Gå til innhold
Hundesonen.no

kloklipp hos dyrebutikk eller veterinær?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg sliter virkelig med kloklipp. Det blir verre og verre for vær gang. Jeg vet at det er meg, jeg blir nervøs! 
Jeg er så redd for å klippe for langt ned. Noe som gjør at Mio blir nervøs, og vi er nå inn i en ond sirkel. 

Det å klippe klørne til katten går strålende, for han har bare hvite klør. Jeg ser hvor jeg bør stoppe. Både jeg og katten er 100% rolig. 
Men Mio er en annen ting.

Jeg vet at det finnes flere metoder å øve på. Har prøvd, uten hell. fordi det forandrer ikke det faktumet at jeg blir nervøs. Mest for at han skal dra labben til seg, noe han gjør bare jeg rører på den under kloklipp. Til vanlig får jeg lov til å røre så mye jeg vil. 
Første gangen jeg klipte klørne hans så dro han til seg labben og presset den frem. I det jeg klipte, endte opp med blod over alt. 

Så det jeg lurer på er;
Jeg har en plan om å dra til enten veterinær eller dyrebutikk. Vet om tre dyrebutikker som klipper gratis. Veterinær vet jeg ikke pris enda. 
Hvis Mio er rolig og godtar kloklipp så klarer jeg det selv. Hvis han får flere gode relasjoner med saksen så blir jeg rolig. Fordi jeg vet da at han er rolig, og han kommer ikke til å gjøre slike bråe bevegelser. 
Så tenker da at hvis noen andre gjør det til han er rolig og godtar det, så kan jeg ta over. For det at jeg gjør det fører bare til flere negative minner, jeg blir mer nervøs, han blir mer nervøs, en evig runddans. Eneste måten jeg tror funker er å få noen andre til å gjøre det, til å starte med. 

Hva mener dere? 
Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, det blir bare verre og verre for vær gang. Pga meg! 
Er veterinær eller dyrebutikk smartest? Er de i dyrebutikk "flink nok"? 
Ja jeg vet det finnes uendelig med videoer på youtube, jeg har prøvd alt. Ingenting funker for oss. 

Skrevet

Sliter med akkurat det samme, bare at min er redd for labbene sine i utgangspunktet og i tillegg har klør som sprekker/fliser seg. Så jeg har gått over til klosliper istede. Da føler jeg at jeg har mye mer kontroll, og bikkja godtar det i mye større grad iom klørne ikke sprekker opp ved sliping. = får ikke vondt :)

Jeg er rimelig sikker på at klokklipp skal gå helt fint med neste hund iom jeg nå begynner å bli sikker på meg selv og hva jeg driver med. :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hunden min var helt umulig med alt av håndtering i begynnelsen. Jeg valgte å sette bort kloklippen til en hundesalong. De var superflinke :) Hun løp inn i salongen og syntes det var helt topp :) Gikk til hundesalong i ca 6 mnd før jeg begynte å klippe klørne selv, da var det helt greit. Betalte 50 kr for kloklipp, det var det verdt! 

Skrevet

Jeg har jobbet i dyrebutikk i mange år selv, og har klippet masse hundeklør. MEN. De som jobber i dyrebutikk har ofte null, nada, niks kompetanse på slikt - det er i utgangspunktet helt avhengig av den som står der. Noen har knapt tatt i en hund i hele sitt liv, mens andre har egne hunder og derfor kan klippe klør. Jeg snakker av erfaring.

Skal du få skikkelig hjelp med en hund som er vanskelig ville jeg gått til en flink hundesalong. Min oppdretter driver salong i Rogaland, og har mange kunder som kommer inn for kloklipp. Men dama er dyktig med hund - derfor får hun det til. Det har ikke så mye med hennes klippe-erfaring å gjøre. Hunder det er vanskelig å klippe klørne på må klippes av noen som ikke er redde, og som skjønner hundens språk, som ikke blir sint osv. Personlig ville jeg derfor ikke gått i dyrebutikk. Det er ikke noen standard del av den jobben en dyrebutikkansatt er satt til å gjøre, det å klippe klør (annet enn på dyrene som er i butikken så klart) på kunders dyr.

