrollere situasjonen (som de er usikker på) med å dominere veldig.. Det er jo veldig tydelig en ganske naturlig reaksjon på å være usikker selv om den sjeldent fungerer så veldig bra. Men usikkerhet kan jo være så mangt, inkl at de ikke vet hvordan de skal oppføre seg også blir det feil. Å vise usikkerhet er jo også en svakhet som kan gjøre en veldig utsatt, ihvertfall i dyreverdenen, så for mynte så kan det jo være veldig logisk og smart å oppføre seg slik hun gjør. Og nei, en usikker hund må ikke reagere sånn, mange blir jo heller å gå over i flukt/unvikelse. Kommer nok litt an på hvordan de er sammensatt mentalt, litt avhengig av rase (det er jo feks sjeldent at usikre malamuter blir typen som unnviker/underkaster seg), opplevelser, miljø osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja du har helt rett @Malamuten   Jeg syns det er ganske tungvindt med slike hunder jeg. Vet ikke hvordan jeg skal håntere det rett. Ville heller hatt en pystete unnvikende hund enn en slik "bølle". Kan man se dette i valpekassen? Med tanke på å unngå å få slike hunder. Evnt hvordan kan man unngå at de blir slik. Prøver jo å være veldig tydelig hele veien, men mulig jeg har blingsa på ett sted. Og jeg trodde at hvis hundene ikke fikk noen slags dårlige opplevelser med andre hunder så ville de ikke bli dårlige selv, unntatt hvis de rett og slett var agressive eller hadde dårlig mentalitet (fryktagressiv). Har vært så nøye med dette, men det hjalp ikke. :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

Ja du har helt rett @Malamuten   Jeg syns det er ganske tungvindt med slike hunder jeg. Vet ikke hvordan jeg skal håntere det rett. Ville heller hatt en pystete unnvikende hund enn en slik "bølle". Kan man se dette i valpekassen? Med tanke på å unngå å få slike hunder. Evnt hvordan kan man unngå at de blir slik. Prøver jo å være veldig tydelig hele veien, men mulig jeg har blingsa på ett sted. Og jeg trodde at hvis hundene ikke fikk noen slags dårlige opplevelser med andre hunder så ville de ikke bli dårlige selv, unntatt hvis de rett og slett var agressive eller hadde dårlig mentalitet (fryktagressiv). Har vært så nøye med dette, men det hjalp ikke. :/

Om man kan se det tidlig aner jeg ikke, annet enn at man kan jo se hvem som er de trygge, stødige, dominante (på den gode måten) og hvem som er lavere av rang(men lav rang er jo heller ikke det samme som usikker eller dårlig mentalitet, det er jo mer sammensatt). Det ser man jo ofte før hundene er leveringsklare. 

Jeg ville trent på samme måte som jeg ville trent andre hunder som utagerer. Som beskrevet tidligere i tråden. Prøv å unngå at hunden kommer dit at den utagerer på en positiv/nøytral måte ved å gi plass, avledning, enkle krav (som sitt og bli) også øker man vanskelighetsgraden etter hvert, men samtidig så ville jeg slått ned på den uønskede oppførselen i de situasjonene jeg ikke greier å unngå den. Fordi jeg vil ha noen krav om hva som er lov og ikke og jeg vil ikke at det skal utvikle seg til noe hunden tror den får lov til. Kommer det dit så ville jeg gjort det så enkelt som mulig, avbryt på en eller annen måte med så lite styr som over hodet mulig og gå ut av situasjonen og glem det. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han slår meg som en ganske "normal" papillon egentlig. Mange av dem er sånn. 

Min er akkurat lik. En miljøsterk hund med masse pågangsmot som takler det meste som har med miljø, lyder, situasjoner osv. med knusende ro, men som er usikker og føre var i møte med andre hunder og til dels mennesker. Hun har gått en flott mentalbeskrivelse, men den viser ikke så tydelig dette aspektet ved henne. 

