Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjemisk kastrering?


Recommended Posts

Jeg har en staffordshire bull terrier som ble 1 år i november. Han er selvfølgelig verdens fineste hannhund når vi er alene. Men vi har kommet over ett STORT problem. Jeg har ei venninne, som har 4 - snart 6 hunder og min hund, ja han stresser seg syk over dem. Vi har planlagt tidenes år, ute på tur. Og nå når hun var på besøk sist så satte vi han i løpelina sammen med resten av gjengen da han rett og slett må lære seg å stå der sammen med resten fordi vi ikke kan drasse med oss kilosvis av hundeutstyr til f eks ei uke på fjellet. Men han stresser seg syk over tispene, alt annet enn "fornuften" tar overhånd. Og nå sist ble han jo så syk at møkka bare rant ut av han. 

 

Dette er jo ikke akkurat noe ideel situasjon for hverken den ene eller andre, og nå vurderer jeg sterkt å prøve kjemisk kastrering for å se om han klarer å roe seg ned før dette blir en dårlig vane og han ikke kan sosialiseres med andre hunder. Jeg vet om 2 hunder som er kastrert, nr 1 er verdens roligste og sjarmerende kar - mens den andre ble kastrert pga "dominans" og ble 500 ganger verre. (dette er den eneste hunden jeg hittil i mitt liv har vært LIVREDD)

 

Erfaringer? Jeg er ikke ute etter å bli slaktet, jeg vil ha erfaringer da dyrlegen min er enig med meg. Jeg bare liker å vite ting veldig godt før jeg setter i gang noe drastisk... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 115
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er ikke engang i mot kastrering under gitte forutsetninger, men her høres det ut som det er helt andre problemer. Trene mer på generell oppdragelse og impulskontroll, for det høres ut som du har e

Nå er jeg i utgangspunktet også sterkt i mot kastrering av hunder, men jeg skjønner egentlig ikke hvor farlig det kan være å stappe i denne bikkja en kastreringschip nå for å forsøkte og få kontroll p

Jeg ville ikke gjort det med en så ung hund. Det er en hund i vekst fortsatt, også mentalt. Han trenger tid på å lære seg å omgås andre hunder. Ja, noen hunder er mer stresset enn "normalt", men det e

Min mor hadde en eglhund som også stresset seg syk over tipser, så han ble kjemisk kastrert. Da gikk han fra å være en snill og supertrygg hund til å bli utagerende og aggressiv. Men som du er inne på så varierer det nok fra hund til hund, så man må vel nesten bare prøve seg frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Kristin_nord skrev:

Jeg har en staffordshire bull terrier som ble 1 år i november. Han er selvfølgelig verdens fineste hannhund når vi er alene. Men vi har kommet over ett STORT problem. Jeg har ei venninne, som har 4 - snart 6 hunder og min hund, ja han stresser seg syk over dem. Vi har planlagt tidenes år, ute på tur. Og nå når hun var på besøk sist så satte vi han i løpelina sammen med resten av gjengen da han rett og slett må lære seg å stå der sammen med resten fordi vi ikke kan drasse med oss kilosvis av hundeutstyr til f eks ei uke på fjellet. Men han stresser seg syk over tispene, alt annet enn "fornuften" tar overhånd. Og nå sist ble han jo så syk at møkka bare rant ut av han. 

 

Dette er jo ikke akkurat noe ideel situasjon for hverken den ene eller andre, og nå vurderer jeg sterkt å prøve kjemisk kastrering for å se om han klarer å roe seg ned før dette blir en dårlig vane og han ikke kan sosialiseres med andre hunder. Jeg vet om 2 hunder som er kastrert, nr 1 er verdens roligste og sjarmerende kar - mens den andre ble kastrert pga "dominans" og ble 500 ganger verre. (dette er den eneste hunden jeg hittil i mitt liv har vært LIVREDD)

 

Erfaringer? Jeg er ikke ute etter å bli slaktet, jeg vil ha erfaringer da dyrlegen min er enig med meg. Jeg bare liker å vite ting veldig godt før jeg setter i gang noe drastisk... 