  • Like 1
Skrevet

Er han vanskelig eller bare napper han til? 

Da jeg starta å jobbe i dyrebutikk hvor vi klipper gratis hadde jeg erfaring med å klippe mine, pluss alle de jeg hadde klippet på klinikk. Som oftest synes jeg det er mye enklere å klippe hundene på dyrebutikken enn på klinikken. På klinikken blir hunden satt opp på bordet og det er gjerne en plass de er høyt i stress fra før av og de har lettere for å slå seg vrang der.

Skrevet

Blir veldig mye å sitere. 

Men han slår seg vrang. 
Han nekter å ligge i ro, når jeg først får han til å ligge rolig så begynner tullet. Han drar til seg labben, for så å presse den fremover så langt han kan. Noen ganger rykker han til, frem og tilbake, helt til jeg mister taket. 
Han har langt pels, så jeg må først få tak, dytt pelsen til sides slik at jeg får tak i kloa, så klippe. Ofte rykker han med labben når jeg styrer med pelsen. Så må jeg begynne om igjen. Det tar en halvtime på 2 klør nå. 
Jeg får kun til å klippe hvis han blir forstyrret av noe. F.eks en hund utenfor eller katten lager lyd.

I går ble han veldig sint. Knurret og bet i saksen. Jeg ga meg ikke, men han ble bare sintere og sintere. 
Det blir verre for vær gang jeg klipper klør. Merker at jeg blir anspent når jeg tar frem saksen, for jeg vet hva som kommer. 

Katten går som en drøm. 
Jeg hadde en katt før, og hos han så måtte vi være 2 som holdt fast og en som klippet. Rene marerittet. Men katten jeg har nå går som en drøm. Fordi jeg er rolig.
Han kan rykke til seg labben hvis han vil leke med noe. Men ikke fordi han ikke vil klippes. Han ligger å maler mens jeg klipper.
Så de to er som natt og dag. 

Jeg vet at problemet er meg. 
Katten er flink, fordi jeg er rolig. Vi har aldri opplevd noe galt under kloklipp. Han er innekatt, så de må klippes ofte. 
Mens jeg og hunden hadde én dårlig opplevelse, som nå har gjort at vi er inne i en ond sirkel. 
Jeg vet at hvis han er rolig, så er jeg rolig. Eneste måten å få det til er å få noen andre til å klippe han. Til han er trygg og ikke slår seg vrang, for da blir jeg rolig, han blir rolig og alt er perfekt. Jeg vet at egentlig så er det slik at hvis jeg er rolig, så er han rolig. Men, jeg har prøvd å "jobbe" med meg selv, men kommer ingen vei. Så vi må gjøre det motsatt, at han blir rolig for da blir jeg det :P Hvis du skjønner hva jeg mener. 

Skal kontakte noen dyrebutikker å høre om pris, og kompetanse. Forklare situasjonen slik at noen som faktisk er rolig og kan dette, kan klippe han. Ingen vits i at noen som er nervøse og ikke vant til å klippe klør gjør det. 
Samme med veterinær, skal forhøre meg om pris. 

Skrevet
3 minutter siden, Line skrev:

Kjøp deg en klosliper. Da slipper du å være redd for å klippe feil.

Bikkja og jeg er også noen pyser under kloklipp. Jeg er nok litt redd for at han skal fyke opp med knurr og glefs, som han ofte gjør hvis han mener at noe er litt ubehagelig, og det merker han. Vi har klart oss greit nok hittil, men vi er overhodet IKKE komfortable med denne seansen. Med katta går det helt greit. Også med tidligere hunder har det gått helt fint.

Hvordan er det med denne klosliperen? Bråker den? Kiler den? Er det noen fare for å gjøre "feil"? Er den veldig dyr? For om den gjør det er det nok bortkastede penger på dotten her.

Skrevet

Kloslipere kommer i forskjellige varianter. Ja, det kan nok kile litt, og må tilvennes som andre ting, men man slipper å være redd for å klippe for langt inn og man blir derfor roligere som eier mens det står på. Dette smitter ofte over på hunden. Man må passe på å ikke holde den mot kloa annet enn i korte økter, så kloa ikke "brenner", det er det eneste.

