Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kun to ganger har oppdretter valgt for meg, ellers har jeg plukket selv, utifra mine ønsker og preferanser. Når jeg selv har hatt kull, har jeg forbeholdt meg retten til å plassere rett valp til rett kjøper. Det er jeg som omgås valpene døgnet rundt, og som lærer dem å kjenne, det er jeg som bestemmer hvem som skal bli en av mine kjøpere. Noen få ganger har jeg avvist mulige  kjøpere, andre ganger har de selv snudd i døren. Jeg har klare krav til de som skal få valp, godtar de ikke det, får de gå et annet sted.

Kun en gang har jeg hatt folk til å teste valpene ved 7 ukers alder, pga ønske fra et par mulige kjøpere. "Eksperten" kom til nøyaktig samme konklusjon som jeg selv gjorde. Det er oppdretteren som kjenner valpene best .

 

  • Like 3
  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg som oppdretter: jeg bestemmer hvem av valpene som skal til hvilken kjøper, men hører på kjøpers ønsker også. Jeg som kjøper: jeg ønsker å velge selv, men hører på hva oppdretter mener også.

Som oppdretter vil jeg ikke la "folk flest" få velge seg valp, men de skal ikke tvinges til å kjøpe en valp de ikke vil ha heller. Det er jeg som går med valpene hele dagene og kjenner deres personlig

Det er jo ikke alltid ting blir som man hadde tenkt... og håpet på... og ment...   Forrige gangen jeg skulle ha valp, så var det liksom bestemt at jeg skulle ha den ene av de to tispene som ble f

Guest Yellow
Skrevet
16 timer siden, JeanetteH skrev:

For en SKAL HA er umulig å oppnå og se om en valp på 7-8 uker får. Så om en valpekjøper kommer med en forventning om at man SKAL kunne se enkelte ting på en 8 uker gammel valp, noe de også SKAL ha som voksen. Ja da kan de gå ett annet sted, for jeg har ingen garantier for at de SKAL utvikle seg i en bestemt retning videre. Veldig mye av SKAL greiene jeg har opplevd folk vil ha er utenfor min kontroll og i tillegg ofte en utvikling/lærings prosess. 

Så om noen SKAL ha noe, og ikke ønsker eller håper så får de kjøpe fra en annen. 

Mente som at valpen skal være på en bestemt måte (igjen: for at man kjøper) og ikke som en voksen hund. Men ok.

Skrevet

Da vi skulle velge valp hadde oppdretter valgt ut to tispe-valper vi kunne velge mellom. Og det synes jeg var en bra måte å gjøre det på, for vår del. Valget ble ikke vanskelig når den ene valpen viste lite interesse for oss, mens den andre sov i fanget hos samboeren min under hele besøket hos oppdretter. Tiden har jo vist at valpen vi valgte var den riktige for oss :)

Skrevet

Har både blitt valgt til og valgt selv. Skal jeg ikke ha hund til et helt spesielt formål, er det i ikke så veldig nøye hvordan egenskaper valpen har for min del. Er linjene ok blir det vel hund av den uansett, tenker jeg.
Neste hund reiser jeg for å hilse på valpene en gang før levering, men føler ikke at den ene gangen jeg besøker oppdretter i et par timer vil ha så veldig mye å si. Oppdretter ser valpene hver dag og har nok mye mer erfaring med å plukke ut valper etter egenskaper enn det jeg har. Om jeg ikke klikker godt med oppdretter og stoler på at hn ville valgt det beste utgangspunktet til det jeg er ute etter, handler jeg ikke hund derfra uansett.

 

Skrevet

Jeg har aldri hatt mulighet til å velge valp og kjenner jeg gleder meg litt til den gangen jeg får gå gjennom den spenningen om man kan si det sånn. Blaze var eneste hannhund, Felix var 1 år da jeg fikk han og Ike var sistemann i kullet.

Neste gang jeg skal ha valp blir det en annen rase og da er planen å kjøpe fra en oppdretter som jeg mener har god nok kunnskap om sin rase og valpene til å kunne velge rett valp til meg, men samtidig håper jeg jo å få ønsker hørt dersom jeg har noen og det står mellom 2-3 stk. Jeg har såpass stor beslutningsvegring, så å velge en fra en gjeng på 5 feks hadde vært umulig tror jeg :P 

Skrevet

Da jeg skulle kjøpe Ayla, var det fra et kull på tre tisper. Den ene var solgt før jeg kom på banen. Oppdretter spurte hva jeg ønsket, og hva jeg så for meg med hunden. Jeg forklarte, og fikk vite at begge tispene passet til mine ønsker, men at den ene kanskje var et bittelite hakk mer freidig enn den andre. Da svarte jeg at jeg helst ville ha den, og det var oppdretter enig i at var et godt valg for meg. Altså, det var samarbeid om valget, og vi begge var fornøyde. Det er vel den mest perfekte måten det kan skje på, ser jeg for meg. 

Jeg vet at samme oppdretter kan være veldig bestemt på hvilken valp folk skal ha. Aylas onkel bor hos naboen, og der bor det også fire unger. De fikk klar beskjed om at de fikk ta den kraftigste og mest robuste hannen, eller ingen, i og med at det var snakk om en liten rase. I mitt tilfelle var det ikke slike hensyn å ta, og da fikk jeg lov å ta større del i valget. 

Skal jeg kjøpe hund igjen, og det skal jeg nok helt sikkert, så vil jeg gjerne komme med innspill om hva jeg liker og hva jeg ønsker. Noe annet ville blitt rart. For oppdretterens jobb er jo å matche rett hund med rett eier, og da blir det veldig feil av en oppdretter å velge enn freidig og eventyrlysten valp til en som ønsker seg en rolig og avslappa type, eller en med utstillingsfeil til en som sier h*n vil stille ut. Så er det jo opp til oppdretter å vite hvilken valp som passer, og plukke ut rett valp ut fra de forutsetningene, eller å si at nei, jeg har ingen som jeg tror passer til det du vil ha. 

Skrevet

Aron valgte vi selv. Vi hadde ikke mulighet til å reise å besøke valpene på grunn av lang avstand, så oppdretter fortalte om de to vi kunne velge mellom. Vi tok den mest uredde og mest nysgjerrige og utforskende valpen. Vi er utrolig fornøyde med han :heart: 

valpis som kommer om noen uker er det oppdretter som velger. Dette synes jeg er helt greit, da hun kjenner rasen, linjene og valpene mye bedre enn meg. Oppdretter sier at vi selvfølgelig får komme med ønsker :) jeg synes det er veldig trygt å fortelle hva jeg ønsker i denne hunden og at hun velger ut i fra det. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Som sagt, få en instruktør til å komme hjem til deg og se situasjonene og få hjelp til et opplegg. Dette er en hund som trenger konsekvent gjennomgående trening og rammer i hverdagen. Men få utelukket først at det ikke er noe smerter eller andre ting som påvirker adferden også.
    • Men når jeg skiller dem så biter hun meg. Hun blir helt vill i blikket og i kroppen og alt. De kan aldri være alene sammen. Jeg kan heller ikke la hun være på ett rom og jeg ber hun bli når den andre er på andre siden av døra. Da løper hun og biter meg i bånda. Eller i armen. 
    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...