Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lurer litt på når puberteten inntreffer ca. Store hannhunder tenker jeg på. Stemmer det at det er to puberteter på en måte? 

Hvilke tips har dere til oss nybegynnere som ikke har vært gjennom dette før? :)

 

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Sånn strengt tatt er det bare en pubertet. Det er bare en gang hunden blir ungdom og går fra valp til kjønnsmoden med alle de hormonelle endringene det fører med seg. Men ett sted mellom ett og to år merker mange hundeeiere en ny periode som kan være vel så utfordrende. Dette kalles ofte den 2. kjønnsmodningen, men strengt tatt har hunden vært kjønnsmoden lenge og blir det selvfølgelig bare en gang. Men i denne perioden blir hunden skikkelig voksen, begynner å bryske seg litt og kan være ganske utfordrende. Så ja og nei, det stemmer ihvertfall i forhold til oppførsel. Ikke alle merker noe spesielt til disse periodene da. Og noen bruker dem som en unnskyldning for at hunden ikke kan oppføre seg. Og noen hunder endrer seg ganske mye i begge disse periodene. 

Mitt råd er å ikke tenke så mye på det. Kjønnsmodning kan forklare endringer og problemer som dukker opp, men det er bare sånn det er. Det er bare å tren den hunden du har foran deg uansett hvilken periode han er inne i :) Men det er jo greit å vite om dette, sånn at man ikke får helt sjokk når søte lille valpen ikke bare er en søt liten valp lenger :) 

Skrevet

Mine har hatt 3 runder hvor jeg merker at hunden plutselig forandrer veldig adferd, selv om det ikke nødvendigvis er pubertet alt sammen. Rundt 4-6 mnd, rundt året og en plass mellom 2 og 3 år. Det er vell vanskelig å forberede seg egentlig da det er så individuelt hvordan det slår til. Noen merker jo lite, noen blir fulle av stress, noen får bare døve ører, noen ser spøkelser, blir litt pinglette osv. Tispa jeg hadde først (malamute) ble stort sett bare døv å distre. Ikke noe vanskelig å håndtere, bare litt irriterende. Måtte bare glemme litt hva jeg hadde av forventninger til hva hun burde kunne av komandoer og bruke langline om hun skulle gå løs der det var behov for innkalling litt kjapt. Kodak(malamute) husker jeg ikke helt, jeg har vell fortrengt alt annet enn den siste perioden han hadde som var helt forferdelig :P Den siste besto ihvertfall av en helt ekstremt stresset hund, inne. Han var sikkert ikke mindre stresset ute heller, men der var vi jo i aktivitet så merket det ikke der. Inne gikk han rundt å stresset(nei han fikk ikke lov), peste, peip, skulle sleike på alt og alle (var nok et forsøk på stressdemping). Det var rett og slett som å ha voksen hannhund med høyløpsk tispe i rommet i 3-4 mnd, veldig tålmodighetsprøve. Utover det var han seg selv da, lite bråk eller vanskelig adferd. Heldigvis går det over og man får tilbake den kjekke hunden man hadde før :P Vims(hollender) har hatt noen runder hvor stresset sitter løst. Hun er grei inne stort sett så går ikke å stresser konstant, men jeg merker at hun lettere blir frustrert på trening, enkle ting som hun kan den ene dagen skjønner hun ingenting av dagen etter så da sitter hun å bjeffer på meg istedet, og selv om hun er rolig mellom slagene så sitter overslag løst, skal nesten ingenting til før hun halser på meg eller har drakamp med genserarmen og øynene står i kryss :P 

Jeg tror det beste man kan gjøre er å ha det litt i bakhodet så man lettere finner tålmodighet og forståelse når hunden evt plutselig befinner seg på en annen planet, men uten å tenke noe særlig på det eller legge for mye i det. Om en slik periode dukker opp, gå tilbake på krav, altså, de skal fortsatt oppføre seg, men ha forståelse for at ting de kunne godt for litt siden kanskje faktisk ikke er helt tilgjengelig for øyeblikket og at ting er litt vanskelig, kanskje må de holdes unna andre hunder litt (eller ihvertfall i bånd). Gjør ting enkelt for dem, legg til rette for at de lykkes og ikke får negative opplevelser og ha mest fokus på det grunnleggende som ro, vanlig oppførsel osv.

  • Like 1
Skrevet

Har ikke merka noe særlig til noe pubertet hos han min jeg. Eneste jeg har merka er at han var teit med fremmede folk fra ca 8-9 mnd til han ble to-tre år. 