Skrevet
54 minutter siden, Linux skrev:

Etter at vi fikk klosliper går det som en drøm å "klippe" klør.

Før var både jeg og hunden "svette" før, under og etter klipping av klør.
Dette til tross for at jeg har hatt hund stort sett hele livet og var vant til å klippe klør.
Nå klipper jeg klørne hans mens jeg ser på TV til og med :)

Vi bruker denne: http://www.bristols.no/products/oster-elektrisk-klo-og-neglfil

Oy den så genial ut! 
Men.. hvordan vet man når det er "nok"? Altså at man ikke sliper ned til nerven? 

Skrevet
6 minutter siden, miomio skrev:

Oy den så genial ut! 
Men.. hvordan vet man når det er "nok"? Altså at man ikke sliper ned til nerven? 

Nerven ligger inne i en kapsel, og det kommer blod før du treffer nerven. Men uansett, pusser du jevnlig og holder de jevnt korte, så vil det ikke være et problem uansett.

Skrevet
7 timer siden, Maria skrev:

Jeg har jobbet i dyrebutikk i mange år selv, og har klippet masse hundeklør. MEN. De som jobber i dyrebutikk har ofte null, nada, niks kompetanse på slikt - det er i utgangspunktet helt avhengig av den som står der. Noen har knapt tatt i en hund i hele sitt liv, mens andre har egne hunder og derfor kan klippe klør. Jeg snakker av erfaring.

Skal du få skikkelig hjelp med en hund som er vanskelig ville jeg gått til en flink hundesalong. Min oppdretter driver salong i Rogaland, og har mange kunder som kommer inn for kloklipp. Men dama er dyktig med hund - derfor får hun det til. Det har ikke så mye med hennes klippe-erfaring å gjøre. Hunder det er vanskelig å klippe klørne på må klippes av noen som ikke er redde, og som skjønner hundens språk, som ikke blir sint osv. Personlig ville jeg derfor ikke gått i dyrebutikk. Det er ikke noen standard del av den jobben en dyrebutikkansatt er satt til å gjøre, det å klippe klør (annet enn på dyrene som er i butikken så klart) på kunders dyr.

Hvor ligger denne salongen og hva heter den? :) kunne tenkt meg å få gjort dette av noen som kan det til han slutter å være så umulig. Vi har jobbet med tilvenning fra starten helt etter boka. Jeg er rolig og ikke redd men det går bare ikke. Han vrir å vrenger seg å tygger på meg. Utrolig irriterende. Pris? :) og hvor ofte burde man gå sånn ca? Vet det er litt individuelt men sånn ca? :)

Skrevet
1 time siden, Wildlife skrev:

Hvor ligger denne salongen og hva heter den? :) kunne tenkt meg å få gjort dette av noen som kan det til han slutter å være så umulig. Vi har jobbet med tilvenning fra starten helt etter boka. Jeg er rolig og ikke redd men det går bare ikke. Han vrir å vrenger seg å tygger på meg. Utrolig irriterende. Pris? :) og hvor ofte burde man gå sånn ca? Vet det er litt individuelt men sånn ca? :)

Holder du til i Rogaland? Min oppdretter bor på Austrått i Sandnes. :) http://www.nett4pets.com

Skrevet

1 time siden, Wildlife skrev: Hvor ligger denne salongen og hva heter den? [emoji4] kunne tenkt meg å få gjort dette av noen som kan det til han slutter å være så umulig. Vi har jobbet med tilvenning fra starten helt etter boka. Jeg er rolig og ikke redd men det går bare ikke. Han vrir å vrenger seg å tygger på meg. Utrolig irriterende. Pris? [emoji4] og hvor ofte burde man gå sånn ca? Vet det er litt individuelt men sånn ca? [emoji4]
Holder du til i Rogaland? Min oppdretter bor på Austrått i Sandnes. [emoji4] http://www.nett4pets.com

Kult! Er det de som bor der altså! Mistenkte at det var oppdrettere. ^^

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det var jo ikke ille priser for laser heller, tror jaggu jeg må vurdere noen behandlinger til gamlisen. Ble vel langt og dyrt å dra til stavanger til dyrnaturligvis når jeg ikke har bil eller lappen selv.

