Gå til innhold
Hundesonen.no

Dømmer du folk ut i fra hvor de kjøper hund?  

103 stemmer

  1. 1. Dømmer du folk ut i fra hvor de kjøper hund?

    • Ja
      52
    • Nei
      20
    • Det kommer an på om det er førstegangkjøper eller ikke
      31


Recommended Posts

  • Svar 115
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå vil jeg bare ha sagt at jeg kun har satt av 3 minutter dagelig til dømming av folk, og på søndager dømmer jeg ingen, med mindre det er et nødstilfelle. 

For min del handler det mest om dyrevelferd. Jeg synes det er fryktelig lite trivlig at hunder blir avliva over en lav sko p.g.a ymse mentalitet og sykdom, jeg synes det er helt forferdelig at valpefa

Jeg klikket på "Nei", men så kom jeg på blondiner som kjøper hund fra bagasjerommet på svenskegrensa ... De dømmer jeg veldig altså. Ellers har jeg ikke behov for å bry meg noe om hva andre mennesker

Skrevet

Hva mener du med "hvor de kjøper hund"? Gatehund vs finn vs oppdretter? Eller fra hvilken oppdretter? Fra oppdretter i annet land?

Jeg vil antageligvis si at jeg dømmer folk som kjøper fra oppdrettere de vet ikke sjekker relevant helse, eller er ekskludert fra raseklubb/NKK av etiske årsaker. Folk som burde visst bedre. Så svaret er vel "ja, men ikke svart hvitt"? Som så ofte ellers. :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg har veldig lyst til å svare "nei", men hvis jeg skal være helt ærlig så må det bli "ja". Jeg prøver ikke å være forutinntatt, men det er klart jeg ikke alltid klarer å se bort fra hvor folk kjøper hund, både på godt og vondt. Stort sett holder jeg "dømmingen" for meg selv da, om det er verdt noe. 

  • Like 3
Skrevet
22 minutter siden, simira skrev:

Hva mener du med "hvor de kjøper hund"? Gatehund vs finn vs oppdretter? Eller fra hvilken oppdretter? Fra oppdretter i annet land?

Uavhengig av om de kjøper rase eller blanding.

Skrevet

Jeg klikket på "Nei", men så kom jeg på blondiner som kjøper hund fra bagasjerommet på svenskegrensa ... De dømmer jeg veldig altså. Ellers har jeg ikke behov for å bry meg noe om hva andre mennesker gjør i forhold til kjøp/henting av hund, har bedre ting å gjøre :)

  • Like 12
Skrevet
20 minutter siden, Line skrev:

Uavhengig av om de kjøper rase eller blanding.

Det kommer jo an på hvor de kjøper den. En hundekjører som kjøper en huskyblanding av "kjente linjer" til et spann kan være ok, blondina til @Margrete som kjøper en pomsky-doodle på svenskegrensa not so much.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Det kommer jo an på hvor de kjøper den. En hundekjører som kjøper en huskyblanding av "kjente linjer" til et spann kan være ok, blondina til @Margrete som kjøper en pomsky-doodle på svenskegrensa not so much.

Men da dømmer du jo basert på hvor de kjøper :) 

Skrevet

Dømmer kanskje litt ja. Folk burde vite bedre enn å kjøpe doodle fra valpefabrikk,  eller rasehunder fra foreldre uten  helsetesting og stamtavle  ("vi skal jo ikke på utstilling" )

  • Like 1
Skrevet
30 minutter siden, Line skrev:

Uavhengig av om de kjøper rase eller blanding.

Svarte du da jeg spurte hva som lå i spørsmålet?

Edit: Misforstod svaret. Da er vi enige. Og svaret er fortsatt "det kommer an på".

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Svarte du da jeg spurte hva som lå i spørsmålet?

Edit: Misforstod svaret. Da er vi enige. Og svaret er fortsatt "det kommer an på".

Men "hvis det kommer an på" så dømmer du jo :) 

Skrevet

Ja, jeg dømmer. Jeg tenker mitt når folk importerer gatehunder fra andre land, kjøper valper fra bevisste blandingsparringer (inkl doodler), fra useriøse oppdrettere som avler kun for å tjene penger, og også folk som kjøper syke raser (flatnesa hunder, schæfere som ikke greier å gå skikkelig ol). Jeg legger meg ikke opp i det, og nevner det ikke hvis de allerede har skaffet seg hunden (kan nevne det før de kjøper), men jeg dømmer de sekundene jeg møter dem på gata eller leser på facebook. [emoji14]

  • Like 2
Skrevet

Japp, jeg dømmer nok. Stiller meg bak de svarene som allerede har kommet, og det går jo gjerne på doodledittdatt, smuglerhunder og "renrasede" hunder uten stamtavle for det meste.

