Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tusen takk! :hug:

Jeg syns virkelig at Yoshi blir kvikkere og kvikkere for hver time nå, egentlig!

Han spisergodt, medisinen tar han, han har virkelig fått masse energi, han har stjelt doruller og drept de, han har fått tilbake stemmen, og ting går bare oppover :heart:

Så nå kjenner jeg at jeg er ordentlig positiv til framtiden, og jeg kommer til å tviholde på det håpet! :heart:

 

  • Like 18
  • Svar 158
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har kost oss masse i helga, etter blodoverføringen har han blitt tilsynelatende frisk! Men vi venter på nedturen, mens vi håper at den aldri kommer Han går for øyeblikket på både kortison, ant

Etter timen i går kan vi konstantere at han er bedre! Mye er selvfølgelig pga blodoverføringen, men det var mye.større forandring enn det kunne bli av den mengden med blod Så vi fortsetter m

Da har vi vært til vet igjen! Egentlig i går, jeg bare glemte denne tråden. Blodprøvene viser en ganske stor forbedring, både på antall røde og hvite blodceller og mengden albumin! Hun er litt

Posted Images

Guest Snusmumrikk
Skrevet
På 5.2.2016 at 8:33 PM, Siljus skrev:

Utrolig kjipt ja :(

Vi har ikke hatt noe han kan reagere på tilgjengelig, og vært supernøye utendørs.Veldig god matlyst, og maser etter mat! Drikke gjør han som normalt (det som har vært normalt her ihvertfall). 

Fremmedlegeme i magen er utelukket med vanlig og kontrastrøntgen 

Nå stemmer ikke fremmedlegeme helt med alle symptomene her, men jeg må bare si at det ikke er noen garanti for at det ikke er fremmedlegeme i magen eller tarmene bare for at det ikke syns på røntgen. Ene min hadde en 40 grams metallfigur i magen som veterinæren ikke klarte å se på røntgen...

God bedring! Håper han klarer seg og dere finner ut hva det var!

Skrevet
23 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Nå stemmer ikke fremmedlegeme helt med alle symptomene her, men jeg må bare si at det ikke er noen garanti for at det ikke er fremmedlegeme i magen eller tarmene bare for at det ikke syns på røntgen. Ene min hadde en 40 grams metallfigur i magen som veterinæren ikke klarte å se på røntgen...

God bedring! Håper han klarer seg og dere finner ut hva det var!

Nei, det stemmer jo ikke helt, men greit å være klar over. Veterinæren her opererte på magefølelse pga symptomene (oppkast, samme blodprøvesvar som TS, slappehet) og der var det en skikkelig råtten underbukse liksom. 

 

Masse god bedring til valpen, herlighet så søt og så godt å lese at den er bedre! Kan det være at han "bare" har hatt en kraftig infeksjon? Babyer tåler jo ikke spesielt mye før de blir veldig dårlige når de er små, kanskje valper og kan reagere mer voldsomt.

Skrevet

Etter timen i går kan vi konstantere at han er bedre! :D

Mye er selvfølgelig pga blodoverføringen, men det var mye.større forandring enn det kunne bli av den mengden med blod :)

Så vi fortsetter medisineringen, bare uten smertestillende, og halvert kortisonen. Når han blir tatt av kortison, skal han utredes for addison.

Så vi vet egentlig ikke så mye mer, men Yoshi mener selv han er frisk ihvertfall :wub:

  • Like 25
Skrevet

Da har vi vært til vet igjen! Egentlig i går, jeg bare glemte denne tråden.

Blodprøvene viser en ganske stor forbedring, både på antall røde og hvite blodceller og mengden albumin!
Hun er litt bekymret for levra hans nå, siden nivåene på den er uvanlig lave i forhold til medisinering. Men den ser ut til å ha begynt å produsere albumin igjen, i små mengder, ettersom albumin'et fra blodoverføringen skulle vært "oppbrukt". 
Så nå har vi kuttet ned på kortisonen igjen, så nå er det kun en halv tablett annenhver dag han skal ha, fram til vi skal tilbake neste uke. Da blir nok kortisonen kuttet ut, om han fungerer uten, og vi kan utrede for addison :)

Nå har virkelig trollet kommet fram i lille valpen, så kan trygt konstantere at han føler seg frisk nå :heart: 

DSC_2279red.jpg.4f2766982ff3ea8ba1d774e9 

Så vi krysser fingrene for at det var bare en "jumpstart" av levra han trengte nå! :D

  • Like 23
Skrevet

Lille fluffen har blitt så frisk og valpete, at det er et mareritt å gjøre husarbeid alene nå :lol: :wub: 
Han børner rundt og henger i moppen, tipper vaskebøtter og skal absolutt IKKE rydde opp i lekene sine!

Akkurat nå syns jeg det er så godt at han er slik, så oppdragelsen får vente! Nå koser vi oss bare, og lar gubben ta resten av husarbeidet :lol: 

  • Like 5
Skrevet

Har ikke hatt noe fornuftig å komme med (annet enn sympati selvsagt), men veldig godt å lese at han kommer seg! Så krysser vi fingrene for at det fortsetter i samme stil :) Etterhvert når du får dette litt ut av hodet må du snappe litt mer, han er jo skjønn :aww: 

Skrevet
3 minutter siden, tutle skrev:

Har ikke hatt noe fornuftig å komme med (annet enn sympati selvsagt), men veldig godt å lese at han kommer seg! Så krysser vi fingrene for at det fortsetter i samme stil :) Etterhvert når du får dette litt ut av hodet må du snappe litt mer, han er jo skjønn :aww: 

Tusen takk for det! :D
Hahah, ja, har fått beskjed om det fra flere, så må vel prøve på det :aww: 

  • Like 1
Skrevet

Det er så godt å lese at han føler seg frisk nå. Selv om det er mer utredning som skal til så er det jo veldig bra at han i det minste føler seg frisk og livlig! Han det gøy med ham, selv når han er rampete og vanskelig. De vokser opp lynraskt :) 

Skrevet

Var for sjekk igjen i dag, og denne var langt ifra positiv :(

Han har siste dagene virka "forkjøla" med nysing igjen, han har fått diare igjen, og litt blod fra nesa.. 

Blodprøvene viste at levra ikke vil jobbe i det hele tatt, så vi kunne ta en biopsi for å kanskje få et svar. Så lillefluff ligger nå igjen der, og skal hentes iløpet av dagen.

Hvis det ikke ga noe svar, så var det ikke noe annet å gjøre enn å vurdere avliving :icon_cry:

Hvis vi ikke valgte det, så kommer han nok til å bli sykere og sykere. Så hvis biopsien ikke viser noe, så skal han få vandre mens han enda er "frisk" og aktiv, og med et våkent blikk :icon_cry::heart:_MG_8744red.jpg.0dcf672b3b6e7f0468d8b9dd

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...