Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kun to ganger har oppdretter valgt for meg, ellers har jeg plukket selv, utifra mine ønsker og preferanser. Når jeg selv har hatt kull, har jeg forbeholdt meg retten til å plassere rett valp til rett kjøper. Det er jeg som omgås valpene døgnet rundt, og som lærer dem å kjenne, det er jeg som bestemmer hvem som skal bli en av mine kjøpere. Noen få ganger har jeg avvist mulige  kjøpere, andre ganger har de selv snudd i døren. Jeg har klare krav til de som skal få valp, godtar de ikke det, får de gå et annet sted.

Kun en gang har jeg hatt folk til å teste valpene ved 7 ukers alder, pga ønske fra et par mulige kjøpere. "Eksperten" kom til nøyaktig samme konklusjon som jeg selv gjorde. Det er oppdretteren som kjenner valpene best .

 

  • Like 3
  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg som oppdretter: jeg bestemmer hvem av valpene som skal til hvilken kjøper, men hører på kjøpers ønsker også. Jeg som kjøper: jeg ønsker å velge selv, men hører på hva oppdretter mener også.

Som oppdretter vil jeg ikke la "folk flest" få velge seg valp, men de skal ikke tvinges til å kjøpe en valp de ikke vil ha heller. Det er jeg som går med valpene hele dagene og kjenner deres personlig

Det er jo ikke alltid ting blir som man hadde tenkt... og håpet på... og ment...   Forrige gangen jeg skulle ha valp, så var det liksom bestemt at jeg skulle ha den ene av de to tispene som ble f

Guest Yellow
Skrevet
16 timer siden, JeanetteH skrev:

For en SKAL HA er umulig å oppnå og se om en valp på 7-8 uker får. Så om en valpekjøper kommer med en forventning om at man SKAL kunne se enkelte ting på en 8 uker gammel valp, noe de også SKAL ha som voksen. Ja da kan de gå ett annet sted, for jeg har ingen garantier for at de SKAL utvikle seg i en bestemt retning videre. Veldig mye av SKAL greiene jeg har opplevd folk vil ha er utenfor min kontroll og i tillegg ofte en utvikling/lærings prosess. 

Så om noen SKAL ha noe, og ikke ønsker eller håper så får de kjøpe fra en annen. 

Mente som at valpen skal være på en bestemt måte (igjen: for at man kjøper) og ikke som en voksen hund. Men ok.

Skrevet

Da vi skulle velge valp hadde oppdretter valgt ut to tispe-valper vi kunne velge mellom. Og det synes jeg var en bra måte å gjøre det på, for vår del. Valget ble ikke vanskelig når den ene valpen viste lite interesse for oss, mens den andre sov i fanget hos samboeren min under hele besøket hos oppdretter. Tiden har jo vist at valpen vi valgte var den riktige for oss :)

Skrevet

Har både blitt valgt til og valgt selv. Skal jeg ikke ha hund til et helt spesielt formål, er det i ikke så veldig nøye hvordan egenskaper valpen har for min del. Er linjene ok blir det vel hund av den uansett, tenker jeg.
Neste hund reiser jeg for å hilse på valpene en gang før levering, men føler ikke at den ene gangen jeg besøker oppdretter i et par timer vil ha så veldig mye å si. Oppdretter ser valpene hver dag og har nok mye mer erfaring med å plukke ut valper etter egenskaper enn det jeg har. Om jeg ikke klikker godt med oppdretter og stoler på at hn ville valgt det beste utgangspunktet til det jeg er ute etter, handler jeg ikke hund derfra uansett.

 

Skrevet

Jeg har aldri hatt mulighet til å velge valp og kjenner jeg gleder meg litt til den gangen jeg får gå gjennom den spenningen om man kan si det sånn. Blaze var eneste hannhund, Felix var 1 år da jeg fikk han og Ike var sistemann i kullet.

Neste gang jeg skal ha valp blir det en annen rase og da er planen å kjøpe fra en oppdretter som jeg mener har god nok kunnskap om sin rase og valpene til å kunne velge rett valp til meg, men samtidig håper jeg jo å få ønsker hørt dersom jeg har noen og det står mellom 2-3 stk. Jeg har såpass stor beslutningsvegring, så å velge en fra en gjeng på 5 feks hadde vært umulig tror jeg :P 

Skrevet

Da jeg skulle kjøpe Ayla, var det fra et kull på tre tisper. Den ene var solgt før jeg kom på banen. Oppdretter spurte hva jeg ønsket, og hva jeg så for meg med hunden. Jeg forklarte, og fikk vite at begge tispene passet til mine ønsker, men at den ene kanskje var et bittelite hakk mer freidig enn den andre. Da svarte jeg at jeg helst ville ha den, og det var oppdretter enig i at var et godt valg for meg. Altså, det var samarbeid om valget, og vi begge var fornøyde. Det er vel den mest perfekte måten det kan skje på, ser jeg for meg. 

Jeg vet at samme oppdretter kan være veldig bestemt på hvilken valp folk skal ha. Aylas onkel bor hos naboen, og der bor det også fire unger. De fikk klar beskjed om at de fikk ta den kraftigste og mest robuste hannen, eller ingen, i og med at det var snakk om en liten rase. I mitt tilfelle var det ikke slike hensyn å ta, og da fikk jeg lov å ta større del i valget. 

Skal jeg kjøpe hund igjen, og det skal jeg nok helt sikkert, så vil jeg gjerne komme med innspill om hva jeg liker og hva jeg ønsker. Noe annet ville blitt rart. For oppdretterens jobb er jo å matche rett hund med rett eier, og da blir det veldig feil av en oppdretter å velge enn freidig og eventyrlysten valp til en som ønsker seg en rolig og avslappa type, eller en med utstillingsfeil til en som sier h*n vil stille ut. Så er det jo opp til oppdretter å vite hvilken valp som passer, og plukke ut rett valp ut fra de forutsetningene, eller å si at nei, jeg har ingen som jeg tror passer til det du vil ha. 

Skrevet

Aron valgte vi selv. Vi hadde ikke mulighet til å reise å besøke valpene på grunn av lang avstand, så oppdretter fortalte om de to vi kunne velge mellom. Vi tok den mest uredde og mest nysgjerrige og utforskende valpen. Vi er utrolig fornøyde med han :heart: 

valpis som kommer om noen uker er det oppdretter som velger. Dette synes jeg er helt greit, da hun kjenner rasen, linjene og valpene mye bedre enn meg. Oppdretter sier at vi selvfølgelig får komme med ønsker :) jeg synes det er veldig trygt å fortelle hva jeg ønsker i denne hunden og at hun velger ut i fra det. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...