Skrevet

Han har vært litt sånn at han boffer mot alt å ingenting de siste dagene.. aødri gjort det før. Og "tuten" kommer frem svært ofte. Han er 7 mnd nå. Er dette muligens kjønnsmodning som pågår? :)

Skrevet

Min hadde ikke noe sånn voldsomt slitsom pubertet egentlig. Og var heller ikke noen tydelig definerbare "perioder", men mer sånn at fra han var 9 måneder til rundt 2 år kunne han bli litt mer surrete og distre, glemme ting han hadde lært, var litt ustabil på treningsfronten. Men var nok mest det, litt sånn "uforutsigbar" med tanke på hvor han var hen, ikke sånn lange perioder hvor han var håpløs. Så så han dagsformen rett og slett, var han bortreist så fokuserte vi mer på å opprettholde det han kunne, var han mere på så var det mer nyinnlæring. Ikke noe spesiell spøkelsesperiode hadde han heller forsåvidt.

Gå tur var vel det jeg husker som mest slitsomt, men vi kjøpte derfor trekksele og hoftebelte i den perioden, sånn at vi fortsatt skulle være venner på tur :lol: 

Skrevet
14 minutter siden, Wildlife skrev:

Han har vært litt sånn at han boffer mot alt å ingenting de siste dagene.. aødri gjort det før. Og "tuten" kommer frem svært ofte. Han er 7 mnd nå. Er dette muligens kjønnsmodning som pågår? :)

Høres ut som det ja. Mye likt her, boffer på ingenting og syns ting er skumle som han har ignorert fullstendig før.

Guest *Kat84*
Skrevet
5 timer siden, Wildlife skrev:

Han har vært litt sånn at han boffer mot alt å ingenting de siste dagene.. aødri gjort det før. Og "tuten" kommer frem svært ofte. Han er 7 mnd nå. Er dette muligens kjønnsmodning som pågår? :)

Det er mye av det samme her.

Tisseluren har vært framme siden han ble rundt 7 mnd, og ALT lukter godt. Andre hunder er blitt ekstremt spennende, og av og til føler jeg at jeg henger på slep om det er andre unghunder som tøffer seg mot ham. Da drar han og SKAL bort. 
Men det er ikke noe bjeffing eller noe frykt eller "spøkelser" da. Så han er ganske enkel i forhold til mange. 
Men i dag voktet han for første gang når noen gikk utenfor her, så han er begynt å bli en tøffing. Så jeg er konsekvent og klar på det jeg krever, men jeg lar ham være valp. Ikke være for hard, ikke forvente at han alltid går perfekt eller at det er uproblematisk å treffe på folk og dyr på tur. Når det går bra, eller bedre enn hva jeg hadde forventet, så får han masse ros. Nå er mengden godbiter økt igjen. 

 

Skrevet

Morsomt å kunne sammenlikne med dere siden jeg også har min første hannhund! Merker det samme som dere, at tissen ofte er ute når han sitter og slapper av, og at han har blitt veldig opptatt av enkelte hunder. Han som aldri har brydd seg noe særlig om møtende hunder kan nå pipe og stresse seg opp litt på enkelte hunder, spesielt hvis den andre også er interessert i kontakt. Andre bryr han seg ikke om. Ellers prøver han å tisse så høyt at han nesten bikker over i blant (men da treffer han iallefall ikke egne bein). :lol: Han er nå 9mnd.

Skrevet

Uno er en fin blanding av pubertet og barn akkurat nå. Luren titter frem og vi må stoppe ham i å slikke seg både titt og ofte, han boffer på det meste og er veldig interessert i andre hunder. På trening har han bomull i ørene og nesa godt planta i bakken om han ikke ligger langflat og inviterer til lek. Samtidig tisser han som ei jente, springer og gjemmer seg om en bossdunk står litt feil og må sitte i fanget om jeg setter meg ned i sofaen. I dag var vi i skogen der han har gått tusen ganger før, men denne gangen var skisporene skikkelig skumle gitt!

Skrevet

Morsomt å lese om deres erfaringer☺ kjenner han veldig igjen i mye av det som blir skrivd. Han bare MÅ bort til andre hunder og på tur er nesa planta i bakken konstant.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Her har puberteten virkelig blomstret. Han har begynt å løfte på benet når han tisser, selv om han som regel løfter halvveis eller både løfter litt og huker seg ned. Han har også begynt å gå litt mens han tisser, så det er greit at det blir potevask etter tur uansett nå pga søla. Han har begynt å utfordre oss litt mer med å gjøre ting han vet han ikke har lov til.

Men det mest fremtredende er at han har begynt å samle sammen tepper/puter for å humpe på dem. Så langt har vi stoppet ham med et kontant nei og tatt fra ham teppet/puta. 

Hva gjør dere andre? Egne kosedyr det er greit å humpe, eller helt forbudt? 

Skrevet

 

42 minutter siden, Pixie skrev:

Hva gjør dere andre? Egne kosedyr det er greit å humpe, eller helt forbudt? 

Nei, han skal ikke få holde på med sånt. 

Skrevet
43 minutter siden, Siri skrev:

 

Nei, han skal ikke få holde på med sånt. 

Det er det jeg tenker også, da bare fortsetter vi med det.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...