Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tenker litt på dette med når en skal kjøpe valp. Hva foretrekker dere. Å velge valp i kullet selv eller at oppdretter velger? Hva er mest normalt og fordeler og ulemper med begge? :)

Og dere som er oppdrettere: hva foretrekker dere å gjøre? :)

 

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg som oppdretter: jeg bestemmer hvem av valpene som skal til hvilken kjøper, men hører på kjøpers ønsker også. Jeg som kjøper: jeg ønsker å velge selv, men hører på hva oppdretter mener også.

Som oppdretter vil jeg ikke la "folk flest" få velge seg valp, men de skal ikke tvinges til å kjøpe en valp de ikke vil ha heller. Det er jeg som går med valpene hele dagene og kjenner deres personlig

Det er jo ikke alltid ting blir som man hadde tenkt... og håpet på... og ment...   Forrige gangen jeg skulle ha valp, så var det liksom bestemt at jeg skulle ha den ene av de to tispene som ble f

Skrevet

Jeg som oppdretter: jeg bestemmer hvem av valpene som skal til hvilken kjøper, men hører på kjøpers ønsker også.

Jeg som kjøper: jeg ønsker å velge selv, men hører på hva oppdretter mener også.

  • Like 6
Skrevet

Jeg synes det er fint når oppdretter velger valp til hver valpekjøper. Det er tross alt oppdretter som har fulgt valpene og vet som bor i dem. Et enkelt besøk av en potensiell valpekjøper forteller heller lite om valpene da de utvikler seg for hver dag som går. Ingen regel uten unntak så klart. Da jeg kjøpte valp sist gang var jeg klar på at jeg ville ha en kraftig hannhund til utstilling (aldri noen garantier der da, men) og dermed plukket oppdretter ut tre potensielle hunder jeg kunne velge mellom da de var typelike og veldig jevne gemyttmessig. Jeg tror det er viktig at både valpekjøper og oppdretter samarbeider når det kommer til å plukke ut rett valp til rett hjem, men kanskje oppdretter bør ha det siste ordet.

  • Like 1
Skrevet

Foretrekker at oppdretter kommer med inspill på hvem som passer best og at jeg deretter får yttre ønske om hvem jeg helst vil ha. 

Men det burde i mine øyne være oppdretter som har det siste ordet, og er det ikke en valp jeg ønsker kan jeg faktisk kjøpe ett annet sted :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg syns det kjentes riktig ut at oppdretter valgte. Vi bodde jo nært og besøkte de flere ganger, og fortalte mye om våre ønsker med valpene. Og hadde jo en favoritt begge to. Men oppdretter hadde siste ordet, og det ble ihvertfall helt rett (han som var favoritten), men her var det bare to gutter å velge mellom da :) 

  • Like 1
Skrevet

Som oppdretter vil jeg ikke la "folk flest" få velge seg valp, men de skal ikke tvinges til å kjøpe en valp de ikke vil ha heller. Det er jeg som går med valpene hele dagene og kjenner deres personlighet og mentalitet, og dermed forhåpentligvis kan matche det til rett valpekjøper (som jeg forventer å bli såpass godt kjent med at jeg vet litt om hva slags hundehold de ser for seg). Men har de preferanser, har de talerett, om ikke stemmerett. Men de har vetorett i å si nei til tilbudt valp.

Eksempel: En familie på tre var på besøk da valpene i sist kull var syv uker gamle, for første gang, og de ble i 40 minutter. Da de kom, hilste hele kullet på dem, men deretter gikk to av tre valper for å sove videre, da de hadde vært ute og lekt i snøen rett før. Det var derfor bare en valp som var hos de potensielle valpekjøperne, som lekte og koste og tilbragte tid med dem. Ti minutter etter at familien dro, kom det en tekstmelding om at de ville kjøpe den sosiale som hilste, da de andre virket så redde. Så feil hadde de lest situasjonen.