Det viktigste er kanskje hvorfor han stresser? Er det bare fordi han synes at disse hundene er verdens kuleste og han bare vil leke og herje hele tiden og ikke greier å roe seg så er det jo ikke noe vits i å kastrere, om det er hormonrelatert (altså da testosteron, ikke andre hormoner) så kan det jo hende det hjelper, men som sagt så er det jo en del andre potensielle effekter av å kastrere også. Noen blir "deppa" resten av livet, noen blir usikre/aggressive osv, selv om selvsagt veldig mange bare fortsetter å være akkurat som de er også. Men det er jo en sjanse man tar og det bør jo vurderes nøye om det er verdt det. Føler du at dere har prøvd skikkelig med oppdragelse? Ro trening? Dere sammen? Mye kan jo gjøres der også som regel, men ikke bare å sette dem ut sammen i løpestreng. Du må gå inn å be han roe seg, kreve at han legger seg og blir der. Også trenger det selvsagt litt tid før det virker, for at han ligger der betyr jo ikke nødvendigvis at han slapper av. Men de gir seg jo som regel litt etter hvert når de skjønner at de bare må ligge der og at det går an. Gå mye båndturer sammen hvor de ikke får leke og herje osv. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke gjort det med en så ung hund. Det er en hund i vekst fortsatt, også mentalt. Han trenger tid på å lære seg å omgås andre hunder. Ja, noen hunder er mer stresset enn "normalt", men det er vanskelig å si på en så ung hund uansett. Hvis det fortsatt var et problem etter 3 års alderen, ja da ville jeg uten tvil gjort det. Men ikke så tidlig. Du kan tenkte på dette året som et lære- år for hunden din. En super anledning på å få hunden din mer vant til å omgås andre hunder. Noen ganger kan det være nødvendig å holde han litt på avstand rett og slett, til du ser han roer seg ned og kan slappe av i deres nærvær. Det må være målet. Så kanskje han ikke kan være nært andre hunder i det hele tatt, men så lenge han klarer å roe seg ned, er det en seier. Hunder får diare pga stress. Men stress kan også være pga ny situasjon, overgira/glad, forventning, usikkerhet osv.  Prøv  det du kan før du vurderer å mikse opp hormonene enda mer.

Lykke til :)

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en med kjemisk kastering, resultatet var helt grusomt. Alt gikk rett til h*****. Nå har jeg en 6 år gammel schæfergutt som har fått chippen og det er suverent. Når det er sagt så fikk de bli voksne og jeg følte at jeg ikke klarte å få trent dem skikkelig uten litt "hjelp". Hunden din er 1 år, gi han en sjans til å bli "normal" av seg selv og tren på ro!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men det er jo litt sånn at uansett hvor mye turer vi har gått uten at hundene i det hele tatt har hilst på hverandre, vi har bare møttes på veien og gått videre som om at ingenting er unormalt med det. Men han blir helt jojo, spretter rundt som en idiot og klarer faktisk å rive av seg selen og kaster seg over den første og beste hunden og kjører på med full guffe. Dette rekker han før noen av oss rekker å reagere. Heldigvis er han så desperat at han kjører på i feil ende.. Og sånn er han om vi har gått over ei mil, han klarer ikke slappe av. 

 

Han ble selvfølgelig ikke bare plassert i line, men det er mange tisper og dem må kunne stå sammen uten at han blir dårlig.. Jeg har full kontroll på hunden min jeg, men når det er tisper i nærheten, da er det kun en ting som gjelder. Og da er han slik i ett par dager etter dem har dratt. 