Til disse kan jeg jo gå, knappe 20min fra meg :D

Skrevet
3 timer siden, Rocket skrev:

 

Holder du til i Rogaland? Min oppdretter bor på Austrått i Sandnes. emoji4.png http://www.nett4pets.com

Kult! Er det de som bor der altså! Mistenkte at det var oppdrettere. ^^

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det var jo ikke ille priser for laser heller, tror jaggu jeg må vurdere noen behandlinger til gamlisen. Ble vel langt og dyrt å dra til stavanger til dyrnaturligvis når jeg ikke har bil eller lappen selv.

Til disse kan jeg jo gå, knappe 20min fra meg :D

Kan selvsagt anbefales på det varmeste :) Kjent dama i 12 år, og hun er brennende opptatt av dette. 

  • Like 1
Skrevet
13 timer siden, Line skrev:

Nerven ligger inne i en kapsel, og det kommer blod før du treffer nerven. Men uansett, pusser du jevnlig og holder de jevnt korte, så vil det ikke være et problem uansett.

ok, det jeg trudde. At blod først, SÅ nerver. 
Problemet er at valpen er hypokonder Han kan hyle, selv om at jeg er langt ifra nerver og ingen blod. Høres ut som at jeg har kappet av han hele kloen.
Så fint å vite når det virkelig gjør vondt :P 

Skrevet

Etter å ha klippet noen tusen klør så er det en smal sak for meg, så om jeg hadde jobbet på klinikk (som jeg gjør nå) eller dyrebutikk har lite for seg. Det gjelder rett og slett å finne en som har lang erfaring med kloklipp og håndtering av hund og de kan befinne seg både på dyrebutikk og veterinærkontor :)

  • Like 1
Skrevet
15 minutter siden, Emilie skrev:

Etter å ha klippet noen tusen klør så er det en smal sak for meg, så om jeg hadde jobbet på klinikk (som jeg gjør nå) eller dyrebutikk har lite for seg. Det gjelder rett og slett å finne en som har lang erfaring med kloklipp og håndtering av hund og de kan befinne seg både på dyrebutikk og veterinærkontor :)

Signerer. Å ha vet.utdannelse sier ingen verden ting om man er flink til å klippe klør eller ei for å si det sånn. 

Skrevet

En butikk har tilbud på en slik fil, så skal prøve det. 

Hvis ikke så får jeg dra innom en dyrebutikk. Jeg vet om en hvor ei dame er kjempe flink. Hun har flere hunder selv og har fått skryt fra andre jeg kjenner. 

 

Skrevet

Du sier at du har prøvd alt, men det høres kanskje ikke sånn ut, ut fra det du skriver...? Har du prøvd å la valpen spise/slikke på noe godt mens du klipper? Det var redningen for oss, med en valp som begynte å sprelle som en gal og hyle med en gang hun merket det var kloklipp på gang. Få noen til å hjelpe deg - én mater med noe supergodt, som leverpostei på tube eller VogH i kong (viktig at det er noe hunden må bruke litt tid på og ikke bare sluke), og den andre klipper. Hvis han trekker labben til seg, holder du maten utenfor rekkevidde til han holder labben rolig igjen. Hos oss funket dette kjempebra, så vi fikk tatt alle labbene i en omgang første gang vi prøvde. Hvis han fremdeles synes det er ekkelt og kjemper imot, bør du ta det i flere omganger, for eksempel én labb om gangen.

I tillegg anbefaler jeg at du følger metoden for gradvis tilvenning i boken 100 % positiv hverdagslydighet. Takket være den trenger jeg ikke lenger en hjelper som distraherer henne med mat, selv om det var en veldig fin nødløsning i begynnelsen :) Husk veldig god belønning, gjerne noe han ikke får ellers!

Skrevet

Hvorfor ikke få hjelp av noen som kan komme hjem til deg og klippe klør med valpen da? Sikkert bare jeg som er rar, men ville sett på det som ekstremt håpløst om jeg måtte få noen til å klippe klør når det må skje..

Men dette er jo noe du må føle på, om du i det hele tatt klarer å slippe frykten for blødende klør eller ikke :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...