Som valpekjøper anser jeg meg ikke som "folk flest", og vil derfor ha et ord med i laget når jeg kjøper valp - jeg vet hvilke eksteriøre trekk jeg trenger og hvilke jeg ikke ønsker for å gå videre i mitt avlsprogram, for eksempel. Har jeg tisper med lange lender, så kjøper jeg ikke inn en hannhundvalp med like lang lend, for eksempel. Men jeg hører også veldig på oppdretter, nettopp fordi de ser valpene mer enn jeg kan gjøre, og de kjenner også sine linjer og vet hva som er typisk i ulike alderstrinn, vet at ditten ender som datten til slutt, også videre. Jeg liker å ha god kommunikasjon og diskusjon, ved at jeg er tydelig på hva jeg er på utkikk etter, og oppdretter kan hjelpe meg å vurdere og fortelle det de ser av valpen. 

Når det er sagt, så hadde jeg tredjevalget på tre tisper sist jeg kjøpte inn tispe (men fikk likevel nøyaktig den jeg ville ha, fordi de andre valgte de andre tispene), og da jeg importerte hannhund i fjor så jeg ham ikke før jeg hentet ham - men jeg hadde blitt fôret med bilder, videoer og gode evalueringer av valpen fra oppdretter og ei venninne av meg. Jeg hadde også da tredjevalget av tre - så spørsmålet var jo ham eller ingen av dem. Han var nøyaktig slik de beskrev, bortsett fra at han var enda bedre mentalt enn jeg hadde forestilt meg. Men dette er folk jeg stoler på og har vært involvert med i flere år, jeg gjør ikke et usett kjøp fra hvilken som helst oppdretter.

  • Like 3
Skrevet

Jeg vil jo gjerne ha et ord med i spillet, samtidig så regner jeg med at oppdretter kjenner valpene best og er flink ifht å plassere rett valp hos rett kjøper. :) Så sånn sett handler det jo mest om å formidle hva jeg ønsker ut av hunden, og finne en oppdretter man stoler på. 
 

Skrevet

Jeg har vært heldig og hatt førstevalget på valp de 4 siste gangene jeg har kjøpt/fått valp, men jeg har tatt valgene mine i samarbeid med oppdretter - og noen ganger har jeg vel ikke hatt et reelt valg (som da jeg skulle ha Yasmine som var eneste tispe i kullet). 

Skrevet

Oppdretter valgte valp til meg og det synes jeg er veldig greit. Jeg var førstegangskjøper og uerfaren, mens oppdretter visste litt om min familie og kjente valpene best såklart.

Jeg kan dog skjønne at erfarne hundekjøpere ofte vil ha et ord med i spillet når oppdretter skal velge valp til dem. Uansett så er et godt samarbeid mellom valpekjøper og oppdretter det viktigste synes jeg. :) 

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har kjøpt sistemann i kullet en gang (hadde ikke blitt solgt pga feiltegninger), oppdretter har valgt til meg en gang, og de sto siste hundene jeg har kjøpt har jeg fått velge selv. Jeg er ikke i tvil om at jeg helst ønsker å velge selv. Oppdretter kjenner kanskje valpene best, men jeg vet hva jeg ser etter. Det skal sies at jeg hadde besøkt valpene 2 og 3 ganger før jeg valgte. Jeg tar gjerne i mot tips fra oppdretter og setter pris på om denne sier i fra om hun/han er uenig i hvilken valp som passer best, men jeg vil velge selv. 

Skrevet

Hvor gammle er valpene når det blir bestemt hvem så skal hvor? :)

Her fikk vi velge farge å så valgte oppdretter hund ut i fra det til oss. Vi hadde jo falt litt ekstra for den ene men ble like glad for beskjed om det ble den andre. ☺ men så fikk vi beskjed en stund etterpå igjen at det ble den andre som vi likte best. Vi sa dog ingenting om det da det egentlig var det samme. 