Så¨da blir det jo faktisk litt sånn da at han må være igjen hjemme mens jeg er på fjellet. For det går ikke å ha en SÅ stressa hannhund som ikke holder på mat eller noe når dem er sammen... Og det er ikke for at hunden skal til foreldrene mine at jeg har hund da for å si det sånn.. Han må jo kunne fungere i samarbeid med de hundene han er vokst opp med. 

 

Og ja, Stine jeg vet det er en hannhund staff jeg har. Men det er ikke sunt å bli så syk av å være sammen med andre hunder, da får man jo ikke sosialisert lenger.. Det blir til slutt sånn at Meeko må sitte igjen inne mens resten av gjengen er ute i full harmoni og han er ikke i form til å være med fordi han ikke har noe anna enn dritsjuken.. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å gå en mil er ikke å trene ro, du må trene ro med han når hundene er i ro. Jeg vil også tro at han er sånn pga forventningene om å leke og hilse, og at kjemisk kastrering ikke vil hjelpe på det. Noen staffer er jo ganske spinnville når det kommer til å leke med andre hunder, det bikker liksom litt over (som jokking, det behøver ikke å være seksuelt) Tren ro i alle situasjoner hvor han kaver seg opp, det tar tid og kanskje det ikke fungerer, men jeg hadde gjort det før jeg overhode hadde tenkt på kastrering.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en kastrert staff. Han ble ikke noe bedre på hilse- og herjebiten etter kirurgisk kastrering (nå var det heller ikke derfor han ble kastrert da). Fortsatt like j*vlig PÅ andre hunder som alltid :P Han jukker ikke da, men er veldig "voldelig" i lek og veldig hard i oppførselen generelt mot andre hunder. Veldig få hunder han kan leke fritt med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med de andre som anbefaler å ihvertfall vente til hunden har landet litt. Du har en unghund som er full av hormoner og energi.

Det er veldig forståelig at du vil ha en hund som klarer å roe seg med andre hunder nå. Men han er fortsatt så ung at det er veldig mye mentalt som skal på plass. Jeg tror du bare må angripe problemet på en litt annen måte og gi hunden tid. Jobb aktivt med at han skal finne roen rundt andre hunder.

Om det så betyr å sitte i en park i mange timer og bare se på andre hunder på avstand så tror jeg det er en jobb du vil ha igjen for senere.

Rotrening er gull verdt i alle situasjoner. Hunden vil ikke automatisk finne den roen den trenger ved kjemisk kastrering. Selv om toppene av hormonene blir borte etterhvert må du fortsatt belage deg på at det blir mye jobb for å få en harmonisk hund rundtur andre hunder.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, Polfarer skrev:

Jeg er veldig enig med de andre som anbefaler å ihvertfall vente til hunden har landet litt. Du har en unghund som er full av hormoner og energi.

Det er veldig forståelig at du vil ha en hund som klarer å roe seg med andre hunder nå. Men han er fortsatt så ung at det er veldig mye mentalt som skal på plass. Jeg tror du bare må angripe problemet på en litt annen måte og gi hunden tid. Jobb aktivt med at han skal finne roen rundt andre hunder.

Om det så betyr å sitte i en park i mange timer og bare se på andre hunder på avstand så tror jeg det er en jobb du vil ha igjen for senere.

Rotrening er gull verdt i alle situasjoner. Hunden vil ikke automatisk finne den roen den trenger ved kjemisk kastrering. Selv om toppene av hormonene blir borte etterhvert må du fortsatt belage deg på at det blir mye jobb for å få en harmonisk hund rundtur andre hunder.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Desverre så er jeg syk, så å sitte i en park timesvis unna i håp om at noen lufter hunden, det fungerer ikke. Derfor er det så fint at min beste venninne har så mange hunder og kan sosialisere hjemme i stedet. 

Han kunne fint vært løs dersom vi ønsket husky staff blandinger og ikke brydde oss noe særlig. Fordi han har en enorm respekt for dem og han klarer fint å være normal, men driftene tar overhånd. Han rir ikke fordi han vil hilse og leke osv, han vil en ting og kun en ting.. Resten er ikke så farlig liksom.. 

