Gå til innhold
Hundesonen.no

Raseklubbens avlsgodkjenning


maysofie
 Share

Raseklubbens avlsgodkjenning  

75 stemmer

  1. 1. Er din hund etter avlsgodkjente foreldre? Om den er importert, oppfyller foreldredyrene de norske og/eller utenlandske anbefalinger og retningslinjer?

    • Ja
      64
    • Nei
      10
    • Vet ikke
      4


Recommended Posts

1 minutt siden, Meg skrev:

 

De første siberians som kom til alaska, løp raskere enn de hundene de hadde der da. og i en av de første standardene var faktisk hastigheten de skulle klare å holde nevnt, og det var raskt! Vi snakker 30 km/t. 

De gode langdistansehundene, løper ganske fort faktisk. Og sender man dem ut på sprint eler MD løp, så løper de fort der også. Så SH ER faktisk ganske raske.  

Ideelt sett synes jeg SH burde gå LD. Da får en testet dem maksimalt. (selv kjørerjeg "Bare" MD, men vil sørge for å i evt avl bruke avlsdyr utenfra som har vist at de kan gå LD. Og så trener vi faktisk ganske mye (flere km enn mange andre som kjører md), så dermed får vi sett en del, men ideelt LD ja!) . På et løp i vinter, gikk et renraset SH spann hen og vant over alle ah spann i klassen 80 km. Med 18-20 km/t i snitt. Samme løp kjørte et annet spann 40 km og slo alle AH spann men ikke hounds (ah/vorsteh/greyhound/pointer.blandinger). Ingen ekstreme hunder i de to spannene.  Så den redsel for fart en del har, er litt ubegrunnet. At hundene går raskt betyr ikke at de må se ut som alaska huskyer heller, som noen i showverdenen tror. Der er fart "farlig". 

 

 

 

 

 

 

Ok, da skjønner jeg at det kanskje går litt smått med showhundene i forhold :) Men det går vel også mye på trening/treningsmengde og avl på trekkhode, mer enn fysikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 146
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kjøp deg SH og hygg deg i skiløypa  Det er sånn det begynte for de fleste med et hundespann også. "skal bare ha en SH for å gå på tur og snørekjøre litt med" Synes Heidihj sa det fint.   

Dette argumentet hører jeg hele tiden fra sh folk som ikke syns det er nødvendig med helsetester. Jeg er ikke helt enig. På malamute er heldigvis HD røntgen et krav før paring. Jeg kjenner til et par

Det der er jeg ikke helt enig i. Har ei venninne som holder på med agility på høyt nivå. Hennes første sheltie gikk ag hele livet og når han bikket ni år så begynte han å halte svakt etter at de hadde

Posted Images

1 minutt siden, Pringlen skrev:

Ok, da skjønner jeg at det kanskje går litt smått med showhundene i forhold :) Men det går vel også mye på trening/treningsmengde og avl på trekkhode, mer enn fysikk.

ja, det er liksom en pakke. Fysikken er en del av det. Arbeidshode en annen. Og så kommer treninga i tillegg. Det hjelper ikke med kjempebra fysikk om arbeidshodet mangler. Og det er ikke så bra med et supert arbeidshode på en dårlig sammensatt kropp heller (hodet vil mer enn kroppen kan).  Og så er det dem som ikke har noen av delene... Så vil ha:  Bra eksteriør  og bra arbeidshode- og mer fart enn en frakthund! og så var det gemytt og helse også. det må også med! :)

 

Har forøvrig endret litt på innlegget angående hundene som kom til alaska (hundene som er opprinnelsen til rasen siberian husky) , og farta (34 km/t) som stod nevnt i den første standarden. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Meg skrev:

ja, det er liksom en pakke. Fysikken er en del av det. Arbeidshode en annen. Og så kommer treninga i tillegg. Det hjelper ikke med kjempebra fysikk om arbeidshodet mangler. Og det er ikke så bra med et supert arbeidshode på en dårlig sammensatt kropp heller (hodet vil mer enn kroppen kan).  Og så er det dem som ikke har noen av delene... Så vil ha:  Bra eksteriør  og bra arbeidshode- og mer fart enn en frakthund! og så var det gemytt og helse også. det må også med! :)