Ellers var vi en situasjon hvor vi virkelig hadde fallt for en valp i et annet kull. Og da mener jeg ikke vare litt men skikkelig. Her car det to hanner. Vi sa vi ville ha den vi hadde fallt for. Vi følte den andre isåfall bare ble som en god nr 2 og når vi fikk tilbud om nr 2  når de var 7 uker så takket vi pent nei da vi ønsket å føle at det var 100 prosent riktig og vi var så innstillt på at det ble den andre valpen. Vi følte rett og slett ikke nr 2 var vår.

 

Skrevet

Vi gjør litt forskjellig, alt etter som hva som passer seg der og da. Både med salg og kjøp. Av de senere hundekjøpene er det bare hygenen jeg har valgt selv, og siden jeg ikke gadd å hente henne selv, så frigjorde jeg gubben fra å vurdere noe som helst, ved å ta den eneste tricoloren i kullet :P Korthåren lot vi oppdretter velge for oss, selv om han aldri hadde hatt noe valpekull tidligere. Der hadde vi flaks :)

Stort sett velger vi valper for valpekjøperene. Noen ganger lar jeg dem tro at de har valgt selv, mens jeg styrer valget. Andre ganger kan enkelte få velge reellt mellom noen av valpene. Det blir litt forskjell etter som hva jeg vurderer som fornuftig.

  • Like 1
Skrevet

Rocky plukka vi jo ut selv og hentet samme dag, da 7 uker gammel. Var bare 2 hanner å velge mellom, men jeg falt jo egentlig hodestups for ene tispa i kullet, men mamma skulle ikke ha tispe. :lol: Så da sto vi mellom mikke mus valpen som var veldig mørk (Rocky) og en skikkelig tjukk sak med stort fint bliss. Mamma ville vel egentlig helst ha den andre, men jeg ville ha den mørke. :P 

  • Like 1
Skrevet
9 minutter siden, Wildlife skrev:

Hvor gammle er valpene når det blir bestemt hvem så skal hvor? :)

På forrige kullet bestemte jeg når hannene var rundt 5-6 uker, hvem av de som skulle hvor. Tispene fordelte jeg ikke før i siste liten, da jeg var litt usikker på hvilken av de jeg skulle beholde selv.

Og selvfølgelig er det en helt fair sak å takke nei, om man ikke vil ha den valpen man får tilbudt.

  • Like 1
Skrevet

 

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Stort sett velger vi valper for valpekjøperene. Noen ganger lar jeg dem tro at de har valgt selv, mens jeg styrer valget. Andre ganger kan enkelte få velge reellt mellom noen av valpene. Det blir litt forskjell etter som hva jeg vurderer som fornuftig.

Samme her. Jeg lar ikke "Den kom først til meg" valpekjøpere styret det, men fornuftige med riktig tankegang og vet hva de ønsker i en hund. Derimot er jeg flink på å styre valpekjøpere :P

Jeg er en kombinasjon, får jeg ikke valpen jeg vil ha vil jeg ikke ha noen, men jeg hører gjerne på hva oppdretteren sier.

  • Like 1
Skrevet

På første så var det bare en valp oppdretter mente jeg burde ha, og jeg hadde jo ikke peiling så jeg syntes det var helt greit. Jeg hadde en valp jeg gjerne heller ville ha, men det var egentlig kun utifra farge så egentlig helt urelevant. Jeg kunne ikke fått en bedre hund. På andre så sto det mellom to, det var de to beste hannene, ganske gjevne, oppdretter skulle ha en av de og jeg skulle ha den andre, jeg fikk velge først. Men det var jo de som hadde plukket ut de to som de to de likte best og som en av de de mente passet til meg og mine ønsker. Valp nr 3, jeg kunne nok ha fått akkurat hvilken jeg ville, men oppdretter pekte ut de 3 han mente var best, forklarte hvorfor og beskrev valpene så godt som mulig(valpene var i Frankrike og jeg hadde ingen mulighet til å besøke dem før det var tid for å hente valp). Utifra bildene var det en jeg falt for, men det var ikke den som ble valgt, jeg valgte den oppdretter syntes var den beste tispa og den han mente at passet best hos meg. Med unntak av at jeg tror de har fått lite/ingen sosialisering, noe som dessverre er et problem, så er hun alt jeg kunne ha ønsket meg og mer til og jeg ser absolutt igjen de egenskapene oppdretter beskrev i hunden. Hun er helt rå og problemet håper jeg vi får jobbet oss greit igjennom med tid og stunder. 