 

Men det her kommer ingen her inne til å bli enig i tror jeg, etter å ha sitti time etter time etter time og lest opp og ned hver eneste side som omhandler kastrering av hund så har jeg funnet ut av hva som blir neste steg. Og da blir det bare sånn, så får dere tenke deres ting :) Enten får dere rett, eller så får forhåpentligvis tankene mine rett. 

Og ikke tro at jeg ikke gidder å trene hunden min og at jeg bare velger en enklere løsning. Vi trener dag ut og dag inn. 

Og Stine, nei jeg tenkte ikke vi trente ro med å gå ei mil. Men de aller fleste er litt slitne etter en sånn tur og har tid til å huke ræva nedpå og drikke litt.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Kristin_nord skrev:

Desverre ikke. 

Da kommer det ikke staff/huskyblandinger. :aww: 

 

Jeg skal ikke uttale meg om kjemiskkastrering er riktig for dere eller ikke. Men kjemisk kastrering gir for det første noen uker med forverret hormonell atferd før det virker, og dersom det virker så virker det jo kun på hormonelt betinget atferd. Generelt stress osv. vil det jo ikke funke på. 

 

Jeg har brukt kjemisk kastrering på to hanhunder:  På ene hadde det veldig god effekt første omgang på hormonell atferd. Ren drittadferd funka kun trening og grenser, ved et forsøk nr to fikk vi jo sett hva som stod igjen av hormonell atferd og hva som var drittatferd og har ikke behøvd å ta en tredje omgang på han. På den andre er det brukt pga problemer med prostata og har, såvidt vi har sett, ikke medført noen negative sider. Men han er fremdeles like dritt mot andre hunder. 

Om kjemisk kastrering er riktig for din hund er det kun dere som ser hunden i situasjonen som kan si noe om. Vi andre kan bare synse ut fra den informasjonen som kommer. 

 

Tillegg: Mine var 3 og 4 år ved første chip da.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Raksha skrev:

Da kommer det ikke staff/huskyblandinger. :aww: 

 

Jeg skal ikke uttale meg om kjemiskkastrering er riktig for dere eller ikke. Men kjemisk kastrering gir for det første noen uker med forverret hormonell atferd før det virker, og dersom det virker så virker det jo kun på hormonelt betinget atferd. Generelt stress osv. vil det jo ikke funke på. 

 

Jeg har brukt kjemisk kastrering på to hanhunder:  På ene hadde det veldig god effekt første omgang på hormonell atferd. Ren drittadferd funka kun trening og grenser, ved et forsøk nr to fikk vi jo sett hva som stod igjen av hormonell atferd og hva som var drittatferd og har ikke behøvd å ta en tredje omgang på han. På den andre er det brukt pga problemer med prostata og har, såvidt vi har sett, ikke medført noen negative sider. Men han er fremdeles like dritt mot andre hunder. 

Om kjemisk kastrering er riktig for din hund er det kun dere som ser hunden i situasjonen som kan si noe om. Vi andre kan bare synse ut fra den informasjonen som kommer. 

 

Tillegg: Mine var 3 og 4 år ved første chip da.

 

Du forstår hva jeg mener hvis du virkelig vil. Selv om det ikke vil komme noe ut av det så er det fryktelig slitsomt for alle. 

Akkurat nå, jma skrev:

.. og det er jo mest sannsynlig stress som gjør at han blir dårlig i magen? 

Men er det stress stress eller er det hormonene som fører til ekstremt stress? Han stresser jo aldri ellers ! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, Kristin_nord skrev:

Desverre så er jeg syk, så å sitte i en park timesvis unna i håp om at noen lufter hunden, det fungerer ikke. Derfor er det så fint at min beste venninne har så mange hunder og kan sosialisere hjemme i stedet. 