 

 

Akkurat dette er nok likt for avl på alle arbeidende raser ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så egentlig burde ikke jeg kjøpe meg en SH fordi jeg ikke har noen intensjoner å sitte med et helt spann og kjøre langdistanse? Siden jeg kun tar meg noen runder i skiløypa og liker å stille ut så kommer jeg til å være en av dem som "ødelegger" rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Stine skrev:

Så egentlig burde ikke jeg kjøpe meg en SH fordi jeg ikke har noen intensjoner å sitte med et helt spann og kjøre langdistanse? Siden jeg kun tar meg noen runder i skiløypa og liker å stille ut så kommer jeg til å være en av dem som "ødelegger" rasen?

Om du er interessert i å eie en arbeidshund som er avla for trekk og store mengder fysisk mosjon er det da bare å skaffe seg en sh. Man bør like pakka man får i rasen(e). Som frilufts- og hobbytrekkhund er de jo supre, men jeg syns man må kunne bevise litt egenskaper om man skal avle. Man kjøper ikke en polar trekkhundrase om man ikke ønsker å ha en hun som er avlet for hardt arbeid i polare strøk, på samme måte som man ikke kjøper en setter om man ikke er interessert i en hund som er avla for fuglejakt. Dette er hunder som bør få brukt seg fysisk, og helst få gått endel i trekksele. Når folk som ikke er interessert i å gi bikkjene det de skal ha, og ikke er interessert i pakka som rasen har, da fins det andre raser. Jeg bryr meg ikke om folk går på utstilling i tillegg, så lenge bikkja får brukt seg og blir trent. 

Om det blir krav i forhold til langdistanse har man nok skutt seg selv i foten. Rasene våre trenger en god variasjon av aktive eiere. En god enspanntest men distanse, tid og vekt burde ikke vært så vanskelig å få til på sh? Da får man luka ut de udugelige hundene ihvertfall (av mine to er det kun en som klarer dette kravet). De fleste har ikke interesse eller mulighet til å ha en kennel å teste hundene i LD. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Stine skrev:

Så egentlig burde ikke jeg kjøpe meg en SH fordi jeg ikke har noen intensjoner å sitte med et helt spann og kjøre langdistanse? Siden jeg kun tar meg noen runder i skiløypa og liker å stille ut så kommer jeg til å være en av dem som "ødelegger" rasen?

Kjøp deg SH og hygg deg i skiløypa :) Det er sånn det begynte for de fleste med et hundespann også. "skal bare ha en SH for å gå på tur og snørekjøre litt med"

Synes Heidihj sa det fint. 

 

NÅ  ut med gjengen!

 

 

 

IMG_1772 kopi.JPG

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
8 timer siden, Stine skrev:

Så egentlig burde ikke jeg kjøpe meg en SH fordi jeg ikke har noen intensjoner å sitte med et helt spann og kjøre langdistanse? Siden jeg kun tar meg noen runder i skiløypa og liker å stille ut så kommer jeg til å være en av dem som "ødelegger" rasen?

Selvfølgelig kan du det. Om det er det du leser ut av diskusjonen må du lese om igjen. SH er ikke bare en hund for store spann. Det er en trekkhund. Man trenger ikke ha spann for å trekke med en hund. Ofte kan det være mer krevende å trekke alene enn sammen med 10 andre. Men om du er interessert i å avle på hunden din og gjør det uten å ta hensyn til trekkegenskapene, så vil jeg si du ødelegger rasen. Det er forskjell på å avle og å ha en hund av rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo dessverre sant at det store flertallet av Siberians ikke er testet i selen, det er langt mellom hver hund jeg kunne tenkt meg hjemme hos meg. 

På løpssiden har man hunder som er for lette, for store, for lite data helsemessig, en del er raseutypiske og for mitt vedkommende har altfor mange bestemte individer i stamtavla jeg helst vil unngå pga helse. 