Jeg har ennå ikke funnet en løsning som virker 100%, men jeg er veldig bestemt. Det er helt uaktuelt å oppføre seg sånn i møte med andre hunder. Og det eneste som ser ut til å fungere er å alltid være i forkant av hunden og få oppmerksomheten FØR bjeffinga starter. Enten med godbiter eller med leke. Ofte fungerer det bedre om hun er løs enn i bånd, faktisk  

Jeg har fått den bråkinga der ned på et minimum med min hund, som er 4,5 år. Det krever at man er skikkelig konsekvent og at man jobber med det, hver eneste gang man er ute. Hunden må forstå at det er vi som håndterer eventuelle skumle ting. De trenger ikke si fra eller varsle oss på forhånd - derav det å alltid være før hunden, så den ikke får muligheten til å være "budbærer".  

Jeg registerer også at, selv om hun gladelig deler mat og godbiter, sliter min papillon med å "dele meg" med den andre hunden min. Hun må virkelig jobbe med seg selv når den andre hunden får kos og ikke hun. Det tenker jeg også at er usikkerhet. Jeg har løst det ved totalt å overse henne når hun prøver å styre hvem som skal få oppmerksomhet når. Det fungerer bra, og jeg ser for meg at det er noe dere kan gjøre når hunden bjeffer på dere. Dytt vekk og overse - det er dere som bestemmer og det må hunden leve med. 

Jeg er veldig sikker på at hunden din IKKE er dominant, men mest sannsynlig er den en usikker hund som forsøker å styre litt og holde ting under kontroll. Det en har kontroll på er det lettere å ikke bli engstelig og redd for og dermed også lettere å håndtere, på en måte. 

 

Lykke til :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, marim skrev:

Helt enig med deg, usikker er han nok. Jeg prøver å ikke la han hilse på hunder, eller noen som helst andre i bånd jeg da. Men er så mange som stopper å prøver å la han hilse på siden han bjeffer så fælt. Litt frustrerende faktisk, for jeg ser jo selv at det ikke hjelper, men kan jo ikke bare gå videre når folk stopper.. 

Har prøvd med godbiter, men han driter rett og slett i de. Når han blir oppspilt/sint så er alt av godbiter uinterresant. Da er det bare å bjeffe så mye han kan som gjelder for han... Ganske sta den luringen her

Se om du kan finne deg et godt passeringskurs i nærheten av der du bor, hos noen som er flinke og som trener positivt. På den måten kan du få hjelp til å komme i gang og verktøy å jobbe med som du kan bruke når du er ferdig med kurset. Slike kurs gir gjerne en god kickstart. 

Det er ganske typisk at usikre hunder ikke tar godbiter. Det betyr bare at avstanden til det han er redd er for kort. Jeg ville bare dratt han med forbi fort som mulig i de situasjonene du ikke greier å oppnå kontakt med han. Begynner folk å slippe sin hund bort til din, ville jeg igrunnen bare løftet han opp og gått forbi og satt han ned når dere har passert. Så lenge du løfter han på en rolig måte og ikke er redd selv, er det et bedre alternativ enn at han får utagert og får en dårlig opplevelse når han "må" hilse. Dette så klart om han tillater dere å løfte han opp i denne settingen uten å bli sint på dere.

Jeg synes ikke din hund hører det gran dominant ut. Han er usikker, og det forteller han verden i store bokstaver. Han er jo en omplasseringshund, og denne problematikken har jo vedvart siden dere fikk han. Jeg ville ikke irettesatt han i spesielt stor grad når han er usikker, fordi han da også blir usikker på dere. Noe som det virker som han er i utgangspunktet når det kommer til korreksjoner. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg synes hjelper med den pappillonen jeg kjenner er faktisk noe så teit som at jeg holder henne i stramt bånd BAK meg, alltid på andre siden av kroppen min enn der hunden passerer og hun får aldri gå foran under en passering. Jeg gir tydelige signaler om at JEG skal håndtere denne situasjonen. Det fungerer utrolig bra for henne og vi har nærmest lydløse passeringer. :) Men dette er jo også individavhengig, så det som funker for oss fungerer ikke nødvendigvis for dere.