Jeg kan velge selv, men jeg synes det er helt ok at oppdretter peker i rett retning og jeg har ingen problem med at det er oppdretter som til syvende og sist velger hvem som skal hvor, om oppdretter vil det, for som flere har sagt oppdretter kjenner valpene best, så lenge de tar hensyn til mine ønsker. Jeg vet dessuten med meg selv at det er så lett å bli betatt av små uviktige ting når man står der og skal ta inn masse inntrykk på en gang og prøve å finne ut av en gjeng med valper som man ikke kjenner. Søte små fluffballer er de som regel også og det kan jo også klusse til bedømmelsen litt :P 

Skal jeg noen gang selge valper så er det definitivt min avgjørelse hvem som skal hvor, men jeg vil selvsagt ha innspill og ønsker (det må man jo for å få rett hund til rett hjem) også får evt valpekjøpere velge individ selv om det ender opp med at det er flere som er like aktuelle hos enkelte :) Det er jo kanskje litt avhengig av rase og bruksområde også, på noen så er det kanskje et fett, bruksområde tur og familiehund og en erfaren eier som kan takle hva som helst, ja da skulle de fått valgt selv.

Edit: Rundt 6 uker tror jeg at det har vært individutvelgelse alle plasser jeg har kjøpt valp fra. 

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Jeg har valgt alt fra denne valpen som kom bort til meg først og ble der. til at eier av valpene kom med et tilbud. Det var to jeg likte godt i det kullet men viste dagen før kennel eieren ringte at det var denne som skulle være min og jeg svarte at det viste jeg alt i går. 

Liker best et samarbeid jeg da. Selger kjenner jo valpene best og kjøper må da tenke i mellom hva den gjerne vil ha og hva den kan mestre

Skrevet

De to første gangene jeg kjøpte valp fikk vi velge av de som var ledige når vi tok kontakt med oppdretter. Sist så hadde jeg egentlig gitt beskjed til oppdretter at jeg ønsket meg en brindle, men at farge ikke var det viktigste når alt kom til alt. Men oppdretter var veldig grei og sa at det skulle vi få til, og det var tre brindle i kullet. Jeg hadde en favoritt basert på hvem som hadde finest tegninger i ansiktet (hehe) og ventet spent på hvilken av de tre oppdretter valgte ut til oss. Etterhvert synes jeg ventetiden ble lang og jeg var såå klar til å få vite hvilken valp vi skulle få, og oppdretter sa de fremdeles prøvde å få kabalen til å gå opp, så da tilbydde jeg meg å ta en av de røde valpene istedenfor hvis det ble enklere for dem. Oppdretter sa det var greit og da fikk jeg velge mellom de to røde i kullet, jeg hadde ingen favoritt av de to så jeg valgte den oppdretter sa hun synes var best. 

Skrevet

Vi var veldig tydelig på at dette kom til å bli vår første hund som voksne og ikke ønsket de mest aktive i kullet siden vi ikke visste om vi kom til å trene aktivt. Når tiden kom for å bestemme hvilken valp som skulle hvor fikk vi velge mellom to hannhunder som oppdretter mente var "midt-på-treet" jf. aktivitet og veldig jevne i gemytt. Syntes det ble utrolig vanskelig å skulle velge, hadde ingen DENNE skal vi ha - begge var like fine for oss, så vi sa at den andre kjøperen kunne få ønske først. De fortalte hvilken de ville ha, og det var helt greit for oss og ta den andre. :)