På show siden er mange for tunge, ikke testet i selen og også her er det enkelte hunder man gjerne vil styre unna.

Begge sider har hunder som er dårlig konstruert på ene eller andre måten. 

 

Så en liten ting angående importene fra Sibir.  Ja det var løp de ble importert for, men de var ikke så mye raskere enn det de hadde fra før. Ikke vant de alltid og når de vant var det ofte på mindre hvile ikke høyere fart i sporet.  Bare å lese gamle løpsresultater med kjøre og hvile tid registrert,  som All Alaska Sweepstakes.  

De var små,  tøffe og nøysomme, utholdende og relativt raske. Men det var ingen hounds fart på de.

Utdrag fra den første standarden

 

"General Apperance - For hundreds of years the SIBERIAN HUSKY has been used as a sled dog in NORTHEASTERN ASIA.  He should be exceptionally active, quick, and light on his feet, able to run in harness with a load, at a speed of twenty miles an hour for short distances.  He should be strong, courageous, and tireless on the trail.  He should have a deep strong chest, heavy bone, strong legs and feet, straight powerful back and well muscled hindquarters.  A grown dog should stand about 23 inches at the shoulder and weigh about 60 pounds.  A bitch should be smaller and weigh about 10 or 12 pounds less."

Og 20 miles per hour er 32 km/t,  korte distanser er vel litt omdiskutert hvor langt er, noen har vel sagt rundt 3 km/2 miles. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 13. februar 2016 at 11:35 AM, olga skrev:

Dessverre ødelegger utstillingsfolket rase etter rase med god hjelp av dommerne.

Nok et konstruktivt innlegg... Du har mange meninger, men ingen argumenter. Synes ikke du bidrar noe særlig i tråden, jeg. Har tanken slått deg at utstillingsfolk på langt nær er noen homogen gruppe mennesker? Og at det går an å ha to tanker i hodet på samme tid? 

Mener du at alle som driver med utstilling ødelegger rasene sine? Jeg kan ikke lese så mye mer ut av det du skriver, nemlig. Så jeg blir jo nysgjerrig på hvilke erfaringer du baserer deg på. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎15‎.‎02‎.‎2016 at 5:43 PM, Maria skrev:

Nok et konstruktivt innlegg... Du har mange meninger, men ingen argumenter. Synes ikke du bidrar noe særlig i tråden, jeg. Har tanken slått deg at utstillingsfolk på langt nær er noen homogen gruppe mennesker? Og at det går an å ha to tanker i hodet på samme tid? 

Mener du at alle som driver med utstilling ødelegger rasene sine? Jeg kan ikke lese så mye mer ut av det du skriver, nemlig. Så jeg blir jo nysgjerrig på hvilke erfaringer du baserer deg på. 

http://slimdoggy.com/when-did-overweight-labs-become-the-new-normal/

Alle hundefolk som følger med i timen vet at flere og flere raser endres til det negative.  (Dette er bar et av mange eksempler)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, olga skrev:

http://slimdoggy.com/when-did-overweight-labs-become-the-new-normal/

Alle hundefolk som følger med i timen vet at flere og flere raser endres til det negative.  (Dette er bar et av mange eksempler)

Det skal aldri stikkes under en stol at flere raser blir mer og mer ekstreme. Men jeg mener at det er sneversynt å skjære alle utstillingsfolk over én kam og si at det er dem og dommerne som ødelegger raser. Det finnes mang et utstillingsinteressert hundemenneske som ser at enkelte hunder faktisk ikke burde fått premie i ringen, f.eks. på grunn av helseproblemer. Jeg kjenner så vanvittig mange reflekterte hundemennesker som i sin avl og gjennom sine aktiviteter både etterstreber å få frem god helse OG hunder som gjør det bra på utstilling. Poenget mitt er at verden faktisk ikke er så svart/hvitt, og at man må passe seg litt før man slenger med leppa om en meget stor og heterogen gruppe mennesker.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Maria skrev:

Det skal aldri stikkes under en stol at flere raser blir mer og mer ekstreme. Men jeg mener at det er sneversynt å skjære alle utstillingsfolk under én kam og si at det er dem og dommerne som ødelegger raser. Det finnes mang et utstillingsinteressert hundemenneske som ser at enkelte hunder faktisk ikke burde fått premie i ringen, f.eks. på grunn av helseproblemer. Jeg kjenner så vanvittig mange reflekterte hundemennesker som i sin avl og gjennom sine aktiviteter både etterstreber å få frem god helse OG hunder som gjør det bra på utstilling. Poenget mitt er at verden faktisk ikke er så svart/hvitt, og at man må passe seg litt før man slenger med leppa om en meget stor og heterogen gruppe mennesker.

men det er ikke bare god helse og resultater på utstilling som er viktig for en brukshund. den må også kunne gjøre det den er avlet til. Er det ikke en god trekkhund, er det ikke en rasetypisk siberian. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Meg skrev:

men det er ikke bare god helse og resultater på utstilling som er viktig for en brukshund. den må også kunne gjøre det den er avlet til. Er det ikke en god trekkhund, er det ikke en rasetypisk siberian. 

Hallo.. Jeg har aldri vært i mot at man skal se på helheten, også bruks, gemytt, helse, linjer, gener osv osv. Jeg understreker igjen at mitt problem her primært er retorikken og de grunnløse påstandene om at noen spesifikke grupper i hundemiljøet ødelegger rasene våre. Jeg har sett mang et eksempel på bruksvarianter av ymse raser som ser ut som noe helt annet enn en frisk og funksjonell hund, så dette går begge veier. Igjen - flere tanker i hodet på samme tid. Jeg er FOR brukskrav på bruksraser. Jeg er MOT at man slenger med leppa og mener i øst og vest, uten å faktisk vise til fakta. Men det blir en diskusjon på siden av trådens egentlige tema, så jeg lar den ligge, og ønsker meg mer fakta og mindre synsing i diskusjonen videre :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

WS46661301.jpg

 

fakta: dette er BOS på westminster. Jeg har snoket på hundens oppdretters hjemmeside og finner ikke et eneste ord om bruksegenskaper eller bilder av hundene i arbeid.

Er det noen her i denne tråden som har vært uenige i at det er uheldig at bruksraser avles utelukkende ut fra utstillingsresultater? Eller er poenget ditt også at det er utstillingsfolk som ødelegger raser?  Nå bare spør jeg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Maria skrev:

Er det noen her i denne tråden som har vært uenige i at det er uheldig at bruksraser avles utelukkende ut fra utstillingsresultater? Eller er poenget ditt også at det er utstillingsfolk som ødelegger raser?  Nå bare spør jeg. 

poenget mitt er at ensidig utstillingsavl faktisk ødelegger brukshunden. for da får man ikke lenger en dugandes hund, man får et bilde av det som en gang var en polar trekkhund. og det ser jo ut til at det går den veien...

 

(og før noen blir i tvil: ensidig avl på bruksegenskaper uten å ta hensyn til rasestandard ellers, er heller ikke bra)

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 13.2.2016 at 11:35 AM, olga said:

Dessverre ødelegger utstillingsfolket rase etter rase med god hjelp av dommerne.

Skal ikke si at alle som stiller ut hunder, og alle dommere bidrar til dette, men selv ville jeg ikke stilt ut hunden min om jeg hadde rasehund, da jeg ikke kan se at dommerne kan bedømme hunden noe bedre enn jeg kunne gjort selv. Og det er kun hvis jeg skulle avle på hunden at jeg hadde tenkt på utstilling, både for å få mere betalt for valpene (og for å få solgt de i det hele tatt), og fordi jeg engang trodde at det var bra for hunderasene å bli stilt ut, premiert og registrert fordi jeg engang TRODDE at rasestandardene var en god ting. Nå tror jeg ikke det lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Meg skrev:

poenget mitt er at ensidig utstillingsavl faktisk ødelegger brukshunden. for da får man ikke lenger en dugandes hund, man får et bilde av det som en gang var en polar trekkhund. og det ser jo ut til at det går den veien...