Jeg pleide å passe en terrier med utagering mot møtende hunder, da måtte vi hoppe inn i skauen hver gang det kom en hund imot og jeg måtte tvinge øyekontakt og fokus fra henne. Det ble også gradvis bedre og bedre, til slutt hjalp det å få henne i sitt på siden av veien. Jeg kom aldri lengre med henne da, men jeg merket stor forbedring i løpet av en helg bare jeg var konsekvent.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

chihuahuaen min er slik, og han er usikker. For han er angrep det beste forsvar om noen han ikke kjenner kommer for nærme, og tar seg den frihet å ville hilse på han. Om det er andre hunder, sauer eller hva som helst, spiller null rolle. Han starter med å bjeffe, fortsetter med å knurre, og går kjapt over til å glefse om det andre dyret strekker snuta borti hans. 

Han synes heller ikke at det er stas om jeg koser med andre dyr enn han, og prøver da gjerne å stille seg i mellom.

Hvis han prøver å ta styringen og ikke kan oppføre seg, må jeg bli streng og gi tydelig beskjed om at dette er ikke greit.

Jeg er nøye med å ha stramt bånd på han når vi passerer andre, samtidig som jeg er streng i stemmen, da gir han seg med bjeffingen. Da skjønner han at jeg tar meg av dette. Han hilser aldri på andre dyr vi møter. Jeg vet at han trenger lang tid på å bli kjent med andre, og det verste han vet er tilfeldige møter med fremmede på fire bein. Så det får han slippe.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Djervekvinnen skrev:

Ja jeg føler det i stor grad at det er dette som kan være tilfellet her. Hun bråker fælt på avstand, men slipper jeg henne med noen likeverdige så blir hun ikke like høy i hatten lengere.  Noen forslag til hvordan jeg bør ta tak i det? Prøver å  korrigere før utbruddet, men ikke alltid like lett og det kan fyre mer opp på ho.

Jeg hadde krevd at hun skulle oppført seg skikkelig, og så latt henne gått med stødige trygge hunder så mye som mulig.. Men når alt kjem til alt, så er det du som faktisk må være bremsen og fortelle hva hvordan man skal oppføre seg.. 

En hund jeg hadde tidligere, kunne ha mange meninger selv om hvordan man skulle håndtere saker. Men der la jeg såpass mye lydighet og slikt på henne, at jeg skulle bestemme hvordan vi løste forskjellige situasjoner.. Og det funket i bånd.. Å ha henne løs, betydde jeg måtte vurdere de andre hundene og vurdere om potensielle smeller :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9.3.2016 at 1:58 PM, Maria skrev:

Han slår meg som en ganske "normal" papillon egentlig. Mange av dem er sånn. 

Min er akkurat lik. En miljøsterk hund med masse pågangsmot som takler det meste som har med miljø, lyder, situasjoner osv. med knusende ro, men som er usikker og føre var i møte med andre hunder og til dels mennesker. Hun har gått en flott mentalbeskrivelse, men den viser ikke så tydelig dette aspektet ved henne. 

Jeg har ennå ikke funnet en løsning som virker 100%, men jeg er veldig bestemt. Det er helt uaktuelt å oppføre seg sånn i møte med andre hunder. Og det eneste som ser ut til å fungere er å alltid være i forkant av hunden og få oppmerksomheten FØR bjeffinga starter. Enten med godbiter eller med leke. Ofte fungerer det bedre om hun er løs enn i bånd, faktisk  

Jeg har fått den bråkinga der ned på et minimum med min hund, som er 4,5 år. Det krever at man er skikkelig konsekvent og at man jobber med det, hver eneste gang man er ute. Hunden må forstå at det er vi som håndterer eventuelle skumle ting. De trenger ikke si fra eller varsle oss på forhånd - derav det å alltid være før hunden, så den ikke får muligheten til å være "budbærer".  

Jeg registerer også at, selv om hun gladelig deler mat og godbiter, sliter min papillon med å "dele meg" med den andre hunden min. Hun må virkelig jobbe med seg selv når den andre hunden får kos og ikke hun. Det tenker jeg også at er usikkerhet. Jeg har løst det ved totalt å overse henne når hun prøver å styre hvem som skal få oppmerksomhet når. Det fungerer bra, og jeg ser for meg at det er noe dere kan gjøre når hunden bjeffer på dere. Dytt vekk og overse - det er dere som bestemmer og det må hunden leve med. 