Han kunne fint vært løs dersom vi ønsket husky staff blandinger og ikke brydde oss noe særlig. Fordi han har en enorm respekt for dem og han klarer fint å være normal, men driftene tar overhånd. Han rir ikke fordi han vil hilse og leke osv, han vil en ting og kun en ting.. Resten er ikke så farlig liksom.. 

 

Men det her kommer ingen her inne til å bli enig i tror jeg, etter å ha sitti time etter time etter time og lest opp og ned hver eneste side som omhandler kastrering av hund så har jeg funnet ut av hva som blir neste steg. Og da blir det bare sånn, så får dere tenke deres ting :) Enten får dere rett, eller så får forhåpentligvis tankene mine rett. 

Og ikke tro at jeg ikke gidder å trene hunden min og at jeg bare velger en enklere løsning. Vi trener dag ut og dag inn. 

Og Stine, nei jeg tenkte ikke vi trente ro med å gå ei mil. Men de aller fleste er litt slitne etter en sånn tur og har tid til å huke ræva nedpå og drikke litt.. 

Sorry meg altså, men samme hva "vi her inne" mener om kastrering så er det ingen som har gitt deg svar som ikke er konstruktive. Du spurte om råd og folk har svart hva de faktisk mener basert på det vi vet om kastrering generelt, om hunden din og om situasjonen. Å bli sur fordi du får feil svar ifht hva du ønsket(?) er bare helt unødvendig og utrivelig, da er det kanskje bedre å la være å spørre.. De fleste her er imot kastrering uten grunn, og har du ingen grunn så er det vell heller ikke noe vits i å kastrere, for da hjelper ikke kastrering. Det er ingen som har sagt bastant at DU ikke skal gjøre det eller at det er feil uansett, derimot har folk svart hva de tror er lurt og hvorfor. Om du ikke er enig så gjør du vell akkurat som du vil, du er jo tydeligvis klar over hva som kan gå galt og at det ikke nødvendigvis har noe for seg, så da er det vell bare å kjøre på da om du føler at det er rett for dere. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Sorry meg altså, men samme hva "vi her inne" mener om kastrering så er det ingen som har gitt deg svar som ikke er konstruktive. Du spurte om råd og folk har svart hva de faktisk mener basert på det vi vet om kastrering generelt, om hunden din og om situasjonen. Å bli sur fordi du får feil svar ifht hva du ønsket(?) er bare helt unødvendig og utrivelig, da er det kanskje bedre å la være å spørre.. De fleste her er imot kastrering uten grunn, og har du ingen grunn så er det vell heller ikke noe vits i å kastrere, for da hjelper ikke kastrering. Det er ingen som har sagt bastant at DU ikke skal gjøre det eller at det er feil uansett, derimot har folk svart hva de tror er lurt og hvorfor. Om du ikke er enig så gjør du vell akkurat som du vil, du er jo tydeligvis klar over hva som kan gå galt og at det ikke nødvendigvis har noe for seg, så da er det vell bare å kjøre på da om du føler at det er rett for dere. 

Vel, jeg er ikke sur da. Sånn uansett hva du skulle tenke eller tro :) Men sånn ut ifra alt det jeg fant på nettet i natt og hva veterinær sier så er han kanskje i beste alder til å teste. 

Jeg håpet at flere skulle tørre å stå frem med gode erfaringer, enten så finnes dem ikke eller så vil dem ikke skrive noe. Og det forstår jeg egentlig godt :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kristin_nord skrev:

Vel, jeg er ikke sur da. Sånn uansett hva du skulle tenke eller tro :) Men sånn ut ifra alt det jeg fant på nettet i natt og hva veterinær sier så er han kanskje i beste alder til å teste. 