Og det er jeg jo alle her enige i, eller? Jeg kan ikke se annet i alle fall. :) Ensidighet er aldri bra - det er min påstand. Det nytter ikke å avle om man ikke ser helhet i størst mulig grad. En hund som kan trekke behøver ikke ha god helse, en hund som er pen behøver ikke være dårlig til å trekke og en hund som er skikkelig god i selen kan også være NUCH. Det går faktisk an. Men det krever jo at man jobber med flere tanker i hodet på samme tid, hvilket jeg opplever at f.eks. @Snøfrost prøver å få frem i denne tråden. Det kan ta tid å komme dit man vil, og noen ganger vil man oppleve at man ikke kan leve opp til alle forventninger og krav. Man kan like fullt jobbe mot et mål om å få i pose og sekk. Det trenger ikke være ekstremt i den ene eller den andre retningen. Samtidig vil noen alltid være mest interessert i ytterpunktene, som for deres rase sin del er renavla trekkhunder og utstillingssiberians.

En raseklubb bør vel ikke forvalte ekstremitetene, men legge seg på en god middelvei så nære standarden som mulig? 

Min rase er også litt delt per i dag. På kontinentet finner man de individene som aldri har sett en børste, og som kun arbeider i vann dagen lang. Andre steder ser man fluffy pelsmonstre som ikke har tatt et svømmetak i sitt liv - utstilling vs. "bruks" om du vil. Raseklubben jobber ikke for noen av disse ytterpunktene, men mot å få frem en hund som både er pen og brukandes, med standarden som utgangspunkt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Maria skrev:

Og det er jeg jo alle her enige i, eller? Jeg kan ikke se annet i alle fall. :) Ensidighet er aldri bra - det er min påstand. Det nytter ikke å avle om man ikke ser helhet i størst mulig grad. En hund som kan trekke behøver ikke ha god helse, en hund som er pen behøver ikke være dårlig til å trekke og en hund som er skikkelig god i selen kan også være NUCH. Det går faktisk an. Men det krever jo at man jobber med flere tanker i hodet på samme tid, hvilket jeg opplever at f.eks. @Snøfrost prøver å få frem i denne tråden. Det kan ta tid å komme dit man vil, og noen ganger vil man oppleve at man ikke kan leve opp til alle forventninger og krav. Man kan like fullt jobbe mot et mål om å få i pose og sekk. Det trenger ikke være ekstremt i den ene eller den andre retningen. Samtidig vil noen alltid være mest interessert i ytterpunktene, som for deres rase sin del er renavla trekkhunder og utstillingssiberians.

En raseklubb bør vel ikke forvalte ekstremitetene, men legge seg på en god middelvei så nære standarden som mulig? 

og hva sier deg at ikke vi andre med sh har flere tanker i hodet på samme tid? De hundene som blir NUCH i dag, av dem er det fåtallet som går annet enn småturer i sele i ny og ne.  Kjøres de lenger og mer, og viser at de kan, så skal jeg holde munn :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

og hva sier deg at ikke vi andre med sh har flere tanker i hodet på samme tid? De hundene som blir NUCH i dag, av dem er det fåtallet som går annet enn små koseturer i sele i ny og ne. Kjøres de lenger og mer, og viser at de kan, så skal jeg holde munn :) 

Dette ;) 

Sitat

Dessverre ødelegger utstillingsfolket rase etter rase med god hjelp av dommerne.

Gnålet mitt begynte som et svar på denne noe flåsete kommentaren.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
1 time siden, Maria skrev:

Min rase er også litt delt per i dag. På kontinentet finner man de individene som aldri har sett en børste, og som kun arbeider i vann dagen lang. Andre steder ser man fluffy pelsmonstre som ikke har tatt et svømmetak i sitt liv - utstilling vs. "bruks" om du vil. Raseklubben jobber ikke for noen av disse ytterpunktene, men mot å få frem en hund som både er pen og brukandes, med standarden som utgangspunkt. 