Jeg er veldig sikker på at hunden din IKKE er dominant, men mest sannsynlig er den en usikker hund som forsøker å styre litt og holde ting under kontroll. Det en har kontroll på er det lettere å ikke bli engstelig og redd for og dermed også lettere å håndtere, på en måte. 

 

Lykke til :) 

Jeg har også hørt at det er typisk papillon å være litt sånn ja. Jeg snakket med dyrlegen om oppførselen hans også, hvor han sa "ja, han er en papillon. " :D

Vi har vært hos min mor i helgen, og mine søsken har 6 barn tilsammen. Så det er jo alltid barn der. Han elsker å leke med de, han har aldri knurra en gang til de, bare vist tålmodighet. Eneste er at når de løper og roper mye, blir han så stressa, så han lager en merkelig knurre/skrike-lyd mens han løper rundt etter halen sin. Tror dette er for å få ut frustrasjon på en annen måte enn å bli sint? :P

En annen ting vi har slitt med i helgen er at når kjæresten min snakker til han, eller nærmer seg han, klikker han. Knurrer, bjeffer og glefser etter han:/ Endte med at jeg måtte ta hunden å legge han ned slik at han roet seg. Men det fungerte bra, da holdt han opp lenge. 

Og det at han bjeffer på tur, tror jeg er for å skremme de han møter. Han tror nok han er mye tøffere enn det han egentlig er ;)

Men til noe positivt, så har han lekt med en liten chihuahua i helgen. Vi gikk tur og slapp de løst. Hunden min var tydelig sjefen da chihuahuaen la seg flat, da hunden min var veldig "på". Jeg syns han virker litt dominant jeg faktisk. :P Men ellers så løpte de rundt og koste seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9.3.2016 at 2:44 PM, Sprettballen skrev:

Se om du kan finne deg et godt passeringskurs i nærheten av der du bor, hos noen som er flinke og som trener positivt. På den måten kan du få hjelp til å komme i gang og verktøy å jobbe med som du kan bruke når du er ferdig med kurset. Slike kurs gir gjerne en god kickstart. 

Det er ganske typisk at usikre hunder ikke tar godbiter. Det betyr bare at avstanden til det han er redd er for kort. Jeg ville bare dratt han med forbi fort som mulig i de situasjonene du ikke greier å oppnå kontakt med han. Begynner folk å slippe sin hund bort til din, ville jeg igrunnen bare løftet han opp og gått forbi og satt han ned når dere har passert. Så lenge du løfter han på en rolig måte og ikke er redd selv, er det et bedre alternativ enn at han får utagert og får en dårlig opplevelse når han "må" hilse. Dette så klart om han tillater dere å løfte han opp i denne settingen uten å bli sint på dere.

Jeg synes ikke din hund hører det gran dominant ut. Han er usikker, og det forteller han verden i store bokstaver. Han er jo en omplasseringshund, og denne problematikken har jo vedvart siden dere fikk han. Jeg ville ikke irettesatt han i spesielt stor grad når han er usikker, fordi han da også blir usikker på dere. Noe som det virker som han er i utgangspunktet når det kommer til korreksjoner. 

Det går litt bedre ute nå når vi møter folk uten hund. Til og med en del ganger de siste dagene jeg hat klart å holde kontakten med han når vi møter noen så han ikke har bjeffet, og da tatt i mot godbit etterpå. Tror vi rett å slett skal fokusere på å møte folk uten hunder og la han få gode opplevelser med det, før vi begynner å øve på passering med andre hunder. I mellomtiden får vi bare unngå situasjoner som innebærer møte med andre hunder så langt det går. Løfte han opp har vi prøvd, og det er ikke greit ute, da blir han sint ;)

Vi prøver i stor grad å unngå irettesetting, prøver heller å fokusere på avledning. Blir han sint, ber vi han sitte eller ligge i stedet for å gi konsekvenser/kjefte og da roer han seg ofte. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...