Jeg håpet at flere skulle tørre å stå frem med gode erfaringer, enten så finnes dem ikke eller så vil dem ikke skrive noe. Og det forstår jeg egentlig godt :) 

 

Det var ingen hyggelig tone i innlegget ditt iallefall.. 

Jeg har kastrert en hund kjemisk, ingen adferdsproblemer kom til syne, og heller ingen forsvant (det var ikke årsak til kastrering heller da), han forble 100% seg selv bortsett fra at han ikke ble helt bananas når det var løpetid. (han slet ekstremt og jeg trodde nesten jeg skulle miste han under et par løpetider). Men selv om han sluttet å gå helt bananas forble han "glad" i damer uansett, prøvde gjerne å bestige dem også om muligheten bød seg. Han var vell 5 år når han ble kastrert første gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor spør du når du allerede har bestemt deg? Det finnes nok flust av dem som har gode erfaringer med kjemisk kastrering, men de lar som regel bikkja bli voksen nok og lar den lande før dem gjør det. Det er ikke unormalt med unghunder som oppfører seg sånn som Meeko, ihvertfall ikke staffeunghunder! Trym var spinnvill rundt andre tisper han i den alderen og, han kan tildels kave seg opp ovenfor dem nå og. Og det at Meeko er sånn selv når ingen av dem har løpetid tyder på stress, og ikke noe seksuelt problem som vil forsvinne ved kastrering.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har kjemisk kastrert en hund. Men han var 7,5 år gammel og ble kastrert av helsemessige grunner (og må kastreres kirurgisk). Han merka jeg heldigvis ingen adferdsendringer på, men igjen, så var han en veldig godt voksen hund og "satt i seg selv". Han er helt lik nå som før. 

Jeg tror faktisk jeg ville prøvd kjemisk kastrering på din jeg. Jeg er ofte veldig skeptisk til kastrering av adferdsmessige grunner, for det er en stor risiko at de blir værre når de ikke har selvtilliten som kommer med testosteronet. Så det bør du være klar over. Ikke alle veterinærer er like flinke til å informere om det, men relativt mange hunder i den alderen som kastreres pga adferd får utagering og usikkerhet i stede. Samtidig er det ikke tvil om at veldig mange staffehanner er ekstremt hormonelle (jeg lurer på når de skal begynne å bry seg om det i avlen) og din høres (dessverre) ganske rasetypisk ut. Kastrering vil ikke løse problemet, det er nok ikke bare hormoner, men om han slipper hormonene vil du kanskje nå gjennom for å kunne trene på å oppføre seg rundt andre hunder.

Fordelen med kjemisk kastrering fremfor kirurgisk er jo at effekten går ut etter ca 6 mnd. Problemet kan jo selvfølgelig være at hvis hunden reagerer negativt på å ikke ha testosteron i form av usikkerhet, så er det ikke sikkert at de problemene vil forsvinne igjen når han får tilbake testosteronet. I tillegg bør du være klar over at de ofte får en ganske heftig økning i testosteronnivået rett etter at chippen er satt, så de første ukene kan faktisk bli enda værre, før de mister testonproduksjonen helt for noen mnd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Malamuten skrev:

Det var ingen hyggelig tone i innlegget ditt iallefall.. 

Jeg har kastrert en hund kjemisk, ingen adferdsproblemer kom til syne, og heller ingen forsvant (det var ikke årsak til kastrering heller da), han forble 100% seg selv bortsett fra at han ikke ble helt bananas når det var løpetid. (han slet ekstremt og jeg trodde nesten jeg skulle miste han under et par løpetider). Men selv om han sluttet å gå helt bananas forble han "glad" i damer uansett, prøvde gjerne å bestige dem også om muligheten bød seg. Han var vell 5 år når han ble kastrert første gang.

Det blir vel litt hvordan man velger å tolke innlegget. Det er ikke alltid jeg tar med massevis av smileyer, men jeg er ganske hyggelig , og over normalen positiv. :)

Tusen takk for at du deler din erfaring :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...