Men sånn strengt tatt. Er det ikke førstnevnte som er opprinnelsen? Det er vel ikke mellomtingen som stelles og ordnes med voldsom pels som er opprinnelsen (og som du er enig, ikke de fluffy pelsmonsterene heller). Det er jo faktisk de hundene med mindre pels som ikke trenger å stelles og børstes mye som er utgangspunktet. For utgangspunktet var en arbeidende hund. Om man ikke vil beholde den arbeidende hunden er jo forsåvidt det greit, man har kanskje ikke så mye bruk for den type brukshunder lenger. Men det var jo den typen standarden opprinnelig ble skrevet etter. Men så har man endra tolkningen (og på noen raser endra ordlyden) av stardarden opp gjennom årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Men sånn strengt tatt. Er det ikke førstnevnte som er opprinnelsen? Det er vel ikke mellomtingen som stelles og ordnes med voldsom pels som er opprinnelsen (og som du er enig, ikke de fluffy pelsmonsterene heller). Det er jo faktisk de hundene med mindre pels som ikke trenger å stelles og børstes mye som er utgangspunktet. For utgangspunktet var en arbeidende hund. Om man ikke vil beholde den arbeidende hunden er jo forsåvidt det greit, man har kanskje ikke så mye bruk for den type brukshunder lenger. Men det var jo den typen standarden opprinnelig ble skrevet etter. Men så har man endra tolkningen (og på noen raser endra ordlyden) av stardarden opp gjennom årene.

Nå er min rase et dårlig eksempel på "delt rase", for primært handler det om ulikt hundehold mer enn faktiske ekstremiteter. Genene på disse hundene har samme opphav og fysikken deres er ikke så ulik, selv om pelsen er det. Jeg er ikke begeistret for fløffballene som aldri brukes til annet enn utstilling, men heller ikke de stinkende ute-boende hundene med masse vakt som bor i hjemlandet. Det må gå an å ha en mellomting uten at det betyr at standarden ikke ligger til grunn i avlen. Men igjen - min rase er et dårlig eksempel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Akkurat nå, Maria skrev:

Nå er min rase et dårlig eksempel på "delt rase", for primært handler det om ulikt hundehold mer enn faktiske ekstremiteter. Genene på disse hundene har samme opphav og fysikken deres er ikke så ulik, selv om pelsen er det. Jeg er ikke begeistret for fløffballene som aldri brukes til annet enn utstilling, men heller ikke de stinkende ute-boende hundene med masse vakt som bor i hjemlandet. Det må gå an å ha en mellomting uten at det betyr at standarden ikke ligger til grunn i avlen. Men igjen - min rase er et dårlig eksempel. 

Men som sagt. Det er greit at man ikke lenger ønsker å beholde rasen som brukshund. Det er ikke alle rasers bruksområde som har noe for seg lenger. Men det er greit å være bevisst på at det er disse stinkende ute-boende hundene med masse vakt som er opprinnelsen. Det er de som er utgangspunktet og de standarden er laget etter. Så får man heller, som deg, velge at det ikke lenger er det man ønsker forde vi ikke har noe bruksområde til dem. Vi avler jo ikke raser for å være gode kamphunder lenger. Dette bruksområdet er det ikke bruk for lenger (eller lov til), så de som har fått nye fokusområder og nye bruksområder. Og det er greit. Deres gamle bruksområde er fullstendig utdatert.

Men vi som liker å bruke huskyene som trekkhunder (nei, nå har ikke jeg SH, jeg har AH, men det er nettopp fordi fokuset har gått vekk fra trekkegenskapene hos SH) bekymrer oss for at det går den retningen. Eller jeg kunne snakka om vi som ønsker å fortsatt bruke terven som brukshund. Og det vil jeg tippe disse i hjemlandet som fortsatt bruker vannhunden til sitt opprinnelige bruksområde også bekymrer seg for det ensidige fokuset på utstilling, og at ingen tar hensyn til de egenskapene som gjør dem til gode vannhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...