  • Like 2
Skrevet

Nå er jeg ikke så kjent med hvilke oppdrettere som er fyfy i hvilke rasemiljø osv, men ja, jeg dømmer folk på hvor de kjøper hundene sine. Kjenner f.eks til noen som har kjøpt hund via IARA. Nå er dette et ekstremt bløthjertet menneske som generelt "redder" dyra hun har, så jeg er ikke overrasket. Men jeg tenker jo mitt om det da. :P Og jeg dømmer folk med doodles og div andre designerhunder. Og som det blir nevnt over her. Blondina som handler miniatyr på svenskegrensa. Ofte synes jeg mest synd på dem, for det kommer jo en dag der gjerne hunden blir syk, eller man reagerer på den røytefrie superallergivennlige doodlen. Eller den stellfrie pelsen plutselig er rene møkkajobben å få ren/flokefri. 

Men jeg viser skjønn ifht om det er førstegangskjøper eller ei. Jeg og min familie gjorde jo den feilen selv liksom. Aner ikke om oppdretter er respektert i miljøet eller ei, men vedkommende avler jo utenfor NKK så det er jo gjerne kanskje en grunn for det? Jeg kjenner også andre som har gjort samme tabbe med første hund og jeg anser den som flotte hundefolk den dag idag, som også angrer på valget, men gjerne ikke på bikkja i seg selv. (Man blir jo glade i dem uansett hvor de kommer fra) 

Jeg har jo vært der selv, så jeg vet liksom hvor lett det kan skje når man ikke har nok kunnskap. 

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg dømmer, men må innrømme at da jeg først leste spørsmålet, så antok jeg at du sikta til raseoppdrettere. Jeg dømmer ikke folk som kjøper shiba første gang av oppdrett jeg aldri ville nærma meg bygrensa til, de veit jo ikke hva de skal se etter, men de som kjøper designerblandinger, de dømmer jeg. I tillegg til en del andre rasehunder. 

Jeg er fæl, jeg klarer nesten ikke skjerpe meg når folk forteller hva slags hund de har heller. 

  • Like 8
Skrevet

Jaaaa jeg dømmer!! og samtlige av mine venninner (utenom Megamarie) som har hund har kjøpt fra "naboens om hadde en fin jack russel og en chihuahua"-mix. Jeg blir gal!!! Jeg prøver å fortelle de hva jeg synes uten å være nedlatende, men de hører seriøst ikke på meg, så da får de bare ha det så godt. Viser seg jo alltid at de får all slags sykdommer, så jeg ler alltid sist uansett :P . Koser meg med det jeg!

En av mine nærmeste kom jeg i totalt krangel med angående goldendoodle, vi har blitt enig om å ikke snakke mer om det. Hun har en maltepoo nå. Hun får kjøpe det hun vil, men hun VET hva jeg synes om det og hun VET at jeg dømmer henne for det.

Skrevet

Ja, jeg dømmer. Jeg dømmer enda hardere hvilken rase de går for, hvis det er en rase med mye helseproblemer, feks. 

Og så har jeg blitt bevisst hvilke feller jeg selv har gått i på veien til å få hund. Kan vel ikke akkurat påstå at jeg hadde sjekka linjer og sånt særlig nøye da vi kjøpte Marko, selv om vi er godt fornøyde! Men helt ærlig, så visste jeg ikke hva jeg skulle se etter, eller hvordan, heller. 

Skrevet

Jeg sa nei, så så jeg kommentarene :P Jeg kjenner flere med blandingshunder som er vel og bra. Men så ble det nevnte om blondina på grensa med en doodle blanding fra bagasjerommet og ja da dømmer jeg.

Skrevet

Jeg er så smålig at jeg dømmer innenfor rase også jeg, er dog litt mer forståelsesfull for førstegangskjøpere.. 

Men når man leker raseentusiast, og så kjøper man ifra rævva oppdrettere, så blir de litt dømt..  

Men nå dømmer jeg folk litt ut fra hvilken rase de kjøper.. Det er mang en gang jeg møter noen, har lyst å tenke mitt om de og så forteller de at de feks har kjøpt rottis, så tenker jeg slask med en gang :lol: 

holder dog kjeft altså :P 

  • Like 2
Skrevet

Ja jeg gjør vel egentlig det.

Men i det stille, eller innenfor husets fire vegger...

Jeg sier det ikke til vedkommende, det kunne ikke falle meg inn egentlig.

Jeg har jo faktisk ikke noe med det.

Me mindre vedkommende spør, men det blir jo noe annet enn å bare uttale seg liksom.

  • Like 1
Skrevet

Jeg dømmer folk som kjøper rase også jeg. Om man kjøper fra første og beste fordi det passer seg sånn, så sier det endel om kjøper. Om man googler dvergschnauzer så er det første som kommer opp raseklubbens valpeliste. Hvis man gidder å stikke nesa inn der så finner man ut at det er noen kriterier som er verdt å sjekke før man kjøper. 

Skrevet

jeg svarte at det kommer an på om de er førstegangskjøpere eller ikke, men det har egentlig ikke noe med saken å gjøre, for meg kommer det an på intensjonen eller om de faktisk er klar over hva de holder på med eller ikke. De som gjør dumme kjøp med viten, de dømmer jeg litt, men jeg holder det for meg selv. 

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...