Jeg synes det har vært helt supert og gjøre det slik at vi fortalte hva vi ønsket også sa oppdretter hvilke valper som kunne passe for oss. Hvis vi hadde hatt flere hunder tidligere og mer erfaring kan det vel hende at vi hadde ønsket å velge selv i større grad. Det får tiden vise når det en gang er på tide med en ny hund. :)

Skrevet

For meg er det flott at oppdretter velger hund til meg. Da jeg kjøpte min schæfer, fortalte jeg oppdretter hva jeg skulle bruke hunden til ( bruks-spor, rundering, felt og lydighet). Oppdretter er erfaren og plukket valp som passet til mitt bruk. Oppdretter ser valpen hver dag i 8 uker, og jeg stoler på at oppdretter vet hva han driver med og på hva han ser av egenskaper som passer meg. Jeg bor også mange timer unna, og hadde ikke mulighet til å besøke valpene ofte.

 

Skrevet

Jeg har aldri valgt valp, jeg. Vi har hatt en del brukthunder, som kom til oss i 2-6 års alder, der var vi litt sent ute, kan du si. I Dita sitt kull ville vi egentlig hatt ei anna tispe, men hun var alt lovet bort, så da ble det neste ledige. Juba var 6 måneder når han kom hit, og er en skikkelig facebook-brud, mens Danara var oppdretters førstevalg og havnet derfor hos oss.

 

Skrevet

Jeg plukker til valpekjøperene. Noen få får to alternativ. Jeg hører hva folk sier, hva de ønsker og tilpasser valget mitt etter dette. Så skal det også sies at det siste kullet mitt var veldig jevnt, og det var vel kun en som pekte seg ut ved å være ekstremt mye mer aktiv enn alle de andre. Utenom det ble det litt "ellemelle" og på personlighet. De viktige tingene var med veldig få avvik (faktisk beholdt jeg den "dårligste" av de selv. Uten at det betyr at valpen er dårlig :P ) 

Om noen kommer til meg og sier de "skal ha", sånn utover kjønn, så trenger ikke jeg de som valpekjøper rett og slett. 

Valget er en dialog, men når alt kommer til alt er det jeg som fordeler. Liker de ikke valget jeg tar så er det helt greit å trekke seg. 

 

Skrevet

Vi hadde første valget på kullet til Blondie, i tillegg til et annet kull oppdretteren hadde. Selv om vi hadde sagt vi ville ha tispe, kunne vi få velge hannhund om det var det vi heller fikk lyst på da vi møtte de. Det ble Blondie da, som den dagen utenom sin bror var den mest frempå, den som likte å leke mest og ville være mest med oss. Oppdretter sa at de andre valpene pleide å være mer frempå de også, og syntes det var rart de ikke var det den dagen. Jeg tror kanskje litt på at det var en mening med det jeg da :P Litt overtroisk. Jeg er ihvertfall utrolig fornøyd med henne :ahappy: 

Med Tidi hadde jeg valget mellom 2 tisper. Jeg kom ikke på besøk på forhånd og kom bare en dag før levering for å "velge" valp. Jeg hadde sagt at jeg stolte på oppdretter og den som hun mente var best ble chippet med navnet jeg ville ha på min valp, men jeg kunne likevel forandre mening om jeg ville når jeg besøkte de, men da ville den hete noe annet i stamtavle navnet. Jeg syns den andre jeg kunne velge mellom var så anonym i forhold og jeg la aldri merke til henne. Så det ble Tidi :) Kunne jeg fått valgt mellom alle der og da hadde jeg kanskje valgt en av hennes søstre jeg ikke kunne velge som skulle til et potensielt avlshjem. Men i dag utifra hvordan de er blitt som voksne er jeg glad for at jeg fikk den jeg fikk :ahappy: 

Jeg hører på oppdretter som tross alt har bodd med hundene i flere uker og vet bedre enn meg hvordan de er. Men jeg vil også bli hørt på hva jeg ønsker, og om jeg hadde besøkt valpen og følt at noe var feil, så hadde jeg ikke tatt den valpen. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...